And now, the.....commercial break

Det å se på TV i USA er noe helt annet enn hvordan jeg husker det var å se på TV der hjemme. Nå hadde vi vel aldri en sånn superpakke med masse kanaler i Norge, for vi brukte vel TVen for å se på NRK eller DVD-filmer for det meste, men vi hadde jo TV2 og TV Norge også husker jeg. Her i huset i Moses Lake er det andre boller - vi har over 50 kanaler. Fox News Channel, HGTV (viser kun husprogrammer, typ Forandring Fryder), CNN, NBC, TBS, Comedy Central, History Channel - også videre. Typen programmer som vises varierer veldig fra kanal til kanal, selvsagt, men alle sammen har én ting til felles - reklame. Og ikke bare reklame, men denne typen reklame:

Eight hundred-five-eight-eight, two-three hundred, EMPIIIRE!!! Today.

For ikke å snakke om alle prescription drug-reklamene, hvor over halvparten av reklametiden brukes på en fast forward-stemme som forteller om side effects som kan forekomme ved bruk. Jeg skjønner at å bli saksøkt er en stor fare for disse selskapene, og at det dermed er nødvendig. Men når det for eksempel nevnes i en reklame for antidepressiva at den godt kan gi deg selvmordstanker, så skjønner jeg ikke annet enn at det er bedre å la være å lage reklame. Men hva vet jeg!

Det som er så rart er at jeg mener å huske at reklamene på TV i Norge, correct me if I'm wrong, pleide å være underholdende, eller litt meningsfylte, for det meste. Mens her i USA, her i det store moderne USA, sendes madrassreklamer som ser ut som de er laget for 20-30 år siden - HELE TIDEN...

Jeg har vel ikke riktig humoristisk sans eller noe, kanskje. Dessuten kan jeg ikke si at det ikke sendes noen reklamer som jeg ler av, men det er ikke akkurat Doffen Har Daua! Og nå har jeg skrevet et helt innlegg om TV-reklamer, noe så meningsfylt!
Ha en fin dag videre :)
Klem Ingeborg

Januar

Hei! God 2013! Er tilbake på skolebenken, og har vært det i snart fire uker nå. Selvom juleferien var avslappende og fin er det faktisk greit å være tilbake i hverdagen også! Blir en del som må gjøres i løpet av ei uke, men da blir det jo også ekstra godt med helg når den kommer.

Og det går bare bra på college! Det er et eller annet ved college som gjør at jeg liker det bedre enn high school. Campuset er i alle fall ganske mye finere etter min mening, fordi det er gåstier og svære gressplener utendørs, og det er mye mer "luft" i gangene. (Det går ekstremt mange som går på high school her, og mellom timene er det stappfullt i korridorene der.) Dessuten har vi mye mer frihet, noe som også selvsagt fører med seg at man må ha disiplin selv. Det går bedre og bedre ettersom jeg blir mer vant til denne måten å gå på skole, og jeg trives.

Moses Lake for en liten stund siden

Håper alle har det bra! Har hørt at det er iiiskaldt der hjemme, så husk å holde varmen. Vi snejks!
Klem Ingeborg

Hei og god jul

Nå er førster quarter'n over på college, det er ferie, og jula er rett rundt hjørnet. Har vært utfordrende å starte på college synes jeg, men det kan vel ses på som bra, det. At det er utfordrende liksom. Er faktisk noe helt annet enn high school, spesielt med tanke på at man ikke får leselekser - man må lese uten å bli bedt om det. Uten å få tildelt sider som skal leses til da og da. Høres kanskje ut som en veldig liten forandring, men jeg merker det er en stor forskjell. I alle fall for meg.

Etter opplevelsen i fjor med det gigantiske plastikkjuletreet som måtte tjores til veggen bestemte vi oss i år for å kjøpe oss ekte juletre. De har solgt dem i lang tid nå, og flesteparten av amerikanerne har hatt dem oppe siden slutten av november. Så i forgårs dro vi ut for å kjøpe oss juletre. For oss var dette vanlig - om ikke tidlig - innkjøpstid av juletre, men slik er det ikke her. Selgeren sa de prøvde bare å få solgt ut de siste trærne nå, sesongen er over, så vi fikk et stort og flott tre for halv pris. Haha! 

Ellers har det så langt vært en rolig ferie. Har ryddet og vasket etter en eksamenperiode hvor slikt ikke ble prioritert, og vi er kommet langt i pyntingen også. Som de kjedelige nordmennene vi er (....) har vi ikke julelys utenpå huset, men det er vel strengt tatt ikke julebelysning som mangler i gata her.. :)

Har også bakt pepperkaker. Her har du bilde av en av dem:

God jul, folkens! :)
Klem fra Ingeborg
PS: Var en skuffende vanlig dag i dag til å være 21. desember 2012!

La det sne, la det sne

God dag verden!
Hva har skjedd siden sist? For meg: Skole!

Går på college nå, vet dere. Jeg skrev om det (Running Start) i forrige innlegg. Fant ut at det er en Wikipedia-artikkel om det også, for spesielt interesserte... Uansett, poenget var at college er noe ganske annet enn high school når det kommer til mengden lesestoff og vanskelighetsgrad.. Det er en del fra high school som gjør det samme som Thorstein og meg, så det er en del folk jeg kjenner der, og jeg liker college veldig godt! Men som sagt, det er på et annet nivå fagmessig, og tar mye tid!

Denne helga har det snødd litt! Er det ikke fantastisk! Juleentusiasten Ingeborg er hoppende glad, selvom snøen nå er blitt litt slapsete. Ikke akkurat skiføre, men fin er snøen uansett.

Nå må jeg gjøre litt kjemilekser, så vi får snakkes igjen senere! Skal prøve å ikke glemme bort bloggen helt igjen!
Hvordan er det med dere?
Klem Ingeborg

Fine steder i USA

Hei dere! Da har jeg vært på en 16-årsdag til, og kan fortelle at ikke alle Sweet 16s feires med tiaraer og bryllupskaker. Den siste jeg var på var derimot en rolig kveld i hagen, med volleyball, take-away taco og koselig prating utover kvelden.

Ellers skjer ikke så mye for tiden; vi har fremdeles ferie. Thorstein og jeg skal gå på college nå til høsten, i et program som heter Running Start, så det blir spennende! Running Start er et opplegg her i Washington state som lar high school-elever ta fag på college i stedet for på high school, uten å betale for klassene man tar (til en viss mengde klasser). Man får studiepoeng, eller credits, for både college OG high school, og kan på den måten få en college degree samtidig som man går ut av high school! Det eneste er at de ikke begynner før midt i september på college, så denne ferien blir nesten uutholdelig(!) lang.. Det blir godt å komme inn i rutiner igjen.

Jeg tenkte jeg skulle poste noen flere bilder fra turen vår, så her har dere en serie med bilder! Hvis du vil lese om turen kan du scrolle ned til brevet som heter "Roadtrip nummer 2"!

Old Faithful geysir i Yellowstone!

Chicago var en kjempefin storby!

Gettysburg!

Minnesmerke i Washington D.C.

Nydelig soloppgang i Monument Valley

Mamma i Monument Valley

Monument Valley var forresten der Forrest Gump bestemte seg for at han var sliten og at den tre år lange løpeturen hans var over!!

Hilser til Skien, Porsgrunn, Trondheim, Kolbotn, og til alle kjentfolk :-) Håper alle har det bra!
Klem Ingeborg

Sweet 16

I mellom disse to roadtrippene som vi har vært på i sommer var vi et par uker hjemme i Moses Lake. Det var ikke spesielt avslappende forøvrig, for både Thorstein og jeg måtte pløye oss gjennom pensum på sommerskolen på ei uke, før fristen gikk ut! Det gikk heldigvis bra. En lørdag var jeg invitert på Sweet 16-party for ei venninne fra historieklassen min. Lørdag kom, og mamma ble med meg ut i byen for å kjøpe gave. Hva gir man i gave på en Sweet 16? Jeg var veldig usikker, men endte opp med iTunes-gavekort, for det virket som det sikreste da jeg ikke visste om penger var riktig å gi..

Hjemme igjen fikk jeg på meg finstasen som jeg antok var riktig for anledningen, og så kjørte jeg avsted i mammas røde cruiser (jepp, jeg har fått lappen). Bursdagen ble holdt på et leid lokale selvsagt, og det var skilting med "Sweet Sixteen Party This Way" fra parkeringsplassen. Inne i bygningen var det kommet en del folk, men bursdagsbarnet var ikke der ennå. Gjestene bestod av både familiemedlemmer og venner, så gjestelisten var satt opp litt som på en konfirmasjon nesten. Inne på selve selskapsrommet var det runde bord med rosa og sebrastripede duker. Alt i hele rommet var merket med klistremerker i dette temaet, til og med mye av det spiselige var i disse fargene.. Gjestene var kledd ganske forskjellig, noen stivpyntede i gallakjoler (!) og andre i jeans og t-skjorter.

Bursdagsbarnet var "fashionably late" (antar jeg) en halvtimes tid etter gjestene kom, og entret rommet i noe som var et show i seg selv. I rosa satengkjole, rosa pumps og tiara stod hun i stil med hele rommet, og det ble applaus og ivrig fotografering da hun spankulerte ut på gulvet. Det var ikke satt spesielt fokus på måltidet på denne festen. Det var en stående buffet der, men det var mest potetgull og marshmallows det gikk i! Etter hvert ble det også kake, og det var altså en gigakake som selvsagt også var rosa og sebrastripet. Jeg fikk et stykke, men fikk sukkersjokk av all den 3 centimeter tjukke rosa glasuren, så jeg klarte ikke hele.. De hadde også leid inn en DJ til partyet. Han spilte alt av populær klubb- og popmusikk og hadde massevis av fancy discolys som danset rundt i takt med musikken. Etter hvert ble det dansing, med obligatoriske fugledansen og makarena i tillegg til popmusikken. Da jeg skulle dra fikk jeg goodiebag med masse godteri og sukkerspinn, alt i stil med rommet selvsagt...happy birthday!

Snart legger jeg ut bilder fra plasser vi besøkte på roadtrippen!
Klem Ingeborg

Roadtrip nummer 2

Hei! Akkurat nå befinner jeg meg i Albuquerque. Vi har vært på enda en roadtrip, og nå er mamma og jeg på vei hjem igjen mot Moses Lake.

Vi kjørte avgårde østover fra Moses Lake på fredag for omtrent tre uker siden. Første stoppested var Yellowstone National Park, hvor vi teltet for natta. Da det ble lørdag morgen kjørte vi videre gjennom parken og stoppet ved varme kilder langs veien. Vi så utbrudd fra Old Faithful (geysir), og det var skikkelig fint! Old Faithful har utbrudd mange ganger om dagen, med omtrent en og en halv times mellomrom mellom dem. Vi så også en geysir kalt Beehive ha utbrudd, og da var vi heldige, for den hadde kun utbrudd med en til fem dagers mellomrom! Beehive var litt mer spennende fordi man kunne stå så nærme - en del uheldige (eller heldige, jeg vet ikke!) ble klissvåte! I tillegg til geysirer og varme kilder så vi et par bison som vandret rundt i parken. Yellowstone var generelt skikkelig fint, og det var et spesielt landskap der. Morsomt å tenke på at vi var i en vulkan hele tiden!

Vi kjørte videre østover, gjennom westernbyer og cowboylandskap. Vi teltet og kjørte og teltet og kjørte, før vi på mandag kom fram til Oshkosh AirVenture! AirVenture er en ukeslang flyfestival, og det kommer sikkert 50 000 folk dit hvert år! Og 10 000 kommer i eget fly! Der var masse flyshow, flyboder, flyforelesninger, flyworkshops, fly til salgs, og MANGE flyentusiaster. Vi så flere flyshow og var på workshops for både nagling (sheet metal riveting) og sveising. Var på forelesninger og så på utallige fly (og andre flyvende maskiner.) Vi så et show kalt "Tora! Tora! Tora!", som var en gjenskapelse av det japanske angrepet på Pearl Harbour under andre verdenskrig. Ganske spesielt, og interessant å se! På campingplassen teltet vi, og selv om vi har seksmannstelt var ikke det spesielt luksuriøst i forhold til mange av de andre 36 000 camperne. De fleste hadde svære campingvogner, gjerne fullsize BUSSER (selv om de ikke var mer enn et par eller en familie), og generatorene gikk hver natt! Det er bra at folk er miljøvennlige!!

I Oshkosh ble vi i fem dager, og på fredagen kjørte vi sørover til Chicago! Vi bodde på hotell ute i Hyde Park ved universitetet, og det var skikkelig koselig der! Vi var på Chicago Museum of Science and Industry, og det var skikkelig bra, men nok en gang hadde vi ikke tid til å se mer enn en brøkdel. Chicago sentrum var også kjempefint, for de er så flinke til å holde det i stand. Var på kunstmuseet der, og det var så svært at vi måtte gå to dager på rad, og selv da hadde vi mye igjen å se...men vi rakk ikke alt. Det er faktisk det som er problemet med kunstmuseer og utstillinger her i landet, de lager dem så svære at det er umulig å få med seg alt selv om man bruker en hel dag - eller to - der.. Kunstmuseet var uansett det fineste kunstmuseet jeg har besøkt! Anbefales!! Ellers vandret vi bare rundt i storbyen. Masse fine attraksjoner, og en kjempefin by rett og slett! Må også nevne at vi kjørte toetasjers tog i Chicago :-)

Mandag dro vi til Gettysburg som har en historie fra USAs borgerkrig, da det var et svært slag som foregikk på jordene rundt byen. Vi tok en Auto Tour (opplegg hvor man kan sitte i bil hele turen) for å se områdene hvor amerikanerene kriget for 150 år siden. Jeg lærte mye om borgerkrigen i alle fall!

Onsdag kjørte vi videre sørover til Washington D.C.! Hovedstaden var helt annerledes enn de andre storbyene jeg har sett i USA, for jeg tror ikke jeg så en eneste skyskraper der. De hadde heller mange minnesmerker rundt der, og byen var veldig fredelig og fin. Vi var oppe ved gjerdet rundt Det Hvite Hus også, men så kom politi/Secret Service og fikk alle oss turistene til å gå, og plutselig var hele området stengt av for alle. Merkelig, men det kan være noe de gjør av og til for sikkerhet. Eller kanskje Michelle skulle ut i hagen en tur, haha! Tror ikke presidenten eller kona var hjemme, da, så... I tillegg til generell sightseeing var vi på Smithsonian-muséet for romfart og flyving. Det er helt gratis å komme inn på alle Smithsonian-muséene, og det var skikkelig flott altså! Jeg så månestein!! Neste dag var vi på et annet Smithsonian flymuseum i utkanten av byen, og det var spesialisert på sjeldne flyvemaskiner og romskip. Vi så Concorde-fly, Norma Ray (som slapp Hiroshima-bomba), SpaceShuttle, månelandingskapsler og mange, MANGE, flere.

Vi ble på museet så lenge at vi ikke rakk frem til Deltaville den dagen (som egentlig var planlagt), men måtte stoppe på et Dollar Inn i en liten by på veien. Dagen etter stod vi opp og kom oss avgårde til Deltaville. I Deltaville står båten på land, og vi ville se hvordan det stod til med Sirius etter all denne tiden. Vi hadde ingen stige, så vi måtte kjøre avgårde til nærmeste Walmart, som lå i Gloucester en halvtime unna, for å kjøpe en som var sammenleggbar. Vi endte opp med å ta en kaffe i Gloucester. Da vi omsider kom tilbake til båten var det begynt å regne, så vi bestemte oss for å vente til dagen etter med å gå opp for ikke å få regn inn i båten. (Vi bodde på en Inn ved marinaen, for det er ikke lov å bo i båtene der på marinaen.) Dagen etter kom vi oss opp i båten, og det første vi ser er at en fugl har laget rede i bommen vår! Det var en stakkars død fuglunge som hadde falt ned i cockpiten også, så det var trist.. Ellers fikk vi vasket, ryddet litt, og tatt med oss en del bøker og sånt. Det var fint å se Sirius igjen :)

Så var det bare mamma og jeg, for både Thorstein og far var reist hjem med fly, og vi har kjørt i vei vestover. Gjennom sørstatene har vi kjørt. Virginia, Tennessee, Arkansas, Oklahoma, Texas, New Mexico... Vi kjører for det meste om dagene, men stopper av og til for å se kjente attraksjoner.

I Nashville var vi for eksempel på Grand Ole Opry, som er et country-konserthus hvor alle de store countryartistene har spilt og spiller, og vi var på tour backstage! Vi er ikke spesielt countryfrelste, så det meste av de superberømte tingene guiden viste frem var helt nye for oss! "We all know what Minnie used to say!!" sa liksom guiden lurt, og alle de andre på touren bare "HowDYYYY!!" mens vi ikke visste hvem Minnie var en gang..

Nå er vi i Alburquerque, og i morgen skal vi videre. Vet ikke hvor mange stater vi har vært innom i sommer, men det er mange! Nå gleder jeg meg litt til å slappe av i Moses Lake før skolen begynner igjen. Ja, vi har ekstremt lang ferie her. Håper alle har hatt en kjempefin sommer!

Klem Ingeborg

På tur i en 15-seters Chevrolet!

Hei dere! Hvordan har dere det? Har dere godt vær? Det har vi!

Vi har vært på roadtrip til California sammen med familie fra Norge. Vi kjørte the "scenic road", det vil si ute på kysten hvor det er veldig fint og "scenic". De store stedene vi var innom var Portland, San Francisco og sist men ikke minst Los Angeles. Min favoritt var desidert Portland, i og med at den var en rolig, pen, men også ganske stor by. Det var mye trær og sånt plantet i sentrum, så det var veldig koselig der. Jeg har skrevet mer om hva vi opplevde der i det forrige blogginnlegget.

Portland

Powell's bookstore i Portland...whoa!

 Etter det kjørte vi inn mot Redwood-skogene i California, som består av høye og ekstremt tykke trær. Der bodde vi ei natt i telt, på et campingsted blant alle trærne. Vi var åtte stykker i et seksmannstelt! Haha! Neste dag kom, da, og vi vandra litt i skogen før vi hoppa i bilen og kjørte avsted igjen. San Francisco var også en fin by, men den var av de travlere.. Vi campet en vei unna byen, så det var litt langt å kjøre. Men, men. Det var en veldig fin campingplass - KOA het den. Vi kjørte på Golden Gate Bridge (som ikke var av gull :(, men var rødmalt i stedet (den var fin, altså)), kjørte trikk, så Fisherman's Wharf og gikk i de ekstremt bratte bakkene. I San Francisco var det kaldt, forresten, og tåke hver morgen!

I Redwood-skogen

Tåke over den "gyldne" brua

På vei videre sørover stoppet vi på en nydelig strand med sand, sol og surfebølger i ordentlig Californiastil. Kjempefint! Etter det var vi innom i Santa Cruz på tour hos en gitarmaker (onkel Arnt er gitarmaker han også), og så Monterey, og så.....L.A.! Vi var i Hollywood og så The Walk of Fame og Hollywood-bokstavene, vi var i Disneyland (joho!), og vi var rundt på noen andre plasser også. Men byen er jo gigantisk, så det var umulig å få med seg alt! Vi var der kun i ca. tre dager, så det er jo åpenbart at ikke alt fikk plass når byen er så svær. Men, men - sånn er det når man er på roadtrip!

Sjøløver på vei til L.A.!! Den i midten skal til å klø seg! :D

Disneyland!!

Hadde en veldig fin tur, og tusen takk for besøket! :-) 

Nå er vi tilbake i Moses, og det har vi vært i ei uke nå.
Vi snakkes!
Klem Ingeborg

Portlandia

Hei verden! Gjett hvor jeg er? I Portland, ja! Det er sol, sommerferie og roadtrip med familien. Mormor og Ragna med familien har kommet til oss, og vi er paa vei mot California. Vi kjorer en morkeblaa Chevrolet, Blaamann, en 15-seter (!) som vi leide i Seattle. Akkurat naa er vi som sagt i Portland, en nydelig, ganske stor by.

I dag har vaert en innholdsrik dag. En superfin fiolinbutikk som minnet om Oliwander-butikken i Harry Potter var forste stopp. Det var riktignok etter en del feilkjoring. Det er ikke alltid lett aa skulle finne fram i en stor by. Vi tar det positivt, da, for vi fikk litt sightseeing i suburbia :-) Etter fiolinbutikken dro vi inn til sentrum. 15-seteren var det litt troblete aa finne parkeringsplass til, men med onkel Arnt bak rattet gikk det bra! Vi gikk litt foer vi fant Powell's Bookstore, en av verdens storste uavhengige bokhandlere. Og den var svaer!! Fire etasjer fulle av boeker! Ganske overveldende, men helt fantastisk! Anbefales paa det sterkeste - er man i naeromraadet maa Powell's Bookstore besokes. Vi alle fant oss noe der inne. Vi spiste en tidlig middag etter det, paa en liten restaurant. Skikkelig amerikansk, og veldig godt. Bilen stod paa samme plass da vi kom tilbake til parkeringsplassen, og heldigvis hadde en av nabobilene kjort avgaarde, saa det var enkelt aa kjore ut igjen. Vi kjorte et par omveier foer vi kom til den japanske hagen vi saa etter, og det skulle vise seg at det var verdt det. Den japanske hagen var en av de fineste plassene jeg har vaert, medsmaa steinstier, blanke dammer, krokete traer og ubeskrivelig kunst. Veldig flott.

I morgen kjorer vi videre selvom Portland sikkert har mye mer aa by paa. Saann er det naar man er paa roadtrip!
Klem fra Ingeborg

Karakterer og sånn

Hei verden!
Nå er det helg etter nok en skoleuke. Ingenting er som en fredags ettermiddag. :-) I dag har jeg vært på skolen; jeg gjorde en grammar-test, en vocabulary-test og et prosjekt som har med kloning å gjøre. Nå som track-sesongen er over dro jeg rett hjem etter skolen. Litt merkelig etter å ha hatt trening hver dag etter skolen i to måneder! Vi har fått herlig mai-vær.

På high school får vi karakterer på absolutt alt. Det vil si at vi får karakterer på lekser, på-skolen-oppgaver, notater og quizzer, i tillegg til prøver selvsagt. Hvis noe ikke er gjort - nei, da blir det en F. All infoen legges inn på Skyward på Internett, og på denne måten har foreldre til en hver tid mulighet til å følge med. Dette er jo selvsagt fint fordi foreldrene får vite hvordan det går på skolen fra læreren. Det eneste som er et problem med dette systemet med karakterlegging på alt, er at karakterer blir alt som betyr noe. Får man 93% riktig på en prøve eller lekse, da er det en A. Det blir alt som betyr noe. Hva en gjorde feil gjør ingenting - det er jo en A! En A er en A. Mattelæreren min, som Thorstein også har i sin matteklasse, er en veldig god lærer. Ikke bare er han kul, men han kan det han driver med. Klassen min hadde hatt en liten quiz en dag som mange ikke var klare for, og da han ga den tilbake dagen etter skrev han ingen karakter på. Det eneste som stod var hvor mange feil som var gjort. Han sa han gjorde det sånn fordi han ikke syntes at vi skulle se på det som bare en karakter. Hvis vi hadde gjort det dårlig, så skulle vi se på det som en "challenge" til å gjøre det bedre, og lære oss det som trengtes. For skolen er jo ikke bare om karakterer. Poenget er å lære noe.

Under her sitter jeg på taket utenfor vinduet mitt. Det er mitt nye favorittsted. Utsikt til innsjøen og solnedgangen. :-)

Klem Ingeborg