And now, the.....commercial break

Det å se på TV i USA er noe helt annet enn hvordan jeg husker det var å se på TV der hjemme. Nå hadde vi vel aldri en sånn superpakke med masse kanaler i Norge, for vi brukte vel TVen for å se på NRK eller DVD-filmer for det meste, men vi hadde jo TV2 og TV Norge også husker jeg. Her i huset i Moses Lake er det andre boller - vi har over 50 kanaler. Fox News Channel, HGTV (viser kun husprogrammer, typ Forandring Fryder), CNN, NBC, TBS, Comedy Central, History Channel - også videre. Typen programmer som vises varierer veldig fra kanal til kanal, selvsagt, men alle sammen har én ting til felles - reklame. Og ikke bare reklame, men denne typen reklame:

Eight hundred-five-eight-eight, two-three hundred, EMPIIIRE!!! Today.

For ikke å snakke om alle prescription drug-reklamene, hvor over halvparten av reklametiden brukes på en fast forward-stemme som forteller om side effects som kan forekomme ved bruk. Jeg skjønner at å bli saksøkt er en stor fare for disse selskapene, og at det dermed er nødvendig. Men når det for eksempel nevnes i en reklame for antidepressiva at den godt kan gi deg selvmordstanker, så skjønner jeg ikke annet enn at det er bedre å la være å lage reklame. Men hva vet jeg!

Det som er så rart er at jeg mener å huske at reklamene på TV i Norge, correct me if I'm wrong, pleide å være underholdende, eller litt meningsfylte, for det meste. Mens her i USA, her i det store moderne USA, sendes madrassreklamer som ser ut som de er laget for 20-30 år siden - HELE TIDEN...

Jeg har vel ikke riktig humoristisk sans eller noe, kanskje. Dessuten kan jeg ikke si at det ikke sendes noen reklamer som jeg ler av, men det er ikke akkurat Doffen Har Daua! Og nå har jeg skrevet et helt innlegg om TV-reklamer, noe så meningsfylt!
Ha en fin dag videre :)
Klem Ingeborg