Utflukt og BBQ

I forgårs var vi på utflukt over elva sammen med en fransk familie her på marinaen. De er også fire, med søster på 9 og bror på 7. Vi kjørte i en av de lokale, fargerike, lange båtene over Rio Paraiba (elva) og til en liten marina på andre siden. Der kikket vi rundt en stund, snakket med marinafolka. Så gikk vi på en sølevei, gjennom regnskogen, i flere timer. Vi gikk forbi (og klappa) en liten kalv i veikanten, vi plukket blomster og bare gikk, rett og slett. Det var skikkelig varmt og fuktig, så vi var glade da vi kom frem til den lille landsbyen, Forte Velho, som var målet. Der satt vi i en time, spiste rekesuppe og  potetchips.. Thorsi og jeg lekte gjemsel med de franske ungene, Lisa og Benjamin, også spilte vi UNO! Så skulle vi ta en båt til vår side av elva igjen, og da, skjønner dere, da skulle vi ta en veldig kul båt. En buss plassert oppe på en båt. Styrmannen satt inne i bussen og styrte båten, og den var veldig kul. Men tenk, da, er det ikke litt smart å lage båten sånn? Hvis du får bussen billig, så har du seter til passasjerene, og det er ikke så mye som må fikses på for at den skal fungere! Smart. Så vi tok denne buss-båten over til Cabedelo. I Cabedelo måtte vi vente en time på at toget skulle komme. Så kom toget, og vi gikk på, men etter en stund med venting kom det en og sa at toget var ødelagt. Så vi måtte vente en time til.. Men det var ikke så farlig, for da spilte vi UNO. :-) Endelig kom toget, og vi kjørte tog hjem til Jacarè. Veldig koselig dag!

I går stod mamma og jeg opp tidlig for å komme oss til øyelegen. Mamma måtte ha en test for øynene sine. Så vi tok taxi helt til Joao Pessoa, og på øyelegen ble vi bedt om å vente på venterommet. Og da måtte vi vente i over tre timer før mamma fikk testen sin! For de har et merkelig system her. De ber alle som skal noe hos øyelegen om å komme klokka åtte, og så bare roper de inn de som skal inn etter tur. Så hadde vi vært litt uheldige hadde dette sikkert tatt hele dagen! En annen ting som er ganske rart er at de absolutt skal ha airconditionen på 19 grader under taket, altså kaldere nedover i rommet, så vi satt og frøs hele tida! Men så fikk mamma endelig testen sin, og vi kunne betale og gå. Og når vi kom ut, så var det liksom...brr, så kaldt det var inne! Godt å komme seg ut i varmen, ja. Helt bakvendt fra sånn vi er vant til!

Senere på dagen hadde vi barbeque med den franske familien, russeren Gregory, brasiliansk-amerikanske Chris, mannen hennes og hunden deres, og marinasjefen Filipo med kone og datter. Det var nydelig vær hele dagen, så perfekt for grilling. Vi lagde grillspyd, poteter og salat i båten, og de andre hadde med diverse annen grillmat. Barbequen ble veldig bra, vi koste oss hele kvelden. Masse god mat med godt selskap. Til slutt måtte vi dessverre rulle ned på bryggene og inn i båtene igjen.

I dag våknet jeg til regn. Denne regntiden.
Klem fra Ingeborg
PS: Bilder kommer senere. Kamerakabelen er...borte. Båtnissen har gjort den usynlig........fortsettelse følger...
PS PS: I mellomtiden kan du se bilder fra overfarten HER.

Brasil er verdens største eksportør av appelsinjuice

Før vi kom til Brasil leste vi at Brasil er verdens største eksportør av appelsinjuice. Og da tenkte vi liksom, yes! Da har de hvertfall appelsinjuice der! Og så kom vi frem. Og så gikk vi på butikken. Men der hadde de bare appelsinnektar, ikke juice.. Så vi tenkte at, jaja, de har det vel på en annen butikk. Og så var vi på en annen butikk en dag, da, og der hadde de appelsinjuice! Kom ikke akkurat som noen bombe, i og med at Brasil er verdens største eksportør av appelsinjuice. Men så kom vi hjem, da, og helte juicen oppi glasset. Og da...

MELKEJUICE? DUS?

Det viste seg da vi leste ingredienslisten at denne 'juicen' inneholder soya! Og det var ikke det vi skulle ha. Så dro vi på butikken igjen en annen dag, for å finne ordentlig juice, nå med ingrediens-liste-kritiske øyne. Men vi fant ingen ordentlig juice! INGEN juice uten sukker eller soya! Enten...

..nektar(som i og for seg ser ut som juice)..

eller...

...soya-juice,

og ingen av delene er like godt som appelsinjuice.

Jeg lurer på om grunnen til at Brasil er verdens største eksportør av appelsinjuice er at de ikke beholder noe appelsinjuice selv! At de sender alt sammen ut fra Brasil! Det må være det.
Hilsen Ingeborg uten appelsinjuice

Yachtie-kjøretur i Brasil

I går dro vi ut på sightseeing. Marinaen hadde organisert en tur med minibuss for 'yachties' (folk på marinaen, altså) til forskjellige plasser, og på morgenen stod bussen parkert på plassen foran marinabaren. Vi var vel 12 stykker pluss sjåfør og en, på en måte, guide.

Det første stedet vi stoppet var på en slags 'kjøttbar' i veikanten. Her stoppet vi bare for å strekke på beina, tror jeg, for det var ingen som kjøpte noe her.

Kjøttbar i veikanten

Så kjørte vi videre, og stoppet på nok en 'veikantbar', men på denne hadde de....

...ananas! Og kokosnøtter, men det vi smakte på var ananas.

Og den ananasen var kjempegod! Beste jeg noen gang har smakt. Den var søt, og ikke sånn stikkende sur, liksom. Vi kjøpte med oss to stykker hjem også. Og så kjørte vi videre. Det neste stedet vi stoppet var i en liten landsby på en slags bar/kafè uten stoler eller noe. Mer som en kiosk. Spesialiteten der var en slags lokal tjukk pannekake med kokosmasse i røren, tror jeg, også kunne man ha oppi masse forskjellig. Jeg valgte selvfølgelig sjokolade og kondensert melk (fløte-/karamellaktig).. Nam-nam. Snart kjørte vi videre igjen i vår grå minibuss, og stoppet på et skikkelig brasiliansk marked. Markedet trenger jeg ikke beskrive, for det kan du både se og høre hvis du klikker på denne linken. Videoen ligger foreløpig øverst på den siden, og den beskriver markedet bra. Neste stopp på turen var der som vi ble lengst av alle stoppestedene. En plass hvor de lager vin av sukkerrør og driver restaurant. Der var det skikkelig fint, veldig grønt og deilig mat. Først fikk vi se hvordan vinlagingen foregår, og så smakte vi på sukkerrør-alkoholdrikker. Den første jeg smakte på var bananlikør, som ble den siste også........ Uansett, her kommer bilder:

Minibussen vår

Her er restauranten. De hadde hengekøyer rundt hele, det var veldig fint.

Papegøyer

Her er litt av plassen. En liten del av vinmakeriet (?) til høyre.

Her er alle de derre sukkerrør-alkohol-drikkene..

Og her er lunsjen - nam nam nam.

Etter lunsj kjørte vi til en liten by med (visstnok) kjent arkitektur. Der var vi på et slave-/kunstmuseum, men alle tekstene var på portugisisk, så vi måtte få oversatt det viktigste av våre yachtie-venner. Etter det var vi i et teater - Brasils eldste teater fra 1859. Vi så ikke noe stykke eller noe altså, vi bare gikk rundt og kikket. Etter å ha sett teateret dro vi for å smake på en kjent iskrem der i byen. Og den smakte ganske interessant, egentlig, en slags blanding av lakrissmak og karamellsmak fant jeg ut... I alle fall smakte den veldig mye.. Men den var veldig god.

Rar arkitektur og fine farger!

Utsikt fra museet. Grønne Brasil..

Teateret sett fra inngangen

Teateret sett fra scenen

Etter å ha spist iskrem kjørte vi helt tilbake til marinaen igjen, og da var det ganske mørkt. Det hadde vært av-/på-regn hele dagen (regntid, vet du). Vi var likevel enige om at det hadde vært en bra tur. Vi smakte altså på en del sånn lokal eller brasiliansk mat, også kjørte vi gjennom masse grønt brasiliansk landskap. Kjempefin tur!

I dag har vi også hatt masse regn.
Klem fra Ingeborg

Rio Paraiba

Nå har jeg hørt at flere venter på oppdatering, så her kommer den!

Som jeg skrev både lukter det og er det regnskog her. Det er faktisk en stund siden vi har sett grass som gror vilt rundt omkring, og som ikke bare er små tuster som noen har prøvd å plante. Slik var det for eksempel på Kapp Verde. ("Verde" betyr forøvrig grønn på spansk.) Men her er det trær og busker og gress og blomster som gror overalt! Det minner meg på en måte om Norge, det lukter norsk sommer her synes jeg.

En liten veldig blå lake i Jacarè. Byen i bakgrunnen er Intermares som er den nærmeste til Jacarè.

Jacarè village.

Jacarè, her som vi er, er en slags landsby. Den er ikke veldig langt fra en liten by med skyskrapere, Intermares. Og det er ikke så lang tog-/busstur til noen relativt store byer. Vi har vært i både Cabe Delo og Intermares, mamma og far har vært i Joao Pessoa, og i dag var vi i Maniara som er en ganske rik stor by; de hadde rød-og-grønn-mann-skilt på overgangsfeltene!! Vanligvis må en løpe over veien her for å ikke bli kjørt over, om det er motorvei eller bare en liten landevei! Cabe Delo er en ganske liten by ca. 15 min togtur fra Jacarè. Der var vi for å få ordnet med politi og sånn. De hadde et ganske bra supermarked, da, men vanskelig å finne noen ordentlig kafè eller restaurant...turister som vi er..... Intermares er en 15-20 min gåtur fra Jacarè, og den er heller ikke veldig stor men har bra supermarked og restauranter, ATM (nærmeste stedet en finner ATM) og masse skyskrapere.

Før vi kom til Brasil leste vi om en mann som hver dag til solnedgangen tar på seg sin hvite dress og går ned i en båt og spiller saxofon ute i elva. Han har gjort dette i 10 år, hver eneste solnedgang, leste vi. Og det er sant, han spiller faktisk hver kveld! I alle fall har han gjort det mens vi har vært her! Og han er populær her, altså, han har blitt en slags 'attraksjon'. Folk kommer og stiller seg opp for å se og høre på ham. Etter at han har spilt saxofon i elva går han rundt på restauranter og spiller, og en kveld satt vi på en restaurant og spiste. Så da fikk vi tatt bilde av ham.

Saxofonmannen

Så, i dag var vi altså i Maniara på et gigantisk kjøpesenter (se City Syd, bare større!) hvor de hadde tre store bokhandlere og masse klesbutikker og PC-butikker og sportsbutikker og restauranter og til og med bowling og kino! Så dit er vi nødt til å reise igjen, for det er sikkert mye vi ikke har fått med oss. Vi tok buss og var der hele dagen. Thorstein skal kjøpe seg ny laptop (for hans gamle er...vel...litt ødelagt...hengslene holder ikke skjermen oppe i det hele tatt, så den er litt handicappet, kan du si. Reparert med gaffa-teip.. If you can't fix it with gaffa tape, you haven't used enough! - McGyver. Vet ikke hvorfor jeg la til det siste, jeg synes bare det er så bra sitat..) så vi har sett en del på det, og så har vi egentlig bare prøvd å få oversikt på giga-senteret.

Mamma var på Morgenssendinga P1 Telemark i natt! (19. august, altså.) Det var morgen i Norge da, men her var klokka 02 på natta. Mamma høres litt trøtt ut på intervjuet, så der er forklaringen. http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/659039/ (Kan bare høres på i noen dager før det blir slettet fra NRK tror jeg..) Det er linken til hele Morgenssendinga, så gå 45 min ut i klippet for å høre intervjuet med mamma.

Det var alt for nå!
Klem Ingeborg

Vi har krysset et helt hav!!

Akkurat nå sitter jeg i dekshuset. Vi har nettopp spist frokost og melon. Det lukter regnskog, og jeg ser palmer gjennom vinduet. Brasil.

LYKKE!

Så, vi er altså fremme. En hel måned med hav, vann, hav og mer HAV. Vi kom frem i går, tidlig på morgenen. Det første jeg la merke til var fuktig-skog-lukten som var da vi nærmet oss land. Og landskapet var grønt og frodig, med trær og gress og busker. Jacarè Village Marina (?) ligger ganske langt inne i elva Rio Paraiba, så vi 'motret' innover elva. Her er det ordentlig sterk strøm utover i havet to ganger i døgnet, så vi hadde veldig lite tid på oss for å nå marinaen før strømmen begynte. Vi la til på Welcome Pontoon, så registrerte vi oss på marinaen, før vi la oss på plassen vår. Rundt fem minutter etter å ha lagt til der begynte det å strømme i elva.. Vi hadde bestemt oss for ikke å begynne å feire eller gå og utforske Brasil før vi hadde spylt og skrubbet båten utvendig. Så, Thorstein og jeg gikk i gang å vaske. Etter et par timer var vi ferdige, og vi kunne endelig gå i land. Vi fant et supermarked i nærmeste by, og fikk handlet FERSKMAT IGJEN! :-) Hjemme ryddet jeg rommet mitt, og så laget vi en ganske alminnelig spagettimiddag.. Litt av en feiring. Vi var faktisk slitne hele gjengen.

Så var det bilder. Bilder, bilder, bilder. Atlanterhavsoverfarten. Jeg setter i gang nå.

Her klatrer jeg i stormasta i åpen sjø. :-) Stolt.

Delfinbesøk!

Solnedgang...

Så kom vi til STILLEBELTET.

I Stillebeltet ble vi en hel uke.

Bading på 4000-5000 meters dyp i Stillebeltet.

Solnedgang i Stillebeltet.

Thorstein måler solhøyde med sekstant!

Squall-regn-dusj!!

På overfart kan jeg finne på sånne ting som pedikyr på mamma... Ubehandlet fot til venstre, behandlet fot til høyre.

Så, ENDELIG kom vi oss ut av Stillebeltet! Se bare, vi suser avgårde!!

Dagen før vi krysset Ekvator bakte vi pikekyss :-)

Og dette er fiskemiddagen vår på Ekvator-kvelden.

Etter middag laget jeg Ekvatordessert..

Og mens jeg ikke var der, bare sekunder etter at vi hadde krysset Ekvator, kom Miss Neptun for å si gratulerer og gi Ekvator-diplom.

Her har jeg en mistanke om at hun prøver å ligne på meg..!!

Og dette er Sirius på overfart.

Og endelig - LAND!!!!!

Sånn! Mamma kommer til å lage album og film og alt mulig, det er jeg sikker på. Skal si fra når hun har gjort det.

I dag skal vi fortsette med rydding og vasking innendørs, og så skal vi ut og utforske nærområdet mer.
Klem fra Ingeborg

Snart...fremme..!!

Hei!
Hvordan går det på land? På sjøen er det bare bra, vi seiler i 4-5 knop,
mot Brasil og antar at vi er fremme om noen dager. Åh, det er typisk at
man holder ut i flere uker uten å bli utålmodig. Så er det tre-fire
dager igjen, og man hopper og spretter og klarer ikke vente! Likevel går
dagene fort, plutselig er det kveld og så plutselig en ny dag. Jeg
minnes på at dagene flyr når jeg skriver dagbok og skriver dato. Hvordan
ble det midt-august plutselig? Jeg husker ikke helt når skolen hjemme
begynner, men jeg hadde liksom håpet at vi skulle være fremme i Brasil
til da! Sommeren har gått helt utrolig fort, rart som det kanskje høres;
vi har jo vært på havet i nesten hele sommer! Men nå som jeg snakker om
årstider: Faktisk er det vinter her sør for Ekvator nå. Luft- og
vanntemperaturen synker gradvis, men 28 grader i vannet er jo ikke helt
ISkaldt..!

Mamma har, som jeg så vidt har nevnt før, hatt en infeksjon i fingeren
sin. Den var helt rødsprengt og gigantisk i mange dager, og mamma hadde
ordentlig vondt. Etter å ha tatt hull på fingeren, fått noen råd av
tante Randi på mail, tatt en penicillinkur og ordnet og stelt med
fingeren hele dagen hver dag i MANGE dager begynte den å se bedre ut.
Mens dette pågikk har Thorstein og jeg hatt fullt ansvar på kjøkkenet.
Oppvasker og matlaging. Har faktisk flere gode tips for vannsparing osv.
som vi bruker. Uansett, mammas finger er på bedringens vei. Mamma har
klippet av ei svær hudflik, så nå har hun tynn ny hud på fingeren. Helt
ærlig ser den ikke særlig pen ut, bare mindre og veldig annerledes enn
da den var på sitt verste. Mamma har tatt bilder av den
oppmerksomhets-slukende blubben, så spesielt interesserte kan få se
bilde av den hvis de vil. Når vi er fremme. Jeg har IKKE tenkt å legge
de bildene ut på bloggen, så det er sagt. Bloggen får sikkert virus
eller noe av det....

Nå lager Thorstein pizza, så det skal bli bra. Prøver å ikke bli helt
fra meg av utålmodighet, MEN TENK NÅR VI SKIMTER LAND PÅ HORISONTEN!!
Åh, can't wait! Når vi er fremme skal jeg ta meg verdens lengste dusj,
og vi skal spise frukt og iskrem. Nei, jeg tror det er best å heller
glede seg til pizzaen nå. Hade!
Stor klem Ingeborg

Fisk

"Jeg skjønner ikke vitsen med å fiske nå. Ok, mat er viktig. Men vi har da nok mat til resten av overfarten! What is the point? I hvert fall nå som vi skal ha Ekvatorfest og ha søt dessert osv. Det PASSER ikke med sånn ekkel fiskelukt i hele båten mens vi skal spise marengs og fersken i sukkerlake. Æsj, jeg har brukt opp all parfymen min for å spraye rommet mitt, men ouzo-og-fisk-lukten smyger seg inn der likevel! Og jeg som hadde det så gøy med å lage Ms. Neptun-kostyme og greier. Jeg tenkte kanskje vi kunne feire Ekvator på en litt finere måte. Æsj. ÆSJ. Thorstein sitter stolt i cockpiten, og fileterer den stakkars gullmakrellen, med fiskeblod opp til albuene. Skulle ønske fisk luktet godt. Nei, jeg skulle ønske jeg likte fiskelukt.

 

Jeg spurte mamma om vi kunne la fisken bli ute til vi fikk spist fersken osv. men "NEI." Jeg spurte om vi kanskje kunne henge fisken til tørking i stedet for å kjøle den ned. Men "NEI," vi skal invadere kjøkkenet, KJØKKENET, med den ekle ouzo-og-fisk-lukten også! Ikke nok med at dekshuset er fyllt med den lukta! Mamma ler av meg når jeg sier jeg ikke kommer til å spise fiskemiddagen. Jeg står heller over middagen. Om ikke annet får jeg si jeg er mett av marengsene. Eller så kan jeg si at jeg ikke tåler å spise kjøttet av et dyr jeg så levende for noen timer siden, som jo er sant, for å slippe unna fiskematen.

 

Ok, mamma var litt snill. Hun pakket fisken i zip-lock-poser, helt tette. Da sprer ikke lukten seg. Puh. Æsj. Fisk. Ok, ok - jeg er en baby som ikke liker fisk. På jordomseiling, liksom. Skulle ønske fisk smakte godt. Nei, jeg skulle ønske jeg likte fisk så godt som Thorsi liker fisk. Det er vel på topp 10-en hans av beste middagsmat. Men jeg foretrekker pannekaker, pølser og potetmos, kylling og ris med fløtesaus, biff, hamburger med potetchips...sånt. Fiskesmaken...ØDELEGGER på en måte den sausen hvis vi lager saus til den. Da får jeg nesten fiskesmak i munnen neste gang jeg spiser den sausen, uansett åssen kjøtt jeg spiser til den. Og da ødelegger det sikkert det kjøttet også for meg!! Snart liker jeg ingenting lenger!!! Baby, som jeg sa. Men kan ikke noe for det!! Det er smak og behag, og ubehag..... Skjønner ikke hvorfor jeg skriver detta en gang.. Er bare teit å skrive det her. Så jeg slutter. Vet ikke om vi snakkes, kanskje jeg forsvinner eller etser bort i ouzo-og-fisk-lufta her i båten. Farvel, hvertfall.

Ingeborg

FISK ÆSJÆSJÆSJ!!!!!"

 

Noe utrolig må ha skjedd etter at jeg skrev denne lille hyggelige teksten i går. For da fisken var tilberedt smakte det...godt. Utrolig. Ja, vi fikk fisk. 3,4 kg gullmakrell. Og ouzo brukte vi for å dope fisken. Ja, vi krysset ekvator i går kveld. Endelig. Og mens jeg TILFELDIGVIS var på do kom Miss Neptun opp og gratulerte resten av familien og ga et diplom og greier. Ha-ha. Skulle ønske jeg var der!!

Så nå har vi 637 nautiske mil igjen til Jacarè, Cabe Delo, Brasil! En uke..?

Klem fra Ingeborg

Augustrapport fra Ingeborg

Happy August, landkrabber!

Nå har vi vært på havet i 21 dager. I dag kom vi endelig halvveis. Nå skal ikke vi være på havet i 21 dager til, for en viktig del av den første halvparten var Stillebeltet som vi brukte en hel uke på. Vi antar vi har 1-2 uker igjen på havet nå, før vi endelig kan komme frem til Brasil! Dette 'skulle' jo ikke ta så lang tid som det her, men vi har kommet opp i noen problemer med strøm og vind som tar oss nordover, så vi måtte endre kursen østover for å få sørlige strømmer. For å gjøre forklaringen kort, altså.

Vi lager hermetikkmat til middag for tiden; ferskmaten ble spist opp for lenge siden. Vi har masse bokser kjøttboller, grønnsaker, bønner og pølser. Også har vi masse suppeposer. Med ris eller tørrpotetmos blir det bra nok middag for oss. Kjenner jeg begynner å savne iskrem og frukt, men det er jo ikke så lenge til vi er fremme i Brasil! Og da skal vi kjøpe ferskmat igjen!

Været er helt greit. Skyer. Men varmt. Ikke noe spesielt mye vind, men nok til at vi holder en fart på 4-5 knop, og vi som har vært i Stillebeltet er fornøyd med den farten. Vannet har temperatur på 28°. Vi har faktisk badet to ganger til nå, på 4000-5000 meters dyp!! :-)

Så, nå er vi altså halvveis. For å feire spiste vi nøtter og potetgull. Dessuten bakte vi marengs/pikekyss(!) i dag, som ble overraskende vellykkede! :-)

Vi har det altså fortsatt bra, er ikke gått lei av overfartslivet helt enda. Mamma har en vond og utrolig hoven finger, men den er på bedringens vei, så jeg skriver ikke om den nå.

Fortsatt ha en fin sommer!

Klem Ingeborg