Ingeborg på jordomseiling

Mine sløydprosjekter

2012-02-12T19:58:00.000-08:00

Hei! Woodshop Construction var et av fagene jeg hadde forrige semester. Woodshop var et kjempebra fag, hvor vi lærte å bruke powertools og maskiner til å bygge fine, nyttige ting, fra scratch. Det var veldig gøy! Da jeg hadde sløyd på barneskolen lagde vi alltid tretog som vi snekret sammen med hammer og spiker. De var fine de, men se her da!:

Prosjekt 1: knaggrekke med andemotiv

Prosjekt 2: et lite bord

Prosjekt 3: stort smykkeskrin

Prosjekt 4: kommode/nattbord med skuff!

Prosjekt 5 (valgfritt): navneskilt

Det siste prosjektet, navneskiltet, laget jeg de to siste dagene, fordi jeg var ferdig med alle de planlagte prosjektene til læreren. Det var en som var ferdig kanskje en uke før semesteret var slutt, og han lagde en baseballkølle! Den ble skikkelig stilig!

Nå har det nye semesteret begynt! Så jeg har fire nye fag hver dag! Det mest spennende faget jeg har nå er Metal Art. Det første prosjektet er å lage en rose i metall. Foreløpig er jeg ikke så veldig god i å sveise, men det kommer sikkert etter hvert!
Klem Ingeborg

2012

2012-01-08T16:35:00.000-08:00

Hei og godt nyttår!
Skolen begynte igjen på onsdag etter ferien, så nå er det fullt kjør igjen med lekser og prøver! Og semesteret mitt er ikke over før slutten av januar, det vil si at alle final exams for dette semesteret kommer nå framover. Etter semesteret er over starter semester 2, og da får jeg fire nye fag! Det er sånn systemet funker her, vi har fire fag det første semesteret, og går gjennom et helt års pensum på den tiden, og fire fag det andre semesteret. Så får vi til sammen åtte fag på et år; åtte ettårs-pensum fag!

Romjula var avslappet, vi var mest hjemme og snudde døgnrytmen! Hehe. Nyttårsaften feiret vi med denne gjengen, her i Moses Lake:

Vi møtte dem i Cartagena for snart to år siden, som jeg skrev om her. De bor faktisk i Seattle nå, så det passet kjempefint :-) Da nyttårsaften kom hadde vi lett etter fyrverkeri eller i det minste stjerneskudd på butikkene, men hadde ikke funnet noen ting! Så vi var spente på om det kom til å bli noe i det hele tatt, i lille Moses Lake. Da klokken ble tolv nyttårsaften var det faktisk litt fyrverkeri lengre inn i byen, men ikke noe å skryte av for oss nordmenn! Så vi laget en varmluftsballong(oppskrift her), vi! Vi dynket bomullsdotten og satte fyr på den, men med all den tunge metalltråden, pluss bittelitt vind, ville den ikke engang lette. Så metalltråd ble tatt av og mer bomull ble festet og dynket, og på andre forsøk lettet ballongen! Fornøyde så vi at ballongen steg til værs og....falt ned på andre siden av et tre i hagen :-) Men den fløy, det gjorde den!

I 2011 skjedde det masse! Vi startet året på Trinidad med gode venner, og endte året i Moses Lake med gode venner :-) Innimellom rakk vi å seile oppover hele Karibien og Bahamas, være en hel sommer i Norge, se New York, og så gå et halvår på high school i Moses Lake.

Jeg hilser til alle som jeg kjenner!
Godt nyttår!
Klem fra Ingeborg

Juletreet

2011-12-25T17:28:00.000-08:00

Det var en gang en familie som hadde flyttet til et land langt, langt borte. De hadde et hus, og i huset var det et juletre av plast som lå igjen fra den forrige eieren av huset. Familien tenkte, da slipper vi å kjøpe et juletre selv når julen kommer! Så dagene og ukene og månedene gikk og snart var det jul.

Det var like før julaften, og moren i huset bestemte seg for at treet måtte tas ned fra den mørke boden som det lå i, så skulle de sjekke at alt var i orden med det før julekvelden. Det viste seg at treet var veldig stort, og måtte settes sammen av tre deler. I stammen var det en metallstang, som gjorde at det hele ble veldig tungt. Sønnen og datteren i huset hjalp til, og de fikk endelig treet ned trappen og ut i stuen hvor de hadde planlagt at treet skulle stå. Dattera i huset gledet seg til å gå rundt juletreet på julaften, og synge de gamle julesangene.

Familien fant en slags juletrefot laget av hvite plastrør, som var lite pen å se på, men som virket som den var stor nok til dette juletreet. De satte i gang å sette sammen tredelene, og fikk det store juletreet ned i "juletrefoten" av plastrør. Snart stod det rett opp, i omtrent tre sekunder, før det begynte å tippe over. Sønnen i huset reddet treet før det falt ned på gulvet. Så forsøkte de å skru treet lengre ned i foten, de forsøkte alt! Men treet ville ikke annet enn å tippe over. Litt triste satte de treet inn mot veggen og lot det lene seg til et hjørne. Hva skulle de gjøre nå?

Juletreet sto der som et mørkt troll, skjevt inn mot hjørnet i rommet. Etter sju korte og sju lange bestemte de seg for å binde treet fast i veggen med halmtråd slik at det i alle fall så pent og rett ut. Dattera i huset var veldig skuffet - hvordan skulle de klare å danse rundt et juletre som var bindt fast i veggen? Litt trist hjalp hun likevel til med pyntingen, for det var jo gøy det..

Julaften kom og dattera satt litt trist i en lenestol og så på juletreet. Fint var det jo, med blanke julekuler, girlandere i sølv og filthjerter i sterke farger. Snart skulle de tenne lysene i treet, slik at julen kunne begynne. Hva skulle de gjøre?, tenkte jenta. Hva skulle de danse rundt mens de sang julesanger, slik de hadde gjort i fjor og året før. Hun satt der i tre lange og tre korte, og snart fikk hun en glimrende idé. Hun skyndte seg ut på spisestua og tok en av stolene ved langbordet. De trengte da ikke alle de stolene ved bordet, for de var bare fire personer! Hun bar stolen ut i stua og fant sølvglitter som ikke var i bruk, som hun dekorerte stolen med. Så pyntet hun i vei med ting hun fant nederst i den nesten tomme juleesken. Snart var det en virkelig julete stol hun stod framfor. Hun følte seg JAMMEN lur!

Og kvelden kom, moren og faren i huset var litt overraskede over den glitrende stolen som stod midt på teppet i stua. De var ikke så veldig imponerte over jentas idé, men ble da med på å gå rundt julestolen og synge et par julesanger. I bakgrunnen stod juletreet litt snurt og så på hvordan julestolen stjal oppmerksomheten. Det skyndte seg å tygge over alle halmtrådene, og ble litt ustabilt med på dansingen rundt stolen.

Og snipp, snapp, snute, så var eventyret ute.

PS: Hadde en kjempefin julaften, vi gjorde det på den norske måten! Deilig mat og fine gaver! God jul videre!

En høst i USA

2011-12-21T15:45:00.000-08:00

Hei! I går var siste skoledag for i år, så nå har vi juleferie! I to uker! Det har vært veldig travelt med high school, så nå blir det godt med en rolig jul. Far har ennå å jobbe i et par dager, før han også tar seg en velfortjent ferie. I ferien kommer vi til å bli her i Moses Lake, også kanskje vi drar på noen dagsturer til andre byer. For eksempel er det alpinbakke i Leavenworth, så vi tenkte kanskje å dra en tur dit.

Denne høsten har vært fin! Selv om jeg savner det å seile rundt uten å vite hva man gjør dagen etter, så har det vært både lærerikt og gøy å være her, gå på high school, få nye venner.. Jeg antar det er viktig å kunne gjøre begge deler. Både A4-liv og seilerliv har sine sider, det må jeg si. Jeg har absolutt ikke fått nok av reising og eventyr, jeg gleder meg til vi skal ut igjen, men for eksempel kan man få flere gode venner hvis man er i ro. Og jeg lærer nok andre ting på high school enn på Siriusskolen.

For en uke eller to siden var mamma og jeg på juleballett: The Nut Cracker, satt opp på high school. Vi presterte å få feil info om tidspunkter, så vi fikk bare med oss akt to, men det var kjempeflott! Talentfulle dansere, i alle aldre. Det hadde sikkert vært kjempegøy å være så flink i ballett.

Det er forresten noe jeg ikke har fortalt på bloggen! Jeg har skrevet en minibok! Den heter Ingeborg på Jordomseiling, og er med i en bokserie/-pakke fra Cappelen Damm som heter Leseuniverset 5-7, og boka mi er i boksen samfunnsfag 2. Det er altså en bok ment for skolebruk, for lesetrening i mellomtrinnet. Boka handler om seilturen vår hittil, sånn som jeg har opplevd det. Jeg skrev den for Cappelen Damm da de kontaktet meg gjennom bloggen min for et år siden. Jeg som er så glad i å skrive ble jo såå glad! Boka er gitt ut nå, og man kan finne den på mange bokhandleres nettsider i alle fall. :-) Og tenk, den er oversatt til nynorsk også!

Jeg planla å bli forfatter lenge, jeg! Da jeg var rundt 10 var jeg spesielt oppglødd i denne drømmen, så jeg registrerte meg på Skrivebua.no, hvor jeg la ut tre fortellinger som jeg nå kan finne igjen på nettet. Jeg fant dem faktisk i dag.

Slik ser profilen min ut på Skrivebua, med dette flotte profilbildet av en blå fugl med kyse, og hvis du ser nøye etter kan du se den flotte tittelen på et av mesterverkene jeg la ut, "Gubben fra Sandefjord!"

Ellers klarer vi å få julestemning, selv i dette store huset. Det er ikke snø som har lagt seg ennå, men det har da snødd noen ganger! Dessuten ser rim ut som snø, og det er ofte rim på trærne hele dagen. Vi har pyntet huset, ikke like ekstremt som samtlige hus i nabolaget riktignok; vi har mest pynt inne. Sånn som vi er vant til. Vi har satt sammen et pepperkakehus, meget enkelt, med instruksjoner og absolutt alt inkludert i et "Gingerbread House kit".
God jul, dere!

Klem fra Ingeborg

Snø og Thanksgiving

2011-11-24T09:29:00.000-08:00

Hei! Nå har jeg ikke skrevet på en stund, og da er det alltid hardt å komme i gang igjen. Men jeg vet jeg burde, både for meg og for dere som ennå titter innom her av og til. Vel, greia er at dagene går veldig fort - og de er stort sett fylt med high school og lekser. Og dette har da blitt en hverdag for meg, og jeg finner liksom ikke på hva jeg skal skrive. Men hei, jeg kan jo prøve :-)

Dagene starter med at alarmen min hyler 05:30, og så står jeg opp en eller annen gang mellom det og 05:45... Så tar jeg en dusj og steller meg og sånn. Deretter, frokost med familien. Hvor fort vi må spise avhenger av hvor langt fra 06:45 vi er. For da går skolebussen. Vi ser den oppe på høgda, og da rekker vi akkurat å gå og kle på oss sko og jakker, stappe matpakken i sekken og gå bort til busstoppen. Ofte må vi løpe da, men.. Skolebussen tar tre kvarter, fordi den stopper så mange steder på veien til high school. Ofte blir den stappfull, og man må sitte presset tre på hvert sete. Bussene er akkurat som på film, vet dere, gule MED snute! Morsomt! Og systemet med skolebuss her er jo kjempebra, for alle får buss, og det er gratis. Etter denne lange bussturen ankommer vi endelig high school. Skolen går vanligvis fort, og de fleste dager har jeg en eller annen prøve.. Vi har fire en-og-en-halv-timers timer hver dag, pluss fem minutter mellom dem og en halvtimes lunsj. Skolen er ferdig kvart på tre på ettermiddagen. Vår skolebuss går ti over tre, så vi må vente en liten stund før vi kommer oss på bussen hjemover..

OK, da, denne bussen hadde ikke snute, da, men....Mange av dem har det!!

Dette bildet leder meg rett over på tema #2! Ser dere snøen? Det var på onsdagen forrige uke. Også snødde det på lørdag også. Jeg ble jo kjempeglad selvsagt - så utrolig vakkert det er med snø! Kan ikke si jeg savner varmen ennå :-) Det har gått bort igjen nå; har vært mildt vær de siste dagene. Skal visst ikke bli snø igjen med det første, men det kan ikke være så lenge til det kommer igjen vel..! Var i alle fall lykkelig da det snødde, jeg.

Nå er det torsdag, og jeg har fri fra skolen! For det er jo Thanksgiving i dag! Vi fikk dra fra skolen tre timer tidligere i går, og nå har vi fri fram til mandag. Dette er jo tiden på året det reises mest rundt i USA.. Vi skal bare bli her, og forsøke oss på en kalkun. I morgen er det Black Friday: salgsdag i hele USA. Det vil si at mange butikker åpner kjempetidlig, og så er det masse salgsvarer - førstemann til mølla! Vi har fått masse reklame med avisa så vi vet hvor vi skal gå... Mamma og jeg hadde egentlig tenkt å dra til Spokane eller en av de større byene, men det er tydelig at de fleste butikkene her også har masse salg på Black Friday. Vi får jo se, da, om vi reiser noe sted.. Har lest en del om gale shoppere som trykker på dørene og løper rundt i butikken for å få tak i de beste, billigste varene. Man må nok ha spisse albuer for å lykkes i et sånt kappløp, noe jeg IKKE har i det hele tatt. Jeg er så dårlig til å stå i kø i en butikk at det ikke går an.. Jeg godtar sniking og tør aldri å gå inn i en ny kø. UANSETT, det blir jo gøy å se på de gale shopperne! Søk på YouTube, det er massevis av videoer.. Ganske sykt!

I dag skal vi bare slappe av. Så skal vi feire litt Thanksgiving i kveld.
Ha en fantastisk helg, og happy Thanksgiving!
Klem fra Ingeborg

Se hva jeg har laget i woodshop!

2011-10-12T16:53:00.000-07:00

Her er en knaggrekke som jeg laget i woodshop og tok med hjem for et par uker siden :-)

Bare for å komme med en liten update :-) Alt bra i fedrelandet? Her er vi kommet inn i hverdagsrytmen! Og Thorstein og jeg har bestått teorieksamen på kjøreskolen, så nå har vi Final Drive (kjøreeksamen) til uka...håper det går bra!
Klem Ingeborg

Busy days

2011-09-19T07:03:00.000-07:00

Hei verden! Skolen har begynt.. Det er derfor jeg ikke har latt meg høre fra i det siste. Vi har nemlig lekser i minst to fag hver dag, i tillegg til kjøreskole tre ganger i uka. Og helga er gjerne fin å bruke til å slappe av..og øvekjøre. Og gjøre helgelekser, så klart. :-)

Det går greit på skolen. Det som er litt spesielt, er at vi blir testet nesten hele tiden på om vi har lest lekser, forstått alt etc. Har allerede hatt to "store" prøver i Algebra, og har warm-up prøver hver dag i flere av fagene. Det vil si at man bør ha lest leksene... Og jeg som ikke er raskest i klassen akkurat, til å lese engelsk, bruker jo masse tid på bare lesingen! Men så er det ikke bare det heller, vi skal jo skrive "Cornell Notes", en spesiell type notater med summary og questions og mye greier. Men det er jo gøy, og jeg merker at jeg lærer noe nytt hele tiden! Det er jo poenget!

Jeg har valgt et fag som heter Woodshop Construction, altså en form for sløyd. Det er skikkelig gøy! Akkurat nå driver vi og lager en knaggrekke med en and på, og jeg er nesten ferdig :) Det eneste som står igjen er knaggene og sanding (pussing med sandpapir). Ellers har vi prøve hver fredag i målesystemet med 1/16 of an inch, 1/8 of an inch osv., pluss Safety tests. Hvis vi får en feil på prøvene må vi skrive det rette svaret så og så mange ganger på et ark, avhengig av hvor mange feil vi hadde. Og hvis vi har glemt vernebrillene en dag må vi ta 25 push-ups. Hahaha!

I tillegg til high school går vi på kjøreskole. Det er to timer om kvelden, tre ganger i uka. Og vi har hatt drives, det vil si kjøretester, hvor vi skal kunne forskjellige ting.. Til fredag har vi neste drive, og da skal vi kunne kjøre (komfortabelt) på FREEWAY, pluss LUKEPARKERING. Og instruktøren er streng.. :( Hittil har det gått greit, så det er vel mulig å pass-e på fredag også. Håper jeg!

øvelseskjøring

Setter virkelig pris på helgene med sånne travle dager. :-)
Ha en fin uke!
Klem fra Ingeborg

Hvem er det som sitter bak rattet?

2011-08-21T14:41:00.000-07:00

Hei! Tenkte å vise hva jeg bedriver tiden med...

Øvelseskjører!

Det hadde du ikke forventa! Ingeborg i førersetet. Ikke jeg heller, og det er fremdeles veldig nytt og skummelt. Dere vet, aldersgrensa her i USA for bilsertifikatet er 16, og jeg som er 15 kan begynne å øvelseskjøre. Thorstein er også i gang, og han kan få sertifikatet etter så og så lenge med øvelseskjøring og så og så mange timer på kjøreskolen, i og med at han er over 16. Mens jeg må vente til bursdagen min neste år. Vi kjører foreløpig kun runder rundt nabolaget vårt. Her er det ikke noe særlig med trafikk, så vi kan bli vant med svinger, skilt, bakker og innkjørseler uten mange andre biler å ta forhold til. I starten er det greit! Det er automatgir på bilen vår, så det blir nok ikke like lett å kjøre med manuelt gir når jeg en gang skal det. Likevel er det jo kjekt å ha øvelseskjørt her i USA, sånn at jeg har kjørt en del før jeg eventuelt tar lappen igjen i Norge! Det er veldig spennende, det her, bilen reagerer jo på det jeg gjør. Det er ganske kult, men jeg trenger masse øvelse fremdeles - det er sikkert. Må jo få beina til alltid å tråkke på rett pedal, uten at jeg hele tiden må tenke "hvilken pedal var brems..hvilken var gass igjen nå da.." Dette var altså "overraskelsen" jeg nevnte i forrige blogginnlegg. Jeg fikk nemlig begynne å øvelseskjøre i forgårs! Det er kjempe gøy!

Det er messe i byen disse dagene! Det er nesten som Dyrsku'n i Seljord, bare litt mindre og andre ting å gjøre. Det er et tivoli, det er ganske mange staller og hus med dyr i, en del utstillinger fra lokale speidere, klubber eller konkurranser, og det er masse matboder med diverse delikatesser som pølser, burgere, chips, smoothies og brus. Faktisk har de en type burger, Space Burger, som KUN lages her! En til to ganger i året! Også har de Curly Fries og Elephant Ears (!) som visstnok også skal være lokale delikatesser. Her om dagen var vi på Demolition Derby på messa, altså stygge falleferdige biler som kjører om kapp i søla! Du kan jo tenke deg hvordan det så ut! De hadde pynta bilene sine på forskjellige måter - spray, lys, flagg, you name it. Det spruta søle/jord, motorer stoppa og bilene ble slengt hit og dit. Det var fullt av folk på tribunene som hylte og klappet. Da det var premieutdeling var det gjort skikkelig, med Miss Rodeo Moses Lake 2011 som sang nasjonalsangen. De beste bilene representerte blant annet The US Army og The US Marines med flagg ut av vinduet, og publikum reiste seg under seremonien. Ganske annerledes å være der og se en sånn seremoni, enn å se det på TV. Dette gjelder selvsagt hele bilshowet.

I går var vi på messa igjen en tur og ruslet rundt i steikvarmen. Også var vi på Farmers Market! Der hadde de de beste jordbærene som jeg har smakt, UTENFOR Norge. Ingen jordbær slår de norske, men disse var ikke verst...

I morgen skal vi på registration (med alle klubbene man kan bli med i og....) på high school!! Så her skjer det ting!!

Meg i min nye gym-uniform!

Klem fra Ingeborg

I Moses Lake

2011-08-15T21:30:00.000-07:00

Okei, nå er det vel på høy tid å fortelle hva jeg mente med at vi skal være i USA et år! Det er ganske enkelt. Far fikk tilbud om å jobbe heltid i Moses Lake (Washington state) i en periode, og etter å ha diskutert det bestemte vi oss for å gjøre det! Vi har hus og Thorstein og jeg er registrert på high school(!!!). Et år i USA, en ny opplevelse. Da vi dro fra Bahamas til Norge sent i april lå båten fremdeles i vannet i en marina. Vi fikk visa til USA i Oslo, og i mai dro mamma og far tilbake til Bahamas. De seilte båten opp til en by på østsiden av USA - på nordsiden av hurricane-området - hvor de fikk båten opp på land. Jeg har i sommer vært på skolen, og så feriert i Trondheim resten av tida. 1. august dro vi fra Norge og til New York, som jeg skrev om i det forrige innlegget. Etter noen dager der reiste vi derfra med fly. Og på flyplassen i Spokane møtte vi far, endelig etter hele sommeren, og vi kjørte til Moses Lake.

Sånn er det altså - vi skal bo i Moses Lake i et år! Forandret planene med jordomseiling etc.? Ikke egentlig. For det første, vi har ikke hatt så mange planer uansett, og for det andre, dette betyr ikke at vi ikke kommer til å seile videre! Slår ingenting fast ennå, men vi skal antagelig være her et år, kanskje to, før vi reiser videre med båten.. Nå skal vi først se om vi trives her, så tar vi det derfra.

Moses Lake er en liten by, hittil veldig fin og med nydelig varmt vær. Det er ganske tørt her, for byen ligger jo nærmest midt i en ørken, så en stor forandring fra Karibien i hvert fall (hvor det er fuktig som bare det)! Ellers har vi nydelige solnedganger, som du ser over, og vi har fin utsikt til den. Huset vårt er veldig stort, i alle fall når en tenker på at vi har bodd i en 12 meter lang båt i to-tre år. Nå har jeg rom med dobbeltseng, eget bad og walk-in closet. Jadda. Får håpe jeg ikke blir for bortskjemt nå, da, til når vi skal tilbake på Sirius igjen ...

Det blir veldig spennende å begynne på high school. Systemet her er jo annerledes, så jeg følger liksom ikke en klasse gjennom alle fagene. For jeg har jo valgt mange av fagene selv, så da er timeplanen min bare for meg selv, og jeg må følge den gjennom skoledagen. Skolen begynner ikke før om et par uker, så vi har litt tid fremdeles. Men vi har valgt fag og er registrert på skolen og alt sånt. Et av fagene jeg har valgt er forresten Woodshop construction (en slags sløyd), så jeg er spent på hvordan det er. Jeg er også spent på hvordan jeg kommer til å gjøre det i matte, med alle de nye begrepene! Vi får se!

Skal prøve å finne en litt bedre layout på bloggen, men syntes ikke at "Ingeborg på jordomseiling"-layouten passet noe særlig nå - skal lage noe bedre enn dette her snart.
Klem fra Ingeborg
PS: Til helga kommer jeg forøvrig med en overraskelse - følg med...

These streets will make you feel brand new

2011-08-02T16:18:00.000-07:00

Hei! Vi ankom Newark flyplass i går, mandag, midt på dagen, med fem maksimum-vekts bager og litt håndbagasje .. Etter en stund ble vi plukket opp av SuperShuttle-bussen som vi hadde bestilt plass på dagen før, og vi ble kjørt over til Manhattan og gjennom China Town, Little Italy og Broadway mens det gradvis ble færre folk i den vesle blå minibussen ettersom vi kom fram til hotellene deres. Helt til slutt kom vi fram til hotellet vårt, på vestsida av Central Park. Vi roet oss ned en stund og kjente at jetlagen var på vei, men bestemte oss for å gå ut likevel. Skyskraperne er så overveldende, så utrolig høye, og stilen på veier og trafikkryss er akkurat sånn som på film.

Så kom vi oss til Times Square i går kveld også. Tror kanskje at (i alle fall jeg) fikk et lite jeg-er-i-New York-kick, så jeg merket ikke hvor lang dagen faktisk hadde vært. Vi fløy nemlig midt på dagen norsk tid, og kom frem til Newark midt på dagen New York-tid. Så tida stod liksom stille den, i flyet, mens vi fløy i sju timer! Men tilbake til Times Square: Det var som et sammentrykt tivoli, uten karuseller, men med alle slags neonreklamer og kameraer og svære blinkende figurer. Også STINT med folk!

Så la vi oss i 22-tiden, med en forvirret døgnrytme som på den ene siden var veldig trøtt, men på den andre siden visste at det ikke var så sent ..

I dag våknet vi ganske tidlig, og spiste frokost et kvarter etter at spisesalen hadde åpnet.. Så kom vi oss ut ganske tidlig. Vi kjøpte oss kort til undergrunnen og kom oss til sørspissen av Manhattan hvor vi tenkte å ta en båttur ut til Statue of Liberty. Da mamma hadde stilt seg i kø for å kjøpe billetter fikk vi beskjed over høyttalerne at etter billettene var kjøpt ville vi være nødt til å stå en time i kø for å få plass i en av båtene. Åh! Det var tropevarme, og ingen av oss hadde noe særlig lyst til å smelte bort i en kø på kaia i Manhattan. Men siden mamma allerede stod, og var ganske langt framme, i billettkøen, bestemte vi oss for å kjøpe noe som heter CityPass, hvor en får billetter til noen flere attraksjoner i byen, også blir det billigere samlet.

Frihetsgudinnen, sett fra brygga

Og da vi hadde tatt undergrunnen til Empire State Building etterpå og kommet inn hvor det var DEN billettkøen følte jeg meg temmelig V.I.P. da vi bare kunne skippe flere av køene i og med at vi hadde CityPass. Det hadde sikkert tatt halve dagen å komme seg gjennom! Vi fikk oss en slags telefon som vi hørte på mens vi gikk rundt høyt der oppe over New York, slik at vi visste hvilke bygg som var hva, og hvordan Empire State Building var bygget og sånt. Det var jo selvsagt en helt utrolig utsikt over hele Manhattan der oppe fra. Vanskelig å ta et bilde som viser hvor flott det var, men her er i alle fall ett:

Vi spiste lunsj, før vi ruslet nordover blant de utrolige bygningene som ser ut som endeløse stiger som går opp i himmelen, sånne som man ser i diverse malerier. Vi gikk gjennom Central Park. En park som er kjemperolig og stille og sommerlig, midt i sentrum av New York .. Kjempefin park å gå i.

Det er en ting jeg må nevne: det så mange stilfulle folk her!! Travle damer går i de høyeste pumpsene du kan tenke deg, og på en hverdag går de selvsagt i selskapskjoler av alle slag. Stilig! Også businessmennene, da, de går jo i mørke dresser og blanke skinnsko i over 30 grader. Og jeg som koker over i sommerkjole!

Til slutt må jeg legge til denne plakaten, som som alt annet her var kjempestor, stod rett ved et lyskryss. Rare idèer folk har, altså!

Klem fra Ingeborg

Min sommer

2011-07-30T10:12:00.000-07:00

Tusen takk for en herlig sommer - jeg har fått opplevd en masse på noen korte måneder!

Hytta i Hugulia!

Snø på Resfjellet! I juli...

I grisefjøs i Sunndalen

Ragna foran en av de maaaange vannfallene i Sunndalsfjellene

Grødalen, veldig veldig vakkert

På tur!

Snø på vei til Jøldalshytta

Båttur utenfor Hitra

Hitra

Munkholmen

Rockheim i Trondheim

Leira

Dette var et lite utplukk av bilder fra min Norgestur Sommer 2011-mappe som inneholder...oi....over 1300 filer... Minnesrik sommerferie!

Forøvrig, nå drar vi til USA og skal bli der et år! Mer om dette i neste blogg.. :-)
Klem fra Ingeborg

Jeg kondolerer til alle som mistet noen under terroraksjonen i Oslo og på Utøya den 22. juli 2011.

Trondhjæm

2011-07-06T03:31:00.000-07:00

Da var det lenge siden jeg hadde skrevet, gitt! Er stadig på ferie i Norge, akkurat nå er jeg i Trondheim faktisk. Her er det nydelig vær for tiden, så mormor og jeg har det bra. Har gjort mye gøy de siste to månedene, møtt både familie og venner, hatt en konfirmasjonsfest, vært på roadtrip med mamma og mormor i Telemark og hatt det kjempe bra! Jeg har til og med vært på hyttetur to ganger, også kasta vi snøball på fjellet! I juli, ja! Hadde ikke sett snø på tre år, jeg, og derfor var jeg fast bestemt på at opp til snøen jeg kunne se på fjellet, dit måtte vi klare å gå!

Har ikke så mye mer å tilføye i tekstform, men her er noen bilder :-)

Marie til venstre, Ingeborg-monster til høyre

Nesland i Telemark, på biltur med mamma og mormor

Roadtrip:)

På tur til hytta

Sånn, nå skal mormor og jeg ut, vi snakkes senere! Skal prøve å ikke glemme bloggen igjen...
Klem fra Ingeborg

Gratulerer med dagen!

2011-05-17T00:13:00.000-07:00

Hurra! I dag er det 17. mai, og ingen steder er vel bedre å feire dagen på enn i Norge? Vi har det kjempebra, det er stort sett fint vær nå for tiden. Jeg går på skolen, kjempefint å treffe venner igjen nå etter lang tid..

Å, jeg glemte å nevne at jeg er 15 år nå. Hurra :-)
Stor klem fra Ingeborg

Nøfferter

2011-04-26T13:32:00.000-07:00

De svømmende grisene vi svømte med i Stanley Cay!

Klem Ingeborg

Griser og fisker og blått vann og James Bond

2011-04-24T11:15:00.000-07:00

Bahamas er helt klart et av de fineste stedene jeg har sett i mitt liv. Nå skal det sies at jeg verken har vært på Stillehavsøyene eller noe særlig i Afrika eller i et land ved Indiahavet, men det skal faktisk en del til å få et sted til å se så idyllisk ut som Bahamas. Jeg var imponert fra første stund, og har ikke blitt skuffet en eneste gang! Det turkise, gjennomsiktige, varme vannet som jeg har nevnt en del ganger er overalt, og det er masse undervannsliv en del steder!! Solned- og -oppgangene er utrolig flotte, og temperaturen er verken altfor varm eller for kald. Man finner sjeldent helt blått og gjennomsiktig vann i Spania, Hellas, Tyrkia etc., og likevel er havet på brosjyrene, og på andre bilder av de forskjellige turistmålene, like blått som i Bahamas. Derfor hadde jeg ingen grunn for å tro at bildene av Bahamas ikke var photoshoppa de også. Men nei!, dette er paradis på jord, i alle fall er det ett av dem! Et ganske utrolig sted egentlig...

Men nå, nå er to uker med cruising i Bahamas snart over, for nå skal Marit hjem, og vi følger etter henne om ikke så mange dager. Vi er i Nassau, storbyen hvor det ryktes at Kong Harald og Dronning Sonja har vært på påskeferie i, og her er det ikke lenger det fantastiske og idylliske Bahamas. Dette er en storby, så vi ligger ikke på to meter dybde med utsikt til en solfylt nasjonalpark eller en liten øy med fargerike småhus på – her er det to svære bruer over til Paradise Island, og svære hoteller og hus og noen skyskrapere. Og trafikk! Jeg hadde glemt hvordan det er å gå i trafikken, at man må vente mens en hel kø av biler kjører forbi før man kan krysse gaten!! Det har jo ikke vært noe mange biler siden...Trinidad...eller Brasil? Men det er fint likevel, for jeg liker jo storbyen. Jeg liker at det er folk rundt meg, og jeg liker å gå i litt posh butikker...

Så, ja – vi skal til Norge nå snart. Båten skal i marina, og så blir det sommerferie fra dette strevsomme stressa-livet... Vel, jeg skal ikke få sommerferie riktig ennå, for først blir det tentamen på skolen. Og Thorstein skal ha sine eksamener. De som vet at det kommer orkaner hit til Bahamas lurer vel på om vi har tenkt å etterlate båten her hele sommeren? Nei, først skal vi en tur til Norge, for visum-greier, før mamma og far skal reise tilbake hit og seile båten opp til en by i sør-øst USA hvor de setter den på land. Så skal far til USA på jobb, mens mamma kommer på ferie til Norge hun også!

Så vil du kanskje lese litt om hva vi har gjort og hvor vi har vært i Bahamas! Nå husker ikke jeg helt alle navnene på stedene, for vi har mest "øyhoppet" og blitt på stedene i kort tid. De første dagene var vi i Georgetown, en søt liten by med masse hyggelige mennesker. Så lettet vi anker og seilte oppover kysten i noen timer - vi fikk en wahoo med store tenner på kroken, som Marit skar opp og fileterte - og stoppet inne i en fin liten bukt som jeg ikke husker hva het. Det lignet litt på skjærgården egentlig, men med sandbunn og gjennomsiktig vann. Så ble det fiskemiddag i solnedgangen, faktisk utrolig godt! På dette tidspunktet fant vi ut at stekeovnen ikke fungerte, så fisken ble grillet på grillen vår i stedet.

Sjekk tenna!!!

Hvor reiste vi så?...hmm...jo, vi reiste fra den lille bukta og ut av "skjærgården" og til Lee Stocking Island. Her var det mye grunner å gå på, så vi lå egentlig midt inne i bukta, langt til land overalt. Der kom det faktisk et lite regnskur, men det gjorde bare lufta frisk og fin. Vi dro ikke til land pga. en del krappe bølger der ute i bukta. Så vi dro rett til...

Little Farmers Cay! Enda en idyllisk plass. Kremfargede strender og knallblått vann. Vi tok dinghyen inn til den lille landsbyen der, og fant oss Internett på en kafé som var åpen når de var der, men stengt når de hadde annet å gjøre... Det var derfra jeg skrev den lille snutten av et innlegg under her. Marit bestemte seg for å klippe håret sitt hos en liten lokal frisør! Det var moro, for frisørdamen hadde verken strøm eller rennende vann. Salongen var et uferdig lokale med en sofa, en stol, en liten hylle og en overfylt skrivepult. Marits hår ble shampooert inn mens det var tørt, før hun måtte ut av det lille huset og få en bøtte vann helt over håret. Frisørdamen hadde to små unger som løp rundt og ville bli tatt bilde av og var så hypre at de var overalt. Så ble det klippet en fin pannelugg, og litt kortere i nakken. Marit ble veldig fin! Ikke mye forandring, men hun mente selv at det beste var at nå var håret helt fritt for salt!!! Frisørdamen fortalte oss litt om henne selv og om Little Farmers Cay. Stedet hadde visstnok 45 innbyggere. Alle kjente hverandre, og alle var i slekt. Hun fortalte at folk dro derfra for å få seg kjæreste, og så kom tilbake dit med kjæresten. Og sånn ble det flere folk. Skolen hadde ni elever til sammen, og alle trinn var samlet til en klasse. Det er litt uvirkelig! At noen bor så langt fra...sivilisasjonen!

Pizza stekt på grillen

Europa på Boks

Hos frisøren...

Fra Little Farmers Cay dro vi til Staniel Cay. Der ble vi flere dager. Første kvelden dro bare Marit og mamma til land for å kjøpe noen dagligvarer. Den kvelden var det en helt magisk solnedgang som vi så fra båten. Dagen etter skulle far jobbe i båten, så alle måtte ut! Men null problem var det, for Staniel Cay hadde mye å tilby!! Først tok vi dinghyen bort til Thunderball Grotto...... Thunderball Grotto er en liten grotte man kan svømme inn i. Under vann er det et utrolig fiskeliv, det er helt fullt av fisk der inne! Det var ikke mørkt heller, for det er et hull i taket på grotta som slipper inn sollyset. Grunnen til at den heter Thunderball Grotto er at i James Bond-filmen Thunderball ble flere av scenene filmet der inne! Så Sean Connery har altså vært der inne hvor vi snorklet!!!! AWESOME!! Da det begynte å bli litt mye strøm svømte vi ut av grotta og tok dinghyen hele veien over til ei strand hvor det bor et, skal vi si, litt sjeldent dyr. SVØMMENDE GRISER! Hahaha! Ingen av de andre ville kjøre helt inntil den ene grisen som hadde kommet ned i vannet, de bare kastet vannmelonskallet til grisen. Det skal sies at grisene var gigantiske, men likevel...det er ikke gøy hvis man ikke går bort til dem! Snart kom det flere griser, og en liten grisunge, ned til stranda og ut i vannet. Det kom en motorbåt bort med noen amerikanske turister, og der hoppet barna uti vannet, så da kunne ikke mamma tvinge meg til å bli i båten! Så jeg hoppet uti til grisene og ga dem mat! Så hoppet Thorstein også uti, og til og med Marit! Men Marit svømte ikke til grisene, da, hun bare var i vannet for å avkjøle seg. Da vi gikk tom for vannmelon til grisene bestemte vi oss for å svømme tilbake til dinghyen. Mammagrisen fulgte etter oss, og Marit i vannet lå med ryggen til og pratet med de amerikanske foreldrene. Så vi sa ikke fra da grisen svømte mot henne, og da vi til slutt sa fra at grisen var bare et par meter fra Marit, skvatt hun så mye at hun nesten fløy bort til andre siden av gummibåten! HAHA! Priceless!!! Snart måtte vi ta farvel med amerikanerne og de herlige grisene, og kjørte dinghyen til Sirius. Der var far ferdig å jobbe, så da dro vi alle til land og sjekket ut en gavebutikk, en kafé, Yacht Club'en og en liten essentials-butikk. Ble en nydelig solnedgang den kvelden også. Dagen etter ble far med til Thunderball Grotto, og han var like imponert som vi var.

Rocker og nursesharks kom innom Yacht Cluben

Thunderball Grotto

En liten stingray

Fra Staniel Cay dro vi til Exuma National Sea & Land Park. Husker ikke hva den øya het, men det var i alle fall en nasjonalpark! Vi kalte opp Exuma National Park på radioen, og en radiostemme svarte. Vi fikk bøye E19. På vei inn gikk vi litt på grunn(:D)...men det var sandbunn, så det gikk bra. Vi kom oss inn på bøya vår så vi fikk med oss solnedgangen. Dagen etter gikk vi en av stiene i nasjonalparken, og så flere små iguaner. Det var veldig bra laget! Marit, Thorstein og jeg bestemte oss for å låne kajakkene som stod på et stativ ved stranda. "Feel free to use the kayaks." Marit i rosa, Thorstein i turkis, og jeg i en grønn kajakk. Det var faktisk veldig gøy! Vi padlet rundt bukta, og vi stoppet på verdens hviteste strand hvor vi bygget sandslott med demning og det hele, før vi padlet tilbake og satte kajakkene på stativet. I båten satt vi litt på Internett og gjorde litt lekser mens mamma og far tok en tur til på øya. Vi hadde kjøpt oss James Bond Thunderball på den eneste butikken som også var nasjonalparkkontoret den dagen, så den så vi på kvelden. James Bond i Bahamas; han reddet verden fra et atombomberi.

Plankene til venstre er planker som alle båter som er innom legger igjen, med navn på båt og dato. Sirius-planken ligger nå også der.

Kajakker!

Dagen etter dro vi til en øy jeg ikke aner hva het, men der tok vi oss en rotur til land på kvelden. En utrolig flott strand, ved palmer og nydelig gjennomsiktig vann. Der var ingen folk, og ingen fotspor i sanda før vi kom.

Marit = dinghyanker

smiiiiiiiiiil

barnslige...halloo....?.....

Med Sirius i bakgrunnen...

Etterpå la vi oss tidlig, for klokka fire den natta måtte vi opp igjen for å lette anker og seile mot Nassau. Dermed fikk Marit med seg en halv nattseilas også. Utpå morgenen kom en skilpadde forbi. Bare for å nevne det. Tidlig på ettermiddagen påskeaften kom vi fram til Nassau. Vi tok på oss rene pene klær (uten salt i), og jeg slo på stortromma med mine høyhælede espadrillos fra Gran Canaria. Vi gikk hele veien til målet vårt: Nassau Hard Rock Café! Cola i svære glass og Hickory BBQ cheeseburger!! Påskefeiring! Etterpå fikk jeg meg Hard Rock Café Thick Shake (milkshake) også. Og jeg var så sykt stappmett at jeg ikke orket å tenke på å gå stilfullt i mine høye hæler på veien hjem.

(Elton Johns sko)

I dag skal Marit hjem. Det har vært to fantastiske uker i paradis, og Marit har hatt en kjempebra ferie sier hun! Nå skal vi også snart hjemover, og jeg gleder meg til en norsk sommer med norske jordbær og venner og familie.

Klem fra Ingeborg

Bahamas cruising

2011-04-16T11:09:00.000-07:00

Hei! Vi cruiser i Bahamas, og det er herlig! Det virker som Marit liker seg kjempegodt på båten. Akkurat nå er vi på Little Farmers Cay, en koselig liten øy. Alle øyene i Bahamas er små. Deilig blått vann, wahoo på kroken, nydelige solnedganger og Europa på Boks om kvelden. Vi bryr oss ikke om dato og tidspunkt, nå bare våkner og sovner vi med sola omtrent. Det er herlig å leve litt sånn i blant.

Stekeovnen vår er ikke i orden. Midlertidig har vi en liten gasstekeplate, og så har vi grillen. I går ville vi ha pizza, så Marit og mamma lager pizza og satte det like greit på grillen!! Og, jeg mener, det ble littegran brent, det vil si helt svart under, men likevel var det supergodt! Skikkelig yachtie-metode vet du.

Men nå skal Marit klippe seg hos lokal frisør, kan nesten ikke gå glipp av det!

Ingeborg

The ultimate paradise...

2011-04-10T13:51:00.000-07:00

Hei! Gjett hvor vi er da?

THE BAHAMAS! Utenfor Georgetown på Grand Exuma er vi!

Bahamas er akkurat som du ser på bildene. Eller, det er enda finere! Det klare turkise vannet er som i et basseng med klor, og temperaturen er perfekt. Nå har ikke vi snorklet på rev ennå, men jeg kan nesten ikke vente! Det er sikkert utrolig fint! Og i tillegg er Marit kommet!!! Marit, vår kjære venn Marit ankom i dag tidlig med fly. Nå skal hun bo i båten i et par uker mens vi cruiser oppover i Bahamas. Det skal bli kjempebra! Hun hadde med seg to jenteblader til meg (og Pondus etc til Thorstein) , så nå skal jeg fordype meg i hvem som er Hollywoods hotteste par, hvordan jeg kan style denimshortsen og hvordan det NÅ er IN med rock-band-tskjorter!!!! Love it!!! :-D Vi har badet i dag, og så dro vi inn til byen for å slappe av på kafé. Det er supert å ha Marit her, har ventet på at hun skulle komme på besøk siden mai 2008!

Ja, dette er faktisk sjøen...

Vi seilte fra St Martin til Bahamas i ett strekk, det tok i overkant av en uke. Fin tur, ikke altfor mye sjø. Var likevel deilig å komme frem! Bahamas har bare flate øyer, så man må være veldig nærme før man skimter dem på horisonten. Høyeste punkt i hele Bahamas er faktisk 63 meter over havet, så vet man det.

Kommer nok med flere bilder i neste innlegg, dette stedet er jo NYDELIG!
Ha det fint, nå er det snart påske!
Klem fra Ingeborg

Fra Marigot til Marigot

2011-03-26T11:08:00.000-07:00

Hei! Har virkelig ikke tid til å gjøre noen jobb med et innlegg til bloggen nå. Vi er travelt opptatt med øyhopping. Blir på hvert sted i to døgn før vi seiler videre nordover, og da får jeg ikke ro til å skrive langt og bra! Men uansett, vi er nå på St Martin, og båten ligger for anker på den franske sida i en bukt som faktisk heter Marigot akkurat som på St Lucia! St Martin er faktisk delt i to, den ene delen er fransk og den andre er hollandsk! Dette er altså EU, og jeg liker øya hittil. Byen er fin, og i bukta er vannet blågrønt (bassengfarge) med kjempebra sikt og sandbunn. Herlig!

Må fortelle om en liten fiskeepisode på en av seilturene! Vi hadde fått en tunfisk på et par kilo og var klare for å få oss mer. Vi liker å få sånne små fisker, for de er relativt lette å ha om å gjøre. Så vi kastet ut snøret igjen og...etter noen timer begynte hjulet å snurre! Dette var leggetid for alle utenom far (som hadde nattevakt), men alle mann på dekk nå! Far fikk seg noen svære brannsår da han skulle stanse hjulet, for denne fisken var ikke noe to kilo! Da hele snøret var snurret ut fikk far endelig has på det og snurret det inn igjen. Og snart fikk vi øye på fisken som forsøkte å dra snøret med seg ned i vannet - en BLUE MARLIN!!! Kjempesvær! Ok, ikke en rekordfisk, men den desidert største vi har snurret inn! Den hoppet opp og ned og splasja vann i alle retninger, jeg prøvde å ta bilde av den, men fikk bare sprutende vann på displayet. Og akkurat da alt var klart for å dra opp denne monsterfisken kom den seg løs og svømte avgårde i havets dyp med en piercing i leppa. Da vi fikk opp snøret igjen viste det seg at den hadde revet av mothaka på kroken! Mamma pustet ut i lettelse, og adrenalinfølelsen minket gradvis.. PUH!

Vel, i morgen drar vi mot Bahamas og stopper muligens på Turks&Caicos på veien, avhengig av været. Men nå skal vi spise french burger her!! God helg!

Klem Ingeborg

Vårsøg Mygo

2011-03-11T03:38:00.000-08:00

Video fra en liten gåtur den 8. mars.

Ha det fint!
Klem Ingeborg

Saint Lucia

2011-03-01T05:03:00.000-08:00

Vi dro fra Grenada noen dager etter forrige innlegg, husker ikke nøyaktig dato, og seilte helt opp til Rodney Bay, Saint Lucia. Det var en helt grei tur, men med lite vind, så vi det tok to døgn. Vi dro altså fra Grenada, som hittil er den fineste øya vi har vært på i Karibien.

Solnedgang på havet

Soloppgang utenfor Saint Lucia

Vi la oss for anker i bukta utenfor lagunen, framfor ei lang turiststrand. Det var en del svell der, så vi hadde lyst til å enten legge oss på bøye inne i lagunen eller i marinaen der, men fant et enda finere sted! S/Y Fortia hadde nemlig reist fra Grenada før oss, og de hadde lagt seg i Marigot Bay her på Saint Lucia, så vi tok buss over dit for å hilse på og gi tilbake en lånt bok osv. Samme dagen tok far fly og dro til USA (igjen) for å jobbe (igjen)... Uansett - i Marigot Bay lå S/Y Fortia og tre andre norske båter til brygga hos Doreen og Truls(nordmann!) som eier restauranten Chateau Mygo med brygge etc. Det var veldig stille og rolig i Marigot Bay, og der var både internett og strøm, spa og frisør, basseng og dusjer. Det var ganske langt fra byen, og noen bratte bakker måtte vi gå opp for å komme oss fra restauranten. Likevel, de hadde matbutikk der også, så alt vi trenger fantes der i Marigot Bay.

Stranda utafor lagunen Rodney Bay

En fyr på stranda laget meg palmehatt, han laget den superraskt!

Så for aller første gang seilte Thorstein, mamma og jeg alene fra et sted til et annet! Thorstein dro opp ankeret, mamma manøvrerte, og det gikk som smurt med seilinga. Det var herlig vær! Vi kom oss til Marigot Bay lett som bare det, knapt 2 timer. Men vi hadde reist fra Rodney Bay litt seint, for det ble mørkt.. Så vi fumla rundt i mørket og kjørte hit og dit - det var stappfullt i bukta! Brygga på Chateau Mygo var full foreløpig, men det hadde vi forventa, så vi la oss på bøye. Denne prosessen innebar mange bøyer, og ned med anker, men så dragga ankeret, så opp med anker, og så til slutt tilbake på den første bøya som vi trodde lå for nærme en annen båt... Men det gikk bra! Vi spiste middag på Chateau Mygo sammen med vikingene fra de andre norske båtene, og så rett til køys.

Det var bare så vidt vi kom oss unna, virkelig. PUH.

På vei mot Marigot Bay

På lørdag dro Fortia og Johanne fra brygga på Chateau Mygo, så da fikk Sirius plass der. Trond og Erna på båten Bogenvilla lå ved siden av oss. Nå har vi altså både internett og strøm, og det er kjempefint her i Marigot. Det er masse partykatamaraner som kommer inn, det er leiebåter, det er turiststrand, det er hotel resort...altså en del turisme, men likevel rolig og fint.

Men nå må jeg vel i gang med skole tenker jeg..
Klem fra Ingeborg
PS: Vi har hjulpet Trond og Erna med å lage seg blogg, så sjekk ut S/Y Bogenvillas blogg her!

Grønne Grenada

2011-02-15T10:40:00.000-08:00

Hallo hallo! Vi har nå vært på Grenada i en måned og en uke, på tide å seile videre?.. Vi skal videre nå om ikke lenge, det vil si om få døgn, og vi antar at vi skal seile helt opp til St. Lucia for å bli der en stund. Thorstein og jeg trenger å ha litt tid for å få en ordentlig skolerutine på hvert sted, ellers går alt i ball med skolegangen! Hvis vi seiler videre hele tiden, så blir det til at vi sitter og leser hele tida, og når vi stopper trenger vi tid til å utforske stedet osv. Dette er utfordringen: Å beholde en hverdag, dvs ikke være på ferie, samtidig som vi opplever stedene vi besøker! Vi er nemlig ikke på ferie!

Været har vært veldig varierende mens vi har vært her. Himmelen bestemmer seg ikke for å ha én dag med sol og en annen dag med regn, nei, vi får sol og regn etter hverandre opptil mange ganger hver dag. Derfor har vi sett regnbuer og dobbelregnbuer mange ganger fra ankerplassen vår. Superfint.

Vi har vært på hash for første gang, og Thorstein og jeg har vært med tre ganger. Dessuten har vi vært på en del gåturer sammen med andre seilere, og sett mye av naturen her! Det er så grønt at jeg ville trodd at nesten alt kunne dyrkes og plantes her. Vi har hørt steelband og noen av de lokale bandene spille reggae og soul. Vi har møtt igjen gamle venner. Vi har feiret uavhengighetsdagen. Og sist men ikke minst har vi smakt på den grenadinske retten "oil-down". Jeg tror det var blekksprut og potetpølse med bein.

Jeg har vel egentlig ikke skrevet om apene vi traff på en av gåturene. De spiser bananer og mintdrops.

Grønne, grønne Grenada...

To av de syv vannfallene i The Seven Sisters.

Pynta i Grenadafargene på uavhengighetsdagen! Dette er før det kom mange folk, kameraet mitt gikk tom for strøm før selve showet...

Forresten, da far kom hjem fra jobb i USA hadde han med seg en pose med masse tegnesaker til Thorstein og meg fra Ryan på jobben hans. Ryan bruker visst Google Translate for å lese hjemmesida, og så ville han kjøpe julegave til Thorstein og meg. Så han kjøpte tegnesett! Liksom, sånne ordentlig bra tjukke farger, hefte med tjukke tegneark, blyanter, charcoal-stifter og masse andre tegnesaker. Jeg kjøpte meg tegne-lærebok på Trinidad, jeg vil lære meg å tegne, så det passet utmerket! THANKS A LOT, RYAN!!!

Her er altså en tegneserieversjon av mamma som jeg tegna med trekull. JA, jeg skal bli flinkere enn det her altså.

Håper snøen daler ned fremdeles!

Klem Ingeborg

Happy Independence!

2011-02-09T12:35:00.001-08:00

Den siste måneden har det vært nasjonaldag-måned her på Grenada! Deres uavhengighetsdag var den 7. februar, men vimplene og bannerene med "Happy Independence Grenada" kom opp allerede en måned før dagen. Far er tilbake også!

Vi har blitt kjent med en canadisk familie med tenåringer på katamaranen Rhythm som lå her i Prickly Bay en stund. De skal gjennom Panamakanalen snart, så de er på ABC-øyene nå. Derfor vet vi ikke om vi kommer til å treffes igjen. Men vi hadde det moro så lenge de var her, vi bakte blant annet sjokoladekake av EKTE-ekte sjokolade som de laget med kakaobønner fra kakaofrukten som jeg viste bilde av i forrige innlegg. Og vi var på tur til vannfall. De var ganske uheldige, da, for de fikk gummibåten sin frastjålet mens de var her. Ganske dramatisk historie. Kystvakta var raske til å kjøre ut bukta etter gummibåten, og det hele endte med at våre venner fikk tilbake gummibåten sin, med fullstendig knust motor, og tyven endte på sykehus..! Det hele skjedde en formiddag i løpet av noen timer, og snart visste alle i bukta hva som hadde skjedd. Det siste fordi VHF-radioen er flittig i bruk når ting skjer, i tillegg til når morgenradioen kommer halv åtte hver dag utenom søndag, med værmeldinger, "Treasures of the Bilge" og arrangementer.

I går var altså nasjonaldagen til Grenada! Feiring av deres uavhengighet! Vi hadde bestemt oss for å tilbringe hele dagen i byen for å få med oss festlighetene, det måtte jo være noe etter en måned med forberedelser! Vi hadde møtt igjen Ole Petter og Sølvi fra SY Fortia dagene før, som vi sist så på Ibiza! Trivelig gjensyn! Hvertfall, vi møtte dem i nitida på morgenen den 7. for å reise til byen. Det var usedvanlig lite med biler, faktisk nesten ingen, så vi måtte gå sikkert HUNDRE meter før en maxitaxi kjørte inn til sida for oss!!! Forøvrig heter det ikke maxitaxi her på Grenada, men det var det det het på Trinidad, så det har liksom festa seg - det er jo akkurat det samme.. Inne i St. Georges var det også så stille som på kirkegården. Nesten ingenting var åpent, så vi vandret rundt der en stund og orienterte oss litt for dagen før vi satte oss på en åpen kafé for å vente. Etter hvert dro vi derfra også, og beveget oss mot stadio'n hvor det visstnok skulle være militærparade. Da hadde jeg kjøpt meg Bob Marley-øredobber med rødt, grønt og gult for å feire dagen! Men det viste seg å være veldig stusselig med oppkledning mot alle de lokale der på stadio'n. De hadde superstilige kjoler og drakter, og alle jentene hadde pynta rastaflettene med en masse røde, grønne og gule kuler. Etter en ganske lang stund med venting begynte det å bli mange der, og setene på motsatt side av stadio'n var fyllt opp av tre farger: rødt, grønt og gult. Plutselig vandret en militærfarget gruppe gutter sakte over stadio'n og forsvant i døra på andre sida. Vi lurte litt på om det var militærparaden som hadde forsvunnet i døra... Men etter en stund til med venting kom det virkelige showet i gang! Og da var det bare å sette seg tilbake og følge med på alt som skjedde... Først et tog med barn og voksne i ulike drakter og små dansere i rødt, gult og grønt, samt en på stylter og en med en gressklipper foran seg..? Snart kom også militærparaden i gang, med politistyrker og soldater og speidergrupper og fallskjermsoldater fra Venezuela(!). De gikk etter hverandre i helt rette firkanter og helt i takt, noen grupper flinkere enn andre. Og da de hadde gått runden rundt stadio'n stilte de seg opp og ble stående i en lang, lang stund i sine rette firkanter. Etter hvert kom det mørke skinnende biler kjørende over plenen, og bilene kom flere ganger før - endelig - statsministeren kom i en av dem og ble satt av for å inspisere troppene og holde tale. Talen fikk vi ikke med oss, det var alt for lav lyd på høyttalerne. Så ble det annonsert at det skulle komme fallskjermsoldater flygende ned på stadio'n, og så ble det annonsert igjen, og så ble det annonsert at de ikke kunne hoppe fordi det regnet. Synd! Men snart begynte et krigsshow der nede, der to soldater snek seg inn og begynte å skyte!!! En soldattropp løp ut på stadio'n for å stanse de to fiendene. Korpset slapp trommene sine og styrtet ut, og krigen fortsatte.... Det var som et dataspill. Det hele endte med at de to soldatene ble skutt og båret ut, før hele publikum klappet og plystret for de tapre krigerne. Dette var bare et show, selvfølgelig, bare så det er klart liksom. Det var plutselig mørkt og vi tok en maxitaxi hjemover til Prickly Bay og gikk nesten rett til sengs etter en innholdsrik dag!

Nå er det kun skole som er i fokus hos meg, jeg gjør ikke noe annet spesielt på dagene utenom bading i blant og lesing og sånne ting. Siden far er tilbake igjen skal vi snart komme oss videre nordover, men vi vet ikke ennå hva som blir neste destinasjon. Vi får se!
Skal forresten prøve å skrive litt oftere her på bloggen...
Klem fra Ingeborg

Jeg har begynt med hash!

2011-01-24T19:33:00.000-08:00

NEIDA MORMOR, slapp av, bare les videre!

Hei! Da var ei innholdsrik helg over, på tide med en blogg!

Lørdag morgen sto vi opp tidlig og tok oss et morgenbad før vi gjorde oss klare til å dra på Grenada Young Readers lesetrening. Hver morgen er det et VHF Radio Information Net for båtene her på Grenada (de hadde samme greia på Trinidad), og der meldte vi oss på for å bli med på lesetreninga. Vi skulle altså være leselærere for lokale barn og ungdom her, så jeg var jo nervøs. Tenk da, de kan engelsk ut og inn, det er morsmålet deres, og så skal jeg liksom lære dem å lese engelsk..? Jeg, som er fra Norge og er dårligere enn dem på i alle fall muntlig engelsk.. I bussen var det mest damer, men heldigvis også noen 9-10åringer som skulle være med. Til min frykt hadde de selvsagt også engelsk som morsmål. Men jeg var med likevel! Lesetreningssalen var relativt liten, det var tydeligvis en bar/kafé til vanlig. Først var det bare oss seilere som var der, og vi satte opp stoler og bord rundt i rommet, før de lokale begynte å strømme inn. Det kom tydeligvis barn fra hele øya for å være med på lesetreninga. I alle fall kom det sikkert 30-40 barn, og vi var ikke mer enn 15 "lærere". Først var Thorstein og jeg "lærere" for bare én jente, før enda en kom, og så ble jeg dradd ut for å være lærer for to andre som kom litt sent. Heldigvis var disse to små nok til at det var lettleste bøker vi leste, så jeg forsto alt sammen og kunne uttale det for jentene. Det var veldig bråkete i det lille rommet, for alle satt ved siden av hverandre og leste høyt i forskjellige bøker, og noen rampeunger som ikke ville konsentrere seg krabbet rundt under bordene og spilte spill. Det var veldig variert med leserkunnskaper, noen leste perfekt og andre ganske dårlig. Etter en stund med høytlesning var det tid for kortspill, før vi satte oss i en ring og ropte ut 4-gangen og 8-gangen. Etterpå leste barna opp hver sine avsnitt av en barnebok med tjukke bildesider, og til slutt var det kake og saft. Grenada Young Readers er et gratis tilbud for barna, og det er bare frivillige lærere der. Det fungerer bra, men det skulle nok ha vært noen mer interessante bøker å lese der. De som ikke leste barnebøker med bilder i leste bare i gamle klassikere, som "To kill a mocking bird", så jeg tror ikke de fikk så mye mening ut av avsnittene de leste. Mamma tror det hadde vært best hvis de hadde hatt for eksempel noen blader, tegneserier eller aviser å lese i, for der er det kortere tekster. På den måten går det an å få meninga ut av teksten før det er en annens tur til å lese.

Rett etter lesetreninga var det tid for hash! Mamma var med på hash på Trinidad også, men Thorstein og jeg hadde aldri gjort det før. Hashere er beskrevet som "drinkers with a running problem", hva enn det skal bety, og er et slags terrengløp som ble startet opp i Malaysia. Nå finnes det visst verden rundt. (Vi søkte det opp på Google, og det finnes faktisk en hashgruppe i Skien også!) Vi kjørte med en lokal fyr som også skulle være med, og det tok en halvtime å kjøre opp til hashen. Der oppe var det sikkert to hundre andre klare for hashing! Først fikk vi instruksjoner fra han som vel var lederen der (han måtte stå oppe på en bil for å bli hørt av alle: "HASHERS!!!!"). Så løp/jogget/gikk vi hashere inn på løypa som med én gang røpte hvordan turen kom til å bli. Glatt søle og fuktig skittent gress. Etter et par minutter med hashing kom vi selvsagt til en elv som vi skulle krysse, og mamma datt ned i vannet med én gang. Det viste seg at det ikke skulle gå så mye bedre med alle andre, i og med at vi måtte gå over elva med vann til livet. Så ble det ganske bratte bakker med søle, dvs sølete hender, bein og klær. Etter hvert ble vi separert, så vi gikk/jogget hver for oss, selv om det alltid var andre hashere å gå sammen med. Da jeg kom til veiskillet mellom "Walkers", dvs den "enklere" hasheruta og "Runners", dvs den vanskeligere ruta. Jeg valgte "Runners" siden jeg først var på eventyr i søla.. Og nå er jeg glad jeg gjorde det! Det var ganske slitsomt, men helt klart verdt det! Adrenalinkick i de bratte skrentene der vi måtte klamre oss til tau, og en bred elv med kjempe sterk strøm som vi måtte over. Så var det en forferdelig bratt og glatt li som var så lang og slitsom at jeg nesten falt ned, en veldig bratt bakke i skogen og en liten joggetur i en landsby før vi kom oss til startplassen igjen. Det tok vel et par timer å komme oss gjennom løypa, så vi var ganske sultne og tørste da vi var kommet i mål. Vi kjøpte oss "Oil down", en lokal rett som de laget der oppe på hasherplassen. Beklager altså, men jeg likte den ikke i det hele tatt. Jeg tror det var blekksprut-pølse oppi.. Men det ødela ikke for den fantastiske hashinga, for vi har veldig lyst til å gjøre det igjen hvis det blir til helga!

På søndag var det barbecue på Hog Island rett utenfor Grenada som vi ville sjekke ut. Graham og Joe på Karma fra Irland tok båten til Hog Island, og de tilbød seg å kjøre oss dit i gummibåten deres fra ei strand i nærheten. Så vi gikk alle de sykt bratte bakkene her ved Prickly Bay (vi bare tenker, hva hadde de gjort hvis det var is og snø og holke her?) over til Secret Harbour der Graham kom og plukket oss opp i den fine store gummibåten deres. Hog Island var sånn som jeg alltid har sett for meg Karibien. En liten sandstrand med masse fine skjell og med knallblått vann der rød-, grønn- og gulmalte trebåter var dratt opp på sanda, omringet av grønne trær, og en sånn strandbar i tre med palmeblader som soltak. Vi kjøpte oss drikke og spiste peanøtter og crisps mens vi ventet på at barbecuen skulle begynne. Reggaebandet ankom i en rød liten trebåt med alle instrumentene og alt utstyret sitt. Maten var kjempegod, vi spiste kylling med diverse salater og sauser. Det var både lokale og turister/seilere med på festen, og etter hvert begynte folk å danse og synge med. Festen skulle visst vare til midnatt, men vi hadde en vei å gå og ville hjem før det ble mørkt. Så Graham kjørte oss til Secret Harbour igjen, og så gikk vi alle de bakkene tilbake til Prickly Bay. Etterpå var vi ombord på Rhythm, båten til en canadisk familie som vi møtte på hashen, hele kvelden.

Og så i dag, mandag. På morgenen var det skolearbeid, jeg gjorde et lite matteprosjekt, og så kalte Rhythm oss opp og spurte om vi ville være med på tur på Grenada. Egentlig skulle vi på Grenada Chocolate Factory, men den er visst stengt for besøkende for øyeblikket. Veldig synd. Vi dro allikevel for å se Rum Destillery. Vi tok en busstaxi fra Prickly Bay til St. George's, og så en fra St. Georges til Grenville, og så en fra Grenville til Rum Destillery, som selvsagt var stengt. Det var heldigvis en sjokoladebutikk som var åpen, og der hadde de sjokoladeplater fra Grenada Chocolate Factory, en av dem med 82% kakao, og mange forskjellige sjokoladebiter som var laget der i butikken. Vi smakte på mange forskjellige: Kokos, ingefær, papaya, mango, appelsin, nøtter og mange andre. Vi kjøpte oss to sjokoladeplater fra sjokoladefabrikken, pluss en av nesten alle de forskjellige bitene de hadde i den lille disken der. Fornøyde gikk vi ut av sjokoladebutikken. Rett ved der var en slags gård, i alle fall stod det en hest i en stall, og det var bur med papegøyer som kunne snakke, det var en skilpadde der, og da vi kom oss lenger oppover i lia der var det også et bur med kjempesøte aper. Så gikk vi lenger opp i skogen, og siden jeg hadde valgt flipflops ble jeg helt sølete på beina. Vi møtte en mor og sønn som tilbød oss kakaofrukt og verdens saftigste appelsiner, og de fortalte oss at det var en offentlig skog, så vi kunne bare gå og ta oss kakaofrukt og appelsiner om vi ville. Kakaofrukta er rød eller gul, og den ser litt ut som en papaya egentlig. Inni er det mange små "drops" dekket av en søt hvit masse, og man suger på disse "dropsene". Helt utrolig godt! Vi tok med oss fire kakaofrukter sammen med noen appelsiner og all Grenada-sjokoladen. Så kom vi oss på bilveien akkurat når en taxibuss med plass til alle oss svingte rundt hjørnet.

Jeg har glemt å nevne at far er i USA på jobb akkurat nå, så han har ikke fått noe Grenada-sjokolade, han. Kanskje vi skal spare littegran.
Klem fra Ingeborg

Prickly Bay!

2011-01-14T11:37:00.000-08:00

Hei! Nå ligger båten for anker i Prickly Bay, Grenada, og vi har vært her siden den 8. januar. Internett er ikke like lett å komme på når vi ligger for anker, for vi kan ikke ha PCene koblet til så mye.

Prickly Bay er FULL av båter. Faktisk har det vært mange norske båter her, på grunn av ARC-racet som gikk over fra Gran Canaria til St. Lucia i desember. Det var vel til sammen rundt 70 (!) norske båter som gikk over Atlanterhavet i november/desember, så det er ikke rart vi støter på dem. Vi som trodde vi gjorde noe uvanlig og tøft når vi reiste på langtur i seilbåt...... Her og her finner du nettsiden til to norske båter som er/har vært på Grenada.

Prickly Bay er veldig fin. Turkist/grønt varmt badevann i ekte Karibienstil! Fine fisker også, noe vi ikke har utforsket veldig mye ennå..men snorkling skal det nok også bli snart! Ellers er det akkurat nå fantastisk vær, selv om det har regnet et par ganger tidligere i dag, og det kommer nok et par skyll i ettermiddag også. Regntiden skal være over i februar her, håper det er riktig. Varmen er det likevel ingenting å si på, den skal visstnok være ganske jevn året rundt.

Solnedgang Prickly Bay

Vi har ikke vært veldig mye rundt om på øya ennå, men vi har i alle fall vært i hovedstaden, St. George's. Vi var på museum og fortet i St. George's og fikk høre om at det var Colombus som oppdaget Grenada, om orkanen Ivan som rammet Grenada i 2004, og om den cubansk-bygde flyplassen som de har. På toppen av fortet var det en flott utsikt, vi så blant annet hele det svære Caribbean Cruise-skipet som lå ved brygga der i hovedstaden. Dessuten elsker jeg å se horisonten fra høyt oppe, den er alltid så fin..

Guiden vår, Paul

Dette er Karibien, jeg merker det bedre her enn på Trinidad. Mye rastafletter og dreadlocks å se rundt omkring, og sammen med det blå vannet - KARIBIEN DELUXE! Livet er bra.

Klem fra Ingeborg

Littegran mer Trinidad

2011-01-07T09:37:00.000-08:00

Hvis vi skulle på handlesenteret fordi Dockside-supermarkedet ikke hadde det vi skulle ha, gikk vi bare opp på veien utenfor marinaen og stilte oss opp på bussholdeplassen der. Etter et par minutter kom det en hvit minibuss med gul stripe på. Vi vinket og gikk på mens vi sa "HiLo supermarket" til sjåføren. Så kom det folk på av og til, og folk gikk av av og til, som på en vanlig buss, før han stoppa på HiLo-supermarket. Han tok imot betalinga vår (rundt fem kroner per pers) før vi gikk av MaxiTaxien og inn på HiLo. Akkurat det samme på veien tilbake. Sånn funker det, det er så kjekt! Det må være hundrevis av MaxiTaxier rundt om på øya, for de kommer rett og slett hele tiden overalt!

De fleste Trinidadierne har en avslappet Karibien-stil. Svære dreadlocks eller rastafletter samlet i en gigantisk lue på hodet og store ensfargede t-skjorter. Også snakker de veldig rart, sånn skikkelig Bob Marley-engelsk. "Good moe'nin', liedis!"

Været har vært helt ok mens vi har vært her. Varmt og en del sol, men litt regn nesten hver dag. Med "litt" mener jeg "en liten stund", for det har vel strengt tatt ikke bare vært LITT regn.. Jeg mener, når det regner er det som om en svær bøtte vann blir helt ned over Trinidad..

Selv om det er varmt har vi ikke badet en eneste gang, utenom i et basseng, for vannet er så oljete og svart her med alle marinaene og båtene. Så nå gleder vi oss til å kaste anker i Prickley Bay i Grenada, for der er det sikkert fint å bade :) Håper å komme oss avgårde i dag, da er vi fremme i morgen.

Vi snakkes på Grenada!
Klem fra Ingeborg

Romjul 2010 og nyttår!

2011-01-01T10:04:00.000-08:00

Romjula har vært koselig. Vi har hatt aircondition i båten siden den 24. desember, så vi har rundt 25 grader i båten nå. Jeg har vært ganske oppslukt i kameraet mitt, også har vi vært på TTSA (seilklubben) med de argentinske for å prøve å pusle 1000-biters puslespillet jeg også fikk til jul. For det første er det 1000 biter, for det andre er halvparten av bitene umulig å skille fra hverandre, enten er de blå (himmel), eller så er de brune (jord og steiner). Pilar har hatt pil-og-bue trening med oss flere ganger, og vi har sett filmer. Vi på Sirius har vært på tur i regnskogen, vi gikk/klatret opp en bekk! Inne i regnskogen var det enda fuktigere enn utenfor, og vi hadde glemt å ta med vann..! Vi var på Chaguaramas krigshistorie museum også, det var et svært museum med nesten hele verdenshistorien. Vi ble der i mange timer, veldig interessant! Det har ikke vært så mange tradisjonelle middagsselskaper i år, da, kun grilling på 24. og 25. og nå i går på 31. desember. Også er det jo veldig varmt, så det antrekket de fleste velger er shorts og t-skjorte, uansett anledning.. Likevel har det vært en fin jul!

Tur i regnskogen!

Chaguaramas Military History & Aerospace Museum

Iguanaer i et buskas på marinaen. De er kjempelange!


Kamera-eksperimentering :)

Nyttårsaften! Mamma og jeg valgte ut et par oppskrifter i Modern Caribbean Cuisine-kokeboka som mamma fikk til jul, og så handlet vi varene vi trengte. Det ble "Hot 'n' Spicy Wings" og en grønnsaksrett kalt "Creole Okra". Skal si det var moro å lage, det var så mange spennende ingredienser! Gleder meg til å lage flere av rettene i kokeboka, for det er så mange spennende vegetarretter, forkjellige desserter og mange måter å tilberede fisk og kjøtt på!

Hot 'n' Spicy

Vi gikk til TTSA med mat og brus da det begynte å bli mørkt, dvs. rundt 5-6. Først puslet vi litt puslespill - rundt fire biter på en og en halv time kanskje? - før vi satte oss i cockpiten på Ypake og spiste chips og spilte gitar. De voksne satt i en annen båt mens kyllingen ble grillet. Da det ble mat fikk vi smake på Karibien-rettene våre, og det viste seg at de er glade i HOTTE retter her i Karibien.. Uansett, det ble veldig godt synes jeg. Alle som var der hadde tatt med seg noe. Salater, potetsalater, ris, pølser, Hot 'n' Spicy Wings, HOT Creole Ocra og kyllingkjøtt. Nam, nam. Gode og mette gikk vi tilbake til puslespill og gitar i et par timer før WOHOOO: 2011!!! Alle fikk champagne (alkoholfri....) og gikk ned på brygga for å se fyrverkeri. Kan ikke si det var like imponerende som jeg er vant med, bare mange titalls røde nødraketter som sakte gikk over himmelen, også litt fyrverkeri langt unna. Etter det ble vi på TTSA i kanskje en time før vi pakket sammen og gikk tilbake. En koselig og morsom nyttårsaften!

Puslespill.....

Fyrverkeri?????

Så nå er det 2011! Jeg synes 2010 var et veldig fint år, det gikk ufattelig fort. Vi kom oss fra Ibiza til Trinidad! Vi kom oss ut av Middelhavet, vi krysset Atlanterhavet, vi var i Brasil, og vi kom oss til sørenden av Karibien! Ikke verst :-)

Nå drar vi herfra om ikke mange dager forhåpentligvis, så blir det Karibiens strender neste!
Godt nyttår alle sammen! La oss håpe 2011 blir enda bedre!!
Klem Ingeborg

Merry Christmas

2010-12-25T17:29:00.000-08:00

Hei! Visste dere at julenissen nå, etter et meget travelt døgn, har tatt seg ferie på Trinidad? I dag var han faktisk ombord på en båt på samme brygge som oss!

Julaften var vellykket i år også, selv uten snø og ekte julegran. Vi lagde potetsalat, pakket en del pepperkaker i en boks og kjøpte steik, som vi tok med over til TTSA - seilklubben her i Chaguaramas. Det ble nokså internasjonalt - med argentinere, irer, nederlendere, tyskere, sør-afrikanere og nordmenn! Vi var vel rundt tjue stykker. Vi grillet og koste oss. Etter at alle mager var fulle av kylling, fisk og steik begynte rykter å gå om at nordmennene hadde tradisjonen å danse rundt juletreet på julaften! Så vi overtalte alle til å bli med på dette, og det ble suksess! Vi fant ikke et juletre, da, så vi dannet to ringer rundt en julepyntet trestolpe i stedet. Første sang var Glade Jul, i og med at mange land har den sangen på språket sitt. Etter at vi hadde sunget den ble det Så går vi Rundt om en Enebærbusk, og den var atskillig mer krevende for de som verken kan språket, sangen eller dansen! Det ble mye latter, og ingen skjønte noen ting da vi skulle "stryke vårt tøy", for bevegelsen til det verset lignet mest på "bokse vår venn" eller noe sånt noe..

Etter de to sangene satte folk seg ned igjen, og nå var det bare å vente på pakkene som skulle dukke opp, plutselig. For i Argentina skal ikke nissen være synlig. Og da pakkene lå på plass under mini-juletreet var alle oss småbarna fremme på en flekk for å finne en presang med navnet på. 9 år gamle Pilar fra Ypake var nok den som hylte høyest da hun åpnet den største pakken sin - "UN ARCO!!!!" - hun fikk seg pil-og-bue, akkurat som hun hadde ønsket seg. Hun er nemlig tilhenger av Narnia.

Så i dag har vi vært på julelunsj på TTSA igjen, med pil-og-bue konkurranse og kalkun. Jeg fikk meg et nytt kamera til jul, så bilder har jeg nok av fra i dag!

Mmmmmm...

Se hun gliser!

"BE CAREFUL!"

Håper alle har en kjempefin jul fortsatt!
Juleklem fra Ingeborg

Rent og pent, det skal det bli, for nå er det julestrid

2010-12-16T19:25:00.000-08:00

Hei julegriser!
Enda et lite bildedryss i kveld, har liksom ikke så mye å skrive for tiden. Vi bruker dagene på å rydde og vaske, studere og være med vennene våre. Vi har det bare bra. I morgen (fredag) blir det julehandling på HI-LO supermarked og The Falls shopping mall. Mamma leier nemlig bil, for på søndag kommer endelig far tilbake, så da kjører vi ut til flyplassen på søndag. I morgen etter julehandel baker vi pepperkakedeig og på lørdag blir det utbaking og steking. Ah, gleder meg! Men jeg skal få skviset et par skoletester inni planene også... Og så etter det - jul!

Vindusvask

NISSAN! :-)


Noen julegaver pakket inn..

Ha en fin advent videre - og god ferie!
Klem Ingeborg

Julen, julen, julen den er her (i Trinidad)

2010-12-14T15:07:00.000-08:00

(SKOLE)

Lussekatter (sammenklemte, hva så?? Vi er i en båt; alt er sammenklemt her!!)

Fra venstre: Josefina, meg, Thorstein, Pilar og Santiago. Poker med fake penger.

Som du ser er det mye å gjøre for tiden. Ingen tid å miste på internettsitting, nei! Men nå må jeg gå! God jul!
Stor klem Ingeborg

Vi er i Trinidad!

2010-12-02T15:56:00.000-08:00

Heisann! Veldig lenge siden jeg har skrevet nå, vi har nemlig vært på farta den siste tiden. Akkurat nå sitter jeg her i båten i marina i Chaguaramas, Trinidad.

Vi seilte fra Fortaleza som planlagt og brukte åtte dager på sjøen til vi kom frem til palmedekkede Isles de Salut rett ved Fransk Guyana. Turen over var rask og grei, vi seilte vel i 6 knop i gjennomsnitt(?). Så en ettermiddag kom vi frem. Isles de Salut er en øygruppe som var fangeøyer helt til utpå 1900-tallet, der i blant Djeveløya. Vi la oss for anker ved Isle de Royale og tok oss en svømmetur.. Og da merket vi strømmen i vannet! Far sa etterpå at han skulle jo ha visst at det var så mye strøm, for han hadde jo lest at det var strømmen i vannet som hadde holdt fangene på Isles de Salut der og hindret dem i å rømme derfra. Dagen etterpå rodde vi inn til Isle de Royale og tok oss en gåtur rundt øya blant palmene. Det var veldig interessant, for på toppen av øya var det et svært område med masse gamle franske koloni-bygninger, ei kirke, kirkegård og store grønne gressplener. I palmeskogen møtte vi små Herr Nilson-apekatter, større aper med Elvis-skjegg, noen overvokste marsvin med lange bein(?) og papegøyer. Vi så Djeveløya, men det var ikke lov å dra dit. Den så ut som en skikkelig tegneserie-øde-øy; en liten rund øy med palmer over hele. Moro å ha sett, kjent som den er!

Sirius gjennom palmeskogen Isle de Royale

Fransk koloni-arkitektur

Herr Nilson

Djeveløya - tegneserie-øde-øy!

Etter et par døgn på anker ved Isle de Royale tok vi motoren inn til Kourou på fastlandet Fransk Guyana og la oss til anker inne i Kourou elva. En del av grunnen til at vi dro til Kourou var at vi hadde lest at det skulle være Rocket Launch på oppskytningsrampa den 26. november! Vi ville jo se det! Uansett, Kourou er en helt "nyoppusset" by med moderne veier og butikker helt på EU-standard. Dette skyldes nok at det er romfartssenter ved byen. Vi hadde veldig lyst til å få omvisning på romfartssenteret, men det var visstnok ikke mulig dagen før Rocket Launch. Vel, den 26. november gikk vi på stranda for å ha god utkikk til Rocket Launch'en. Jeg var forberedt på å måtte følge med hele tiden fordi raketten ville skyte opp som en nyttårsrakett, men slik var det ikke. Vi fulgte med raketten mens den fløy over himmelen og la igjen en lang hvit strimmel etter seg. Det var ganske flott!

Hva??? Laget av papp?

Siden far skal til USA nå i begynnelsen av desember var vi nødt til å seile fra Kourou bare noen timer etter Rocket Launch'en. Så brukte vi fem dager på å "SEILE" hit til Trinidad - det var så dårlig vind at vi måtte motre nesten hele tiden. Vi var nødt til å komme frem til Trinidad helst i god tid før far reiser, så vi kunne ikke bare ligge og drive mens vi ventet på vinden.

Trinidadflagget og "vi-har-ikke-sjekket-inn"flagget!

Chaguaramas, plassen vi er her i Trinidad er et stort cruisers-heaven, med sikkert ti forskjellige marinaer og boatyarder. Vi ligger i marinaen Power Boats, selv om vi ikke er noen power boat, og her er det boatyard, marina, dusjer, supermarked og restaurant (med julepynt!). Vi kan gå til marinaen ved siden av for å handle i en kjempestor båtbutikk, og for å leie bil kan vi gå til den største marinaen. Utenom alle marinaene er det ikke stort her, så vi må dra til Port of Spain eller til et shoppingsenter for mer utvalg av butikker etc. Vi har ikke gjort det ennå, men det skal visstnok være veldig bra og billig å ta en av de hvite og gule Maxi-Taxi'ene for å komme til byen.

Nå er det bare en ting å si - god advent :-)
Klem Ingeborg

Babbel fra juleentusiasten

2010-11-14T08:57:00.000-08:00

I går var vi på dagligvarebutikken Extra, og der...der... Der var julepynten oppe! Jeg kjente det kribla i hele kroppen og jeg ble så glad og fikk så julestemning at jeg helst bare ville begynne å feire med en gang. Trær med glitter, kuler og nisser. Dessuten hadde de åpnet juleseksjonen i butikken, så en kunne få kjøpt alle slags juleting. Jeg selv begynte å tenke på jul allerede da BERmånedene begynte, og siden har det vært advent for meg. Synd jeg er så veldig mye mer jule-entusiast enn familien min, at de ikke gleder seg like mye som meg. Jeg har lært meg julesanger på trekkspill (begynte for en måned siden) og jeg har begynt å høre på julesanger.... Jeg må ha på lav lyd, for familien blir lei med én gang! Tenk å bli lei av julesanger da, dere!! Umulig for meg å forstå. De sier jeg kommer til å miste julestemningen før jula i det hele tatt har startet. Ha! - aldri!

mangler bare snø nå!

Jeg hadde faktisk tenkt å ikke snakke om jul her på bloggen før det faktisk er jul i år, men jeg klarer ikke holde meg. Når julepynten er oppe, da er det jo ikke lenge til. Men jeg har det faktisk ganske travelt nå og prøver å innse det så jeg får opp farta litt! Jeg har masse tentamensforberedelser og lekser, også har jeg et stort prosjekt å gjøre. Og jeg kan ikke sette meg ned i sofaen og få julestemning før ting er ferdige!

Tidligere på dagen var vi på Mercado Central, et svært marked med sikkert fire etasjer fulle av småbutikker med relativt ivrige selgere.. Flettakurver, heklede vesker, skjorter, bordduker, tekopper, flipflops, tresleiver, hatter, kaker, nøtter og masse, masse mer. En kunne prute og sånt også selvsagt, det hører jo med til et marked, og jeg klarte å prute ned to ting!! En skjorte, som selgeren ville ha 30 reails for, til 25 reails og en hekla sekk som selgeren ville ha 15 reails for, til 13 reails. Det var masse folk der i trange ganger, et rot, men det er litt av sjarmen, helt klart.

Fin sekk, ja?

Vi drar mot Kourou, Fransk Guyana i dag, så vi snakkes om ei uke hvis ikke jeg hilser på over satellitt! Denne turen tar omtrent ei uke.

Ha det bra!

Ingeborg

Andre boller!

2010-11-11T14:43:00.000-08:00

Da vi dro over Atlanterhavet var det raskeste vi gikk circa 5 knop, selvom vi hadde vind så det ulte. Dette skyldtes selvsagt korallrevet på skroget vårt, som gjorde at vi gikk veldig mye saktere enn mulig. Så skrubbet, vasket og malte vi skroget i Jacaré og reiste ut på havet igjen. Og snart fant vi ut at båten kunne gå ganske mye fortere.

7.7 knop var en helt normal fart for oss på turen over nå!

Vi så til og med opp til 10 knop, og det er utrolig fort for en båt som vår! Før ville vi lurt på om vi skulle reve hvis farten kom opp i 5.5 knop, men hvis farten var 5.5 knop NÅ, så hadde vi begynt å tenke på hva vi kunne gjøre for å få båten til å gå fortere. I tillegg til det var turen toppers, deilig vær. En del bølger selvsagt, men sånn er det jo på havet..

Solnedgang i Rio Paraiba, på vei ut

Taco the Sirius way.. Nachos, salat, tomat, kjøtt og mais oppi en bolle. Spise med gaffel

Ah...solnedganger på havet

Vi startet fra Jacaré lørdag ettermiddag/kveld, og kom frem hit til Fortaleza tirsdag kveld. Fortaleza er en million-by, så den er skikkelig svær. Her fikk vi en fin velkomst av våre argentinske venner (SY Ypake) med veiledning over VHF, og de har vi vært mye med de siste to dagene. Vi ligger ved brygga til Marina Park Hotel, og her kan vi bruke alle hotellfasilitetene. Stort svømmebasseng, sauna, biljard, bordtennis, sjakk, tennisbane, hengekøyer, bar og aircondition-rom med stoler og bord. Luksus!

Sirius! Du kan se det nye blå bunnstoffet over vannoverflata!

SY Ypake

Hotellet til venstre, båtbrygge til høyre

Bassengplassen

Bordspillrom

Tennisbane

SY Ypake reiste herfra nå i ettermiddag, mot Kourou, French Guyana. Turen dit tar mer eller mindre ei uke. Vi skal også følge etter dem på søndag. Først skal vi få kjøpt inn nye varer, få alle papirer klare og få gjort unna litt skole. Snart tentamen for meg, vet dere!

Josefina og Pilar ombord på Ypake

Ypake på vei ut på havet!

Siden vi nå er ute av Middelhavet og Europa tenker jeg det kan være vanskeligere å vite hvor stedene jeg forteller om er. Så her er et kart (tatt herfra):

Jacaré ligger mellom Natal og Recife, og nå er vi altså i Fortaleza. Øverst på kartet er Fransk Guyana.

Men nå skal vi lage middag! Ha det bra, og de som har snø kan gjerne kaste et par snøballer ned hit til meg!

Klem Ingeborg

The Sirius Coral Reef

2010-11-03T16:49:00.000-07:00

Heisann! Jeg tenkte det var på tide å skrive litt, jeg!

I går tok vi båten med oss inn på brygga rett ved stranda. Her i elva er det mye tidevann. To ganger i døgnet går vannet opp og ned igjen, og det går veldig MYE opp og ned. Vi fortøyde altså båten til brygga rett ved stranda, og så gikk tidevannet ned. Så lente båten seg mot brygga, og ikke mer vann var under kjølen. Bare masse søle. Her ser dere vannet går nedover:

Om kvelden startet vi skrapejobben under båten som vi så mange ganger før har startet på - med båten i vannet riktignok - men aldri blitt helt ferdig med. På stranda bor det hundretusener av krabber selvsagt, og det er faktisk så mange ja, så det var jo et fantastisk sted å være for meg. Spesielt siden Thorstein prøvde å motivere meg med "slapp av, Ingeborg, de krabber bare opp på beina. De gjør deg ikke noe!" Ha! Gjør deg ikke noe. Uansett, jeg tok mot til meg og gikk ut i vannet og startet skrapingen. Og dere aner ikke hvor mye rare vekster det var å se. Det var jo rene Great Barrier Reef, bare litt mindre kanskje.. For det meste grå-brune harde skjell, men også oransje, lilla, blå og gule vekster i merkelige former. Dessuten noen rød-oransje bobler som spruter vann på deg når du prøver å skade dem! Ganske morsomt! Vel, noe enda morsommere var at i mørke, så lyste flere av vekstene! Enten grønt eller gult lys når vi skrapte på vekstene.

I dag skrapte vi i 4-5 timer mens vannet var lavt på morgenen.

Og etterpå så jeg sånn her ut:

ÅH, SÅ SLITEN! :(

Grunnen til at jeg ikke har blogget den siste tiden er at vi har hatt mye å gjøre. Mest av alt er det at vi har vært mye sammen med en argentinsk familie med barn på Thorsteins og min alder! Familien ombord på SY Ypake består av far, mor, storebror (18), storesøster (13) og lillesøster (9). Med dem har Thorstein og jeg hatt det veldig gøy, med bading, brettspill og filmtitting, og til og med studering sammen! Derfor har vi vært veldig opptatte, helt til de reiste nordover for flere dager siden. Etterpå har jeg hatt en del å gjøre, jeg har hatt et norskprosjekt og greier. I tillegg er det jo klargjøring av båten, selvsagt.

Også var det jo mammas bursdag den 24. oktober. Jeg bakte en kake og muffins og gelé, også kjøpte vi noe sjokolade. Også fikk hun en brasiliansk hengekøye i bursdagsgave. Den 25. oktober kom far tilbake fra USA også.

Planlegger å reise herfra denne helga, og da er vi nødt til å jobbe på.. I morgen skal vi legge på litt nytt bunnstoff mens tidevannet er nede.

Klem Ingeborg

Miss Neptun fra Trøndelag

2010-10-23T10:15:00.000-07:00

Her er videoen fra da Miss Neptun kom på besøk da vi krysset Ekvator på Atlanterhavsoverfarten. Hun var overraskende nok trøndersk!!!

Håper dere liker den!
Klem Ingeborg

Brilleslange

2010-10-15T04:44:00.000-07:00

I går tok vi turen til øyelegen for å få sjekka øynene til Thorstein og meg.

Så gikk vi inn på øyelegen, og Thorstein og jeg fikk øyedråper. Tre ganger. Og Thorstein fikk gigantiske pupiler, pluss at lyset gradvis ble veldig lyst for meg. Altså fikk jeg også store pupiler.. I tillegg ble vi begge to veldig langsynte, så vi kunne ikke fokusere på noe som var en halv meter unna! Det var skikkelig ekkelt, jeg ble svimmel og klarte nesten ikke gå uten å sjangle. Uansett, inne hos øyelegen fikk jeg bekreftet mine mistanker om at jeg trenger briller.. "Astigmatism. She needs glasses." WHAT?

Så kom vi ut av øyelegen, og alt var kjempeLYST! Utenfor stod en masse folk og reklamerte for optikere. Vi ble faktisk dradd inn på en optiker.. Etter en stund med kikking i noen butikker fant jeg et par frøken-gammeldags-briller som vi bestilte. Det var faktisk ingen briller som passet til meg! Disse var de beste vi fant! Den brasilianske optikeren sa at vi skulle være tilbake klokka 5, og brillene skulle være klare. Det tok altså bare en og en halv time!

Vi spiste sen lunsj på en restaurant i byen før vi gikk tilbake til optikeren.

OG PLUTSELIG VAR JEG HJEMME OG HADDE BRILLER.

OG STORE PUPILER

Klem Ingeborg
PS: Da vi kom hjem hadde vi fortsatt gigantiske pupiler, og de er fortsatt svære? Jeg sitter faktisk her i solbriller nå.

Uten solbriller ser verden sånn ut for meg:

Amigas og amigos i Jacaré

2010-10-08T18:27:00.000-07:00

I det siste har vel for det meste dagene bare gått her i Jacaré. Gjort en del skole. Vært en del med kompisene mine, og har tatt med kameraet et par ganger. Resulterte i EN DEL bilder..

Marcus og lillebror

Er de ikke søte! :-D

hoppebilde!!

Haha!

Her danser Diago "capuera"!

Her er fotballen som jeg ga dem. Den har blitt brukt MASSE, så jeg tror det var en fin gave. Her viser jeg mine trikseferdigheter..

Diane og Jamile

Ordboka er mye til hjelp av og til.

Jeg er ikke så flink som det ser ut som på bildet...

Har maaaaaange flere, men dette er nå i alle fall en smakebit! Håper du likte bildene!

I natt/morgen tidlig skal vi komme oss til flyplassen, så reiser far til USA. Siden vi skal stå opp 04, så må jeg legge meg nå.
Klem Ingeborg

Boniiiito

2010-10-03T05:28:00.000-07:00

Hei! :-D Jeg har vært litt opptatt i det siste. Dere skjønner, jeg har fått meg noen amigas og amigos her oppe i gata....

Jamile, Diane og meg :-)

Du leste riktig - Ingeborg har fått seg venner. De er fra 5 til 14 år, og alle sammen er med hverandre. Jeg har gitt dem den fineste fotballen min siden den de hadde var bløt, og fotballblære-tingen inni bare rulla rundt inni der. Vi spiller en blanding av kasteball og volleyball, vi leker gjemsel og sisten, de lærer meg portugisisk, jeg lærer dem engelsk, jeg får se noen av husene inni, også bare går vi rundt i gata der egentlig. De lar meg ikke gå alene når jeg skal hjem, selv om det bare er circa femti meter unna. "Badboy, badboy," sier de. "Badboy captura sù dinheiro!" (Badboy tar pengene dine) De passer på at jeg ikke ser på eller snakker med noen badboys. Ellers presenterer de meg for alle foreldrene og vennene sine. Av og til sier folk som jeg går forbi - som jeg ikke husker å ha møtt før - "Oi Inga!" (Hei Inga!) En ting til jeg har fått høre en del ganger er: "Yo I love you Juste!" De mener at de liker Justin Bieber. Justin Bieber er han derre 15-16 år gamle sangeren som er så populær. "LINDO!" (KJEKK/PEN!) sier de og viser meg en plakat av Justin Bieber. Selv de minste på 5-6 år går rundt og synger "baby, baby, baby OH! Baby, baby, baby OH!" Også har hun ene sminket meg brasiliansk med rosa øyenskygge og blush og leppestift. Da hun var ferdig sa hele gjengen, både guttene og jentene, "BONIIIITO!" Du kan dømme selv:

Bonito? HEHE

Far skal til USA med jobben nå om en uke, og han blir i to uker. Det betyr at vi kommer til å bli her i Jacaré en stund til, og reiser vel ikke videre før i slutten av oktober. Jeg synes det er greit; det er fint her i Jacaré - og nå har jeg jo fått meg venner også. Samtidig gleder jeg meg til å dra videre for å se Amazonas og så Karibien. Chris og Daniel (med hunden Herman) dro avgårde til Natal i går, og de skal også til Karibien nå. Vi treffer dem sikkert igjen!

Ha en fin dag alle sammen!

Klem Ingeborg

Med leiebil i Brasil

2010-09-22T14:48:00.000-07:00

Lørdag leide vi bil, en hvit bil som ligner på den eldgamle skodaen vi hadde før, og kjørte til Natal. Bilturen tok tre timer, og da vi kom frem var klokka 12-13. Far sitt fly skulle ikke komme før 19-tida, så vi hadde ganske mye tid på oss. Planen var å bruke tida på å spise ved- og se Ponte Negra, Natals mest kjente strand. Vi kjørte selvsagt feil, da, og endte opp med å spise lunsj på en restaurant midt i luksushotell-og-bare-private-strender-land, før vi kjørte tilbake og fant Ponte Negra. Det var en fin strand, men den var ikke spesiell. Ved stranda lå noen små hoteller, noen barer og kaféer, og mange små beach-stores med forskjellige varer. Vi kom dit i solnedgangen, så det var ganske fint da. Etter å ha gått litt på stranda gikk vi tilbake til bilen og kjørte for å handle. Det ble en del loops rundt husene i og med at vi kom oss inn på feil fil noen ganger..men så kom vi frem til handlesenteret lell, da. Etter å ha rusha rundt der kom vi oss avgårde mot flyplassen og var fremme, heldigvis, i god tid før fars fly skulle lande. Vi rakk å gå litt rundt på den lille kjedelige flyplassen og se på bokhandelen og til og med gå på kaféen før flyet landet! Så kom far, og vi sa hei og velkommen hjem, før vi bar bagasjen ut i bilen og kjørte hjemover til Jacaré. Bilturen tok jo tre timer, så jeg sov hele veien. Hjemme gikk vi bare rett til sengs.

Roadtrip

Sukkerrørplantasje!

Inn mot Natal

Ponte Negra

Søndag pakket vi ut bagasjen til far. Thorstein fikk testet ut sin nye ASUS-laptop som far hadde tatt med. Som skrevet tidligere er ikke den gamle Acer-laptopen hans helt bra. Den nye har Windows 7 operativsystem og 16 tommers skjerm og Thorstein er i himmelen. Far hadde tatt med alle skolebøkene mine fra hjemme, så jeg ryddet i dem den morgenen. Siden far hadde med seg så mye bøker og greier fikk han dessverre ikke plass til en brunost eller en Stratos eller en Bergbys søt sennep-flaske, men her i Brasil har de jo all frukta, og de har Lacta- og Nestle-sjokolade. Dessuten har de barbeque-saus. Så vi overlever vel..

Siden vi hadde leid bil for tre dager da vi skulle hente far dro vi den dagen i vår hvite lille leiebil til Joao Pessoa. Vi skulle vel kjørt en plass vi ikke hadde vært før, men det ble til at vi bare gikk rundt i Tambau (Joao Pessoa) og var en tur innom Manaira shoppingsenter.

Og vi så enda flere hengekøyer

Og vi kjøpte to trekrakker

Jeg tok bilde av en katt med grønne øyne

Valgkamp i gatene!

Også kjøpte vi tre kokosnøtter

Nå har vi skolearbeid hver dag, og jeg prøver å komme meg ajour med klassen i Norge. Så det er derfor dere ikke hører så mye fra meg for tiden.
Ha det bra!
Klem Ingeborg

Redge and minibikini

2010-09-16T19:36:00.000-07:00

Hei og hopp, landkrabber!
Vi er fortsatt her i Jacaré, og vi har det bra! Far er tilbake om et par dager, på lørdag kveld, så da leier vi bil på lørdag og drar til Natal for å hente ham. Fra Norge skal far ta med seg skolebøkene mine, så får jeg kommet ordentlig i gang med skoleåret! Det blir bra.

Det er to ting Chris sier at vi må kjøpe oss mens vi er i Brasil. Det ene er en brasiliansk hengekøye vevd av brasiliansk bomull. De har egne hengekøyebutikker her, og en betaler mer jo mer vekt hengekøya tåler. De er veldig flotte, og en får dem i alle slags farger og mønstre. Vi vurderer faktisk å kjøpe en sånn hengekøye, så kan vi henge den mellom forstaget og stormasta.

En sånn en. Og ja - jeg vet at hullene i buksa mi er svære.

Det andre Chris sier at vi må kjøpe oss mens vi er i Brasil er...en sånn derre brasiliansk bikini... De er..vel, ikke særlig store. Dekker ikke halve rompa engang. Det er ikke noe problem for brasilianerne, man ser dem overalt spradende i sine minibikinis. Uansett form og størrelse på rompa. Men jeg skal ikke ha en. Jeg hadde ikke brukt den om jeg fikk den i gave engang. Liksom... Og ja, her dropper jeg illustrasjon.

Uansett! Jeg har faktisk laget tre nye fotoalbum til sy-sirius.no nå, så check it out!!
Jacaré - Våre første dager i Jacaré!
Over Rio Paraiba - Da vi fire dro på utflukt sammen med en fransk annen båtfamilie over Rio Paraiba!
Dagene flyr i Jacaré - Bilder fra dagene våre i Jacaré og litt fra Joao Pessoa.

Så på lørdag er far hjemme igjen, altså! Vi venter på deg, far! :-)
Klem fra landkrabbe Ingeborg

$$

2010-09-14T09:01:00.000-07:00

En dag var jeg i Bessa, et veldig koselig, lite nabolag i Joao Pessoa, sammen med Chris fra nabobåten. Vi spiste lunsj på en liten kafè i en liten dagligvarebutikk. Jeg spiste en hamburger/sandwich, en ferskpresset appelsinjuice, en liten kartong sjokomelk og en mini-yoghurtdrikke. Vi skulle betale. "Is this enough?" spurte jeg Chris og holdt opp en 50real-lapp. Chris sa at selvfølgelig var det nok. I kassa betalte jeg 5 realer for denne lunsjen. 5 realer = 2.5 euro = ca. 17 kroner. Hjemme hadde en vel ikke engang fått en juice for den prisen.

Jeg har noen flere eksempler:
På bakeren i dag kjøpte vi åtte paos (rundstykker), lyse riktignok - de grove koster det dobbelte, og betalte 1 real for alle sammen. 1 real = 0.50 euro = 3-4 kroner. 3-4 kroner for åtte rundstykker.

Mikrobølgeovnen vår sluttet å funke. Den varmet ikke. Så vi kjøpte en ny en. For en splitter ny mikrobølgeovn betalte vi 199 realer. 199 realer = 99.5 euro = 700 kroner.

Den nye mikrobølgeovnen

En togtur koster 50 centavos. 50 centavos = 0.25 euro = under 2 kroner. For 50 centavos kan en ta toget fra hvor som helst mellom Santa Rita og Cabedelo til hvor som helst mellom Santa Rita og Cabedelo. Altså et par timers togtur kan en få for under 2 kroner.

Tenk på dette: En lunsj til 5 realer, åtte rundstykker til 1 real, en mikrobølgeovn til 199 realer, en to timers togtur til 50 centavos - alt det er dyrt for brasilianerne selv. For oss utenfra er det billig som bare det, men for de fleste brasilianerne er det dyrt.

Dessuten...
for en ny bil her i Brasil må en betale like mye som en bil koster i Norge. De legger masse toll på alt som importeres eller regnes som luksus. Okei, tenker du. Nei, for tror du folk her har så mye penger, tror du folk tjener så mye penger her, som i Norge? Nei.

Chris har fortalt at en lærer eller en sykepleier i Brasil tjener 500 realer i måneden. Da kan man jo selv tenke hvor dyrt det blir med en bil! Mange prøver å finansiere bilen sin gjennom en slags pirat-taxivirksomhet. "Los alternativos" heter det. Privatbiler stopper på bussholdeplasser og spør om noen skal være med hit eller dit, og tar bussbillettpris for å kjøre folk dit de skal langs bussruta. Dermed konkurrerer de ikke med taxier; de konkurrerer med bussene. Dette er ulovlig, men jevnt over akseptert. Og stort sett like trygt som å ta bussen sier de vi har snakket med.

I Brasil har de fleste bare akkurat nok penger, også er det NOEN som er VELDIG rike.
Det er rart med penger, altså. Ting en synes er kjempe billig kan for andre være rådyrt. Norge er et dyrt land, men i forhold til hvor mye de fleste tjener i Norge er det kanskje ikke så verst? Men hadde en brasilianer dratt til Norge hadde han helt sikkert blitt helt forferdet av prisene. Hvorfor må det være sånn?

Det er merkelig med penger.

Den siste uka har det bare vært mamma, Thorstein og meg her i båten. Far er, som jeg har skrevet, i Norge en tur, så det har bare vært oss nå.
Vi har blant annet


Smakt kokosmelk! :-) Veldig godt! (Koster 70 centavos per stykk. 70 centavos = 2.50 NOK)

Kjørt buss/VENTET på buss

Vært på stranda med yachties

Vi bada i bølgene også

Har ofte hatt besøk av eller gått tur med mister Herman. Han er 6 måneder gammel, og han er Chris og Daniel sin.

Og siden jeg liker Herman, så har vi laget en Herman-t-skjorte:

Ble den ikke fin!

Sånn, det var alt jeg hadde å si.
Klem fra Ingeborg

Landkrabbeliv

2010-09-04T04:39:00.000-07:00

Heisann hoppsann!
Jeg har ikke blogget på en stund, vet jeg. Men nå blogger jeg.

I det siste har vi...

vært dogsittere for denne. Herman. Den er veldig glad i/sint på den oransje skoen til høyre.


hatt barbeque med yachties. Altså grillfesten jeg skrev om. Mamma legger snart ut flere bilder.

gått rundt i nærområdet Jacarè.

OG SIST MEN IKKE MINST:

drukket appelsinjuice. JUICE.

For vi har kjøpt elektrist appelsinpresse!!

!

Også skolearbeid, da. Men ikke så mye på meg enda, for jeg har ikke skolebøkene for det nye året enda. Far skal til Grenland i uke 37 (jobbjobb), så han tar dem med når han kommer tilbake igjen. Foreløpig leser jeg engelsk religion studies.. Prøver å komme meg ut av 'feriemoduset'.
Klem Ingeborg

Utflukt og BBQ

2010-08-29T06:09:00.000-07:00

I forgårs var vi på utflukt over elva sammen med en fransk familie her på marinaen. De er også fire, med søster på 9 og bror på 7. Vi kjørte i en av de lokale, fargerike, lange båtene over Rio Paraiba (elva) og til en liten marina på andre siden. Der kikket vi rundt en stund, snakket med marinafolka. Så gikk vi på en sølevei, gjennom regnskogen, i flere timer. Vi gikk forbi (og klappa) en liten kalv i veikanten, vi plukket blomster og bare gikk, rett og slett. Det var skikkelig varmt og fuktig, så vi var glade da vi kom frem til den lille landsbyen, Forte Velho, som var målet. Der satt vi i en time, spiste rekesuppe og potetchips.. Thorsi og jeg lekte gjemsel med de franske ungene, Lisa og Benjamin, også spilte vi UNO! Så skulle vi ta en båt til vår side av elva igjen, og da, skjønner dere, da skulle vi ta en veldig kul båt. En buss plassert oppe på en båt. Styrmannen satt inne i bussen og styrte båten, og den var veldig kul. Men tenk, da, er det ikke litt smart å lage båten sånn? Hvis du får bussen billig, så har du seter til passasjerene, og det er ikke så mye som må fikses på for at den skal fungere! Smart. Så vi tok denne buss-båten over til Cabedelo. I Cabedelo måtte vi vente en time på at toget skulle komme. Så kom toget, og vi gikk på, men etter en stund med venting kom det en og sa at toget var ødelagt. Så vi måtte vente en time til.. Men det var ikke så farlig, for da spilte vi UNO. :-) Endelig kom toget, og vi kjørte tog hjem til Jacarè. Veldig koselig dag!

I går stod mamma og jeg opp tidlig for å komme oss til øyelegen. Mamma måtte ha en test for øynene sine. Så vi tok taxi helt til Joao Pessoa, og på øyelegen ble vi bedt om å vente på venterommet. Og da måtte vi vente i over tre timer før mamma fikk testen sin! For de har et merkelig system her. De ber alle som skal noe hos øyelegen om å komme klokka åtte, og så bare roper de inn de som skal inn etter tur. Så hadde vi vært litt uheldige hadde dette sikkert tatt hele dagen! En annen ting som er ganske rart er at de absolutt skal ha airconditionen på 19 grader under taket, altså kaldere nedover i rommet, så vi satt og frøs hele tida! Men så fikk mamma endelig testen sin, og vi kunne betale og gå. Og når vi kom ut, så var det liksom...brr, så kaldt det var inne! Godt å komme seg ut i varmen, ja. Helt bakvendt fra sånn vi er vant til!

Senere på dagen hadde vi barbeque med den franske familien, russeren Gregory, brasiliansk-amerikanske Chris, mannen hennes og hunden deres, og marinasjefen Filipo med kone og datter. Det var nydelig vær hele dagen, så perfekt for grilling. Vi lagde grillspyd, poteter og salat i båten, og de andre hadde med diverse annen grillmat. Barbequen ble veldig bra, vi koste oss hele kvelden. Masse god mat med godt selskap. Til slutt måtte vi dessverre rulle ned på bryggene og inn i båtene igjen.

I dag våknet jeg til regn. Denne regntiden.
Klem fra Ingeborg
PS: Bilder kommer senere. Kamerakabelen er...borte. Båtnissen har gjort den usynlig........fortsettelse følger...
PS PS: I mellomtiden kan du se bilder fra overfarten HER.

Brasil er verdens største eksportør av appelsinjuice

2010-08-23T18:33:00.000-07:00

Før vi kom til Brasil leste vi at Brasil er verdens største eksportør av appelsinjuice. Og da tenkte vi liksom, yes! Da har de hvertfall appelsinjuice der! Og så kom vi frem. Og så gikk vi på butikken. Men der hadde de bare appelsinnektar, ikke juice.. Så vi tenkte at, jaja, de har det vel på en annen butikk. Og så var vi på en annen butikk en dag, da, og der hadde de appelsinjuice! Kom ikke akkurat som noen bombe, i og med at Brasil er verdens største eksportør av appelsinjuice. Men så kom vi hjem, da, og helte juicen oppi glasset. Og da...

MELKEJUICE? DUS?

Det viste seg da vi leste ingredienslisten at denne 'juicen' inneholder soya! Og det var ikke det vi skulle ha. Så dro vi på butikken igjen en annen dag, for å finne ordentlig juice, nå med ingrediens-liste-kritiske øyne. Men vi fant ingen ordentlig juice! INGEN juice uten sukker eller soya! Enten...

..nektar(som i og for seg ser ut som juice)..

eller...

...soya-juice,

og ingen av delene er like godt som appelsinjuice.

Jeg lurer på om grunnen til at Brasil er verdens største eksportør av appelsinjuice er at de ikke beholder noe appelsinjuice selv! At de sender alt sammen ut fra Brasil! Det må være det.
Hilsen Ingeborg uten appelsinjuice

Yachtie-kjøretur i Brasil

2010-08-22T19:13:00.000-07:00

I går dro vi ut på sightseeing. Marinaen hadde organisert en tur med minibuss for 'yachties' (folk på marinaen, altså) til forskjellige plasser, og på morgenen stod bussen parkert på plassen foran marinabaren. Vi var vel 12 stykker pluss sjåfør og en, på en måte, guide.

Det første stedet vi stoppet var på en slags 'kjøttbar' i veikanten. Her stoppet vi bare for å strekke på beina, tror jeg, for det var ingen som kjøpte noe her.

Kjøttbar i veikanten

Så kjørte vi videre, og stoppet på nok en 'veikantbar', men på denne hadde de....

...ananas! Og kokosnøtter, men det vi smakte på var ananas.

Og den ananasen var kjempegod! Beste jeg noen gang har smakt. Den var søt, og ikke sånn stikkende sur, liksom. Vi kjøpte med oss to stykker hjem også. Og så kjørte vi videre. Det neste stedet vi stoppet var i en liten landsby på en slags bar/kafè uten stoler eller noe. Mer som en kiosk. Spesialiteten der var en slags lokal tjukk pannekake med kokosmasse i røren, tror jeg, også kunne man ha oppi masse forskjellig. Jeg valgte selvfølgelig sjokolade og kondensert melk (fløte-/karamellaktig).. Nam-nam. Snart kjørte vi videre igjen i vår grå minibuss, og stoppet på et skikkelig brasiliansk marked. Markedet trenger jeg ikke beskrive, for det kan du både se og høre hvis du klikker på denne linken. Videoen ligger foreløpig øverst på den siden, og den beskriver markedet bra. Neste stopp på turen var der som vi ble lengst av alle stoppestedene. En plass hvor de lager vin av sukkerrør og driver restaurant. Der var det skikkelig fint, veldig grønt og deilig mat. Først fikk vi se hvordan vinlagingen foregår, og så smakte vi på sukkerrør-alkoholdrikker. Den første jeg smakte på var bananlikør, som ble den siste også........ Uansett, her kommer bilder:

Minibussen vår

Her er restauranten. De hadde hengekøyer rundt hele, det var veldig fint.

Papegøyer

Her er litt av plassen. En liten del av vinmakeriet (?) til høyre.

Her er alle de derre sukkerrør-alkohol-drikkene..

Og her er lunsjen - nam nam nam.

Etter lunsj kjørte vi til en liten by med (visstnok) kjent arkitektur. Der var vi på et slave-/kunstmuseum, men alle tekstene var på portugisisk, så vi måtte få oversatt det viktigste av våre yachtie-venner. Etter det var vi i et teater - Brasils eldste teater fra 1859. Vi så ikke noe stykke eller noe altså, vi bare gikk rundt og kikket. Etter å ha sett teateret dro vi for å smake på en kjent iskrem der i byen. Og den smakte ganske interessant, egentlig, en slags blanding av lakrissmak og karamellsmak fant jeg ut... I alle fall smakte den veldig mye.. Men den var veldig god.

Rar arkitektur og fine farger!

Utsikt fra museet. Grønne Brasil..

Teateret sett fra inngangen

Teateret sett fra scenen

Etter å ha spist iskrem kjørte vi helt tilbake til marinaen igjen, og da var det ganske mørkt. Det hadde vært av-/på-regn hele dagen (regntid, vet du). Vi var likevel enige om at det hadde vært en bra tur. Vi smakte altså på en del sånn lokal eller brasiliansk mat, også kjørte vi gjennom masse grønt brasiliansk landskap. Kjempefin tur!

I dag har vi også hatt masse regn.
Klem fra Ingeborg

Rio Paraiba

2010-08-19T19:22:00.000-07:00

Nå har jeg hørt at flere venter på oppdatering, så her kommer den!

Som jeg skrev både lukter det og er det regnskog her. Det er faktisk en stund siden vi har sett grass som gror vilt rundt omkring, og som ikke bare er små tuster som noen har prøvd å plante. Slik var det for eksempel på Kapp Verde. ("Verde" betyr forøvrig grønn på spansk.) Men her er det trær og busker og gress og blomster som gror overalt! Det minner meg på en måte om Norge, det lukter norsk sommer her synes jeg.

En liten veldig blå lake i Jacarè. Byen i bakgrunnen er Intermares som er den nærmeste til Jacarè.

Jacarè village.

Jacarè, her som vi er, er en slags landsby. Den er ikke veldig langt fra en liten by med skyskrapere, Intermares. Og det er ikke så lang tog-/busstur til noen relativt store byer. Vi har vært i både Cabe Delo og Intermares, mamma og far har vært i Joao Pessoa, og i dag var vi i Maniara som er en ganske rik stor by; de hadde rød-og-grønn-mann-skilt på overgangsfeltene!! Vanligvis må en løpe over veien her for å ikke bli kjørt over, om det er motorvei eller bare en liten landevei! Cabe Delo er en ganske liten by ca. 15 min togtur fra Jacarè. Der var vi for å få ordnet med politi og sånn. De hadde et ganske bra supermarked, da, men vanskelig å finne noen ordentlig kafè eller restaurant...turister som vi er..... Intermares er en 15-20 min gåtur fra Jacarè, og den er heller ikke veldig stor men har bra supermarked og restauranter, ATM (nærmeste stedet en finner ATM) og masse skyskrapere.

Før vi kom til Brasil leste vi om en mann som hver dag til solnedgangen tar på seg sin hvite dress og går ned i en båt og spiller saxofon ute i elva. Han har gjort dette i 10 år, hver eneste solnedgang, leste vi. Og det er sant, han spiller faktisk hver kveld! I alle fall har han gjort det mens vi har vært her! Og han er populær her, altså, han har blitt en slags 'attraksjon'. Folk kommer og stiller seg opp for å se og høre på ham. Etter at han har spilt saxofon i elva går han rundt på restauranter og spiller, og en kveld satt vi på en restaurant og spiste. Så da fikk vi tatt bilde av ham.

Saxofonmannen

Så, i dag var vi altså i Maniara på et gigantisk kjøpesenter (se City Syd, bare større!) hvor de hadde tre store bokhandlere og masse klesbutikker og PC-butikker og sportsbutikker og restauranter og til og med bowling og kino! Så dit er vi nødt til å reise igjen, for det er sikkert mye vi ikke har fått med oss. Vi tok buss og var der hele dagen. Thorstein skal kjøpe seg ny laptop (for hans gamle er...vel...litt ødelagt...hengslene holder ikke skjermen oppe i det hele tatt, så den er litt handicappet, kan du si. Reparert med gaffa-teip.. If you can't fix it with gaffa tape, you haven't used enough! - McGyver. Vet ikke hvorfor jeg la til det siste, jeg synes bare det er så bra sitat..) så vi har sett en del på det, og så har vi egentlig bare prøvd å få oversikt på giga-senteret.

Mamma var på Morgenssendinga P1 Telemark i natt! (19. august, altså.) Det var morgen i Norge da, men her var klokka 02 på natta. Mamma høres litt trøtt ut på intervjuet, så der er forklaringen. http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/659039/ (Kan bare høres på i noen dager før det blir slettet fra NRK tror jeg..) Det er linken til hele Morgenssendinga, så gå 45 min ut i klippet for å høre intervjuet med mamma.

Det var alt for nå!
Klem Ingeborg

Vi har krysset et helt hav!!

2010-08-15T07:22:00.000-07:00

Akkurat nå sitter jeg i dekshuset. Vi har nettopp spist frokost og melon. Det lukter regnskog, og jeg ser palmer gjennom vinduet. Brasil.

LYKKE!

Så, vi er altså fremme. En hel måned med hav, vann, hav og mer HAV. Vi kom frem i går, tidlig på morgenen. Det første jeg la merke til var fuktig-skog-lukten som var da vi nærmet oss land. Og landskapet var grønt og frodig, med trær og gress og busker. Jacarè Village Marina (?) ligger ganske langt inne i elva Rio Paraiba, så vi 'motret' innover elva. Her er det ordentlig sterk strøm utover i havet to ganger i døgnet, så vi hadde veldig lite tid på oss for å nå marinaen før strømmen begynte. Vi la til på Welcome Pontoon, så registrerte vi oss på marinaen, før vi la oss på plassen vår. Rundt fem minutter etter å ha lagt til der begynte det å strømme i elva.. Vi hadde bestemt oss for ikke å begynne å feire eller gå og utforske Brasil før vi hadde spylt og skrubbet båten utvendig. Så, Thorstein og jeg gikk i gang å vaske. Etter et par timer var vi ferdige, og vi kunne endelig gå i land. Vi fant et supermarked i nærmeste by, og fikk handlet FERSKMAT IGJEN! :-) Hjemme ryddet jeg rommet mitt, og så laget vi en ganske alminnelig spagettimiddag.. Litt av en feiring. Vi var faktisk slitne hele gjengen.

Så var det bilder. Bilder, bilder, bilder. Atlanterhavsoverfarten. Jeg setter i gang nå.


Her klatrer jeg i stormasta i åpen sjø. :-) Stolt.

Delfinbesøk!

Solnedgang...

Så kom vi til STILLEBELTET.

I Stillebeltet ble vi en hel uke.

Bading på 4000-5000 meters dyp i Stillebeltet.

Solnedgang i Stillebeltet.

Thorstein måler solhøyde med sekstant!

Squall-regn-dusj!!

På overfart kan jeg finne på sånne ting som pedikyr på mamma... Ubehandlet fot til venstre, behandlet fot til høyre.


Så, ENDELIG kom vi oss ut av Stillebeltet! Se bare, vi suser avgårde!!

Dagen før vi krysset Ekvator bakte vi pikekyss :-)

Og dette er fiskemiddagen vår på Ekvator-kvelden.

Etter middag laget jeg Ekvatordessert..

Og mens jeg ikke var der, bare sekunder etter at vi hadde krysset Ekvator, kom Miss Neptun for å si gratulerer og gi Ekvator-diplom.

Her har jeg en mistanke om at hun prøver å ligne på meg..!!

Og dette er Sirius på overfart.

Og endelig - LAND!!!!!

Sånn! Mamma kommer til å lage album og film og alt mulig, det er jeg sikker på. Skal si fra når hun har gjort det.

I dag skal vi fortsette med rydding og vasking innendørs, og så skal vi ut og utforske nærområdet mer.
Klem fra Ingeborg

Snart...fremme..!!

2010-08-11T00:31:00.000-07:00

Hei!
Hvordan går det på land? På sjøen er det bare bra, vi seiler i 4-5 knop,
mot Brasil og antar at vi er fremme om noen dager. Åh, det er typisk at
man holder ut i flere uker uten å bli utålmodig. Så er det tre-fire
dager igjen, og man hopper og spretter og klarer ikke vente! Likevel går
dagene fort, plutselig er det kveld og så plutselig en ny dag. Jeg
minnes på at dagene flyr når jeg skriver dagbok og skriver dato. Hvordan
ble det midt-august plutselig? Jeg husker ikke helt når skolen hjemme
begynner, men jeg hadde liksom håpet at vi skulle være fremme i Brasil
til da! Sommeren har gått helt utrolig fort, rart som det kanskje høres;
vi har jo vært på havet i nesten hele sommer! Men nå som jeg snakker om
årstider: Faktisk er det vinter her sør for Ekvator nå. Luft- og
vanntemperaturen synker gradvis, men 28 grader i vannet er jo ikke helt
ISkaldt..!

Mamma har, som jeg så vidt har nevnt før, hatt en infeksjon i fingeren
sin. Den var helt rødsprengt og gigantisk i mange dager, og mamma hadde
ordentlig vondt. Etter å ha tatt hull på fingeren, fått noen råd av
tante Randi på mail, tatt en penicillinkur og ordnet og stelt med
fingeren hele dagen hver dag i MANGE dager begynte den å se bedre ut.
Mens dette pågikk har Thorstein og jeg hatt fullt ansvar på kjøkkenet.
Oppvasker og matlaging. Har faktisk flere gode tips for vannsparing osv.
som vi bruker. Uansett, mammas finger er på bedringens vei. Mamma har
klippet av ei svær hudflik, så nå har hun tynn ny hud på fingeren. Helt
ærlig ser den ikke særlig pen ut, bare mindre og veldig annerledes enn
da den var på sitt verste. Mamma har tatt bilder av den
oppmerksomhets-slukende blubben, så spesielt interesserte kan få se
bilde av den hvis de vil. Når vi er fremme. Jeg har IKKE tenkt å legge
de bildene ut på bloggen, så det er sagt. Bloggen får sikkert virus
eller noe av det....

Nå lager Thorstein pizza, så det skal bli bra. Prøver å ikke bli helt
fra meg av utålmodighet, MEN TENK NÅR VI SKIMTER LAND PÅ HORISONTEN!!
Åh, can't wait! Når vi er fremme skal jeg ta meg verdens lengste dusj,
og vi skal spise frukt og iskrem. Nei, jeg tror det er best å heller
glede seg til pizzaen nå. Hade!
Stor klem Ingeborg

Fisk

2010-08-07T04:35:00.000-07:00

"Jeg skjønner ikke vitsen med å fiske nå. Ok, mat er viktig. Men vi har da nok mat til resten av overfarten! What is the point? I hvert fall nå som vi skal ha Ekvatorfest og ha søt dessert osv. Det PASSER ikke med sånn ekkel fiskelukt i hele båten mens vi skal spise marengs og fersken i sukkerlake. Æsj, jeg har brukt opp all parfymen min for å spraye rommet mitt, men ouzo-og-fisk-lukten smyger seg inn der likevel! Og jeg som hadde det så gøy med å lage Ms. Neptun-kostyme og greier. Jeg tenkte kanskje vi kunne feire Ekvator på en litt finere måte. Æsj. ÆSJ. Thorstein sitter stolt i cockpiten, og fileterer den stakkars gullmakrellen, med fiskeblod opp til albuene. Skulle ønske fisk luktet godt. Nei, jeg skulle ønske jeg likte fiskelukt.

Jeg spurte mamma om vi kunne la fisken bli ute til vi fikk spist fersken osv. men "NEI." Jeg spurte om vi kanskje kunne henge fisken til tørking i stedet for å kjøle den ned. Men "NEI," vi skal invadere kjøkkenet, KJØKKENET, med den ekle ouzo-og-fisk-lukten også! Ikke nok med at dekshuset er fyllt med den lukta! Mamma ler av meg når jeg sier jeg ikke kommer til å spise fiskemiddagen. Jeg står heller over middagen. Om ikke annet får jeg si jeg er mett av marengsene. Eller så kan jeg si at jeg ikke tåler å spise kjøttet av et dyr jeg så levende for noen timer siden, som jo er sant, for å slippe unna fiskematen.

Ok, mamma var litt snill. Hun pakket fisken i zip-lock-poser, helt tette. Da sprer ikke lukten seg. Puh. Æsj. Fisk. Ok, ok - jeg er en baby som ikke liker fisk. På jordomseiling, liksom. Skulle ønske fisk smakte godt. Nei, jeg skulle ønske jeg likte fisk så godt som Thorsi liker fisk. Det er vel på topp 10-en hans av beste middagsmat. Men jeg foretrekker pannekaker, pølser og potetmos, kylling og ris med fløtesaus, biff, hamburger med potetchips...sånt. Fiskesmaken...ØDELEGGER på en måte den sausen hvis vi lager saus til den. Da får jeg nesten fiskesmak i munnen neste gang jeg spiser den sausen, uansett åssen kjøtt jeg spiser til den. Og da ødelegger det sikkert det kjøttet også for meg!! Snart liker jeg ingenting lenger!!! Baby, som jeg sa. Men kan ikke noe for det!! Det er smak og behag, og ubehag..... Skjønner ikke hvorfor jeg skriver detta en gang.. Er bare teit å skrive det her. Så jeg slutter. Vet ikke om vi snakkes, kanskje jeg forsvinner eller etser bort i ouzo-og-fisk-lufta her i båten. Farvel, hvertfall.

Ingeborg

FISK ÆSJÆSJÆSJ!!!!!"

Noe utrolig må ha skjedd etter at jeg skrev denne lille hyggelige teksten i går. For da fisken var tilberedt smakte det...godt. Utrolig. Ja, vi fikk fisk. 3,4 kg gullmakrell. Og ouzo brukte vi for å dope fisken. Ja, vi krysset ekvator i går kveld. Endelig. Og mens jeg TILFELDIGVIS var på do kom Miss Neptun opp og gratulerte resten av familien og ga et diplom og greier. Ha-ha. Skulle ønske jeg var der!!

Så nå har vi 637 nautiske mil igjen til Jacarè, Cabe Delo, Brasil! En uke..?

Klem fra Ingeborg

Augustrapport fra Ingeborg

2010-08-05T14:14:00.000-07:00

Happy August, landkrabber!

Nå har vi vært på havet i 21 dager. I dag kom vi endelig halvveis. Nå skal ikke vi være på havet i 21 dager til, for en viktig del av den første halvparten var Stillebeltet som vi brukte en hel uke på. Vi antar vi har 1-2 uker igjen på havet nå, før vi endelig kan komme frem til Brasil! Dette 'skulle' jo ikke ta så lang tid som det her, men vi har kommet opp i noen problemer med strøm og vind som tar oss nordover, så vi måtte endre kursen østover for å få sørlige strømmer. For å gjøre forklaringen kort, altså.

Vi lager hermetikkmat til middag for tiden; ferskmaten ble spist opp for lenge siden. Vi har masse bokser kjøttboller, grønnsaker, bønner og pølser. Også har vi masse suppeposer. Med ris eller tørrpotetmos blir det bra nok middag for oss. Kjenner jeg begynner å savne iskrem og frukt, men det er jo ikke så lenge til vi er fremme i Brasil! Og da skal vi kjøpe ferskmat igjen!

Været er helt greit. Skyer. Men varmt. Ikke noe spesielt mye vind, men nok til at vi holder en fart på 4-5 knop, og vi som har vært i Stillebeltet er fornøyd med den farten. Vannet har temperatur på 28°. Vi har faktisk badet to ganger til nå, på 4000-5000 meters dyp!! :-)

Så, nå er vi altså halvveis. For å feire spiste vi nøtter og potetgull. Dessuten bakte vi marengs/pikekyss(!) i dag, som ble overraskende vellykkede! :-)

Vi har det altså fortsatt bra, er ikke gått lei av overfartslivet helt enda. Mamma har en vond og utrolig hoven finger, men den er på bedringens vei, så jeg skriver ikke om den nå.

Fortsatt ha en fin sommer!

Klem Ingeborg

Stillebeltet

2010-07-22T13:24:00.000-07:00

Vi er kommet til Stillebeltet. Flatt hav. Merkelige skyer i helt rare former. Sol. Regnskyll. Sol igjen. Og vinden er ikke akkurat imponerende. Nå synes vi nemlig at vi suser avgårde når vi har kommet opp i 3 knops fart.. Vanligvis går vi i 1-2 knop, og når vinden legger seg helt henger seilene nedover og slenges sakte frem og tilbake i de flate bølgene. Altså, vi har en del strøm, så om vi ikke har så mye vind har vi faktisk litt fart da også. Ikke mye, da. Men det har ikke så mye å si så lenge vi har det bra, har mat, har vann..

Apropos vann! I dag våknet vi til skykledd himmel. Veldig kort etter at Thorstein og jeg hadde tatt over vakta begynte det å regne. Vi satte oss inne, men da regnet ikke stoppet sto mamma og far opp igjen og hele gjengen gikk ut i regnet med sjampo og regn-dusjet for første gang! Regnet ga seg ikke, så for å utnytte dette begynte mamma å henge ut vanndunker og duk for å samle opp vannet. Og bare gjett: Vi samlet sikkert 70 liter vann! Morsomt var det faktisk, å gå frem på dekk og samle vannet som hele storseilet hadde samlet opp - en 2-liters beholder tok det bare et par minutter å fylle opp. Dessuten skuret far dekket. Herlig å føle seg så sparsom og miljøvennlig!

I tillegg til regn-dusjingen har vi testet ut saltvanns-vask som også fungerer utmerket! Vi skyller oss ikke med ferskvann etterpå, for vi har bestemt oss for at ferskvannet vi har skal gå med til drikking. Det blir faktisk ikke noe særlig saltlag på huden når du er tørr bare du tørker deg med et håndkle mens du er våt. Selvfølgelig ser vi reinere ut etter regn-dusj, men har vi ikke regn tilgjengelig kommer vi til å bruke saltvanns-vask. Vannet er imidlertidig så varmt at det nesten ikke er avkjølende!! Nesten.

Vi så delfiner i går. Veldig mange denne gangen. En svær flokk. Siden vi gikk så sakte svømte de ikke sånn superraskt ved siden av båten slik som de pleier. De gjorde langsomme hopp, og flere av dem gjorde noen slags triks. De er så utrolig fine, synes jeg. Hver eneste gang vi får besøk av dem begynner jeg å hoppe og danse, og er veldig skuffet når de gradvis blir færre og til slutt er borte i det evige blå.. Thorstein og jeg satte oss ned på badeplattformen for å se og høre på dem, og det var ganske kult å se dem så nærme! Siden det var så mange fikk vi en del fine bilder og filmer - det legges ut når vi er fremme i Brasil.

Nå skal vi spise snart. Så fortsetter vi vår ferd i Stillebeltet.

Klem fra Ingeborg

PS: Hvis noen vil vite akkurat hvor varmt det er i vannet her, så leser jeg av instrumentet at det er 29.60º akkurat nå. :-) Avkjølende.

Vi har reist fra Kapp Verde, har baugen mot Brazil

2010-07-18T15:26:00.000-07:00

Heisann! Vi har reist fra Kapp Verde. Jeg rakk ikke melde fra på bloggen før vi dro, men det får bare være. Nå vet du hvertfall at vi har reist!

Første dag, den 14. juli, seilte vi fra Mindelo på Sao Vicente til Santa Antao hvor vi la anker. Vi hadde planlagt å dykke under båten for å skrubbe og vaske vekk pågrodde ulumskheter på bunnstoffet før vi tok fatt på den LANGE seilturen. Siden det begynte å bli mørkt da vi la anker måtte vi vente til neste dag med å gjøre jobben. Og da viste det seg at vi hadde litt av en jobb å gjøre! Med dykkemaske klatret vi ut i det 26 grader varme vannet. Under båten der vi ikke har kommet til mens vi har ligget i marina(det er ofte ikke lov å bade og svømme i marinaer) var det helt fullt av busker og skjell! En hel skog! Men det som det var mest av var "barnacles" som er harde og hvite og som ser ut som mark. "Barnacles" tok vi vekk med tre-stekespade, og den funker nok ikke like bra som stekespade lenger. Den er helt nedslipt. Det tok altså sin tid med den jobben. I mellomtiden ble vi brent av små rosa maneter, og fikk noen små blemmer noen få steder. Vi tok ikke vekk alt av "barnacles", for når skal en egentlig si seg ferdig? Vi seilte ut fra bukta ved Santa Antao og med kurs for øya Brava, som også er en Kapp Verde-øy. Vi hadde egentlig planer om å stoppe i ei bukt ved Brava for å gjøre siste finish under båten før vi begynte å seile over havet. Men værmeldingene sa at det skulle bli lite vind der, og da ville vi heller bare seile videre mot Brasil slik at vi kom oss unna den dårlige vinden! Med eller uten "barnacles" ble kursen forandret da vi var kommet nær Brava, og vi seilte mot horisonten.

Vi har det bra på seiltur. Tida brukes til litt forskjellig, som navigering, lesing, strikking(!), å nyte livet, prating og spising. Det er fremdeles masse mat og hermetikk å ta av her i båten, men foreløpig er vi nødt til å spise ferskmaten. Vi kjøpte et berg av bananer før vi dro fra Mindelo, så til frokost og lunsj tar vi nesten bare brød med banan, cornflakes med banan eller grøt med banan. Og trenger den som sitter på nattevakt litt nattmat er banan en god løsning.

Vi har mye fint vær, men morgenene er mye overskya. Når det er sol er det VIRKELG sol. Den lyser veldig, veldig sterkt her. Hele gjengen er solbrente, så solkrem og After Sun brukes en del for tiden.

I skrivende stund er det 18. juli, og klokka er 07:30 Kapp Verde-tid. Thorstein og jeg har morgensvakt mens mamma og far sover. Så nå bør jeg vel komme meg ut i cockpiten.

Håper alt er bra der hjemme i Norge. Sender noen 26 grader varme vannsprut og et par solstråler, og så snakkes vi!

Klem Ingeborg

Message in a bottle

2010-07-09T11:35:00.000-07:00

Det er en viktig ting jeg glemte å fortelle da jeg beskrev overfarten. Jeg sendte nemlig ut flaskepost! Siden vi hadde en tom flaske med korkkork bestemte jeg meg for å skrive et lite brev til den som mottok flaskeposten. Jeg skrev hjemmesiden vår på brevet, og ba mottakeren å skrive en hilsen i gjesteboka. Dette er selvsagt ikke så veldig sannsynlig at skjer, for flaskeposten kan jo ha blitt knust på en kyst eller noe sånt. Og hvis den faktisk kommer frem til noen kan de sikkert ikke engelsk. Men skal ikke være for negativ, for tenk så gøy om noen skriver i gjesteboka vår at de har mottatt en flaskeposten!! Venter i spenning.

Været er blitt ganske klamt. Det er faktisk overskyet. Det er fuktig, varmt og klamt. Sånn er det i regntida, vil jeg tro. Men disse kraftige regnskyllene som visstnok skal komme har ikke vært her (ennå), vi har kjent noen regndrypp, men ikke noe å skryte av. Hvertfall ikke for oss som har en trønder i familien!! :-)

Vi har ellers utsatt avreise herfra - drar på mandag i stedet for lørdag. Vi har det veldig bra her, og det her er ikke noe race eller noen konkurranse om å komme fortest rundt jorda. Vi har forresten funnet ut at vi ikke bare har kommet 1/3 av veien fra Kanariøyene til Brasil (som vi trodde.) Vi er halvveis! Det kom ganske overraskende da mamma og far sjekket det, og litt rart at vi ikke har visst det før. Men hvertfall - da tror vi at den turen kommer til å ta...vel, like lang tid som den andre. I går pusset og oljet jeg roret/rattet, så det er fint og brunt. Thorstein har pusset stål, altså rekkverk og baugspyd, og mamma har sydd soltaket om sånn at vi kan ha det oppe mens vi seiler. Også har hun funnet lesebrettet igjen, som har vært 'lost' i flere måneder! Gjør oss klare, som dere skjønner..

Oljing av ror

Lesebrettet!

Må legge til at mamma har nå laget og lagt ut video fra overfarten vår, trykk HER for å komme til videoen.

Klem Ingeborg

Sydenturister

2010-07-07T03:33:00.000-07:00

På mandag var det nasjonaldag for Kapp Verde. Vi ante ikke hva som skulle skje, men det viste seg at på selve dagen var det ikke stort mer enn en marsj for Kapp Verde-soldatene bortover gata. Natt til mandag var det jo party og musikk og fest natta lang, så det var vel det som var feiringa av nasjonaldagen, vil jeg tro.

Legg merke til bilen med høyttalere på taket; det var korpset for marsjen!

Vi har fått anbefalt Hotel Resort Foya Branca av noen Sør-Afrikanere her på marinaen. Det er altså et Hotel Resort, og det ligger på andre siden av øya. Så dit dro vi i går. Det er gratis transport dit fra byen, så det var veldig kjekt. Veiene her er ganske humpe-ti-dumpe-ti, så bussturen var jo en opplevelse for seg. Både på grunn av det, og at de ikke var så nøye med å lukke dørene etter noen var kommet på. Morsomt.

Foya Branca var veldig bra, men kunne vært overalt i syden egentlig. Med to basseng pluss et barnebasseng, en strand, restaurant, hotellrom og 'gynasiò' (treningsapparat og sånt no'). Jeg storkoste meg, for jeg er veldig glad i turistplasser, spesielt basseng og sånt. Så dagen i går gikk med til bading og dykking i bassenget , solbading, lesing og et restaurantbesøk. Vi hadde en syden-dag! Ble ingen tur til stranda, dessverre, for det var gigantiske bølger der nede, og bare surfere var ute i vannet. Åh, jeg har så lyst til å lære meg å surfe! Men jeg tror jeg skal lære meg å stupe først...

Jada, jeg vet jeg ser steintøff ut i svømmebriller.

Hotel Resort Foya Branca

Det er sikkert noen som lurer på hvorfor vi ikke har seilt videre ennå, i og med at dette kun skulle være en slags pitstop for oss. Men det er virkelig fint her, og veldig morsomt å se seg om! Vi vet ikke helt når vi skal dra mot Brasil, men satser på lørdag. Om ikke værgudene vender seg mot oss, da.

Klem Ingeborg

Chinashop, fargene på husene og masse bilder!

2010-07-02T06:00:00.000-07:00

Har noen vært på Chinashop, eller Chinese shop før? Jeg mener, på ferie i Hellas eller Spania eller noe? Ja? Tenkte meg det..

Chinashop finnes overalt. Selv på bittelille Leros var det tre-fire ulike eksemplarer av Chinashops, og da kan du jo tenke deg hvor mange som finnes rundt om i verden. Vi har i hvertfall funnet disse butikkene på nesten hver eneste plass vi har vært på! Chinashop er en butikk som (vanligvis) er drevet av kinesere, og disse butikkene har...nesten alt. En del kjoler og andre klær. Smykker, plastikkblomster, sko, bilderammer.. Og alt fra neglelakk til dobørster.. Og flere av dem har morsomme kinesiske dupeditter og unyttige ting på batteri. Det er selvsagt forskjellig fra èn Chinashop til en annen, og størrelsen på butikkene varierer, men de fleste har alt mulig rart. Og sist, men absolutt ikke minst, det er veldig billig. Så kvaliteten på produktene er nok ikke topp, men det vi har sett funker det og er verdt prisen! Her i Mindelo er det flere Chinashops i èn og samme gate, veldig mange i byen med andre ord. Her skal det visst være en del fattigdom, og man ser det, men faktisk går en stor del av befolkningen rundt i fargesprakende, rene klær og med moderne vesker og belter. Og jeg kjenner igjen klærne fra nettopp Chinashop. Og vi er også glade i Chinashop, så vi har mange fine kinesisk produserte kjoler og såpekopper og solbriller og t-skjorter og skjeer og bukser.. Til båten trenger vi ganske ofte oppbevaringsbokser, plastikkdingser og sånt noe; Chinashop has it all!

300 escudos/3 euro/24 kroner

GENUINE (fake) RAYBAN :-D

250 escudos og 300 escudos/2,50 euro og 3 euro/20 kroner og 24 kroner

Det første vi så da vi kom innenfor piren ute i bukta var alle fargene. Husene her er så morsomme, og jeg tror at hvis noen hadde lyst til å bygge et fint rosa slott til seg selv en gang tenkte de ikke på hvordan nabohusene så ut: De bare satte i gang! Her står flotte nymalte turkise bygninger med hvite lemmer og grå hus med ruin-preg rett ved siden av hverandre! Den ene siden av bygget gulmalt og den andre siden av bygget rødmalt.. Palmene gir dette en så veldig eksotisk 'look', og det er moro å se seg om i bakgatene blant alle husene!

Ser du så fargerikt?

Det tøffe blå huset med gule vinduer som ser ut som et lego-hus er BANKEN!

Dette er "Food Market", så for meg forskjellige boder med mat drevet av forskjellige personer, men det er som et supermarked inni!

Mamma foran det store rosa slottet!

Meg på baren på Pont d'agua - et slags moderne område rett ved marinaen.

I går var jeg i "rydde-taoppvasken-lagemat"-humøret mitt, så jeg bestemte meg for å lage middag. Mamma og jeg hadde kjøpt kylling som vi ikke visste helt hva var, mamma sa det var filèt - noe det ikke var, så da jeg skulle sette i gang brukte jeg hundre år på å prøve å finne ut om det var kanin eller kylling. Det var kylling. Men i alle kokebøker stod det jeg skulle ta ut innmaten i kyllingen, men jeg fant ingen innmat, så det endte med at mamma og far kom hjem uten at jeg hadde gjort annet enn å tine kyllingen litt i mikrobølgeovnen... Men, da mamma skjønte og fortalte meg åssen kylling dette var satte jeg i gang. Og det ble så godt at jeg fikk skryt hele kvelden!! :-D

Kylling på potetseng!!

Langt innlegg gitt! Og en del bilder... Avslutter med et bilde av mamma og en på Fruit Market:

Også har jeg enda et bilde å legge ut. De selger nemlig glassflaskecola, -fanta (i alle de nye smakene også), og -sprite på dagligvarebutikkene!

Klem fra Ingeborg

Sånn er det på Kapp Verde

2010-06-28T07:37:00.000-07:00

Nå skulle jeg vel skrive litt om Kapp Verde.

Vi har lest forskjellige artikler i blader og bøker om Kapp Verde. Det skulle visst være mye innbrudd og tyveri. Dette kan jeg si at vi ikke har erfart. Der stod det at en mann var blitt ranet med kniv ved utgangen fra marinaen. Dette har vi absolutt heller ikke erfart.

Folk her på Kapp Verde er ganske rolige. De gir deg ikke oppmerksomhet før du ber om noe, men da hjelper de deg, om de kan engelsk eller ikke, til du skjønner hva du skal gjøre. Sier du hei, sier de hei. Smiler du, smiler de. Den største overgangen er likevel at en veldig stor del av befolkningen er mørke i huden. Og stedet er annerledes. De snakker portugisisk (eller egentlig en dialekt, Kreol), for Kapp Verde var koloni under Portugal til 1975 om jeg husker rett. Det er en del fattigdom. Vi har møtt tiggere, men de prøver heller å sjarmere med viftende øyevipper og breie smil enn med tårer og fillete klær. Og det er bare i de områdene der de ser turister at de tigger. Inne i byen har vi ikke sett noe av det.

Vi sitter på kafè. "Maybe you can help me. I have hungry. To buy one bread," sier han som står utenfor og smiler. Når vi ikke sier noe spør han igjen. Vi sier ikke noe. "I have hungry," gjentar han. Når jeg ser på ham ser han på meg med smilet sitt. Så begynner han å synge bak Thorstein sånn at Thorstein ser på ham, og smiler nok en gang. "Mademoiselle, to buy one bread," sier han til mamma. "I have hungry," sier han. Far rister høflig på hodet til ham. Allikevel står han der utenfor gjerdet ved bordet vårt og smiler i kanskje en halvtime før han går.

Vi har sett FIFA på kafèer her. Eller, på to ulike kafèer. Det er ved marinaen, hvor det er et moderne område med kafè, restaurant, basseng, butikker, frisør osv., og på en bar rett ved stranda. Men vi hørte fotball-TV fra en pub ved veien:

Inne fra denne puben hørte vi fotball-tv..

Og når vi snakker om FIFA.. Vi så Mexico bli slått i går av Argentina! :-( Da håper jeg bare på Brasil! Hvem heier du på?

Klem Ingeborg

Fra Kanariøyene til Kapp Verde

2010-06-25T13:55:00.000-07:00

Vi er fremme på Kapp Verde. Nærmere bestemt øya Sao Vicente, på marina Mindelo. Seilturen har vært...lang. Nesten to uker til sjøs, det lengste strekket hittil. Og jeg lurer på: siden vi antok at vi skulle bruke èn uke på turen...hvor lang tid vil overfarten til Brasil ta? Jeg mener, vi ANTAR at den skal ta circa to uker...så kanskje den tar tre uker. Hehe.

Grunnen til at turen tok så lang tid var 1) vi hadde flere dager med nesten NULL fremgang pga. lite vind, og 2) det har ingen hast, det er sommerferie. Og jordomseiling uten noen tidsgrense. (Hørt om han som seilte i max 2 knop for at seilturer skulle vare og vare, dro i land for å kjøpe ris og fylle vann, og så seilte videre? That's a sailor!) Det tar så lang tid det tar, og det haster ikke. Og turen skulle jo være helt motor-bruk-fri, så vi vurderte ikke en gang å skru på motoren på de lite-vinds-dagene. Altså, ikke se for deg at vi SEILTE inn i marinaen her. Vi brukte motor for å komme oss ut av marinaen og inn i marinaen her, for å legge anker og for å gå av anker. Ellers brukte vi kun seil. Slik skal det være.

Og ja! Vi har sett flere forskjellige havdyr! Vi tror det var en gullmakrell vi så, som fulgte etter båten en hel kveld. (Thorstein prøvde å fiske den opp, men den var for smart til å gå på...) Den hadde stor panne og var grå-svart og hadde gul hale og blå finner... Kan ha vært en Atlantic Bonito, men vi er ikke sikre. Noen fiskeeksperter som tilfeldigvis leser bloggen? Onkel Thor Egil??

Samtidig som gullmakrellen/bonitoen(?) var rundt båten svømte det en liten fisk med zebrastriper på - zebra seabream? - rundt båten! Når vi ser akvariefisk rundt båten skjønner vi at vi er utenfor Norge... Sånn zebrafisk kom et par ganger faktisk. Men den svømte så fort..
Vi har sett masse delfiner! De er utrolig vanskelige å fange med kameraet, og man har egentlig ikke lyst til å bruke opp tiden de hopper rundt båten til å gå ned og finne det frem (?!). De har vært innom en del ganger. Jeg elsker å se på og hopper nesten uti til dem! Neida.
Og vi har sett en havskilpadde, men den svømte forbi med en gang og var ikke det minste interessert i oss. Og vi har sett MASSE flyvefisk! De hopper i stimer/flokker(hehe, skjønte du den?) eller alene, og flere av dem tror de kan hoppe over båten! Så vi har funnet en del av dem på dekk! En morgen stekte mamma flyvefisk - som hadde landet på dekk i løpet av natta - til frokosten. Det var faktisk veldig godt; smakte som vanlig hvitt fiskekjøtt.
Og så til et noe rart dyr å se langt ute på Atlanterhavet: FUGLER! Faktisk flere av dem. De fulgte båten en stund, og så var de borte - før de kom igjen. Vet selvfølgelig ikke om det var samme fuglene hele tiden, men det er rart om det finnes mange fugler ute på havet sånn! De landet ikke på båten èn gang som jeg kunne se, så jeg lurer på hvor de hvilte hen. De var ikke badefugler, de lignet mer på...svaler! Det var noen forskjellige fuglearter tror jeg, men en av dem lignet veldig på svaler. Og hva gjør de midt på havet uten land i sikte? Mysterium.

Været på turen har vært litt forskjellig fra dag til dag - nei, fra time til time! Det har vært en del overskyet, men vi har også hatt mange dager med sol og bare deilig. Det har regnet noen få drypp noen dager, men ikke noe mye. Man kan se på hudfargen at det har vært noen dager med sol... Vinden kan vi heller ikke klage på. I noen dager i starten hadde vi som skrevet nesten vindstille. Gikk i under en knop av og til... Men utover har vi hatt både 20 og 30 knops vind, så vi har hatt fart selv om vi brukte litt tid! Bølgene var ganske jevne og rolige i starten, men da det blåste opp fikk vi en del rotete bølger. Etter vinden la seg litt fikk vi sånn "gammal sjø" som det heter, men de siste dagene har vi hatt fin og jevn sjø.

Jeg har skrevet dagbok, men jeg føler ikke for å skrive dag-for-dag blogg nå. Noen dager var det deilig vær, noen dager leste jeg nesten hele tiden, noen dager var jeg trøtt, noen dager bakte mamma brød, noen dager hadde vi kylling, noen dager....men hei! Tror du vi spiste kjøttboller på boks og mais eller suppe hver dag? Da tror du feil! Mamma lagde veldig bra middager hver dag, så det har ikke vært bare dårlig hermetikk-kost på oss, nei! Jeg får faktisk lyst til å skrive en liste, jeg, over hva vi har spist hver dag! Nå går jeg og henter dagboka..

Dag 1 - 14. juni (på anker): Løksuppe
Dag 2 - 15. juni: Kyllingruller m. bacon og ris
Dag 3 - 16. juni: Makaroni m. skinke og fløtesaus (gullmakrellen gikk ikke på snøret)
Dag 4 - 17. juni: Kjøttpudding, stekt potet og løk
Dag 5 - 18. juni: Tomatsuppe m. makaroni, løk og kjøttpudding (så det ble en slags gryte)
Dag 6 - 19. juni: Kjøttdeig i tomatsaus m. potet i hvit saus (pluss boller til dessert)
Dag 7 - 20. juni (halvveisdagen): Purreløk, løk, tjukk pølse i skiver, sjampinjong, tomat og tomatbønner i en panne
Dag 8 - 21. juni: (Først spekemat til lunsj) Spagetti bolognese
Dag 9 - 22. juni: Karri-pølse (søk på Google for oppskrift, anbefales!)
Dag 10 - 23. juni: Kjøttdeig, bønner og poteter i hvit saus
Dag 11 - 24. juni: Kylling, stekt potet, erter og mais

Nå skal vi se film og spise. Skal skrive om Kapp Verde i et senere innlegg. :-)
Stor klem Ingeborg

Atlanterhavsblogging

2010-06-16T10:32:00.000-07:00

Hei fra Atlanterhavet!

Nå får ikke jeg sjekket bloggen for å se om dette innlegget blir publisert, men jeg håper og tror at dette skal fungere bra.

Vi dro fra marinaen i Las Palmas den 14. juni, som planlagt. Men etter en liten stund fant far ut at ladingen ikke fungerte! Dette kunne ikke fikses i full sjø, så vi måtte enten slippe anker eller gå tilbake til marinaen for å få fikset dette. Men vi dro ikke tilbake til marinaen. I stedet slapp vi anker i den samme bukta som vi lå i første natta på seiltur med Anniken! Vi sto opp dagen etter, den 15. juni. Etter frokost fikk far fikset ladingsproblemet med hjelp av Thorstein, så da det var midt på dagen lettet vi anker og satte snuta mot Kapp Verde. Med mammas siste kontanter på den spanske telefonen ringte jeg hjem til Fedrelandet for å si hei og hade. Var kjempekoselig. Dagen var ganske overskyet, men utover ettermiddagen kom solen frem og skydekket løste seg opp. Så hadde vi en kjempefin kveld med kylling-og-bacon-og-ris middag. I dag sto Thorstein og jeg opp for å ta morgensvakta etter mamma og fars nattevakter slik at de skulle få sove ut. Dette er imidlertidig måten vi gjør det hver dag med vakter og soving. det var ganske overskyet hele morgenen, men også i dag har solen kommet frem. Så nå er det skikkelig sommervær, skyfri himmel og solkrem..selvom det er irriterende lite vind.. Vi har forresten hittil på turen fått i gang vindroret vårt, en erstatning til autopilot som ikke går på strøm! Den lager nesten ikke lyd, i motsetning til autopiloten, og den styrer faktisk bedre enn autopiloten også. Funker perfekt! Dessuten har vi sluppet ut slepegeneratoren vår, som vi også tror skal funke bra bare at vi går så sakte nå (circa 1,5 knop, hehe) at den ikke snurrer! Og pga. den dårlige vinden har vi oppe det ene lettvindsseilet. Men det er visst for lite vind til at det skal funke også.. Men vi har det bra! Nydelig vær og store, rolige bølger. Jeg har lyst til å bade. Men jeg tør ikke uten noen andre. Og de andre i familien min er så slappe at de ikke vil være med meg ut i vannet! Nå skal jeg mase litt mer på dem. Håper alt er bra der hjemme! Ha det godt, så snakkes vi!

Klem Ingeborg

Ship o' hoy!

2010-06-14T05:30:00.000-07:00

Reiser i dag klokken 3. Skal se om vi får nett når/hvis vi stopper på Kapp Verde, hvis ikke sees vi i Brasil. Setter pris på om dere skriver kommentarer/hilsner mens vi er underveis, og antar at jeg skal få til å blogge litt på overfarten også. Dette blir spennende! Og de fleste tar vel sommerferie mens vi seiler, så:
God sommer!
Ønsk oss lykke til! (Og fiskelykke!)
Klem fra Ingeborg

Bilde fra overfart fra Hellas til Malta. Bølgene i Atlanterhavet er atskillig større, men rolige.

Email-blogging!

2010-06-13T10:01:00.001-07:00

Heisann! Nå tester jeg ut blogging med e-post! Jeg tenkte det ville være
lurt å teste det før vi drar, så da prøver jeg det nå.
Planen er fortsatt å reise i morgen. I dag har vi fått gjort ganske mye på
båten. Rom er ryddet og sykler er pakket sammen, luker er vasket og
vanntanker fylte. ;-) Jeg er jo ferdig med 8. klasse pensum, så vi skal
KANSKJE sende bøkene mine til skolen i morgen før vi drar. Da trenger vi jo
ikke drasse på dem hele veien over.. Dessuten blir det mye lenger å sende
dem hvis vi venter til vi er i Brasil. Men vi får se. Det er fortsatt noe
igjen, som papirer og litt ferskvare(frukt, kjøtt)-handling. Men det tar vi
i morgen. Nå tar jeg og sender denne mailen, jeg, og ser hva som skjer!
Håper det fungerer! Vi sees i Kapp Verde/Brasil!!
Ship o' hoy!
Ingeborg

Avreise utsettes til mandag...

2010-06-12T09:08:00.000-07:00

Hei! Vi skulle egentlig dra i dag, men slik ble det ikke. Etter episoden med kakerlakken (!!) ble den dagen med til kakerlakkjakt. Og når jeg først har begynt å skrive om det kan jeg jo si status: Vi har ikke funnet noen flere kakerlakker! Thorstein har listet seg opp to netter på rad nå og sjekket den åpne sirup-boksen. Null kakerlakker! Den eneste vi har sett er den første ène, og jeg håper virkelig at det blir med det. Jeg vil ikke dele hjem med denne:

X 100000000000!!!

Ja. Planen er å reise på mandag. Den planen burde funke, for vi er ikke så langt fra ferdige nå! Mamma og jeg har vært på nok en bunkretur, gått til kassa med nesten to fulle handlevogner igjen! Og vi som trodde båten var så full som kan gjøres. Men mamma klarte på magisk vis å svelge alle varene unna igjen. Matskapene og -boksene er riktignok ganske fulle nå, og Thorstein tror han må bruke hakke for å få noen ting opp fra matlageret vårt på rommet hans, men slik skal det være. Vi har også ryddet et skap inne på rommet mitt, så der er det også mat nå.. Vi hadde planer om å henge opp en hengekøye og stappe Cornflakes- og potetgullposer oppi, men det trengs ikke foreløpig..

Jeg skal nok si fra før vi seiler avgårde. Hvis ikke skal jeg i hvert fall prøve ut blogging over e-post på sjøen. Hvis vi får det til.

Klem fra Ingeborg

KAKERLAKK!!!!

2010-06-10T09:02:00.000-07:00

Mamma stod på kjøkkenet og skulle bake brød. Jeg stod på badet og pusset tenner. Hun tok ned bakebollen fra skapet og- "Ka va' det? Et dyr!" ropte hun. Jeg så dyret løpe bortover benken på kjøkkenet og inn i et hjørne. Far kom ned, og vi dro bort kokebøker og kjeler og panner for å finne dyret. Oppe på veggen så vi dyret. "Det er en kakerlakk!" sa far. Herr Kakerlakk føk ned på benken igjen og prøvde å komme seg unna, men med en oppvasksvamp fikk mamma tak i den og moste den til døde. Etter en stund med tung pusting og 'å nei' begynte vi å rydde ut av matskapet, men vi fant ingen flere i familien til kakerlakken. Så satte vi ziplockposer (sånne som her) rundt alt som ikke var tett. Dessuten sprayet vi skapene og satte ut kakerlakkfeller. Hehe. Senere leste vi at det tar circa 14 dager før kakerlakk-egg klekker, og det kan jo hende at kakerlakken hadde lagt egg...............

Å bli invadert av en kakerlakk-hær er en av mine verste seilbåtmareritt. Etter pirat-angrep, da. Og orkan... Vi vet jo ikke om det var fler enn èn kakerlakk. Men vi har lest at "ser du en kakerlakk er det mest sannsynlig hundre kakerlakker". Dessuten har vi lest at "det er nesten umulig å bli kvitt alle kakerlakkene uten å gasse båten, men du kan holde det nede". Hyggelig. Så i natt skal vi sette ut et syltetøyglass på kjøkkenet med lokket åpent. Etter en stund skal en av oss liste oss opp, RASKT skru på lyset og se om det er noen kakerlakker der. Fortsettelse følger...

Gummijolla vår var HELT NEDGRODD under da vi tok den opp på brygga i dag. Så Thorstein og jeg satte i gang å skrubbe og vaske...

Work in progress.

Etter masse skrubbing, spyling, skraping og skylling i noen timer ble båten slik:

Ren og pen :) Får prøve å ikke la så mye gro der igjen! Litt av en jobb!

Ja, så dagen i dag som skulle gå med til rydding gikk jo forsåvidt med til rydding, men altså matskapet og kjøkkenet. Og vasking av gummijolla, da. Og forresten båtsida også. Har gjort litt i dag, gitt.

Ellers var planen å reise på lørdag. Vi får jo se, men håper det går! Ha en fin kakerlakkfri kveld. Det skal vi...forhåpentligvis.

Klem Ingeborg

Grillings!

2010-06-06T08:31:00.000-07:00

Siden innlegget i går ble så kjedelig og uferdig, så fortsetter jeg å skrive om sying nå. Her er bilder av de tre tingene jeg har sydd med symaskin:

En dorullpose...!

En bag Thorstein trengte til noe. Skulle henge den på rommet sitt.

Også har jeg sydd om et snekker-dongeriskjørt til en veske.

Der ser du hårklippen min også.

Jeg sydde alle sammen selv. Den øverste, altså dorullposen, fikk jeg hjelp av mamma til å klippe og sette knappenåler i. Også lærte hun meg å sy mens jeg lagde den, så jeg kan ikke ta all æren for dorullposen. Den hvite bagen laget jeg faktisk når jeg var alene i båten, men mamma hadde klippet den før jeg begynte. Den siste, dongeriveska laget jeg helt selv. Da var jeg også alene i båten, og da tok jeg opp symaskina, klippet, satte i knappenåler osv. selv også. Knakk en nål selvfølgelig, da :-) Men jeg anbefaler virkelig å prøve å sy med symaskin! Det er virkelig gøy, og ikke så vanskelig. Og så kan man være stolt etterpå.

I går ordnet mamma og far grillen slik at vi kan grille! Om kvelden laget mamma grillmat mens vi jogget, og vi kom hjem til dette:

Bakt (brent) potet og spyd med kalkunfilet, paprika og bacon! Veldig godt!

Planen var egentlig å spise ute i cockpiten, men det ble litt regn i lufta. Så vi satte oss inne og så på film i stedet. Vi har feste for grillen på stålrekkverket vårt, så kan vi feste grillen der. Og nå som vi vet grillen fungerer kan vi jo bruke den på overfarten også. Det blir bra!

Det er stort sett bra vær her, men de siste to dagene har det vært overskyet, og det har blåst en del. Det er varmt nok til å gå i shorts uansett, da.

Klem Ingeborg

Syerske

2010-06-05T10:20:00.000-07:00

Hei! Siden sist har jeg fått karakter på to av tentamenene, norsk og engelsk. Begge to gikk bra! Dessuten har mamma og jeg klipt oss. Og til slutt, det mest spennende...

Jeg har lært meg å sy med symaskin!!

Jeg har kunnet sy med symaskin før også, men jeg har aldri sydd noe liksom. Så nå som jeg har blitt så flink har jeg sydd:

En dorullpose. Ikke spør. Men den var fin, da, sant?

Også har jeg sydd en bag og et skjørt om til en veske. Jeg har bilder, men bloggen vil ikke laste dem opp!

Beklager for dårlig innlegg. Men jeg må dessverre gå nå. Vi snakkes!

Klem Ingeborg

Sommer

2010-06-02T09:13:00.001-07:00

...Vi kommer inn på Sailor's.
Thorstein: Får håpe ikke internett har smeltet her, da.

Det er tretti grader. Jeg har tuslet rundt i bikinitopp i hele dag, og svidd av meg føttene på dekk. Det skal visstnok være slik i morgen også:

Så nå er nok sommeren her! Og det blir vel varmere. Og jeg antar det er varmt nok i Brasil også... NEI VENT, DET REGNER I RIO?!

Står det på Google, da. Sikkert en feil beregning eller noe. Kanskje.

Ellers lagde jeg en morsom video i går som jeg la ut. Se innlegget under for å se på den. Hva synes dere? :-)
Klem Ingeborg

Video - bunkretur

2010-06-01T13:31:00.000-07:00

Jeg har laget en fin liten video fra bunkreturen i dag.

Copyrights for song to Aretha Franklin.
Hva synes du? Håper du liker den!
Klem Ingeborg

Dia de Canarias

2010-05-30T09:58:00.000-07:00

I dag er det Kanaridagen, så i dag har mamma og jeg vært og sett på flotte dansere og danserinner danse folkedans i Kanaridrakter til flott Kanarimusikk spilt av et orkester i Kanaridrakter. Det var mange dansere, og mange musikanter. En stor del av ungene som var der gikk også i Kanaridrakter. Det var forskjellige sanger, noen ganger bare musikk, noen ganger sangere, noen ganger sang, dans og musikk osv. Helt til slutt løp alle danserne til alle kanter og tok med seg en tilskuer hver som fikk være med og danse. Dessverre valgte de verken mamma eller meg. :-( Det jeg likte best var kjolene, for bare se så fine de er! Underskjørtene er "diamant"-brodert i forskjellige farger! Og se på skoene som jentene danser i med to dotter på, og hattene. Også måten det ytterste skjørtet er "krøllet" utover på sidene var spesiell. Ikke så lett å se på bildet. Selv hadde jeg ikke hatt noe mot en.. Mamma og jeg dro til markedet etterpå også, og jammen var det folk som gikk rundt i slike drakter. Kanarisk bunad! I alle fall Kanarisk 17. mai! Vi har minst hundre bilder fra dansingen, men bildene ligger på mammas PC, og jeg kan ikke få tak i dem nå. Men kjenner jeg mamma rett legger hun ut et album på sy-sirius.no med bilder derfra. Sikkert en video også. Det var kjempeflott!

Som du ser på bildet er det overskyet i dag. Ps, Thorstein har ingen grå runding i panneluggen sin. Det må være et støvkorn på kameralinsa.

Ja, også tenkte jeg å informere om at jeg har gjort det enda enklere å finne frem i bloggen! Se i sidebaren, så ser du kanskje en søkeboks? Så hvis du lurer på hva jeg syntes om Leros , så søk "Leros" i søkeboksen. Da skal alle innleggene jeg har skrevet "Leros" i eller som er merket "Leros" komme opp. Så nå er det tre måter å finne frem gamle innlegg på: a) se i "Arkiv" i sidebaren, b) se i "Etiketter" i sidebaren eller c) søk i søkeboksen i sidebaren.

Hadebra!

Klem Ingeborg

Forandringer...

2010-05-29T09:45:00.000-07:00

Hei!
Se jeg har forandret litt på bloggen! Under headeren står det "Til bloggen", "Ingeborg & Jordomseiling" og "Gjestebok". Trykk på en av de to sistnevnte og se! "Ingeborg & Jordomseiling" er en slags about-side, og "Gjestebok" er altså en gjestebok dere kan skrive i hvis det ikke passer å kommentere budskapet. :-) Og så, skal du tilbake til bloggen igjen, klikk på "Til bloggen".

Dessuten har jeg gått gjennom alle innleggene jeg har skrevet og merket dem med forskjellige etiketter, som "Leros", "Malta", "Spania". På den måten blir det lettere å finne frem på bloggen hvis noen lurer på f.eks. hva jeg syntes om Kos. Du finner "Etiketter" nederst på sidebaren. Jeg håper det blir lettere å finne frem!

Jeg sitter på McDonald's på El Muelle, et flott kjøpesenter ikke langt fra marinaen.

Nå skal jeg lage en etikett på dette innlegget også; Gran Canaria, Spania. Altså etiketten "Gran Canaria" og etiketten "Spania".
Klem Ingeborg

Ferdig med mattetentamen!

2010-05-28T11:21:00.000-07:00

Jeg er ferdig! Jeg liker ikke å virke for fornøyd før jeg har fått karakter på prøva, men jeg tror det gikk bra. Så nå har ikke jeg planer om å engang se på et mattestykke på et par måneder. :-) Hehe.

Nå har vi scannet og sendt prøva :-)

Og i dag har far kommet tilbake også. Så nå er alle fire her, og vi skal snart over havet. Dette har jeg sagt, ja, i lang tid. Men nå er det faktisk ingenting som står "i veien" for at vi kan dra, så det er kun bonkring og klargjøring igjen. Satser på at vi drar om ei uke eller noe.

Så nå krysser jeg fingrer og tær for at jeg får bra karakter på tentamenene! Og snart krysser vi havet også. Bra vits, Inga.
Klem Ingeborg

M ma mat matt matte

2010-05-26T10:38:00.000-07:00

Hei. Lurer på hva jeg skal skrive. Det er matte, matte, matte, matte, matte, matte om dagen. Men nå tok jeg meg en (velfortjent) pause fra konstruering og mattenøtter. Slik har jeg sett ut i dag:

Så i morgen eller i overmorgen (vet ikke, for tidssonene er så forskjellige mellom USA og her) kommer far hjem. Da er det (vel) ikke lenge til vi reiser! Over havet. Seiling. Brasil. Sommerferie. Can't wait.

Og se! Mamma er ferdig å sy på 123 fallskjermer på et tau! Dvs. at hun er ferdig med droguen. Endelig! Den skal vi bruke hvis vi kommer inn i hardt vær. Den vil da senke farten vår, og mange sier at den gjør at alle bølger føles mindre når man er i båten:

Og så mamma:

Ser du noen forandring på henne? Den første som kan gjette hva mamma har gjort får et kort i posten. Lykke til.
Klem Ingeborg
Vinneren er kåret: Tante Bjørg, du hadde riktig svar: Mamma har farget håret. Gratulerer! Postkort kommer..

Bilder fra Puerto Deportivo

2010-05-23T11:16:00.000-07:00

Hei dere! Nå sitter vi her på...

Sailor's bar

som vanlig. Siden jeg ikke har så mye å skrive nå i og med at jeg blogget i går, så kan jeg i alle fall legge ut bilder! Det er ikke så mye vind i dag. :-)

Sailor's

Avslutter med en video fra Vegueta som vi filmet for...noen uker siden:

Klem Ingeborg

Snikksnakk

2010-05-22T08:17:00.000-07:00

Hei igjen! Nå er jeg ferdig med engelsktentamen også. Bare matte igjen! :-)

Nei, jeg har ikke tenkt å slutte å skrive om jordbær :-D

Verdt pengene, altså!

Været her i Las Palmas har vært bra i det siste...på en måte. Sola skinner, himmelen er blå, men det blåser! Masse vind! Så det har vært ganske kaldt, dvs. tjue grader. Men det blir vel bedre igjen. Håper det!

Ellers hadde vi vareopptelling i går:

Mamma: Også har vi mange sånne kjøttgreia som du alltid skal ha oss te' å kjøp, Ingeborg! Ingeborg: Nehei, den der ville ikke jeg kjøpe! Mamma: Jo, det villa du! Ingeborg: NEI, DET SER KVALMT UT!!

Også har jeg kjøpt meg Espadrillos. Med høy hæl. Sånn at jeg kan lære meg å gå på høye hæler. Venter litt med stiletthæler, da.

Fine, ja?

Klem Ingeborg

Jordbær 2

2010-05-21T05:38:00.000-07:00

I går morges reiste far avgårde til USA på jobbtur. Han skal bli der circa ei uke før han kommer tilbake. I dag har jeg hatt norsktentamen. I morgen blir det engelsktentamen. Torsdag neste uke skal jeg ha mattetentamen. Og så blir det etter hvert sommerferie. Gleder meg!

I går var mamma og jeg på handletur, og gjett bare hvor lur jeg var, da! Siden jeg har penger jeg fikk i bursdagen, så kjøpte jeg meg jordbær! Mamma ville jo ikke kjøpe, så da var planen egentlig å ved å kjøpe dem gjøre så mamma fikk dårlig samvittighet eller fikk lyst på jordbær når vi først hadde dem... Men det funket ikke, for i dag var jeg så glad for å være ferdig med norsktentamen at jeg lot henne spise av jordbærene mine. Gavmild jeg, ja :-)

Jeg hører det er deilig vær hjemme! Det er veldig bra. God sommer!
Klem Ingeborg

17. mai 2010

2010-05-18T05:00:00.001-07:00

Heihei! Gratulerer med gårsdagen. :-)
På morgenen i går satte vi opp over-all-flaggingen vår - med alle signalflaggene og nasjonalflaggene til de landene vi har vært i hittil. Vi var på 17. mai-feiring på SY Oriona sammen med flere nordmenn på ettermiddagen. Det var Svein, Lita, William, Elin, Anders og oss. SY Oriona var en stor og veldig fin båt. IKKE NOE PROBLEM Å FÅ PLASS TIL NI STYKKER RUNDT BORDET! Vi spiste herlig middag som William stod for, og ble stappmette. Kjøttkaker, rødkål, surkål, ertestuing og poteter - og dessuten Litas salat med både frukt og grønt! I tillegg bakte vi eplekake med krem, og vi hadde bakt sjokoladekake med "norsk dekor".. En innholdsrik kveld, vil jeg si. Vi hørte Griegs musikk og sang Ja, vi elsker, snakket om seilererfaringer og meningen med livet. Det ble sent, men vi var trygt i seng ved midnatt.

Jeg hørte at det ikke var så bra vær der hjemme på 17. mai? Jeg håper dere hadde en fin dag uansett!
Masse hilsner til fedrelandet! Bilder kommer.
Klem fra Ingeborg

Frukt

2010-05-15T11:03:00.000-07:00

Fruktsalat - for en og en halv person
Du trenger en appelsin, et grønt eple, en banan, noen jordbær og juice fra èn sitron. En fruktkniv, en skje og en liten skål.
Ta av skallet på appelsinen og bananen. Skjær opp appelsin, eple og banan i biter. Skjær jordbærene i skiver.

Ta alt oppi skålen. For å få syrlig smak på fruktsalaten, drypp sitronsaft fra èn sitron oppå frukten.

Til slutt, sett et helt jordbær på toppen til pynt. Ferdig!

Mamma er så bortskjemt at hun ikke gidder å kjøpe jordbær utenfor Norge fordi de "ikke er like gode som de norske"! Jeg selv har glemt hvordan de norske smaker, så jeg liker jordbærene en får kjøpt her veldig godt. Derfor kjøpte vi jordbær til bursdagen min :-) Men det er litt trist at jordbærene bare blir stående i hylla når vi går forbi dem til vanlig.

Ok, så er kanskje de norske bedre, da. Men husk: VI HAR DE KANARISKE SMÅBANANENE! Siden de dyrker bananer her på Kanariøyene, og at det derfor ikke tar lang tid å frakte til butikkene her, får de god tid til å modnes helt før de plukkes av trærne. Da får vi skikkelig gule, smakfulle, små, kanariske bananer! Herlig.

Nå er jeg ferdig med å plapre for i dag.
Klem fra Ingeborg

Fjortenårsdag MED drama!

2010-05-14T12:38:00.000-07:00

Heisann! Bursdagen min ble kjempefin. Jeg fikk masse gratulasjoner på mail og facebook. Og gavene mine var også kjempefine. Vi spiste kake og vi.... APROPOS KAKE:

Okei. Da vi hadde pyntet bløtkaka med krem, jordbær og kiwi var det fremdeles et par timer til gjestene våre skulle komme. Vi prøvde å sette kaka ned i kjøleboksen, men den fikk ikke plass! Da måtte vi finne en annen løsning. Ute i cockpiten var det kaldt nok, men kaka kunne ikke stå der ute uten noe over seg, ikke sant. Derfor kom mamma på det at vi hadde noen frosne ølbokser og en svær vaskebalje som vi kunne ordne dette med. Mamma la ølboksene ned på siden, satte kaka oppå og satte balja oppå der igjen. På den måten ville kaka være trygg, pluss at den holdt seg kald! Og så kom gjestene. Kaka skulle avdekkes så vi kunne spise den. Husk på at nå satt det seks voksne og to barn i cockpiten og båten var nok tyngst bak... Mamma tok av vaskebalja og...kaken rullet avsted på ølboksene. Kaken rullet avsted og landet opp ned i dørken!! UTROLIG TRIST! Ingeborg: Dere så vel hvor fin kaka var før den datt ned? William: Ja, ja..Jeg rakk ikke å ta bilde, da. Lita: Det er slik det skal være, vet du. 14-årsdag MED drama! Siden dette faktisk var en Yachtie-bursdag, bare båtfolk, hadde ingen noe imot å spise kake som hadde vært i dørken. Slik skal det jo være. Ellers hadde vi jo en sjokoladekake som var hel, så jeg tror det ble en vellykket kveld uansett. Jeg har ikke bilder på PCen nå, men....det var vel egentlig ikke så mange bilder som ble tatt i det hele tatt, så.

I dag har vi hatt en normal dag igjen, og jeg takker igjen for alle gratulasjonene som fant veien til facebook-profilen og mailen min. Jeg blir veldig glad.
Stor klem fra Ingeborg