Endelig internett!

Beklager at jeg ikke har oppdatert bloggen min de siste dagene, men jeg har hatt problemer med internett! I mellomtiden har jeg brukt mamma sin data, men så ble det for seint å skrive ferdig, og ditt og datt... Men nå er det endelig på plass igjen! :-) Så her får du siste nytt fra Leros ;-)

Endelig bilde av vakre Wilma :-P Jeg er så glad i henne! :-)

Ja, altså, først må jeg fortelle om øyet mitt! Irini og Alexandra (de nye venninnene mine) og jeg løpte i butikken på marinaen (Jeg tror det var sisten, på en måte...) på onsdagen. Det var jo gøy det forsåvidt... Helt til jeg skulle forbi en av hyllene. Jeg skulle svinge rundt hyllen så kvikt som mulig. Det er litt trangt så at det akkurat er plass til å springe (eller ikke...?). Jeg trodde at jeg var forbi hyllen, men det var jeg altså ikke! Jeg løp med øyet rett inn i en av vare-stengene (Er av metall, er ganske tynne og litt bøyd ytterst på tuppen...) og jeg ble stukket i øyet. Jeg lukket så klart øyet mitt, og dermed krasjet stangen inn i øyelokket mitt og skle inn i øyekroken. Jeg fikk fullstendig sjokk, og var livredd for hva som hadde skjedd. Det gjorde vondt og jeg fikk en stor klump i magen: Jeg var redd for at jeg kunne bli BLIND! Men neida, heldigvis. Det første stedet jeg løp var toalettet og speilet. Jeg så bare et lite sår på øyelokket, ikke mer. Da jeg løp gråtende opp i båten, så så mamma og far at jeg hadde masse rødt på det hvite som er inni øyet. Jeg ble kjemperedd! Hva hadde skjedd?! Men mamma og far sa at det bare var som et blåmerke på kneet, bare at det kanskje gjør vondere når det er i øyet! Jeg ble utrolig lettet, men plutselig hørte vi at noen kom opp stigen (vi står på land, og trenger stige for å komme oss opp i båten!) og det var Stelios, en av mennene som hadde sett hva som hendte. "You wan't us to call the hospital?" spurte han. Jeg var første mann til å svare: "No, nei, noo!!" hylte jeg. Jeg liker ikke sykehus, og iallefall ikke i et fremmed land! "No, I don't think so, we will tell you if it is something more!" sier mamma lettende for meg. Øyet var i god stand noen minutter etterpå, akkurat som far og vennene hans når han var liten: De løp rundt i skogen, og fikk kvister i øyet. " Ser'u?" spør den ene til personen som har fått kvist i øyet. Så snøvler den uheldige fram et: "Aaa.. Æ. Jaaa..." eller noe sånt. Jeg løp tilbake til Irini og Alexandra, men ingen turte å løpe der mer, på grunn av det som hadde skjedd. Angelos (pappaen til Irini og Alexandra) hadde sagt til oss før at vi måtte være forsiktig inne i butikken... Jaja, øyet mitt er helt bra igjen nå, bare at jeg har litt rødt igjen. Men det går helt fint!

På onsdag kveld var jeg og bada med I & A (Irini og Alexandra) på stranden i Alinda. Det var veldig gøy, og de hadde med sånne surfe-dingser. Jeg drog Irini rundt på det "surfebrettet". Det var kjempegøy der. Etterpå skulle mamma, far, Thorstein og jeg bort til Ingvar & Seija, som er et svensk par. Det hadde vært en misforståelse med hvilken dag vi skulle komme så de hadde allerede spist og sånn, men Seija laget deilig mat til oss allikevel! Mm... Egg, Sild, Yogurt, Knekkis, det er visst vanlig midtsommer-mat i Skåne, der de kommer fra. Det var kjempe hyggelig!

På fredagen var vi invitert til Karl & Birgitta som også er et svensk par. Ingvar & Seija kom også. De hadde med seg den søte hunden sin, Skippy. Jeg ble bedre venn med henne i løpet av kvelden, men etterhvert ble jeg litt trøtt, og satt meg godt til rette på en solseng. Jeg har en tendens til å sovne hvor jeg vil når jeg er trøtt, og jeg hadde ingenting i mot å ligge på en myk solseng med deilige puter! Birgitta kom med teppe, og jeg frøys ikke! Jeg var så klart lys våken i bilen hjem, men sovnet med en gang da vi kom hjem til hotellet igjen!

Jeg har sikkert skrevet om at Thorstein og jeg har "sommerjobb" hos Karen-anne og Jørgen, som er et norskt par. Vi vanner plantene i feriehuset dems. De starter hage, skjønner du, og imens de er borte må noen vanne hagen! Damen i nabohuset kommer ofte med kaker, fiken, boller, melon og alt du kunne tenke deg! Hun er en kjempeflink kokk, og maten hennes er helt NYDELIG!

Du er sikkert lei av at jeg skriver om middager og besøk og sånt, men vi er invitert på grillparty på Blefoti-stranden klokken seks i dag! Det var I & A som spurte. Vi gleder oss!

Sommerhilsener til Skien, Trondheim, Kolbotn, Vermont og til alle kjente, fra Ingeborg!

"May I have a lemonade, please?"

Jeg har strevd forferdelig med å få lagt inn både bilder og filmer her, det er et problem.. Men så er så! Jeg får spørre om hjelp, da... Bildene er av de nydelige valpene på marinaen, men jeg får det altså ikke til! Jeg må klare det etterhvert som vi kommer oss utpå, for hvis ikke jeg får fiksa det så blir dette en utrolig kjedelig blogg!

I går spilte Thorstein, Cilia og jeg, Juger'n-kortspillet og det ble utrolig gøy etterhvert! Fordi man kan gjemme kort i det spillet. Også kom det en mann og spurte om en lemonade i baren, så reiste Cilia seg opp med et leende smil om munnen. Hun hadde jo gjømt 25 kort under rompa si, og 2 kort hang fast på låret hennes, for hun hadde bare en kort kjole på seg! Det ble latterkrampe av høyeste grad, og det verste var at Thorstein ikke merket de "gjemte" kortene! Jeg hadde vunnet da, så jeg kunne jo ikke si noe til Thorstein om kortene til Cilia som lå helt fritt på den tomme stolen hennes. Da Cilia kom tilbake fra baren, så sa hun ironisk: "Oh, I haven't hide any cards!" og det var først da Thorstein merka at hun hadde gjemt de 25 kortene på stolen. Det var så komisk at vi satt i lange tider og lo. Jeg hadde jo merket at hun gjemte kortene også, men jeg kunne jo ikke si noe, for jeg var ikke med lenger! Da måtte jeg være stille! :-D Etterpå skjedde det samme igjen, men da var ikke Thorstein der. Da var klokka ti, og hun skulle hjem. Vi fikk ikke spilt ferdig spillet, da, men... Det gikk bra :-)

Nå har vi jo også fått balanse-stolen som vi hadde bestilt. Den skal vi ha ved kartbordet og kanskje skal den brukes til innendørs-styringen. Da jeg prøvde den, var den helt nydelig å sitte på. Annerledes, men bedre enn de vanlige stolene. Den heter: Easy balans, og har sånn pute til å legge knærne på. Den har ingen ryggstøtte, men det trengs ikke fordi man legge vekten på knærne! Det var faktisk jeg som bygget den opp med alle delene, og den ble helt perfekt ( Jeg hadde bruksanvisning, da )! Jeg fikk ikke hjelp, bare... Bare et tips om at jeg skulle bygge sammen knestøtta før jeg satte den på alle de andre dingsebomsene! Ikke det at den var vanskelig å bygge, men nå ser jeg fram til en lys framtid som stol-oppbygger!

Selvom jeg ikke får til å legge inn noe bilde, så håper jeg du synes det var greit å lese denne korte teksten ;-)
Sender varme klemmer til Trondheim, Skien, Kolbotn, Vermont og alle andre vakre plasser!
- Ingeborg

På tide å bli brun...

I går, filma jeg med kameraet til mamma... Valpene på marinaen som sloss var det mest av!

Vhilma er den mest "Fluffy" hunden. Den er minst av valpene. Themos er den største av de to, og er den som ligner mest på en labrador. Parnago er den ALLER største, og han er voksen. Jeg tror ikke de valpene er av samme familie, men de oppfører seg som det! :D Filmen skulle jeg egentlig legge ut her, men det virket som at det var et problem... Jaja, jeg får prøve en annen gang!


Men over på dagbok-skriving! I går var jeg med på marinaen på morran. Jeg holdt mye på med valpene... Da jeg møtte Parnagious eller hva han mannen heter (Parnago - hunden er oppkaldt etter han), så fikk jeg kake av ham! Jeg har fått sjokolade-bolle med sjokoladesaus inni før, og jeg har fått ostepai av han. Denne gangen fikk jeg en sjokolade-pai eller noe. Det var kjempe godt! Han er utrolig snill, og er den som gir dyrene mat. Folk bare slenger dyr de ikke trenger inn på marinaen, så må han kjøpe mat og ta seg av dem... Han er glad i dyr, heldigvis! For hva hvis ikke han var der? Og ingen andre ville gi dem mat? Jaja, men han er der nå i allefall da, heldigvis!
Jeg spiste også toast med Alexandra & Irini (som er to søstre jeg har møtt!). Alexandra liker ikke valpene så godt, så det er mest Irini og jeg som holder på med dem. Jeg elsker valper og babydyr!



Vi trodde at Thorstein skulle komme hjem fra seile-tur med Karl (en svensk mann som seiler race hele tiden) i går, men de kom seg ikke lenger enn til Kos, en annen øy. De har seilt Rhodos-cup, og Thorstein var med. Ni dager var han ute på vannet.


Imens jeg skrev det der, så kom mamma inn og sa: "Vi skal hente Thorstein om et kvarter!". Vi skifta, og drog inn til Lakki. Der møtte vi en kjempe glad Thorstein som var blitt brunere enn meg på beina!! Jeg må nok tilbringe mer tid på solsenga fremover! Ellers var han klovnerød på nesa, og hadde en stor sprekk i leppa. Jeg fikk spader hver gang han var nær at sprekken med tennene. "Æsj!" sa jeg hver gang. Så kjente jeg meg på leppa, for å skjekke at den var like hel!

Nå sitter jeg å fullfører dette innlegget...

Mamma og far har dratt til marinaen nå, for å jobbe videre. Thorstein og jeg sitter her på hotellet, og skal snart ned til baren å spille kort med Cilia (Dama i baren). Men det er bare hvis hun vil... Imens Thorstein var borte med Karl, lærte jeg henne Vri åtter, Juger'n og Toget! Hun er fransk, så hun kunne krig og sånt, og mange andre, men hun hadde glømt de... I starten vant jeg ganske ofte, men nå vinner hun alltid!
Takk for at du leste! Jeg hilser til Trondheim, Kolbotn, Vermont og alle andre plasser!
Stor klem fra Ingeborg

Første forsøk!

Nå sitter jeg i varmen, i Hellas på øya Leros... Jeg har akkurat opprettet denne bloggen.
Jeg har prøvd ut flere typer blogg, men valget kom på "blogger" ;-)
Hvorfor jeg laget denne bloggen, var fordi at familien (består av: Mamma, far, Thorstein...) + meg skal ut på jordomseiling og jeg har lyst til å fortelle hva jeg synes selv... Vi har jo hjemmeside for turen, men... for at liksom folk som vil, kan se hvordan jeg har det her :-)

Dette bildet, er av båten vår, Sirius. Jeg måtte jo prøve å legge ut et bilde! ;-)

Hvorfor vi befinner oss i Hellas, er egentlig bare at båten ble kjøpt i Hellas, og da måtte vi jo finne en måte å seile den hjem. Derfor ble det jordomseiling! Altså... Vi vet ikke helt hvor vi ender opp, fordi huset er jo solgt! Det ble en hard kamp å reise fra alle vennene å familien, men det gikk jo bra! For her er jeg! Vi kommer uansett hjem på besøk, og håper på mye besøk av dere der hjemme til båten.. Vi holder på med jobbing, og i dag har jeg hjulpet med å lage batteri-ledninger, og sette en krympende sokkesak på...

Foresten! I går var vi på radio (telemarkssendinga) Vi var på radioen før vi dro til Hellas også... Men de ringte enda en gang(!). De sa at de skulle ringe igjen når vi hadde begynt å seile vestover!
Håper noen av dere kommer til å følge med her etterhvert som vi kommer oss utpå havet!
Dette er tross alt første innlegg, så jeg regner ikke med at det kommer masse folk å kikker med en gang ;-)

Hilser til alle kjente! ( Jeg vet at jeg skulle skrevet alle steder, men det ble enklest å skrive "alle kjente"! )

Klem fra Ingeborg