So, this is Africa?

Hei!

Bare en liten melding først; jeg har begynt å prøve å blogge oftere. Håper dere merker det :-)

Ja, nå er vi i Tunis. Jeg skrev det i forrige innlegg. Jeg sa ikke så mye mer, da. Så her kommer det. Da vi kom hit, var liksom en av de første tankene som falt inn i mitt hode: "Er dette Afrika?". Ja, for denne byen som båten ligger i - Hammamet - er nok en Kardemommebyplass. Husene og bygningene er helt like de vi ser i Hellas og Tyrkia. Nå har ikke jeg noe mot denne stilen, tvert i mot, men Afrika. Dette skal jo være Afrika! Det var heller ikke sånn at jeg ikke syntes det var fint her, for det er det jo. Jeg ble kanskje mer.....skuffet? Så da vi bestemte oss for å leie bil og dra nærmere Sahara hadde jeg ingenting imot det!

Skal dette forestille Afrika?

Så, vi leide en vanlig bil, som hadde fått seg noen smell, men var helt grei, og kjørte avgårde. Motorvei, motorvei. Først var det ikke superspennende. Men da vi hadde kjørt en stund, stoppet vi ved en kjempesøt liten arabisk by som lå ved en svær moskè. Der var det vanskelig å finne en cafè, til tross for at byen hadde mye butikker. Men vi fant en. Og det var veldig gøy å kikke på menneskene, hestevognene, butikkene...alt var fint. Mamma tok bilder herfra, så du finner nok det på > hjemmesiden <. Ja, så bar det videre.

Landskapet forandret seg fra by til fjell og øde busk- og steinlandskap. Var dette ørken? Det lignet ikke på TV-ørken! Det var riktignok litt øde, men det var ikke bare sand så langt øye kunne se! Men, dette var bare i utkanten av ørkenen. Vi så også "Berberhus". Hus i fjellene. Hus som er hogd inn i fjellet! Det sto en kamel eller et esel ved siden av, og det sto gjerne et par plastikkstoler utenfor. Det var litt spesielt å se det. Jeg lurer sånn på hvordan disse blåmennene - som de heter - kan bo så langt unna byer og andre folk. Jeg mener, det var ikke så langt fra byer og andre folk, men det var liksom så øde! Så, etter hvert kom vi til en liten landsby. Matmata. Vi sjekket inn på et koselig hotell, tydelig inspirert av berberhusene. Mamma og jeg tok oss en liten ettermiddagstur, og du!: Jeg har ikke skrevet om at det var (og er nå) Ramadan! Folk verken spiser eller drikker når solen er oppe. Vi så hvordan folk ble slitne utover dagen. Og når klokken var sju på kvelden, et kvarter eller noe før solen gikk ned, gikk folk rundt med poser fylt med brød og brus. Men de rørte ikke maten før solen hadde gått ned. Jeg lurer på hvordan det hadde vært å være muslim?

Dagen etter dro vi videre. Vi skulle se sand-Sahara. Det er det jeg liksom har drømt om å se tidligere. Men det var mest det samme landskapet som vi så dagen før. Det jeg syntes var morsomt, var da vi plutselig så en dromedar som tydeligvis skulle over veien. Vi bremset ned, men dromedaren stanset også! Den var nok vant med biler. Den sto der og ventet til vi hadde kjørt forbi, og da vi hadde kjørt forbi og var ca. 10 meter unna dromedaren, begynte den å traske over veien. Jeg syntes de var veldig morsomme, disse dyrene :-) Så kjørte vi videre mot Douz. Vi stoppet for å få i oss noe, før vi kjørte videre. Vi kjørte ut i overgangen. Overgangen fra grønt og brunt til lysebrunt. Med andre ord, sand!

Første "sandfjell" vi så på turen!

Nå var jeg helt i hundre. SANDFJELL! Sand! Nå skal vi inn i ordentlig ørken! Jeg hoppet i setet som en unge og kunne ikke vente til vi skulle stoppe. Og vi kjørte inn i den lille byen Sabria. Her møtte vi en glad fyr som gjerne ville vise oss ørkenen. Til slutt sa vi ja, og ble med ham inn i ørkenen. Det var helt utrolig gøy! Thorstein og jeg løp ned, også opp bakkene, og det var bare helt utrolig morsomt! Ikke bare fordi vi løp ned bakker, men også fordi dette faktisk var en ørken. Vi hadde ikke gress eller asfalt under føttene. Vi hadde ordentlig ØRKENSAND under føttene. Sanden var veldig fin (LES: Veldig små korn!) og det var deilig i starten å gå barføtt, men etterhvert ble det så varmt at jeg var redd jeg skulle svi av føttene. Det var veldig varmt i lufta også, men jeg var for lykkelig til å tenke på det. Etterpå ble vi med til et gammelt fransk fort litt lenger ute i ørkenen hvor vi fikk kald drikke. Man kunne overnatte der også, men vi måtte hjem til båten. Sikkert kjempefint, men vi får ikke med oss absolutt alt.

Now this looks like television-desert! Finally!

Storsmiler :D

Så kjørte vi hjem på en humplete vei, og turen vår var over. Vi kom hjem relativt seint, og middagen vår besto av kjeks og sesambarer i bilen på vei hjem. Uansett, jeg er evig glad for at vi tok oss tid til denne turen. Det er jo ikke sikkert at vi skal se Sahara seinere!

Dagen etter, altså i går, dro vi til Karthago. Den som romerne ødela en gang for over 2000 år siden. Men nå er byen bygd opp på ny, og jeg ble litt skuffet da dette lignet mer eller mindre på Hammamet. Men mamma skriver om dette. Nå skal vi spise middag, og i morgen drar vi antakeligvis. Vi skal på en lang overfart til Mallorca. Rundt en uke? Ja, noe sånt.

Klem fra Ingeborg :-)

Yes, Ingeborg! This is Africa!

Minner fra Leros

Heisann! Nå sitter jeg her, i Afrika. Hammamet, Tunis. Grunnen til at jeg blogger nå, er at jeg gjerne vil legge ut noen bilder som jeg ikke har lagt ut. Bilder som jeg synes er verdt å vise. De er fra Leros. Det ble ikke mye blogging på slutten av tiden vi var der, men jeg får nå legge ut noen bilder som jeg synes er fine. Skal prøve å ikke legge det hulter til bulter, men jeg husker ikke helt datoene, så det får bare bli som det blir.

Disse små valpene fant Thorstein og jeg i vinter. Husker du at jeg har skrevet om at vi syklet fra hotellet til marinaen for å spise lunsj og sånt? Det var da vi fant disse små.

Et av de første bildene av Zuna og valpene. I starten av april ble de født :-)

Lucy, en hund som må oppleves. Det var i vinter/vår at vaskedama viste oss hunden sin. Villeste valpen jeg noen gang har sett! Og mamma strikket den vesle genseren for vaskedama :-)

"It wasn't me! It wasn't me!" Lille Oliviër som Harriët har tatt med seg nå.

Tjukkasen Ingas motto er: "Mat, mat, mere mat!"

Det er veldig mye plunder å legge ut bilder. Jeg får heller legge ut noen andre bilder senere. Lover :-)

I morgen leier vi bil og kjører inn i landet. Jeg har alltid hatt lyst til å se Sahara, og i morgen skal vi se den!! Blir borte èn natt før vi kjører tilbake til marinaen i overimorgen.

Vi blogges!

- Ingeborg

Opplevelser på Malta

Nå har vi vært på Malta i litt over ei uke, og skal dra i dag. Som dere sikkert skjønner, synes vi det er flott her. Jeg får skrive litt om hva vi har gjort og hva vi har opplevd her på Malta! Ja, vi har vært på en rekke museer hvor vi har fått nye kunnskaper om Maltas historie. Det er en veldig lang og full historie. Vi var først på Maritime museum, hvor vi leste om johanittere og krigsskip, dampmotorer og Viktoriansk tid. Og fikk se forskjellige modeller av skuter, malerier av krig, flotte uniformer og andre maritime «effekter». Dette var et flott museum, hvor jeg likte spesielt godt måten de hadde laget en scene av en kanon inne i et skip. Det var en liten hule med lavt tak hvor de hadde plassert en kanon. Dunkelt og med kuler, kanonklargjørings-tilbehør, knirkete gulv og det hele. Man fikk liksom en liten feeling på hvordan det var å jobbe på et sånt skip. Det var ganske flott. For meg i alle fall. Og utenpå kunne man se at kanonen stakk ut av skroget på et skip. Anbefales! Malta maritime museum rett ved Grand Harbour Marina.

Det neste museet vi var innom, var Malta at War museum. Dette likte jeg også godt. Vi fikk først se en film, med originale bilder fra krigen. Deretter fikk vi på oss hetter og hjelmer for å gå ned i tilfluktsrommene. Skal si dette var en stor labyrint! Trange steinganger med trapper, smårom, sykerom og andre nødvendigheter. Antakeligvis så jeg ikke alle gangene, for de var lange, og førte til forskjellige steder vi hadde sett når vi hadde gått den veien og den veien. Når noen angrep Malta, gikk (løp) folk ned i rommene og var der helt til angrepet var over. Så fikk de se hvor stor ødeleggelse som var gjort på husene og skolene deres. Jeg vil anbefale dette museet også, for den som liker å ha følelsen av å være der.

Det neste museet vi var på, er The Saluting Battery. Dette ligger i Valletta. Vi er ikke akkurat i Valletta, bare et kvarter med buss unna. Men over på The Saluting Battery. Dette var også fint! Vi fikk se og høre om kanoner, vi fikk se og høre om kanonkuler, og vi fikk høre om krigen. Det fineste var allikevel slutten. Da masjerte guiden, som hele tiden hadde hatt på seg uniform, bort til en kanon. Han klargjorde kanonen med riktig gang og rekkefølge. Så ropte han «FIRE!», eller..jeg vet ikke hva han ropte, men det var noe sånt. Han ropte i alle fall. Så tente han på kanonen som ga fra seg en svær røyksky og et smell. Det var også fint museum. Eller, jeg vet ikke om det kalles museum, men..bra var det i alle fall!

Det neste vi var på, var Fort Rinella. Her var hovedattraksjonen en 100 tonns kanon. Dette var den første kanonen laget av sitt slag, men også den siste. Guiden fortalte oss mest om kanonen og forskjellige sverd og våpen. Han viste fram ulike gevær, og skjøt med nesten hver av dem. Ikke den store kanonen, for den skytes bare med 1 gang om året! Men også dette var fint! Måten de lager museum av et gammelt fort, er veldig flott.

Det neste vi fikk se, var The Malta Experience! Dette var en slags kinosal hvor vi fikk se en film på «kinovis». Vi hadde på oss hodetelefoner, for da kunne vi velge språk selv. De hadde ikke norsk, men de hadde svensk og dansk. Også engelsk, men jeg valgte svensk for å være sikker på å forstå mest mulig. Jeg likte filmen veldig godt, og fikk mye ut av den.

Det siste museet, er Malta War Museum. De hadde tatt vare på den minste ting! Det er litt mye detaljer for meg, men far syntes det var veldig interessant. Flyet Faith hadde de på utstilling, og det var ganske fint. Problemet var at de hadde så uendelig mye tekst! Det var svære plakater med info og historier. Mye fint, men også noe uinteressant og litt kjedelig for meg. Vinflasker funnet i vrak på havets bunn, sommer- og vinteruniformer, millitære biler og motorsykler, medaljer og priser, gamle flyvinger funnet i fiskegarn, flagg, bøker, brev, kors og andre ting fra krigen. Det handlet mest om 2. verdenskrig, og det hadde vel vært fint hvis de hadde tatt med noe fra noen andre kriger også, siden dette faktisk er et land med veldig innholdsrik krigshistorie!

Vi har ikke sett andre musèer enn disse, men Thorstein og jeg har vært på kino her! Vi så Harry Potter and the Half Blood Prince. Det var annerledes enn i Norge. Ikke bedre, men ikke dårligere heller! Det var en bra film også :-)

Alle disse musèene delte vi utover dagene, og vi har nå vært her, som skrevet, i litt over èn uke. Jeg skrev i forrige innlegg at det har vært «fiesta» her! Det er ikke så mye mer å si enn det jeg skrev i innlegget under. Masse pynt, folk, fyrverkeri og kirkeklang.

Ja, nå drar vi snart til Tunis. Først skal vi innom ei bukt for å bade og kanskje dykke, men neste havn blir Tunis. Så vi blogges!

Klem, Ingeborg

PS: Bilder legger jeg ut senere ;-)

Ja, vi er på Malta. Det er helt nydelig her. Tilfeldigvis (!) kom vi hit rett før den store «fiestaen» skulle holdes. Stor fest med fyrverkeri, is- og matboder, lys, flagg, faner, statuer, korps ogmasse folk! Vi kom hit etter en lang, 5 dagers reise fra Peloponnes. Å, jeg kan ikke tro at jeg ikke har skrevet siden vi dro fra Leros. Men de fleste som leser her har vel sjekket innom hjemmesiden, der mamma har oppdatert oftere enn meg. Unnskyld. Men jeg har laget en video av bilder og film som jeg tok fra overfarten i hvertfall. Forresten, bildene tok jeg de siste dagene på turen, fordi jeg hadde rota bort kameraet før jeg lette ordentlig... Ja, her er det i hvertfall!

Klem Ingeborg

PS! ..jeg lovte å skrive om Leros også. Mulig jeg legger ut mer bilder enn tekst, men jeg skal se hva jeg får til. Det kommer! Om ikke nå, blir det senere en gang.