Hvem er det som sitter bak rattet?

Hei! Tenkte å vise hva jeg bedriver tiden med...

Øvelseskjører!

Det hadde du ikke forventa! Ingeborg i førersetet. Ikke jeg heller, og det er fremdeles veldig nytt og skummelt. Dere vet, aldersgrensa her i USA for bilsertifikatet er 16, og jeg som er 15 kan begynne å øvelseskjøre. Thorstein er også i gang, og han kan få sertifikatet etter så og så lenge med øvelseskjøring og så og så mange timer på kjøreskolen, i og med at han er over 16. Mens jeg må vente til bursdagen min neste år. Vi kjører foreløpig kun runder rundt nabolaget vårt. Her er det ikke noe særlig med trafikk, så vi kan bli vant med svinger, skilt, bakker og innkjørseler uten mange andre biler å ta forhold til. I starten er det greit! Det er automatgir på bilen vår, så det blir nok ikke like lett å kjøre med manuelt gir når jeg en gang skal det. Likevel er det jo kjekt å ha øvelseskjørt her i USA, sånn at jeg har kjørt en del før jeg eventuelt tar lappen igjen i Norge! Det er veldig spennende, det her, bilen reagerer jo på det jeg gjør. Det er ganske kult, men jeg trenger masse øvelse fremdeles - det er sikkert. Må jo få beina til alltid å tråkke på rett pedal, uten at jeg hele tiden må tenke "hvilken pedal var brems..hvilken var gass igjen nå da.." Dette var altså "overraskelsen" jeg nevnte i forrige blogginnlegg. Jeg fikk nemlig begynne å øvelseskjøre i forgårs! Det er kjempe gøy!

Det er messe i byen disse dagene! Det er nesten som Dyrsku'n i Seljord, bare litt mindre og andre ting å gjøre. Det er et tivoli, det er ganske mange staller og hus med dyr i, en del utstillinger fra lokale speidere, klubber eller konkurranser, og det er masse matboder med diverse delikatesser som pølser, burgere, chips, smoothies og brus. Faktisk har de en type burger, Space Burger, som KUN lages her! En til to ganger i året! Også har de Curly Fries og Elephant Ears (!) som visstnok også skal være lokale delikatesser. Her om dagen var vi på Demolition Derby på messa, altså stygge falleferdige biler som kjører om kapp i søla! Du kan jo tenke deg hvordan det så ut! De hadde pynta bilene sine på forskjellige måter - spray, lys, flagg, you name it. Det spruta søle/jord, motorer stoppa og bilene ble slengt hit og dit. Det var fullt av folk på tribunene som hylte og klappet. Da det var premieutdeling var det gjort skikkelig, med Miss Rodeo Moses Lake 2011 som sang nasjonalsangen. De beste bilene representerte blant annet The US Army og The US Marines med flagg ut av vinduet, og publikum reiste seg under seremonien. Ganske annerledes å være der og se en sånn seremoni, enn å se det på TV. Dette gjelder selvsagt hele bilshowet.

I går var vi på messa igjen en tur og ruslet rundt i steikvarmen. Også var vi på Farmers Market! Der hadde de de beste jordbærene som jeg har smakt, UTENFOR Norge. Ingen jordbær slår de norske, men disse var ikke verst...

I morgen skal vi på registration (med alle klubbene man kan bli med i og....) på high school!! Så her skjer det ting!!

Meg i min nye gym-uniform!

Klem fra Ingeborg

I Moses Lake

Okei, nå er det vel på høy tid å fortelle hva jeg mente med at vi skal være i USA et år! Det er ganske enkelt. Far fikk tilbud om å jobbe heltid i Moses Lake (Washington state) i en periode, og etter å ha diskutert det bestemte vi oss for å gjøre det! Vi har hus og Thorstein og jeg er registrert på high school(!!!). Et år i USA, en ny opplevelse. Da vi dro fra Bahamas til Norge sent i april lå båten fremdeles i vannet i en marina. Vi fikk visa til USA i Oslo, og i mai dro mamma og far tilbake til Bahamas. De seilte båten opp til en by på østsiden av USA - på nordsiden av hurricane-området - hvor de fikk båten opp på land. Jeg har i sommer vært på skolen, og så feriert i Trondheim resten av tida. 1. august dro vi fra Norge og til New York, som jeg skrev om i det forrige innlegget. Etter noen dager der reiste vi derfra med fly. Og på flyplassen i Spokane møtte vi far, endelig etter hele sommeren, og vi kjørte til Moses Lake.

Sånn er det altså - vi skal bo i Moses Lake i et år! Forandret planene med jordomseiling etc.? Ikke egentlig. For det første, vi har ikke hatt så mange planer uansett, og for det andre, dette betyr ikke at vi ikke kommer til å seile videre! Slår ingenting fast ennå, men vi skal antagelig være her et år, kanskje to, før vi reiser videre med båten.. Nå skal vi først se om vi trives her, så tar vi det derfra.

Moses Lake er en liten by, hittil veldig fin og med nydelig varmt vær. Det er ganske tørt her, for byen ligger jo nærmest midt i en ørken, så en stor forandring fra Karibien i hvert fall (hvor det er fuktig som bare det)! Ellers har vi nydelige solnedganger, som du ser over, og vi har fin utsikt til den. Huset vårt er veldig stort, i alle fall når en tenker på at vi har bodd i en 12 meter lang båt i to-tre år. Nå har jeg rom med dobbeltseng, eget bad og walk-in closet. Jadda. Får håpe jeg ikke blir for bortskjemt nå, da, til når vi skal tilbake på Sirius igjen ...

Det blir veldig spennende å begynne på high school. Systemet her er jo annerledes, så jeg følger liksom ikke en klasse gjennom alle fagene. For jeg har jo valgt mange av fagene selv, så da er timeplanen min bare for meg selv, og jeg må følge den gjennom skoledagen. Skolen begynner ikke før om et par uker, så vi har litt tid fremdeles. Men vi har valgt fag og er registrert på skolen og alt sånt. Et av fagene jeg har valgt er forresten Woodshop construction (en slags sløyd), så jeg er spent på hvordan det er. Jeg er også spent på hvordan jeg kommer til å gjøre det i matte, med alle de nye begrepene! Vi får se!

Skal prøve å finne en litt bedre layout på bloggen, men syntes ikke at "Ingeborg på jordomseiling"-layouten passet noe særlig nå - skal lage noe bedre enn dette her snart.
Klem fra Ingeborg
PS: Til helga kommer jeg forøvrig med en overraskelse - følg med...

These streets will make you feel brand new

Hei! Vi ankom Newark flyplass i går, mandag, midt på dagen, med fem maksimum-vekts bager og litt håndbagasje .. Etter en stund ble vi plukket opp av SuperShuttle-bussen som vi hadde bestilt plass på dagen før, og vi ble kjørt over til Manhattan og gjennom China Town, Little Italy og Broadway mens det gradvis ble færre folk i den vesle blå minibussen ettersom vi kom fram til hotellene deres. Helt til slutt kom vi fram til hotellet vårt, på vestsida av Central Park. Vi roet oss ned en stund og kjente at jetlagen var på vei, men bestemte oss for å gå ut likevel. Skyskraperne er så overveldende, så utrolig høye, og stilen på veier og trafikkryss er akkurat sånn som på film.

Så kom vi oss til Times Square i går kveld også. Tror kanskje at (i alle fall jeg) fikk et lite jeg-er-i-New York-kick, så jeg merket ikke hvor lang dagen faktisk hadde vært. Vi fløy nemlig midt på dagen norsk tid, og kom frem til Newark midt på dagen New York-tid. Så tida stod liksom stille den, i flyet, mens vi fløy i sju timer! Men tilbake til Times Square: Det var som et sammentrykt tivoli, uten karuseller, men med alle slags neonreklamer og kameraer og svære blinkende figurer. Også STINT med folk!

Så la vi oss i 22-tiden, med en forvirret døgnrytme som på den ene siden var veldig trøtt, men på den andre siden visste at det ikke var så sent ..

I dag våknet vi ganske tidlig, og spiste frokost et kvarter etter at spisesalen hadde åpnet.. Så kom vi oss ut ganske tidlig. Vi kjøpte oss kort til undergrunnen og kom oss til sørspissen av Manhattan hvor vi tenkte å ta en båttur ut til Statue of Liberty. Da mamma hadde stilt seg i kø for å kjøpe billetter fikk vi beskjed over høyttalerne at etter billettene var kjøpt ville vi være nødt til å stå en time i kø for å få plass i en av båtene. Åh! Det var tropevarme, og ingen av oss hadde noe særlig lyst til å smelte bort i en kø på kaia i Manhattan. Men siden mamma allerede stod, og var ganske langt framme, i billettkøen, bestemte vi oss for å kjøpe noe som heter CityPass, hvor en får billetter til noen flere attraksjoner i byen, også blir det billigere samlet. 

Frihetsgudinnen, sett fra brygga

Og da vi hadde tatt undergrunnen til Empire State Building etterpå og kommet inn hvor det var DEN billettkøen følte jeg meg temmelig V.I.P. da vi bare kunne skippe flere av køene i og med at vi hadde CityPass. Det hadde sikkert tatt halve dagen å komme seg gjennom! Vi fikk oss en slags telefon som vi hørte på mens vi gikk rundt  høyt der oppe over New York, slik at vi visste hvilke bygg som var hva, og hvordan Empire State Building var bygget og sånt. Det var jo selvsagt en helt utrolig utsikt over hele Manhattan der oppe fra. Vanskelig å ta et bilde som viser hvor flott det var, men her er i alle fall ett:

Vi spiste lunsj, før vi ruslet nordover blant de utrolige bygningene som ser ut som endeløse stiger som går opp i himmelen, sånne som man ser i diverse malerier. Vi gikk gjennom Central Park. En park som er kjemperolig og stille og sommerlig, midt i sentrum av New York .. Kjempefin park å gå i.

Det er en ting jeg må nevne: det så mange stilfulle folk her!! Travle damer går i de høyeste pumpsene du kan tenke deg, og på en hverdag går de selvsagt i selskapskjoler av alle slag. Stilig! Også businessmennene, da, de går jo i mørke dresser og blanke skinnsko i over 30 grader. Og jeg som koker over i sommerkjole!

Til slutt må jeg legge til denne plakaten, som som alt annet her var kjempestor, stod rett ved et lyskryss. Rare idèer folk har, altså!

Klem fra Ingeborg