Tårn-tull

Jeg hadde gledet meg til den kvelden. Ja, i går. Fjortende august 2008. Først på shopping med Cilia (bardama, som jeg kanskje slipper å skrive i parantes fremover!) og vi kjørte i superfart på scooteren hennes. Altså, det føltes sånn for meg. Og jeg er utrolig stolt! Jeg holdt meg ikke fast foran, eller rundt magen hennes. Jeg holdt meg på en liten jern-stang nede på scooteren, bak meg! Da mamma og far leide scootere, så ble det mest klamring rundt livet på dem. De må vel ha hatt problemer med å puste? Iallefall var det utrolig kult! Vi kjørte rundt i Lakki, og stoppet på enhver klesbutikk vi kunne finne. De billigste da, så klart! Da vi kom inn på Chinese-shop, så fant jeg med først en utrolig "fin" KORT kjole. Den var gul! Da jeg prøvde den så den forferdelig ut! Æsj, altså! Den var kjempe stram over magen, og var derfor utrolig ubehagelig. Den ble hengt rett tilbake på stativet. Så fant Cilia en rød kjole. Jeg prøvde den, og den så ikke så verst ut. Jeg kjøpte den! ;-)

Etter shoppingrunden dro vi ned på en strand nedenfor bowlingen, som jeg aldri hadde sett før. Den var nydelig, og vannet var deilig! Spruter vann på dere i Norge! Vi hoppa fra en stein. Cilia gjorde et perfekt stup, imens jeg gjorde noe som lignet mer på et 4-åriges hopp. Bikiniene tørket, og vi fikk på oss klær. Så kjørte vi på den sorte, glodvarme scooteren hennes, bort til Aghia Marina for å spise lunsj. Vi bestilte to gigantiske hamburgere og chips med utrolig god saus på. Hamburgeren klarte jeg så vidt å få stappa ned i magen, og etterpå kjørte vi stappmette hjem til Hotel Marilen. Kjempe gøy!

Det var snart kvelden, og mamma og far skulle straks komme hjem. Jeg hadde lagt fram klær til alle (siden jeg vel er den som bryr meg mest om klær her på rommet vårt) og så frem til en lang vei opp trappene til tårnet. Jeg gledet meg noe forferdelig mye! Jeg hadde så klart på meg den nye, røde kjolen. Da mamma og far kom hjem, var det jo så klart sånn at far ikke ante noe om at vi skulle gå opp trappene. Etter litt krangling kom vi oss ut døren. Mamma og jeg var fast bestemte på å gå hele veien opp til Platanos-tårnet. Det tok en halvtime å gå for oss bort til Aghia Marina, som ligger inni bukta under Platanos by. Da innså mamma og jeg at det kom til å bli for sent. Far hadde rett. Thorstein skulle på nye regatta med Kalle i morgen, og han klaget på at han kom til å bli trøtt. Han skulle jo være i Lakki i dag klokken 09:00! Vi tenkte å gå på en taverna i Aghia Marina istedet for å slite oss oppover trappene, og bli helt daffe når vi skulle spise. Først gikk vi opp på en liten, trang, gresk restaurant oppi gata. Da vi fikk menyene fant vi ut at det ikke var helt som planlagt. All middagsmaten var på gresk, men det andre var på engelsk. Vi tok ikke sjansen på å spørre, så vi gikk helt utrolig flaue vekk fra bordet, og ned til Aghia Marina. Damen tok det ikke så dumt, heldigvis! Vi satte oss på den samme restauranten som Cilia og jeg hadde spist lunsj på. Jeg bestilte den hamburgeren, igjen. Denne gangen spiste jeg mindre enn halve, og litt chips. Det ble en nydelig kveld. Det var masse folk som gikk opp til tårnet, og vi satt nede på tavernaen. Vi hadde jo gått til Aghia Marina, og hadde derfor ikke bil til å komme oss tilbake igjen. Vi skulle gå. Jeg var helt ultra-trøtt, og hadde lyst til å legge meg på asfalten, og sovne. Da det kom en benk, måtte jeg så klart sette meg, og skyldte på at det var så fint å se på det glitrende havet, som ble belyst av månen. Men så gikk vi. Gikk og gikk, og jeg ble trøttere og trøttere. Mamma var veldig obs på trafikken, fordi de kjører så fort! Derfor prøvde jeg å være fornuftig og gå opp på en liten helle. Jeg strevde noe fryktelig, fordi jeg ikke klarte å bære meg selv opp. Da jeg kom opp, stod far og ristet på hodet. Jeg hadde strevd for 2 meter. Jeg kunne gå 2 meter oppå hellen, så måtte jeg hoppe ned igjen! Jeg fikk total latterkrampe, selvom jeg var utrolig trøtt. Da vi kom inn i hotel-lobbyen, eller hva det nå heter, lå Lucky, hunden til Nancy og Dimitri på sofan, og tok labbene opp sånn som han gjør når han vil at jeg skal klappe ham. Jeg satte meg ned i sofan vedsiden av Lucky. Mamma og far og Thorstein gikk inn på hotelrommet. Jeg følte meg veldig komfortabel i den myke sofaen. Det endte så klart med at jeg sovnet, og mamma måtte komme opp, og vekke meg. Lucky var søt, og prøvde å holde mamma unna meg. Han tok labben opp og viftet med den. Da var jeg våken. Vi gikk opp på rommet, og jeg sovnet. Det ble ikke noen trappe-gang, men en fin kveld ble det.

Det var morgen, og vi fikk såvidt det var kravlet oss til frokostbordet, ut i bilen, og så kjørte vi til Lakki. Thorstein kom seg på seilbåten til Kalle et par minutter før de drog avgårde ut på Agian Regatta. Vet ikke helt hvordan man staver Agian. Mamma var der med kameraet sitt, og tok bilder av avreisen fra brygga. Så gikk vi på Escape cafè som er cafèen til Agmar marine. Jeg spiste en gigant-sjokoladecroissant, og følte meg litt usunn. Vi så på stuping og boksing på den store TVen. OL så klart. Så hadde mamma og far bestemt seg for å kikke på seilbåter for å få idèer til vår egen. Det første jeg så på var så klart den svære motorbåten som lå inntil brygga. Den så utrolig moderne og ny ut. Det var ei jente på min alder som satt på båten, og jeg var nok noe sjalu... Mamma og far sa bare at det sikkert var kjedelig liv på den båten. Nei, det tror ikke jeg! Siden jeg var så sint fordi de var så heldige, kaldte jeg dem sjøldiggere. Ja, de tok ut septikk-tanken rett utenfor brygga så det stinka da, og da var de vel litt... Litt sjølgode!
Vi gikk bortover brygga, og fant en båt med mange likheter som vår egen. Den engelske mannen kom ut og forklarte at den faktisk også var en Colvic Victor. Samme som oss! Wow, det er faktisk ikke så ofte vi ser en samme type båt! Han hadde bygget båten selv, og den var veldig flott. De hadde båt-katt. Den het Skippa eller noe sånt. Båten het la Gabriella, og var kaldt opp etter barnebarnet hvis jeg skjønte riktig. Vi fikk nye, bra idèer, og vi satt der over 1 time, kanskje 2... Vi smakte på saft, så på doene, kabinene, kjøkkenet, ja, hele båten lang (Den var også 40 fot, sånn som vår egen). John og Jan ga oss seil-kortet til la Gabriella for at vi kan kontakte dem. Vi fikk også tips om en nydelig marina i Tyrkia som var veldig fin for barn i alle aldere. Det var basseng, hotell, biljard, aktivitetsrom, fester og alt mulig rart der. Den så fantastisk ut på brosjyren! Jeg koste mye med Skippa gjennom besøket, og tenkte mer og mer på at jeg hadde lyst på dyr. Det var hele formiddagen, og så drog vi hjem til hotellet. Så spiste vi litt lunsj, og så drog mamma og far. Ja, og nå sitter jeg her med vanningen i fanget. Helt alene, sånn som sist gang Thorstein var avgårde! Jeg må liksom vanne aleina... Jaja, sånn er livet.

Håper dere har hatt en fantastisk sommerferie, og så hilser jeg til Trondheim, Nordhorn i Tyskland, Kolbotn, Skien og Porsgrunn.

Stor klem Ingeborg

PS: Unnskyld at jeg ikke har satt inn bilder her heller, jeg har faktisk noen bilder, men jeg fikk det ikke til denne gangen. Legger ut en annen gang!