Besøk på Gran Canaria!

Heisann!
Jeg skulle vel fortelle litt mer nå. Den uka Anniken var her. Jeg hadde jo ikke sett henne siden september i fjor, så det var koselig bare å se henne igjen også. Vi ryddet ut av den andre senga i forpiggen min sånn at hun kunne flytte inn der. De første to dagene var vi på stranda og i byen på handletur. Det var vel sol begge dagene.

Den tredje dagen dro vi ut for å seile! Vi seilte nedover mot sørkysten på Gran Canaria. Det ble etter hvert ganske mye vind, og  pga. vinden og bølgene tok det flere forsøk å finne en plass å ankre opp da det ble kveld. Men til slutt fant vi da en fin plass. På kvelden tok vi frem Europa på boks, bordspillet vi hadde så mye glede av da Ragna og familien var på besøk i påska i fjor. Spørsmålene virket vanskeligere nå, så jeg lurer på om det er kortene som har forandret på seg eller om det er vi som er blitt dummere...hmm.. Flere av spørsmålene er jo faktisk ganske vanskelige, da: "Hva heter det nest høyeste fjellet i Ukraina?"...

Dagen etter seilte vi videre sørover. Siden det var så lite vind så vi vel ikke mer enn tre-fire på speedometeret  noen gang.. Så da valgte vi å teste ut bading fra båten i fart! Vel, Anniken og jeg hang fast i et tau bak båten med en fender ytterst på tauet. Jeg hoppet uti først (!!) og det første jeg gjorde etter å ha kommet meg uti var å skrike: "ANNIKEN KOM DA!! KOMMER DU?!" Men jeg kan ikke klandres - det var faktisk 40 meter dypt, og da ante vi ikke hva som kunne...vel, bite oss i beina. Og jeg er ikke så hypp på å bade med haier....men hei! Det der har jeg lyst til å prøve igjen :-) Og to-tre knop kjennes faktisk ikke så sakte når du er ute i vannet. (Jeg trodde faktisk at jeg skulle klare å svømme forbi båten i den farta. Den gang ei.)

Så seilte vi forbi Maspalomasørkenen og inn i ei bukt ved Playa de Mujeres. Mamma, Anniken og jeg skulle ta oss en tur inn til ørkenen. Far skulle ta oss i gummijolla bort dit. Så kjørte vi, da. Turen ble alt annet enn det vi hadde planlagt. Bølgene kom sprutende inn, og mamma og Anniken som satt foran ble vel først klissvåte. Men da vi ikke fant noen sandstrand å kjøre båten opp til - det var kun store-stein-strender - så vi kunne gå tørrskodde (javel!) på land, så måtte vi bare hoppe uti da vi hadde vann til livet. Grunnen var at det kom så store dønninger at jolla med påhengsmotoren ville gått rett inn i steinene hvis vi hadde kjørte lengre inn. Propellen fikk seg imidlertidig en smell. Anniken, mamma og jeg gikk innover mot land. Mamma måtte tilbake for å hjelpe far litt med jolla, så vi tok all "bagasjen" (søppelposer og en Wetbag) innover mot land. Vi så vel ut som nøkken som kommer opp fra vannet der vi gikk. Selvfølgelig snubla vi og datt noen ganger før vi kom oss opp på land. Vi så vel ikke fantastiske ut akkurat.. Så kom mamma også og vi gikk inn til ørkenen. Så fikk vi se den også! Du finner blant annet bilder derfra her. Turen tilbake gikk mer som den skulle. Det vil si, Anniken, mamma og jeg gikk heller veien fra ørkenen til stranda ved der vi lå. På den måten ville det ikke bli så lang jolletur.

 Woho!

Dagen etterpå sto vi opp, spiste og så var det bading! Man kjente faktisk varmeforskjellen fra Las Palmas til sørsida av Gran Canaria. Vannet var det ingenting å si på. Over tjue grader. Hele formiddagen og mye av ettermiddagen gikk vel med til å bade, men så tok vi opp seiljolla! Dvs., det var vel mest Thorstein, mamma og far. Dette var jo første gang vi tok opp gummijolla mens vi lå for anker. Og det tok vel sin tid også, men det tar vel mye kortere tid neste gang vi tar henne opp.

Dagen etterpå dro vi tilbake til Las Palmas. Anniken skulle dra hjem på onsdagen, og nå var det mandag. Vi hadde brukt to dager på turen ned, men været gjorde at vi kunne komme tilbake på bare èn dag. Vi hadde lyst på en bydag til i Las Palmas før hun skulle dra.. Og det fikk vi! Kvelden vi kom tilbake dro vi ut og spiste, og dagen etter ble det bytur. På kvelden/natta den dagen ble det pakking, og så soving. Dagen etterpå, onsdag, tok vi bussen til flyplassen. Og så var det adjø. Men ikke bare med Anniken! Far skulle også reise til Norge den dagen! Jobbreise. Så da ble det dobbel-adjø. (Kunne bare den vulkanen ha skyndt seg litt. Da ville ikke Anniken kunne reise hjem pga. asken, og da ville hun blitt her lengre! Men asken kom dagen etter! Søren òg! :-D)

De siste dagene har det vært skole, bytur, handling av mat, internett-bruk og litt sykdom. For ja, jeg ble faktisk forkjøla etter all badinga. En imponerende produksjon av snørr og slim jeg har. Været er fortsatt fint; sol, skyer og 30 grader (ok, da - inne i båten). Jeg håper man ikke er for misfornøyd med meg for min ikke så fantastiske blogging de siste ukene. Ha det fint!
Klem fra Ingeborg