Bare en liten melding først; jeg har begynt å prøve å blogge oftere. Håper dere merker det :-)
Ja, nå er vi i Tunis. Jeg skrev det i forrige innlegg. Jeg sa ikke så mye mer, da. Så her kommer det. Da vi kom hit, var liksom en av de første tankene som falt inn i mitt hode: "Er dette Afrika?". Ja, for denne byen som båten ligger i - Hammamet - er nok en Kardemommebyplass. Husene og bygningene er helt like de vi ser i Hellas og Tyrkia. Nå har ikke jeg noe mot denne stilen, tvert i mot, men Afrika. Dette skal jo være Afrika! Det var heller ikke sånn at jeg ikke syntes det var fint her, for det er det jo. Jeg ble kanskje mer.....skuffet? Så da vi bestemte oss for å leie bil og dra nærmere Sahara hadde jeg ingenting imot det!
Skal dette forestille Afrika?
Så, vi leide en vanlig bil, som hadde fått seg noen smell, men var helt grei, og kjørte avgårde. Motorvei, motorvei. Først var det ikke superspennende. Men da vi hadde kjørt en stund, stoppet vi ved en kjempesøt liten arabisk by som lå ved en svær moskè. Der var det vanskelig å finne en cafè, til tross for at byen hadde mye butikker. Men vi fant en. Og det var veldig gøy å kikke på menneskene, hestevognene, butikkene...alt var fint. Mamma tok bilder herfra, så du finner nok det på > hjemmesiden <. Ja, så bar det videre.
Landskapet forandret seg fra by til fjell og øde busk- og steinlandskap. Var dette ørken? Det lignet ikke på TV-ørken! Det var riktignok litt øde, men det var ikke bare sand så langt øye kunne se! Men, dette var bare i utkanten av ørkenen. Vi så også "Berberhus". Hus i fjellene. Hus som er hogd inn i fjellet! Det sto en kamel eller et esel ved siden av, og det sto gjerne et par plastikkstoler utenfor. Det var litt spesielt å se det. Jeg lurer sånn på hvordan disse blåmennene - som de heter - kan bo så langt unna byer og andre folk. Jeg mener, det var ikke så langt fra byer og andre folk, men det var liksom så øde! Så, etter hvert kom vi til en liten landsby. Matmata. Vi sjekket inn på et koselig hotell, tydelig inspirert av berberhusene. Mamma og jeg tok oss en liten ettermiddagstur, og du!: Jeg har ikke skrevet om at det var (og er nå) Ramadan! Folk verken spiser eller drikker når solen er oppe. Vi så hvordan folk ble slitne utover dagen. Og når klokken var sju på kvelden, et kvarter eller noe før solen gikk ned, gikk folk rundt med poser fylt med brød og brus. Men de rørte ikke maten før solen hadde gått ned. Jeg lurer på hvordan det hadde vært å være muslim?
Dagen etter dro vi videre. Vi skulle se sand-Sahara. Det er det jeg liksom har drømt om å se tidligere. Men det var mest det samme landskapet som vi så dagen før. Det jeg syntes var morsomt, var da vi plutselig så en dromedar som tydeligvis skulle over veien. Vi bremset ned, men dromedaren stanset også! Den var nok vant med biler. Den sto der og ventet til vi hadde kjørt forbi, og da vi hadde kjørt forbi og var ca. 10 meter unna dromedaren, begynte den å traske over veien. Jeg syntes de var veldig morsomme, disse dyrene :-) Så kjørte vi videre mot Douz. Vi stoppet for å få i oss noe, før vi kjørte videre. Vi kjørte ut i overgangen. Overgangen fra grønt og brunt til lysebrunt. Med andre ord, sand!
Nå var jeg helt i hundre. SANDFJELL! Sand! Nå skal vi inn i ordentlig ørken! Jeg hoppet i setet som en unge og kunne ikke vente til vi skulle stoppe. Og vi kjørte inn i den lille byen Sabria. Her møtte vi en glad fyr som gjerne ville vise oss ørkenen. Til slutt sa vi ja, og ble med ham inn i ørkenen. Det var helt utrolig gøy! Thorstein og jeg løp ned, også opp bakkene, og det var bare helt utrolig morsomt! Ikke bare fordi vi løp ned bakker, men også fordi dette faktisk var en ørken. Vi hadde ikke gress eller asfalt under føttene. Vi hadde ordentlig ØRKENSAND under føttene. Sanden var veldig fin (LES: Veldig små korn!) og det var deilig i starten å gå barføtt, men etterhvert ble det så varmt at jeg var redd jeg skulle svi av føttene. Det var veldig varmt i lufta også, men jeg var for lykkelig til å tenke på det. Etterpå ble vi med til et gammelt fransk fort litt lenger ute i ørkenen hvor vi fikk kald drikke. Man kunne overnatte der også, men vi måtte hjem til båten. Sikkert kjempefint, men vi får ikke med oss absolutt alt.
Now this looks like television-desert! Finally!
Storsmiler :D
Så kjørte vi hjem på en humplete vei, og turen vår var over. Vi kom hjem relativt seint, og middagen vår besto av kjeks og sesambarer i bilen på vei hjem. Uansett, jeg er evig glad for at vi tok oss tid til denne turen. Det er jo ikke sikkert at vi skal se Sahara seinere!
Dagen etter, altså i går, dro vi til Karthago. Den som romerne ødela en gang for over 2000 år siden. Men nå er byen bygd opp på ny, og jeg ble litt skuffet da dette lignet mer eller mindre på Hammamet. Men mamma skriver om dette. Nå skal vi spise middag, og i morgen drar vi antakeligvis. Vi skal på en lang overfart til Mallorca. Rundt en uke? Ja, noe sånt.
Klem fra Ingeborg :-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar