En liten biltur - gjennom Europa ;-)

Okei, mamma og far kom hjem fordi de hadde vært på marinaen og jobbet på båten. De sa at nå har bilen vært så lenge som den har lov til, her i Hellas, derfor må den hjem... Den må selges, og mamma skulle kjøre. Det var jo ikke akkurat helt bra timing, da... Altså, vi visste jo at bilen måtte hjem en eller annen gang.. De fortalte dette og jeg var rett på og spurte om jeg kunne være med :-) Mamma skulle, og jeg ville. De advarte om at turen var laaang og at jeg sikkert kom til å kjede meg halvt ihjel. Mamma hadde jo lyst på litt selskap på turen, men sutring og sånt ville hun ikke ha, da. Jeg var helt (nesten) sikker på at jeg skulle klare en sutrefri tur. Thorstein var nok litt molefunken da han fikk høre at mamma ikke kunne ha med mer enn en person...og det hadde vi faktisk bestemt at skulle bli meg fordi han hadde vært på Rhodos cup og Aegean regatta. Jeg var utrolig glad hele dagen, også gleda jeg meg utrolig masse. Vi muntra Thorstein opp med at vi skulle kjøpe salte sild og det han måtte ønske seg... Vi pakket dagen etter og snart skulle vi ut på vår ferd.

Vi hadde kjørt til Lakki, og jeg hadde sverget på å klare å ikke si noe til venner i Skien om at vi skulle hjemom en tur. Faktisk klarte jeg å holde det skjult helt til vi kom til Lakki og stod i ferjekøen. Jeg bare måtte ringe Anniken :-P Men det var ikke helt røpt, fordi Anniken kan å holde hemmeligheter :-) Jaja, vi kjørte inn på ferja, og vi klarte så vidt å presse oss ut av bilen når vi skulle opp i båten. Lugarene var fulle, så vi snek oss inn på en salong med stoler for å sove. Mamma skulle gå å kjøpe noe mat, men det ble til kjeks og sjokolade. Dermed kikka vi litt på en eller annen gresk film på tv som vi egentlig ikke skjønte bæret av, også sovna vi.

Rett etter at vi våkna etter en god natts søvn...

Vi våknet dagen etter. Mamma skulle skaffe noe frokost, men det var for mye kø i cafèen til at hun gadd å vente. Derfor spiste vi Twix og saltkjeks fra dagen før, og det ble frokosten vår den dagen. Etter "frokosten" gikk vi ned til Mille (bilen). Der måtte vi vente littegran, så vi tok litt bilder for å få tiden til å gå.

Her er et av dem...

Vi kjørte i land i Pireus, og mamma smilte som en sol...men ikke lenge. Etter litt var det bare sure miner fordi vi hadde kjørt feil. Vi havnet i en kø ute på landsbygda... Jeg prøvde å holde humøret oppe ved å tilby halv-smeltede twix-sjokolader og knuste kjeks. Men, plutselig, bak et høyt tre: "Korinthos". Ja! Vi skulle mot Korint. Vi skulle forbi Korint. Vi skulle til Italia. Vi kjørte glade og fornøyde på motorveiene, og stoppet på Goodies for å få i oss noe mat. Vi spiste noen ikke så altfor gode chips og hamburger, og noe å drikke. På en bensinstasjon like ved Goodies, kjøpte vi litt vaskemiddel og papir. Det ble altså mye koseligere i Mille etter en liten rengjøring! :-)

Morgenrush i Aten et sted... Det var her vi ikke visste hvor vi var...

Fikk øye på et hjerte i fjellet da vi stod i køen på landsbygda. Måtte knipse et bilde!

Mamma smilte fra øre til øre da vi fant veien.

På goodies... Chipsene var egentlig ikke så veldig gode, men ikke si det til noen :-P

Vi fant avkjørsel til Patra, og jeg var overrasket over den tøffe dama som stod midt i et digert kryss, og dirigerte trafikken. Vi fant fort et stort, rødt skilt:

(Den med gul ring rundt var den ferja vi tok. )

...og skjønte at her måtte vi stoppe. Dama bak disken var helt vanvittig rask. Ikke noe sløvt der i gata! Nei, hun skrev som et lyn på dataen, og det var bare når vi skulle gjøre noe, f.eks skrive under, tenke hvordan type lugar vi ville ha at det tok litt tid. Dermed var vi raskt "On the road again"! Vi kjørte der dama bak disken hadde fortalt at vi skulle kjøre. Vi kom til ferjekaia, kjørte litt hit og dit, så kom vi til Superfast-ferjen som vi skulle på. En mann kikket forundret på bilen og mannskapet. En dame bak rattet på en millitærbil? Ei lita snørrunge i passasjersetet? Det kan vel umulig være farlig... men: "Can I have a look inside please?". Forståelig måtte han ta en titt inne i Mille. Han smilte raskt og sa at vi bare kunne kjøre inn. Inne i ferja skulle Mille snus rundt omkring og svinges og bakkes og mamma var utrolig glad for at mannen som dirigerte var optimistisk og skjønte at det var tungt... Mille er tung å svinge og sånt.

På vei til ferja, Egeerhavet!

Vi kom opp til en strøken lugar, og mamma foreslo å slappe av. Hæ? SLAPPE AV? Nei, vi må sjekke ut butikkene! Mamma ble med, men det var jo bare tre butikker å sjekke ut, egentlig... Litt shopping og så slappe av. Noe jeg sa okei til. Men etter noen minutter måtte jeg opp. Jeg skulle ikke sløse bort tida. Jeg ville spille på noen spillemaskin-greier. Det ble lastebilspill. Jeg klarte det aldeles IKKE. Ratt, gass og brems og knapper er alt for mye å passe på for meg. På tross av at det var ganske dyrt ville jeg spille igjen, men ombestemte meg. Vi gikk opp på rommet. Tredje forsøk på å slappe av. Littegranne fikk mamma slappe av. Ikke jeg, jeg gikk opp og ut av lugaren, mens mamma sov. Prøvde å finne meg et lite hjørne for meg selv. Kanskje jeg skulle snakke med noen? Nei, kanskje ikke. Nei, jeg vet ikke helt, jeg, men middag ble det etterhvert, og etter en porsjon spaghetti bolognese la vi oss til å sove klokka åtte helt til morgenen etter. Utvilte og glade. Vi så på soloppgangen imens vi spiste frokost. Deilig frokost. Etterpå var jeg unødvendig fornærmet...jeg fikk ikke donut fordi jeg var stappmett! Jeg kunne sikkert ha klart å stappe i meg en donut..eller ikke... (:P)

Første blikk på Italia :-)

Circa klokken 11 kjørte vi i land i Ancona, og nå var jeg i et nytt land! Italiaaa! Vel, jeg hadde ikke satt føttene på italiensk jord ennå, men snart! :-) Vi holdt oss inne i bilen imens vi stod i køen rett utenfor ferja. Der stod det en gul, fet lamborghini. Vi måtte bare ta et raskt bilde av den der den ble beundret av de fleste. Men vi var egentlig mest opptatt av politiene som stod og nærmest viste fram mannen uten papirer. Ja, han ble kjørt til politistasjonen øyeblikkelig. Jeg fikke en liten mistanke om at...kanskje noen kom til å stoppe oss også, fordi det stod menner samlet og stirret og pekte på stakkars Mille og oss. Det gikk bra, da, vi kom oss avgårde uten å måtte stoppe. Først kjørte vi litt "glidelåskjøring", så over et par bruer, så merket vi de merkelige trafikkskiltene de hadde midt i byen. Etterhvert måtte vi ta en aldri så liten stopp på en bensinstasjon for å få beina på Italia, for å ta ut penger, også måtte vi ha noe å gnage på. Etterpå kjørte vi sjarmerte ved vakre drueåkrer, gjennom magiske tunneler (Det regna da vi kjørte inn, så var det solfint på den andre siden av tunnelen..?), forbi haugevis av Italian Fashion-skilt, og akkurat det siste ble jeg litt lei av fordi vi så ikke en eneste klesbutikk noe sted...men plutselig svingte vi av og gikk inn på et stort shopping outlet-senter. Det var et stort torg fullt av butikker og cafèer overalt, men vi var forsiktige. Bare litt handling i to av butikkene, og en Foccatia og drikke til hver av oss. Vi ble der en bitteliten stund, så dro vi avgårde. Vi kjørte, og hadde mål om Innsbruck i Østerrike. Vi kjørte inn i de NYDELIGE Italienske Alpene.

De Italienske Alpene

Det var landsbyer med store slott oppover i fjellet over landsbyen. Det så ut som ekte, gammeldagse prinsesseslott. Det var Subarufabrikk og Tortellini-fabrikk og mange andre. Det ble kveld, og vi fant en kjempe søt liten - bitteliten by som het Schönberg rett utenfor Innsbruck. Og gjett om! Vi klarte det! Vi sov godt i "gjestehuset" i Schönberg den natta. Jeg legger ut dette stykket nå, så skriver jeg mer litt senere! :-) Ha en fin dag!

Klem og kos fra Ingeborg