Den siste måneden har det vært nasjonaldag-måned her på Grenada! Deres uavhengighetsdag var den 7. februar, men vimplene og bannerene med "Happy Independence Grenada" kom opp allerede en måned før dagen. Far er tilbake også!
Vi har blitt kjent med en canadisk familie med tenåringer på katamaranen
Rhythm som lå her i Prickly Bay en stund. De skal gjennom Panamakanalen snart, så de er på ABC-øyene nå. Derfor vet vi ikke om vi kommer til å treffes igjen. Men vi hadde det moro så lenge de var her, vi bakte blant annet sjokoladekake av EKTE-ekte sjokolade som de laget med kakaobønner fra kakaofrukten som jeg viste bilde av i forrige innlegg. Og vi var på tur til vannfall. De var ganske uheldige, da, for de fikk gummibåten sin frastjålet mens de var her. Ganske dramatisk historie. Kystvakta var raske til å kjøre ut bukta etter gummibåten, og det hele endte med at våre venner fikk tilbake gummibåten sin, med fullstendig knust motor, og tyven endte på sykehus..! Det hele skjedde en formiddag i løpet av noen timer, og snart visste alle i bukta hva som hadde skjedd. Det siste fordi VHF-radioen er flittig i bruk når ting skjer, i tillegg til når morgenradioen kommer halv åtte hver dag utenom søndag, med værmeldinger, "Treasures of the Bilge" og arrangementer.
I går var altså nasjonaldagen til Grenada! Feiring av deres uavhengighet! Vi hadde bestemt oss for å tilbringe hele dagen i byen for å få med oss festlighetene, det måtte jo være noe etter en måned med forberedelser! Vi hadde møtt igjen Ole Petter og Sølvi fra
SY Fortia dagene før, som vi sist så på Ibiza! Trivelig gjensyn! Hvertfall, vi møtte dem i nitida på morgenen den 7. for å reise til byen. Det var usedvanlig lite med biler, faktisk nesten ingen, så vi måtte gå sikkert HUNDRE meter før en maxitaxi kjørte inn til sida for oss!!! Forøvrig heter det ikke maxitaxi her på Grenada, men det var det det het på Trinidad, så det har liksom festa seg - det er jo akkurat det samme.. Inne i St. Georges var det også så stille som på kirkegården. Nesten ingenting var åpent, så vi vandret rundt der en stund og orienterte oss litt for dagen før vi satte oss på en åpen kafé for å vente. Etter hvert dro vi derfra også, og beveget oss mot stadio'n hvor det visstnok skulle være militærparade. Da hadde jeg kjøpt meg Bob Marley-øredobber med rødt, grønt og gult for å feire dagen! Men det viste seg å være veldig stusselig med oppkledning mot alle de lokale der på stadio'n. De hadde superstilige kjoler og drakter, og alle jentene hadde pynta rastaflettene med en masse røde, grønne og gule kuler. Etter en ganske lang stund med venting begynte det å bli mange der, og setene på motsatt side av stadio'n var fyllt opp av tre farger: rødt, grønt og gult. Plutselig vandret en militærfarget gruppe gutter sakte over stadio'n og forsvant i døra på andre sida. Vi lurte litt på om det var militærparaden som hadde forsvunnet i døra... Men etter en stund til med venting kom det virkelige showet i gang! Og da var det bare å sette seg tilbake og følge med på alt som skjedde... Først et tog med barn og voksne i ulike drakter og små dansere i rødt, gult og grønt, samt en på stylter og en med en gressklipper foran seg..? Snart kom også militærparaden i gang, med politistyrker og soldater og speidergrupper og fallskjermsoldater fra Venezuela(!). De gikk etter hverandre i helt rette firkanter og helt i takt, noen grupper flinkere enn andre. Og da de hadde gått runden rundt stadio'n stilte de seg opp og ble stående i en lang, lang stund i sine rette firkanter. Etter hvert kom det mørke skinnende biler kjørende over plenen, og bilene kom flere ganger før - endelig - statsministeren kom i en av dem og ble satt av for å inspisere troppene og holde tale. Talen fikk vi ikke med oss, det var alt for lav lyd på høyttalerne. Så ble det annonsert at det skulle komme fallskjermsoldater flygende ned på stadio'n, og så ble det annonsert igjen, og så ble det annonsert at de ikke kunne hoppe fordi det regnet. Synd! Men snart begynte et krigsshow der nede, der to soldater snek seg inn og begynte å skyte!!! En soldattropp løp ut på stadio'n for å stanse de to fiendene. Korpset slapp trommene sine og styrtet ut, og krigen fortsatte.... Det var som et dataspill. Det hele endte med at de to soldatene ble skutt og båret ut, før hele publikum klappet og plystret for de tapre krigerne. Dette var bare et show, selvfølgelig, bare så det er klart liksom. Det var plutselig mørkt og vi tok en maxitaxi hjemover til Prickly Bay og gikk nesten rett til sengs etter en innholdsrik dag!
Nå er det kun skole som er i fokus hos meg, jeg gjør ikke noe annet spesielt på dagene utenom bading i blant og lesing og sånne ting. Siden far er tilbake igjen skal vi snart komme oss videre nordover, men vi vet ikke ennå hva som blir neste destinasjon. Vi får se!
Skal forresten prøve å skrive litt oftere her på bloggen...
Klem fra Ingeborg
