Bahamas er helt klart et av de fineste stedene jeg har sett i mitt liv. Nå skal det sies at jeg verken har vært på Stillehavsøyene eller noe særlig i Afrika eller i et land ved Indiahavet, men det skal faktisk en del til å få et sted til å se så idyllisk ut som Bahamas. Jeg var imponert fra første stund, og har ikke blitt skuffet en eneste gang! Det turkise, gjennomsiktige, varme vannet som jeg har nevnt en del ganger er overalt, og det er masse undervannsliv en del steder!! Solned- og -oppgangene er utrolig flotte, og temperaturen er verken altfor varm eller for kald. Man finner sjeldent helt blått og gjennomsiktig vann i Spania, Hellas, Tyrkia etc., og likevel er havet på brosjyrene, og på andre bilder av de forskjellige turistmålene, like blått som i Bahamas. Derfor hadde jeg ingen grunn for å tro at bildene av Bahamas ikke var photoshoppa de også. Men nei!, dette er paradis på jord, i alle fall er det ett av dem! Et ganske utrolig sted egentlig...
Men nå, nå er to uker med cruising i Bahamas snart over, for nå skal Marit hjem, og vi følger etter henne om ikke så mange dager. Vi er i Nassau, storbyen hvor det ryktes at Kong Harald og Dronning Sonja har vært på påskeferie i, og her er det ikke lenger det fantastiske og idylliske Bahamas. Dette er en storby, så vi ligger ikke på to meter dybde med utsikt til en solfylt nasjonalpark eller en liten øy med fargerike småhus på – her er det to svære bruer over til Paradise Island, og svære hoteller og hus og noen skyskrapere. Og trafikk! Jeg hadde glemt hvordan det er å gå i trafikken, at man må vente mens en hel kø av biler kjører forbi før man kan krysse gaten!! Det har jo ikke vært noe mange biler siden...Trinidad...eller Brasil? Men det er fint likevel, for jeg liker jo storbyen. Jeg liker at det er folk rundt meg, og jeg liker å gå i litt posh butikker...
Så, ja – vi skal til Norge nå snart. Båten skal i marina, og så blir det sommerferie fra dette strevsomme stressa-livet... Vel, jeg skal ikke få sommerferie riktig ennå, for først blir det tentamen på skolen. Og Thorstein skal ha sine eksamener. De som vet at det kommer orkaner hit til Bahamas lurer vel på om vi har tenkt å etterlate båten her hele sommeren? Nei, først skal vi en tur til Norge, for visum-greier, før mamma og far skal reise tilbake hit og seile båten opp til en by i sør-øst USA hvor de setter den på land. Så skal far til USA på jobb, mens mamma kommer på ferie til Norge hun også!
Så vil du kanskje lese litt om hva vi har gjort og hvor vi har vært i Bahamas! Nå husker ikke jeg helt alle navnene på stedene, for vi har mest "øyhoppet" og blitt på stedene i kort tid. De første dagene var vi i Georgetown, en søt liten by med masse hyggelige mennesker. Så lettet vi anker og seilte oppover kysten i noen timer - vi fikk en wahoo med store tenner på kroken, som Marit skar opp og fileterte - og stoppet inne i en fin liten bukt som jeg ikke husker hva het. Det lignet litt på skjærgården egentlig, men med sandbunn og gjennomsiktig vann. Så ble det fiskemiddag i solnedgangen, faktisk utrolig godt! På dette tidspunktet fant vi ut at stekeovnen ikke fungerte, så fisken ble grillet på grillen vår i stedet.
 |
| Sjekk tenna!!! |
Hvor reiste vi så?...hmm...jo, vi reiste fra den lille bukta og ut av "skjærgården" og til Lee Stocking Island. Her var det mye grunner å gå på, så vi lå egentlig midt inne i bukta, langt til land overalt. Der kom det faktisk et lite regnskur, men det gjorde bare lufta frisk og fin. Vi dro ikke til land pga. en del krappe bølger der ute i bukta. Så vi dro rett til...
Little Farmers Cay! Enda en idyllisk plass. Kremfargede strender og knallblått vann. Vi tok dinghyen inn til den lille landsbyen der, og fant oss Internett på en kafé som var åpen når de var der, men stengt når de hadde annet å gjøre... Det var derfra jeg skrev den lille snutten av et innlegg under her. Marit bestemte seg for å klippe håret sitt hos en liten lokal frisør! Det var moro, for frisørdamen hadde verken strøm eller rennende vann. Salongen var et uferdig lokale med en sofa, en stol, en liten hylle og en overfylt skrivepult. Marits hår ble shampooert inn mens det var tørt, før hun måtte ut av det lille huset og få en bøtte vann helt over håret. Frisørdamen hadde to små unger som løp rundt og ville bli tatt bilde av og var så hypre at de var overalt. Så ble det klippet en fin pannelugg, og litt kortere i nakken. Marit ble veldig fin! Ikke mye forandring, men hun mente selv at det beste var at nå var håret helt fritt for salt!!! Frisørdamen fortalte oss litt om henne selv og om Little Farmers Cay. Stedet hadde visstnok 45 innbyggere. Alle kjente hverandre, og alle var i slekt. Hun fortalte at folk dro derfra for å få seg kjæreste, og så kom tilbake dit med kjæresten. Og sånn ble det flere folk. Skolen hadde ni elever til sammen, og alle trinn var samlet til en klasse. Det er litt uvirkelig! At noen bor så langt fra...sivilisasjonen!
 |
| Pizza stekt på grillen |
 |
| Europa på Boks |
 |
| Hos frisøren... |
Fra Little Farmers Cay dro vi til Staniel Cay. Der ble vi flere dager. Første kvelden dro bare Marit og mamma til land for å kjøpe noen dagligvarer. Den kvelden var det en helt magisk solnedgang som vi så fra båten. Dagen etter skulle far jobbe i båten, så alle måtte ut! Men null problem var det, for Staniel Cay hadde mye å tilby!! Først tok vi dinghyen bort til Thunderball Grotto...... Thunderball Grotto er en liten grotte man kan svømme inn i. Under vann er det et utrolig fiskeliv, det er helt fullt av fisk der inne! Det var ikke mørkt heller, for det er et hull i taket på grotta som slipper inn sollyset. Grunnen til at den heter Thunderball Grotto er at i James Bond-filmen Thunderball ble flere av scenene filmet der inne! Så Sean Connery har altså vært der inne hvor vi snorklet!!!! AWESOME!! Da det begynte å bli litt mye strøm svømte vi ut av grotta og tok dinghyen hele veien over til ei strand hvor det bor et, skal vi si, litt sjeldent dyr. SVØMMENDE GRISER! Hahaha! Ingen av de andre ville kjøre helt inntil den ene grisen som hadde kommet ned i vannet, de bare kastet vannmelonskallet til grisen. Det skal sies at grisene var gigantiske, men likevel...det er ikke gøy hvis man ikke går bort til dem! Snart kom det flere griser, og en liten grisunge, ned til stranda og ut i vannet. Det kom en motorbåt bort med noen amerikanske turister, og der hoppet barna uti vannet, så da kunne ikke mamma tvinge meg til å bli i båten! Så jeg hoppet uti til grisene og ga dem mat! Så hoppet Thorstein også uti, og til og med Marit! Men Marit svømte ikke til grisene, da, hun bare var i vannet for å avkjøle seg. Da vi gikk tom for vannmelon til grisene bestemte vi oss for å svømme tilbake til dinghyen. Mammagrisen fulgte etter oss, og Marit i vannet lå med ryggen til og pratet med de amerikanske foreldrene. Så vi sa ikke fra da grisen svømte mot henne, og da vi til slutt sa fra at grisen var bare et par meter fra Marit, skvatt hun så mye at hun nesten fløy bort til andre siden av gummibåten! HAHA! Priceless!!! Snart måtte vi ta farvel med amerikanerne og de herlige grisene, og kjørte dinghyen til Sirius. Der var far ferdig å jobbe, så da dro vi alle til land og sjekket ut en gavebutikk, en kafé, Yacht Club'en og en liten essentials-butikk. Ble en nydelig solnedgang den kvelden også. Dagen etter ble far med til Thunderball Grotto, og han var like imponert som vi var.
 |
| Rocker og nursesharks kom innom Yacht Cluben |
 |
| Thunderball Grotto |
 |
| En liten stingray |
Fra Staniel Cay dro vi til Exuma National Sea & Land Park. Husker ikke hva den øya het, men det var i alle fall en nasjonalpark! Vi kalte opp Exuma National Park på radioen, og en radiostemme svarte. Vi fikk bøye E19. På vei inn gikk vi litt på grunn(:D)...men det var sandbunn, så det gikk bra. Vi kom oss inn på bøya vår så vi fikk med oss solnedgangen. Dagen etter gikk vi en av stiene i nasjonalparken, og så flere små iguaner. Det var veldig bra laget! Marit, Thorstein og jeg bestemte oss for å låne kajakkene som stod på et stativ ved stranda. "Feel free to use the kayaks." Marit i rosa, Thorstein i turkis, og jeg i en grønn kajakk. Det var faktisk veldig gøy! Vi padlet rundt bukta, og vi stoppet på verdens hviteste strand hvor vi bygget sandslott med demning og det hele, før vi padlet tilbake og satte kajakkene på stativet. I båten satt vi litt på Internett og gjorde litt lekser mens mamma og far tok en tur til på øya. Vi hadde kjøpt oss James Bond Thunderball på den eneste butikken som også var nasjonalparkkontoret den dagen, så den så vi på kvelden. James Bond i Bahamas; han reddet verden fra et atombomberi.
 |
| Plankene til venstre er planker som alle båter som er innom legger igjen, med navn på båt og dato. Sirius-planken ligger nå også der. |
 |
| Kajakker! |
Dagen etter dro vi til en øy jeg ikke aner hva het, men der tok vi oss en rotur til land på kvelden. En utrolig flott strand, ved palmer og nydelig gjennomsiktig vann. Der var ingen folk, og ingen fotspor i sanda før vi kom.
 |
| Marit = dinghyanker |
 |
| smiiiiiiiiiil |
 |
| barnslige...halloo....?..... |
 |
| Med Sirius i bakgrunnen... |
Etterpå la vi oss tidlig, for klokka fire den natta måtte vi opp igjen for å lette anker og seile mot Nassau. Dermed fikk Marit med seg en halv nattseilas også. Utpå morgenen kom en skilpadde forbi. Bare for å nevne det. Tidlig på ettermiddagen påskeaften kom vi fram til Nassau. Vi tok på oss rene pene klær (uten salt i), og jeg slo på stortromma med mine høyhælede espadrillos fra Gran Canaria. Vi gikk hele veien til målet vårt: Nassau Hard Rock Café! Cola i svære glass og Hickory BBQ cheeseburger!! Påskefeiring! Etterpå fikk jeg meg Hard Rock Café Thick Shake (milkshake) også. Og jeg var så sykt stappmett at jeg ikke orket å tenke på å gå stilfullt i mine høye hæler på veien hjem.
 |
| (Elton Johns sko) |
I dag skal Marit hjem. Det har vært to fantastiske uker i paradis, og Marit har hatt en kjempebra ferie sier hun! Nå skal vi også snart hjemover, og jeg gleder meg til en norsk sommer med norske jordbær og venner og familie.
Klem fra Ingeborg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar