Juletreet

Det var en gang en familie som hadde flyttet til et land langt, langt borte. De hadde et hus, og i huset var det et juletre av plast som lå igjen fra den forrige eieren av huset. Familien tenkte, da slipper vi å kjøpe et juletre selv når julen kommer! Så dagene og ukene og månedene gikk og snart var det jul.

Det var like før julaften, og moren i huset bestemte seg for at treet måtte tas ned fra den mørke boden som det lå i, så skulle de sjekke at alt var i orden med det før julekvelden. Det viste seg at treet var veldig stort, og måtte settes sammen av tre deler. I stammen var det en metallstang, som gjorde at det hele ble veldig tungt. Sønnen og datteren i huset hjalp til, og de fikk endelig treet ned trappen og ut i stuen hvor de hadde planlagt at treet skulle stå. Dattera i huset gledet seg til å gå rundt juletreet på julaften, og synge de gamle julesangene.

Familien fant en slags juletrefot laget av hvite plastrør, som var lite pen å se på, men som virket som den var stor nok til dette juletreet. De satte i gang å sette sammen tredelene, og fikk det store juletreet ned i "juletrefoten" av plastrør. Snart stod det rett opp, i omtrent tre sekunder, før det begynte å tippe over. Sønnen i huset reddet treet før det falt ned på gulvet. Så forsøkte de å skru treet lengre ned i foten, de forsøkte alt! Men treet ville ikke annet enn å tippe over. Litt triste satte de treet inn mot veggen og lot det lene seg til et hjørne. Hva skulle de gjøre nå?

Juletreet sto der som et mørkt troll, skjevt inn mot hjørnet i rommet. Etter sju korte og sju lange bestemte de seg for å binde treet fast i veggen med halmtråd slik at det i alle fall så pent og rett ut. Dattera i huset var veldig skuffet - hvordan skulle de klare å danse rundt et juletre som var bindt fast i veggen? Litt trist hjalp hun likevel til med pyntingen, for det var jo gøy det..

Julaften kom og dattera satt litt trist i en lenestol og så på juletreet. Fint var det jo, med blanke julekuler, girlandere i sølv og filthjerter i sterke farger. Snart skulle de tenne lysene i treet, slik at julen kunne begynne. Hva skulle de gjøre?, tenkte jenta. Hva skulle de danse rundt mens de sang julesanger, slik de hadde gjort i fjor og året før. Hun satt der i tre lange og tre korte, og snart fikk hun en glimrende idé. Hun skyndte seg ut på spisestua og tok en av stolene ved langbordet. De trengte da ikke alle de stolene ved bordet, for de var bare fire personer! Hun bar stolen ut i stua og fant sølvglitter som ikke var i bruk, som hun dekorerte stolen med. Så pyntet hun i vei med ting hun fant nederst i den nesten tomme juleesken. Snart var det en virkelig julete stol hun stod framfor. Hun følte seg JAMMEN lur!

Og kvelden kom, moren og faren i huset var litt overraskede over den glitrende stolen som stod midt på teppet i stua. De var ikke så veldig imponerte over jentas idé, men ble da med på å gå rundt julestolen og synge et par julesanger. I bakgrunnen stod juletreet litt snurt og så på hvordan julestolen stjal oppmerksomheten. Det skyndte seg å tygge over alle halmtrådene, og ble litt ustabilt med på dansingen rundt stolen.

Og snipp, snapp, snute, så var eventyret ute.

PS: Hadde en kjempefin julaften, vi gjorde det på den norske måten! Deilig mat og fine gaver! God jul videre!

En høst i USA

Hei! I går var siste skoledag for i år, så nå har vi juleferie! I to uker! Det har vært veldig travelt med high school, så nå blir det godt med en rolig jul. Far har ennå å jobbe i et par dager, før han også tar seg en velfortjent ferie. I ferien kommer vi til å bli her i Moses Lake, også kanskje vi drar på noen dagsturer til andre byer. For eksempel er det alpinbakke i Leavenworth, så vi tenkte kanskje å dra en tur dit.

Denne høsten har vært fin! Selv om jeg savner det å seile rundt uten å vite hva man gjør dagen etter, så har det vært både lærerikt og gøy å være her, gå på high school, få nye venner.. Jeg antar det er viktig å kunne gjøre begge deler. Både A4-liv og seilerliv har sine sider, det må jeg si. Jeg har absolutt ikke fått nok av reising og eventyr, jeg gleder meg til vi skal ut igjen, men for eksempel kan man få flere gode venner hvis man er i ro. Og jeg lærer nok andre ting på high school enn på Siriusskolen.

For en uke eller to siden var mamma og jeg på juleballett: The Nut Cracker, satt opp på high school. Vi presterte å få feil info om tidspunkter, så vi fikk bare med oss akt to, men det var kjempeflott! Talentfulle dansere, i alle aldre. Det hadde sikkert vært kjempegøy å være så flink i ballett.

Det er forresten noe jeg ikke har fortalt på bloggen! Jeg har skrevet en minibok! Den heter Ingeborg på Jordomseiling, og er med i en bokserie/-pakke fra Cappelen Damm som heter Leseuniverset 5-7, og boka mi er i boksen samfunnsfag 2. Det er altså en bok ment for skolebruk, for lesetrening i mellomtrinnet. Boka handler om seilturen vår hittil, sånn som jeg har opplevd det. Jeg skrev den for Cappelen Damm da de kontaktet meg gjennom bloggen min for et år siden. Jeg som er så glad i å skrive ble jo såå glad! Boka er gitt ut nå, og man kan finne den på mange bokhandleres nettsider i alle fall. :-) Og tenk, den er oversatt til nynorsk også!

Jeg planla å bli forfatter lenge, jeg! Da jeg var rundt 10 var jeg spesielt oppglødd i denne drømmen, så jeg registrerte meg på Skrivebua.no, hvor jeg la ut tre fortellinger som jeg nå kan finne igjen på nettet. Jeg fant dem faktisk i dag.

Slik ser profilen min ut på Skrivebua, med dette flotte profilbildet av en blå fugl med kyse, og hvis du ser nøye etter kan du se den flotte tittelen på et av mesterverkene jeg la ut, "Gubben fra Sandefjord!"

Ellers klarer vi å få julestemning, selv i dette store huset. Det er ikke snø som har lagt seg ennå, men det har da snødd noen ganger! Dessuten ser rim ut som snø, og det er ofte rim på trærne hele dagen. Vi har pyntet huset, ikke like ekstremt som samtlige hus i nabolaget riktignok; vi har mest pynt inne. Sånn som vi er vant til. Vi har satt sammen et pepperkakehus, meget enkelt, med instruksjoner og absolutt alt inkludert i et "Gingerbread House kit".
God jul, dere!

Klem fra Ingeborg

Snø og Thanksgiving

Hei! Nå har jeg ikke skrevet på en stund, og da er det alltid hardt å komme i gang igjen. Men jeg vet jeg burde, både for meg og for dere som ennå titter innom her av og til. Vel, greia er at dagene går veldig fort - og de er stort sett fylt med high school og lekser. Og dette har da blitt en hverdag for meg, og jeg finner liksom ikke på hva jeg skal skrive. Men hei, jeg kan jo prøve :-)

Dagene starter med at alarmen min hyler 05:30, og så står jeg opp en eller annen gang mellom det og 05:45... Så tar jeg en dusj og steller meg og sånn. Deretter, frokost med familien. Hvor fort vi må spise avhenger av hvor langt fra 06:45 vi er. For da går skolebussen. Vi ser den oppe på høgda, og da rekker vi akkurat å gå og kle på oss sko og jakker, stappe matpakken i sekken og gå bort til busstoppen. Ofte må vi løpe da, men.. Skolebussen tar tre kvarter, fordi den stopper så mange steder på veien til high school. Ofte blir den stappfull, og man må sitte presset tre på hvert sete. Bussene er akkurat som på film, vet dere, gule MED snute! Morsomt! Og systemet med skolebuss her er jo kjempebra, for alle får buss, og det er gratis. Etter denne lange bussturen ankommer vi endelig high school. Skolen går vanligvis fort, og de fleste dager har jeg en eller annen prøve.. Vi har fire en-og-en-halv-timers timer hver dag, pluss fem minutter mellom dem og en halvtimes lunsj. Skolen er ferdig kvart på tre på ettermiddagen. Vår skolebuss går ti over tre, så vi må vente en liten stund før vi kommer oss på bussen hjemover..

OK, da, denne bussen hadde ikke snute, da, men....Mange av dem har det!!

Dette bildet leder meg rett over på tema #2! Ser dere snøen? Det var på onsdagen forrige uke. Også snødde det på lørdag også. Jeg ble jo kjempeglad selvsagt - så utrolig vakkert det er med snø! Kan ikke si jeg savner varmen ennå :-) Det har gått bort igjen nå; har vært mildt vær de siste dagene. Skal visst ikke bli snø igjen med det første, men det kan ikke være så lenge til det kommer igjen vel..! Var i alle fall lykkelig da det snødde, jeg.

Nå er det torsdag, og jeg har fri fra skolen! For det er jo Thanksgiving i dag! Vi fikk dra fra skolen tre timer tidligere i går, og nå har vi fri fram til mandag. Dette er jo tiden på året det reises mest rundt i USA.. Vi skal bare bli her, og forsøke oss på en kalkun. I morgen er det Black Friday: salgsdag i hele USA. Det vil si at mange butikker åpner kjempetidlig, og så er det masse salgsvarer - førstemann til mølla! Vi har fått masse reklame med avisa så vi vet hvor vi skal gå... Mamma og jeg hadde egentlig tenkt å dra til Spokane eller en av de større byene, men det er tydelig at de fleste butikkene her også har masse salg på Black Friday. Vi får jo se, da, om vi reiser noe sted.. Har lest en del om gale shoppere som trykker på dørene og løper rundt i butikken for å få tak i de beste, billigste varene. Man må nok ha spisse albuer for å lykkes i et sånt kappløp, noe jeg IKKE har i det hele tatt. Jeg er så dårlig til å stå i kø i en butikk at det ikke går an.. Jeg godtar sniking og tør aldri å gå inn i en ny kø. UANSETT, det blir jo gøy å se på de gale shopperne! Søk på YouTube, det er massevis av videoer.. Ganske sykt!

I dag skal vi bare slappe av. Så skal vi feire litt Thanksgiving i kveld.
Ha en fantastisk helg, og happy Thanksgiving!
Klem fra Ingeborg

Se hva jeg har laget i woodshop!

Her er en knaggrekke som jeg laget i woodshop og tok med hjem for et par uker siden :-)

Bare for å komme med en liten update :-) Alt bra i fedrelandet? Her er vi kommet inn i hverdagsrytmen! Og Thorstein og jeg har bestått teorieksamen på kjøreskolen, så nå har vi Final Drive (kjøreeksamen) til uka...håper det går bra!
Klem Ingeborg

Busy days

Hei verden! Skolen har begynt.. Det er derfor jeg ikke har latt meg høre fra i det siste. Vi har nemlig lekser i minst to fag hver dag, i tillegg til kjøreskole tre ganger i uka. Og helga er gjerne fin å bruke til å slappe av..og øvekjøre. Og gjøre helgelekser, så klart. :-)

Det går greit på skolen. Det som er litt spesielt, er at vi blir testet nesten hele tiden på om vi har lest lekser, forstått alt etc. Har allerede hatt to "store" prøver i Algebra, og har warm-up prøver hver dag i flere av fagene. Det vil si at man bør ha lest leksene... Og jeg som ikke er raskest i klassen akkurat, til å lese engelsk, bruker jo masse tid på bare lesingen! Men så er det ikke bare det heller, vi skal jo skrive "Cornell Notes", en spesiell type notater med summary og questions og mye greier. Men det er jo gøy, og jeg merker at jeg lærer noe nytt hele tiden! Det er jo poenget!

Jeg har valgt et fag som heter Woodshop Construction, altså en form for sløyd. Det er skikkelig gøy! Akkurat nå driver vi og lager en knaggrekke med en and på, og jeg er nesten ferdig :) Det eneste som står igjen er knaggene og sanding (pussing med sandpapir). Ellers har vi prøve hver fredag i målesystemet med 1/16 of an inch, 1/8 of an inch osv., pluss Safety tests. Hvis vi får en feil på prøvene må vi skrive det rette svaret så og så mange ganger på et ark, avhengig av hvor mange feil vi hadde. Og hvis vi har glemt vernebrillene en dag må vi ta 25 push-ups. Hahaha!

I tillegg til high school går vi på kjøreskole. Det er to timer om kvelden, tre ganger i uka. Og vi har hatt drives, det vil si kjøretester, hvor vi skal kunne forskjellige ting.. Til fredag har vi neste drive, og da skal vi kunne kjøre (komfortabelt) på FREEWAY, pluss LUKEPARKERING. Og instruktøren er streng.. :( Hittil har det gått greit, så det er vel mulig å pass-e på fredag også. Håper jeg!

øvelseskjøring

Setter virkelig pris på helgene med sånne travle dager. :-)
Ha en fin uke!
Klem fra Ingeborg

Hvem er det som sitter bak rattet?

Hei! Tenkte å vise hva jeg bedriver tiden med...

Øvelseskjører!

Det hadde du ikke forventa! Ingeborg i førersetet. Ikke jeg heller, og det er fremdeles veldig nytt og skummelt. Dere vet, aldersgrensa her i USA for bilsertifikatet er 16, og jeg som er 15 kan begynne å øvelseskjøre. Thorstein er også i gang, og han kan få sertifikatet etter så og så lenge med øvelseskjøring og så og så mange timer på kjøreskolen, i og med at han er over 16. Mens jeg må vente til bursdagen min neste år. Vi kjører foreløpig kun runder rundt nabolaget vårt. Her er det ikke noe særlig med trafikk, så vi kan bli vant med svinger, skilt, bakker og innkjørseler uten mange andre biler å ta forhold til. I starten er det greit! Det er automatgir på bilen vår, så det blir nok ikke like lett å kjøre med manuelt gir når jeg en gang skal det. Likevel er det jo kjekt å ha øvelseskjørt her i USA, sånn at jeg har kjørt en del før jeg eventuelt tar lappen igjen i Norge! Det er veldig spennende, det her, bilen reagerer jo på det jeg gjør. Det er ganske kult, men jeg trenger masse øvelse fremdeles - det er sikkert. Må jo få beina til alltid å tråkke på rett pedal, uten at jeg hele tiden må tenke "hvilken pedal var brems..hvilken var gass igjen nå da.." Dette var altså "overraskelsen" jeg nevnte i forrige blogginnlegg. Jeg fikk nemlig begynne å øvelseskjøre i forgårs! Det er kjempe gøy!

Det er messe i byen disse dagene! Det er nesten som Dyrsku'n i Seljord, bare litt mindre og andre ting å gjøre. Det er et tivoli, det er ganske mange staller og hus med dyr i, en del utstillinger fra lokale speidere, klubber eller konkurranser, og det er masse matboder med diverse delikatesser som pølser, burgere, chips, smoothies og brus. Faktisk har de en type burger, Space Burger, som KUN lages her! En til to ganger i året! Også har de Curly Fries og Elephant Ears (!) som visstnok også skal være lokale delikatesser. Her om dagen var vi på Demolition Derby på messa, altså stygge falleferdige biler som kjører om kapp i søla! Du kan jo tenke deg hvordan det så ut! De hadde pynta bilene sine på forskjellige måter - spray, lys, flagg, you name it. Det spruta søle/jord, motorer stoppa og bilene ble slengt hit og dit. Det var fullt av folk på tribunene som hylte og klappet. Da det var premieutdeling var det gjort skikkelig, med Miss Rodeo Moses Lake 2011 som sang nasjonalsangen. De beste bilene representerte blant annet The US Army og The US Marines med flagg ut av vinduet, og publikum reiste seg under seremonien. Ganske annerledes å være der og se en sånn seremoni, enn å se det på TV. Dette gjelder selvsagt hele bilshowet.

I går var vi på messa igjen en tur og ruslet rundt i steikvarmen. Også var vi på Farmers Market! Der hadde de de beste jordbærene som jeg har smakt, UTENFOR Norge. Ingen jordbær slår de norske, men disse var ikke verst...

I morgen skal vi på registration (med alle klubbene man kan bli med i og....) på high school!! Så her skjer det ting!!

Meg i min nye gym-uniform!

Klem fra Ingeborg

I Moses Lake

Okei, nå er det vel på høy tid å fortelle hva jeg mente med at vi skal være i USA et år! Det er ganske enkelt. Far fikk tilbud om å jobbe heltid i Moses Lake (Washington state) i en periode, og etter å ha diskutert det bestemte vi oss for å gjøre det! Vi har hus og Thorstein og jeg er registrert på high school(!!!). Et år i USA, en ny opplevelse. Da vi dro fra Bahamas til Norge sent i april lå båten fremdeles i vannet i en marina. Vi fikk visa til USA i Oslo, og i mai dro mamma og far tilbake til Bahamas. De seilte båten opp til en by på østsiden av USA - på nordsiden av hurricane-området - hvor de fikk båten opp på land. Jeg har i sommer vært på skolen, og så feriert i Trondheim resten av tida. 1. august dro vi fra Norge og til New York, som jeg skrev om i det forrige innlegget. Etter noen dager der reiste vi derfra med fly. Og på flyplassen i Spokane møtte vi far, endelig etter hele sommeren, og vi kjørte til Moses Lake.

Sånn er det altså - vi skal bo i Moses Lake i et år! Forandret planene med jordomseiling etc.? Ikke egentlig. For det første, vi har ikke hatt så mange planer uansett, og for det andre, dette betyr ikke at vi ikke kommer til å seile videre! Slår ingenting fast ennå, men vi skal antagelig være her et år, kanskje to, før vi reiser videre med båten.. Nå skal vi først se om vi trives her, så tar vi det derfra.

Moses Lake er en liten by, hittil veldig fin og med nydelig varmt vær. Det er ganske tørt her, for byen ligger jo nærmest midt i en ørken, så en stor forandring fra Karibien i hvert fall (hvor det er fuktig som bare det)! Ellers har vi nydelige solnedganger, som du ser over, og vi har fin utsikt til den. Huset vårt er veldig stort, i alle fall når en tenker på at vi har bodd i en 12 meter lang båt i to-tre år. Nå har jeg rom med dobbeltseng, eget bad og walk-in closet. Jadda. Får håpe jeg ikke blir for bortskjemt nå, da, til når vi skal tilbake på Sirius igjen ...

Det blir veldig spennende å begynne på high school. Systemet her er jo annerledes, så jeg følger liksom ikke en klasse gjennom alle fagene. For jeg har jo valgt mange av fagene selv, så da er timeplanen min bare for meg selv, og jeg må følge den gjennom skoledagen. Skolen begynner ikke før om et par uker, så vi har litt tid fremdeles. Men vi har valgt fag og er registrert på skolen og alt sånt. Et av fagene jeg har valgt er forresten Woodshop construction (en slags sløyd), så jeg er spent på hvordan det er. Jeg er også spent på hvordan jeg kommer til å gjøre det i matte, med alle de nye begrepene! Vi får se!

Skal prøve å finne en litt bedre layout på bloggen, men syntes ikke at "Ingeborg på jordomseiling"-layouten passet noe særlig nå - skal lage noe bedre enn dette her snart.
Klem fra Ingeborg
PS: Til helga kommer jeg forøvrig med en overraskelse - følg med...

These streets will make you feel brand new

Hei! Vi ankom Newark flyplass i går, mandag, midt på dagen, med fem maksimum-vekts bager og litt håndbagasje .. Etter en stund ble vi plukket opp av SuperShuttle-bussen som vi hadde bestilt plass på dagen før, og vi ble kjørt over til Manhattan og gjennom China Town, Little Italy og Broadway mens det gradvis ble færre folk i den vesle blå minibussen ettersom vi kom fram til hotellene deres. Helt til slutt kom vi fram til hotellet vårt, på vestsida av Central Park. Vi roet oss ned en stund og kjente at jetlagen var på vei, men bestemte oss for å gå ut likevel. Skyskraperne er så overveldende, så utrolig høye, og stilen på veier og trafikkryss er akkurat sånn som på film.

Så kom vi oss til Times Square i går kveld også. Tror kanskje at (i alle fall jeg) fikk et lite jeg-er-i-New York-kick, så jeg merket ikke hvor lang dagen faktisk hadde vært. Vi fløy nemlig midt på dagen norsk tid, og kom frem til Newark midt på dagen New York-tid. Så tida stod liksom stille den, i flyet, mens vi fløy i sju timer! Men tilbake til Times Square: Det var som et sammentrykt tivoli, uten karuseller, men med alle slags neonreklamer og kameraer og svære blinkende figurer. Også STINT med folk!

Så la vi oss i 22-tiden, med en forvirret døgnrytme som på den ene siden var veldig trøtt, men på den andre siden visste at det ikke var så sent ..

I dag våknet vi ganske tidlig, og spiste frokost et kvarter etter at spisesalen hadde åpnet.. Så kom vi oss ut ganske tidlig. Vi kjøpte oss kort til undergrunnen og kom oss til sørspissen av Manhattan hvor vi tenkte å ta en båttur ut til Statue of Liberty. Da mamma hadde stilt seg i kø for å kjøpe billetter fikk vi beskjed over høyttalerne at etter billettene var kjøpt ville vi være nødt til å stå en time i kø for å få plass i en av båtene. Åh! Det var tropevarme, og ingen av oss hadde noe særlig lyst til å smelte bort i en kø på kaia i Manhattan. Men siden mamma allerede stod, og var ganske langt framme, i billettkøen, bestemte vi oss for å kjøpe noe som heter CityPass, hvor en får billetter til noen flere attraksjoner i byen, også blir det billigere samlet. 

Frihetsgudinnen, sett fra brygga

Og da vi hadde tatt undergrunnen til Empire State Building etterpå og kommet inn hvor det var DEN billettkøen følte jeg meg temmelig V.I.P. da vi bare kunne skippe flere av køene i og med at vi hadde CityPass. Det hadde sikkert tatt halve dagen å komme seg gjennom! Vi fikk oss en slags telefon som vi hørte på mens vi gikk rundt  høyt der oppe over New York, slik at vi visste hvilke bygg som var hva, og hvordan Empire State Building var bygget og sånt. Det var jo selvsagt en helt utrolig utsikt over hele Manhattan der oppe fra. Vanskelig å ta et bilde som viser hvor flott det var, men her er i alle fall ett:

Vi spiste lunsj, før vi ruslet nordover blant de utrolige bygningene som ser ut som endeløse stiger som går opp i himmelen, sånne som man ser i diverse malerier. Vi gikk gjennom Central Park. En park som er kjemperolig og stille og sommerlig, midt i sentrum av New York .. Kjempefin park å gå i.

Det er en ting jeg må nevne: det så mange stilfulle folk her!! Travle damer går i de høyeste pumpsene du kan tenke deg, og på en hverdag går de selvsagt i selskapskjoler av alle slag. Stilig! Også businessmennene, da, de går jo i mørke dresser og blanke skinnsko i over 30 grader. Og jeg som koker over i sommerkjole!

Til slutt må jeg legge til denne plakaten, som som alt annet her var kjempestor, stod rett ved et lyskryss. Rare idèer folk har, altså!

Klem fra Ingeborg

Min sommer

Tusen takk for en herlig sommer - jeg har fått opplevd en masse på noen korte måneder!

Hytta i Hugulia!

Snø på Resfjellet! I juli...

I grisefjøs i Sunndalen

Ragna foran en av de maaaange vannfallene i Sunndalsfjellene

Grødalen, veldig veldig vakkert

På tur!

Snø på vei til Jøldalshytta

Båttur utenfor Hitra

Hitra

Munkholmen

Rockheim i Trondheim

Leira

Leira

Dette var et lite utplukk av bilder fra min Norgestur Sommer 2011-mappe som inneholder...oi....over 1300 filer... Minnesrik sommerferie!

Forøvrig, nå drar vi til USA og skal bli der et år! Mer om dette i neste blogg.. :-)
Klem fra Ingeborg

Jeg kondolerer til alle som mistet noen under terroraksjonen i Oslo og på Utøya den 22. juli 2011.

Trondhjæm

Da var det lenge siden jeg hadde skrevet, gitt! Er stadig på ferie i Norge, akkurat nå er jeg i Trondheim faktisk. Her er det nydelig vær for tiden, så mormor og jeg har det bra. Har gjort mye gøy de siste to månedene, møtt både familie og venner, hatt en konfirmasjonsfest, vært på roadtrip med mamma og mormor i Telemark og hatt det kjempe bra! Jeg har til og med vært på hyttetur to ganger, også kasta vi snøball på fjellet! I juli, ja! Hadde ikke sett snø på tre år, jeg, og derfor var jeg fast bestemt på at opp til snøen jeg kunne se på fjellet, dit måtte vi klare å gå!

Har ikke så mye mer å tilføye i tekstform, men her er noen bilder :-)

Nesland i Telemark, på biltur med mamma og mormor

Roadtrip:)

På tur til hytta

Sånn, nå skal mormor og jeg ut, vi snakkes senere! Skal prøve å ikke glemme bloggen igjen...
Klem fra Ingeborg

Gratulerer med dagen!

Hurra! I dag er det 17. mai, og ingen steder er vel bedre å feire dagen på enn i Norge? Vi har det kjempebra, det er stort sett fint vær nå for tiden. Jeg går på skolen, kjempefint å treffe venner igjen nå etter lang tid..

Å, jeg glemte å nevne at jeg er 15 år nå. Hurra :-)
Stor klem fra Ingeborg

Nøfferter

De svømmende grisene vi svømte med i Stanley Cay!

Klem Ingeborg