The Large Hadron Rap!

For tiden har Cern opptatt oss i Hellas ganske mye. Vi har funnet en rå & funky rap, som jeg har lyst til å dele med deg hvis du ikke allerede har hørt den: Large Hadron Rap. Anbefaler den på det sterkeste (Selvom jeg ikke egentlig skjønner særlig mye av både saken og rapen...)! Det er dansende fysikkfolk og en rapper som heter Alpinekat. Legg merke til rulleteksten: "Backup dancers: Prefer anonymity" ;-) Se også komentarene! Vi satt og ventet på at jorda skulle gå under da de skrudde på. Det ser ut til at det har gått bra hittil!!

Ellers har det vært en strålende skolegang her! Egentlig bør vel ikke jeg si det, fordi jeg er ikke så særlig begeistret over akkurat skole. Men viktig er det, jo! Vi får oppgaver helst kvelden før eller ved frokostbordet, så gjør vi dem helt til lunsj. Etter lunsj har vi kanskje litt arbeid på data, og litt lekser da også, men ellers har vi ganske mye "Tulletid" som vi kaller det. Når det blir kveld og vi har spist middag er det høring av leselekser.

Skole
Gymmen er jogging og svømming. Naturfag er skriving med fakta og oppgaver vi har tatt fra internett. Matte er det samme, i tillegg til oppgaver på ark (Rep. for dere som vet hva jeg mener) fra Steinar (kontaktlærer). Samfunn er lesing. Lesing, lesing, lesing av verdenshistorien... foreløpig har jeg kommet til rundt år 400 - 800 e.kr. Norsk er diktat, lesing og skriving i forskjellige fag. Engelsk er sterke verb for tiden + mammas gamle engelskbøker fra videregående + ... å prate med alle folkene rundt meg.

Cèlia er ferdig med barjobben nå og skal dra om noen dager tilbake til Frankrike. Det er litt rart... Men dagene går nå også, og det på en fornuftig måte! :-) Kommer sikkert til å savne henne, men sånt må jeg bli vant til... Vi kommer jo til å møte folk etterhvert på jordomseilingen og vi kan ikke bli evig i alle land!

Og hvis noen lurer på om jeg har klart å stupe, så nei... Det har jeg ikke klart enda. Thorstein blir bedre og bedre, mens jeg blir reddere og reddere. Jeg SKAL, skal, skal, SKAL klare det til slutt! ;-) Må bare få mot til det! Da søskenbarnet til Cèlia prøvde å hjelpe meg ble jeg utrolig flau. "It's just water!!" ropte han. "I know..." sa jeg og jeg kjente at jeg sank mer og mer sammen... Det er lenge siden nå og han er i Frankrike! Så det tenker jeg ikke mer på.

Må hilse til Skien, Porsgrunn, Trondheim, Kolbotn og til alle som leser denne bloggen :-)

Mvh Ingeborg