Sjøsyk...., men ikke nå lenger!

Tro det eller ei, vi er fremme! Det har tatt lenger tid enn det skulle, og turen var nokså dramatisk. Men her er vi!

Vi reiste som planlagt på fredag. Utover kvelden kom vi oss inn i en kuling rett i mot! Vi fikk svære bølger som slo inn mot båten og ingen fikk sove. Jeg hadde ikke sikret tingene mine godt nok, så alt i bokhylla mi falt ned på meg. Jeg ble kvalm selvfølgelig, og kastet opp tre ganger. Lokket på termosen vår knakk av og vann ble helt utover bøker og blader ved byssa. En vinflaske rullet rundt på dørken. Kjøkkenskuffen braste ut og ble ødelagt. Med andre ord, ikke hyggelig.

Vi klarte oss allikevel ut natta. Da det ble morgen sto solen opp, men bølgene var fortsatt like store. Alle sammen satte seg i cockpiten og prøvde å kontrollere magen.. (Jeg kastet imidlertidig opp en fjerde gang..) Vi spiste litt god hermetikk; vi hadde ikke spist på veldig mange timer. Rett etter kastet jeg opp alt sammen igjen, femte gang på turen. Huff. Vi spiste ingenting mer før bølgene roet seg ned utpå kvelden. Og den middagen var herlig, den! Vi var jo kjempesultne! Vi drakk juice og spiste oppstekt kald kylling. Mmm.. Da Thorstein, mamma og jeg skulle legge oss og far skulle ha nattevakt i noen timer ville jeg ikke sove inne. Jeg orket ikke enda en natt som natten før. Så jeg sov i cockpiten, og jeg sov faktisk godt hele natta! Thorstein har midtkabinen, og der ligger han ganske rolig og langt ned i båten, så han sov godt nesten alle nettene.

Tredje dag hadde vi kommet oss på nordsiden av Ibiza, og mamma fikk signal på telefonen så hun kunne sende en rapport til de nærmeste. Vi seilte videre og spiste ikke så mye den dagen heller. Det var mindre bølger, men kvalmen fra døgnet før var ikke vekk. Vi begynte å skimte fastlandet. Da det ble natt sov jeg i senga til mamma og far i akterkabinen.

Da det ble morgen igjen ble det et fantastisk vær. Bølgene var der fortsatt, men de var mye mindre enn før. Thorstein og jeg satt på vakt i mange timer på morgenen. Vi så fastlandet på horisonten, og etterhvert også tydelig. En del båter passerte, da mest fiskebåter, ferger og lastebåter. Mamma ordnet med MÅLTIDER og vi spiste Cornflakes, pølse i brød, epler og kylling. Flott, hva? Dessuten fikk jeg familien med på en spørrelek som vi holdt på med i opptil flere timer. Vi seilte litt og gikk for motor en del. Solen ga meg både fregner og farge i ansiktet den dagen, for jeg satt ute hele tiden. Det ble kveld og vi skjønte at vi ikke ville komme frem til Murcia før dagen etter.. For å få sove ut stoppet vi og ankret opp ved Torrevieja hvor vi lå hele natten ut.

Neste morgen var vi ganske utvilte. Til tross for den næringsrike dagen før disket mamma og jeg opp med en stor frokost. Pølser, potetmos, eggerøre, bønner, brød og pålegg. Etter frokosten gikk vi for motor de siste åtte nautiske milene (Det ble over 300 nautiske mil fra Mallorca, altså!) til Murcia. Salt i håret, salt på hender og føtter, litt brunfarge rikere. Endelig fremme! Vi fikk seilet, men vi har ikke satt det på ennå. Vi tok oss en dusj og spiste deilig Fish 'n' chips på en irsk bar rett ved marinaen. Det er egentlig ikke i Murcia båten ligger, for Murcia ligger litt lenger inn i landet, men fabrikken som har laget forseil til oss ligger i Murcia. Vi ligger ved en by som heter San Pedro.

I dag sto vi opp og gikk inn til San Pedro. Været er fantastisk og jeg går i shorts og t-skjorte! Her sitter vi på et hotell med internett og leser oss opp på nyheter. Tilbake i sivilisasjonen!
Stor klem Ingeborg