24. desember 2008

Julaften 2008

Selvom jeg skrev i går, vil jeg skrive nå som jeg har tid. Må jo skrive om julaften før jeg glemmer detaljene! ^^,

Først på dagen skrev jeg jo blogg. Etterpå dusja jeg, så var det å få pakka inn de siste julegavene. Men først! Jeg skulle lage noen "fløtekarameller". Jeg tenkte det var greit å ha litt mindre sirup enn det stod på oppskriften, fordi de har bare sirup i Lakki, og vi hadde ikke så mye etter pepperkake-bakingen, så jeg prøvde med mindre enn 2.5 dl. Jeg fant ut at det var umulig å ha for lite, så jeg skulle fylle opp med honning i stedet for. Ja, jeg fylte oppi, men aldri ble denne massen stiv. Så fant jeg ut at jeg skulle sette den i fryseren. Det stod på oppskriften at den skulle fryses, så jeg gjorde det.

Der stod den helt til mamma og far kom hjem fra marinaen (De jobbet på JULAFTEN!). Ennå var den ikke stiv, så jeg måtte bare si at planen hadde gått i vasken. Det skulle jo bli julegave til dem. Jaja, tenkte jeg.

Etterpå pakket vi inn de siste gavene, satte alt inn under treet, ryddet, fikk på oss penklær, stelte oss og spiste et lite måltid for å ha noe i magen. Så gikk vi rundt treet, åpnet pakker og hadde det veldig fint. Etter det gikk vi ned til Nancy & Dimitris hus og var de første. Videokameraet som jeg snakket om i forrige innlegg ble det ikke noe av, men folk så engelen, ja. De ville bare være høflige og ikke påpeke hodet under armen. Vi spiste greske og amerikanske retter. De hadde TO (!) hele kalkuner! Vi hadde pepperkaker, sukkerkaker, en slags rullekake og mye annet godt. Litt kjedelig i lengden å sitte ved bordet, det må jeg innrømme...men allikevel var det utrolig morsomt å se gresk julaften! Vi gikk også litt rundt omkring i det vakre huset. Mye besøk!

Bilder (Dårlig kvalitet... Jeg hadde feil settinger) :

Her åpnes det pakker på hotellrommet før festen hos Nancy & Dimitri.
Sjokolade fra Julenissen på Ingjeråsen ;-)
Jeg fikk også gaver! :-D Kjempe fine gaver!
Thorstein fikk en haug med bøker, til hans glede! :-)
Mamma åpner spent en gave....
Bilder fra bordet hos Nancy & Dimitri:

Sukkerkake/pepperkakefat. Legg merke til Thorsteins nisse øverst. Den med ett øye og skjørt...

Nok et morsomt kakefat!

Og enda et... Her har jeg skrevet GOD JUL på en kake, på norsk i en gresk fest :-)

Etterpå gikk vi hjem og la oss til å sove ;-)

Tusen takk Rebekka, Rasmus, Ragna, tante Ingjerd og onkel Arnt, for strikketøyet og strikkepinnene! Morsom gave! Skal få strikket meg ullsokker. Det stod jo utenpå at det ikke klødde ;-) Takk, takk!

Tusen takk mormor & morfar, for boka! Jeg liker å lese, og det er vanskelig å få tak i bøker her... Vet ikke helt om den andre boken, "Øya" er for meg, men dere skrev jo at den var for alle, så jeg får prøve å lese den, jeg også! Takk! :D

Tusen takk Thor Magnus, Kathrine, tante Randi og onkel Thor Egil, for buffen og de utrolig gode kakene! Buff trengs jo i hardt vær! Takk :-)

Tusen takk tante Bjørg og onkel Gisle for bøkene! Er som sagt veldig glad for bøker! Takk! :-D

Tusen takk Sondre, Kaja, Mimmi, Marie Luise og onkel Tore for bøkene!
Tusen takk Julenissen på Ingjeråsen for sjokolade til mamma og far ;-) Sjokoladen må jeg holde meg langt unna. Den er nemlig bare mamma og far som får smake på ;-). Takk, takk!

Og tusen takk til dere som følger bloggen :-)
Ha en fortsatt fin jul, alle sammen. Vi er faktisk invitert bort på 3. juledag hos noen grekere :-)

Klem fra Ingeborg

Καλά Χριστούγεννα

En siste hilsen "før" Jesus ble født :)
I kveld skal vi først åpne pakker og sånt her på hotellrommet. Klokka ni går vi ned til Nancy og Dimitri for å spise og ha det morsomt. Ca. 30-40 besøkende skal komme tror jeg de sa... I går bakte vi pepperkaker og sukkerkaker. Vi laget dem så morsomt at vi holdt på å le oss i hjel. Inspirasjonen var en ødelagt engel på toppen av treet deres. Engelen de har på toppen av treet mistet hodet da de skulle prøve å flytte juletreet til et annet hjørne i forigårs, skjønner du. De satte en "joker" på toppen, men Alexandra fant på noe som gjorde at alle skrattlo. Det var utrolig morsomt at hun satte engelen opp med hodet sitt under armen. Hun hadde planlagt å sette et videokamera på bordet så vi kan se øynene til gjestene flere ganger når de ser den stakkars engelen. Jeg tror det var alvor. Tilbake til kakene. (For dere med svakt hjerte, er det vel ikke veldig morsomt?) De hadde kremer og en slags melis med smør i mange farger. Vi laget alien-julenisser, døde kaker med X-øyne, leende kaker, stygge kaker, julenisse med skjørt-kaker, spaghettihår døde-kaker, kaker med blod ved halsen, uten hode-kaker, snille kaker, svarte tenner-kaker, kykloptransvestittjulenisse-kaker og søte kaker med store øyne. Har ikke vi bra humor, så vet ikke jeg! PRØV SELV! Skal ta bilde av alle kakene i kveld, så dere får se.


Vi skal komme ned halv ni/kvart på ni for å hjelpe til å gjøre i stand det siste (+ videokameraet). Gleder oss. Nå er det bare å pakke inn de siste gavene, sette opp lysene på treet og legge pakkene på plass.

God jul!

14. desember 2008

Advent

Enda en gang skal jeg skrive en juleblogg. Du la sikkert merke til - hvis du leste mitt forrige innlegg - at skriften var grønn. Det så kanskje bare rart ut, men jeg prøvde å lage julestemning. Ikke klarte jeg det på grunn av min blå bakgrunn, så jeg prøver med rød skrift på denne...

Her går dagene sin faste gang. Vi går noen turer av og til for å se på alle julelysene i gatene. Du får se ganske mye om du bare stikker bort på kiosken, fordi de sparer ikke akkurat på julelysene! Det rare er at de ikke engang feirer så mye som oss på julaften, men heller på nyttårsaften! Er ikke det litt rart? Men sånn er det vel i noen land... Norge er ikke sentrum i verden, alt utenfor Norge som er "annerledes" er ikke annerledes egentlig.

Vi har det koselig her også som i Norge, på tross av alt som er så "annerledes" for oss. Temperaturforskjellen og været f. eks! Her er vi midt i desember, men noe snø er det ikke snakk om! 15-20 grader..? Vi må kle på oss, kan ikke gå i shorts, men allikevel er det rart.

Også må jeg fortelle om Sancta Lucia! Vi tok det på den 12. på grunn av at mange på marinaen har fri på lørdager! Derfor tok vi det på fredagen så alle fikk se. Jeg skulle være Lucia, hvitkledd med lys i hår. Først gikk vi til Nancy og Dimitri (Hotellvertskapet som har hus rett ved hotellet), men Nancy var den eneste som var hjemme. Så gikk vi til bakeren der de satt veldig pris på det! Desbina (Bakerdama) ville til og med få fyr på en lysstake sånn som de gjør i OL. Hun ville ha fyr på hennes stake fra vår flamme. Betalt ble vi også! Det er veldig vanlig i Hellas, ble det sagt. Litt rart, men allikevel hyggelig. Etter bakeren dro vi til marinaen. Der sang vi to ganger og alle var glade. Vi delte også ut lussekatter foresten. Vi fikk låne en ovn den 11. desember, så de var på plass. Etter vi hadde sunget på marinaen regnet det, så mamma kjørte oss hjemover. Vi stoppet i "veikantbutikken" og sang der også. Damen fikk en lussekatt, og der ble vi også utrolig nok betalt. Pussig. Det var artig, men resten av dagen regnet det, så akkurat det var ikke så gøy.

Jeg blogger sikkert litt mer før jul, men for sikkerhets skyld så må jeg si
GOD JUL!
Juleklemmer fra Hellas.

2. desember 2008

Julen nærmer seg...

Ja, nå lurer vel noen på hvor vi skal feire jul? Ja, vi tror vi er her på Leros til jul. Det skal nok bli spennende, det også som noen andre steder. Ja, og som du ser har jeg lagt til en "julebamse" på siden her. Det er den som spiller musikken du hører (Hvis du ikke har av lyden, da). Bare skru av hvis du vil (Ved å trykke på pause-knappen.) Det var bare noe jeg testet på en hjemmeside jeg tulla meg inn på.

Det begynner å bli litt kaldt her også, så vi har fått inn en ovn pluss ekstra tepper. Disse hotellbygningene er ikke laget for kulde, så vi fryser noen ganger. Men med tøfler ordner alt seg. Det er utrolig hvor mye varmere du blir hvis du tar på deg noe på beina! Jeg vet ikke, men jeg synes alltid det er koselig å høre på julemusikk (Og da må det være julemusikk), ha på tøfler, sitte med kakao og ha på en ovn. Åå, jeg kommer i julestemning bare av tanken!

Dere tror vel det må være rart å skulle feire jul i Hellas, dere. Ja, det er helt riktig, det er rart..men likevel spennende. Så klart er det koselig med tradisjoner, men hva er morsommere enn å se en gresk jul? Dere får synes hva dere vil, men vi tror nok det skal bli koselig her som i Norge. Vi er bedt over på ekte gresk julefeiring hos Nancy & Dimitri, så vi er veldig spente. Nancy sier at det egentlig er nyttårsaften "julegaver" er konsept, men de feirer jul på 25. her i Hellas, så vi skal feire på 24. med ekte norsk jul. Når jeg sier "ekte norsk" så blir det nok litt vanskelig å få tak i medisterpølser og ekte juleribbe, men vi skal gjøre noe som blir ganske likt i alle fall.

Hva vi gjør nå i advent? Nja... Far har dratt til Tyskland med jobben, så det er bare mamma, Thorstein og jeg som får "feiret" advent. Men far kommer jo så klart "hjem" før jul. Vi gjør som vanlig skolearbeid, jobber på båten og prøver å kose oss så godt vi kan.

Hvis jeg ikke får skrevet noe nytt før jul og nyttår (Som jeg sikkert kommer til å gjøre...) så sier jeg GOD JUL & GODT NYTTÅR!
Kos dere videre, alle sammen!

23. november 2008

Kald november

Nå er det folketomt. Det er ikke folk å se på hotellet eller på marinaen. Jo'a, det er folk på marinaen. Blandt annet noen fiskere som maler og steller trebåtene sine.

- Porta, porta *Tut, tut*

- Ne! sier jeg og går og henter nøkkelen til porten.

Så løper jeg og åpner porten med en sånn elektrisk knapp-sak. Da kjører mange av fiskerne ut i bilene sine. "Efkaristo! Thank you!" sier de.

Jeg lukker porten og går tilbake til det jeg holder på med.

- Porta, porta!

Jeg går og åpner porten for de som skal inn igjen. Jeg blir ikke irritert, selvom jeg kanskje skriver som om jeg var det. De er veldig hyggelige. Ehh, jeg ikke skjønner noe særlig av det de sier...


Nederlandske Harriet og Paul var på marinaen og vi har byttet e-poster og skype. De dro for noen dager siden. Det samme gjorde Eduard og Annelou. Nå har vi grunn til å begynne med litt engelsk på hjemmesida! Jeg holder meg til norsk... Siste dagen til Harriet og Paul gikk de en tur og kom tilbake med en kilo fisk. De hadde heller ikke kjøpt det, bare fått det av noen fiskemenner nede på brygga. De klarte selvfølgelig ikke å stappe i seg all fisken, så vi fikk to fisk. Visste ikke hvordan fisk dette var, men det var verdt å smake på! Vi hadde jo ikke spist fisk på lenge... Det var godt, selvom jeg må innrømme at jeg ikke er sånn super-fan av fisk. Det må spises, det også. Det er ikke sånn at jeg ikke liker det...men.... Øhh, det var litt vanskelig å forklare, men du har det vel sånn med noen ting, du også? At det ikke er favorittretten din, på en måte... Dette ble litt klussete, men du skjønner sikkert hvis du leser det igjen.


Unnskyld hvis jeg gjør deg kvalm... Jeg ville ha inn et bilde :-)

I dag er mamma syk, dessverre. Far har dratt på marinaen, imens mamma blir her på hotellet. Det er jo søndag ;-) Hun har hodepine i tillegg til forkjølelse. Det har vært litt forkjølelse i det siste. Hører jo med til november, hva? Skal absolutt ikke klage. Dere har det vel verre (Eller bedre?). Og i går var det en forferdelig vindstorm. Hadde litt hodepine, men gikk jeg ut på verandaen var det borte på sekundet.


Ellers har vi det fint. Bare bra. Vet ikke hvor mange som følger med her, jeg, men i tilfelle det er noen, så oppdaterer jeg ;-) Hadde vært fint med en kommentar! Jeg blir kjempe glad for det! Selvom du ikke skriver mer enn "Hei!", så blir jeg lykkelig, og dagen min har fått mening :-)


Må hilse til fedrelandet igjen, da.

Klem Ingeborg




15. november 2008

ET HALVT ÅR?!

Nå har vi vært her i 6 måneder circa. Det føles...rart. Tiden har gått fort. Det er så deilig å tenke på at vi snart er ferdige med båten (?). Vi håper før jul, men hvem vet? Det er vår tur, vår glede og vår båt, ikke sant? Det er ikke andres, så det er ingen grunn for å være flau, egentlig. Vel, vi håper jo på besøk, men det kan jo bli når som helst. Vi har ingen tidsfrist! Det er deilig. :-)

Ellers har det blitt kaldt og mørkt her. Sent på kvelden er det ikke så veldig koselig å sitte ute, i og med at alle bare må pakke seg inn. Vi sitter ute på verandaen med jakker og sko. Det blåser noen ganger og er meldt regn hele tiden (Det kommer jo ikke en eneste dråpe, da).

Det er ikke så veldig lenge til Thorsteins 15-års bursdag, så enda en feiring må arrangeres...Vi gjør det jo bare for moro! Mammas bursdag ble jo vellykket. Selvom vi håper på å være på vannet til jul, så er det jo sikkert ikke grusomt å være her på julaften, hva? Det skremmer dere kanskje litt at vi har vært her et halvt år, men det er ikke noe fælt å være her og bli hilst "Kali mera, tikanis?" hver dag, hva? Det betyr foresten "God morgen, hvordan har du det?". Vi kan såpass! :-)

Ord / Setningsliste (Stavingen min er ikke riktig!!):
Kali mera - God morgen / god dag
Kali spera - God ettermiddag
Kali nichta - God natt
Ne - Ja
Ochi - Nei
Tikanis - Hvordan har du det?
Tikanitè - Hvordan har De / Dere det? (Flere personer, en som har høyere status eller er eldre.)
Banjo - Svømme
Mikro - Liten
Mavro - Mørkt
Aspro - Lyst
Jaso - Hei / Hade
Jasas - Hei, Dere (?) / Hadebra, Dere (Flere personer, en som har høyere status eller er eldre.)
Skafos (?) - Båt
Ligo - Litt
Efkaristo - Takk
Efkaristo bolji - Tusen takk
Ella - Ja, jeg skjønner / Jeg hører / Kom igjen... Et slengord, altså
Ella dhor - Kom
Katse - Sitt ned
Orea - Bra
Oreo - Fint / Godt

Kommer ikke på flere nå, dessverre. Du får nøye deg med dette.

Gutta er tilbake. Vi har fått ny døgnrytme. Det blir nemlig veldig tidlig mørkt her. Derfor legger vi oss tidlig og står opp tidlig. På den måten får vi mer lys på arbeidet på båten! Thorstein og jeg er som regel bare med i ettermiddagsøktene, da. Vi jobber med skolearbeid før mamma og far kommer hjem for å spise. Etter det blir vi med dem. Når det blir mørkt setter vi oss inn i vår røde leiebil og kjører tilbake til hotellet.

Sånn går dagene her. Vi har det veldig bra! Håper du / dere også har det fint.
Hilser til gamlelandet!
Klem fra Ingeborg

3. november 2008

Snart innflyttingsklart?

Akkurat nå sitter jeg i båten, ja i båten. Det er faktisk mulig å sitte i båten! Mitt rom er naturligvis lagringsrom akkurat nå, så jeg bruker Thorsteins pult gi og med at han ikke er her. Han er på vei til Norge, faktisk. Han og far. Mamma og jeg er igjen og vi er i båten. Jeg tok med meg skolesaker for å kunne gjøre litt fornuftig her. Jeg hjelper mamma med båten og jobber med skole.

Kjøkkenet har blitt kjempe fint! Det er bare takplater, vannkraner, lamper og siste finish på kjøleboksen som er igjen. Mikrobølgeovnen varmer, kjøleboksen kjøler ned, ovnen trenger bare diesel og vanntilkobling og skapene er lakka. Thorstein sitt rom er også utrolig fint. Ny bokhylle, nytt bord, ny seng, ja..alt er nytt her. Det er rotete og ikke så veldig fint på rommet mitt for tida, men det går bra, bare det en gang skal bli ferdig. Badene er ikke ferdige, men vi tror ikke det skal være så mye jobb (Så får tiden vise. Hvem var det som trodde vi skulle være ferdig i juni, tro?).

Lurer dere mer på hvorfor Thorstein og far skal hjem? Jo, far har jo jobb fortsatt og stiller opp i Norge noen ganger. Jeg har jo vært i Norge for litt siden, så Thorstein fikk være med far. Ca. en uke hjemme i Norge. Vi skal prøve å stå på her imens de er borte sånn at de blir fornøyde når de kommer hjem. Nå må jeg jobbe litt og hjelpe litt, så Ciao!

Klem og kos fra Ingeborg i båten.

PS: Hører rapport om snø i Skien. Mamma lengter ikke, men jeg, jeg må innrømme at jeg kanskje savner kulda litt. Jeg går i shorts, så det er ikke akkurat kaldt her. Mamma lengter ikke til snø, sier hun.

27. oktober 2008

Kaker, grekere og oss

Nå er det på tide å skrive blogg igjen, synes jeg. Og for å ha sagt det, jeg synes det er utrolig gøy å blogge. Det er jo også morsomt for meg å lese det jeg har skrevet før. Jeg er veldig glad i skrive, og det blir som en helt vanlig dagbok, lagt ut på internett, ikke sant?

Nå har det skjedd ting her på Leros. Vi fikk høre en gang vi besøkte Dimitri og Nancy at Dimitri skulle ha navnedag søndag 26. oktober. Ehh... Navnedag? Hvem bryr seg? Det tenkte vi den dagen, men det viste seg at det her var store greier i Hellas. Men jeg vil først fortelle om FN-dagen. 24. oktober. Mammas bursdag. Thorstein og jeg ville forberede dette, og dagen før Dagen kjøpte vi noen gaver: Røde blomster, en liten søt kaktus med rosekrans på "hodet", pluss en liten flaske Ouzo (Da jeg kom til butikken der jeg skulle kjøpe alkohol-drikken, var jeg veldig alvorlig og ville fortelle at dette her var til min mor. Damen skjønte visst ikke. Hun kan ikke så mye engelsk akkurat. Jeg prøvde å synge en liten bursdagstrall for henne for å faktisk fortelle at dette her var ikke til meg, men til mamma på bursdagen hennes. Damen pekte på innpakningspapir, og jeg skjønte at det var greit. Det var helt greit at barn under 18 fikk kjøpe Ouzo. Ja...). Vi planla hva som skulle bli middag på dagen, og desserten hadde vært klar lenge. Honningkake fra Jørgen. Jørgen er eieren av hagen vi vanner, og kom på en liten visitt for å sjekke at alt var bra. Vi fikk belønning, og det var litt av hvert. Ialle fall. Vi skulle ha honningkake til dessert på bursdagen. Både Thorstein og jeg syntes det hørtes artig ut å lage middag og ordne i stand en bursdag. Vi kjøpte inn mat og snacks. Vi kjøpte vel kanskje litt mye kjøttdeig, men vi visste jo ikke hvor mye 1 kilo var? Vi hadde bestemt oss for å lage potetmos, pølser og kjøttdeig. Hørtes jo veldig enkelt ut, hva?

På ettermiddagen 24. oktober ble det stelt i stand med maten. Vi hadde laget frokost på sengen og perfekte speilegg og karbonader til lunsj. Det gikk ganske bra med maten vår på ettermiddagen. Riktignok ble kjøkkenet bombardert av kjøttdeig og potetmos som føyk til alle kanter, men resultatet ble bra. Etter sprutende kjøttdeig, løpeturer til kiosken for å kjøpe de siste varer, kokende vann, skitne benker og bord, potetmos på gulvet, skjeer og kniver alle veier og forming av vårt nydelige resultat, var vi ferdige. Maten var laget sånn at det lignet på et pinnsvin med oliven som øyne og nese og pølser som forben. Kjøttdeigen var liksom laget til "piggene" og potetmosen var bare en eneste klump under. Vi var ganske så fornøyde. Resten av pølsene våre satte vi på noen glitrende pinner som vi egentlig skulle bruke på is, men som vi kjøpte før vi så at is-sesongen var over. Mamma fikk ansiktet på pinnsvinet og gumlet fornøyd i seg olivnene sine. Vi spiste opp, og var snart klare for dessert. Thorstein og jeg strevde litt med å tenne lysene på kaken (Alt må med!), men kaken var fin. Vi spiste ikke opp alt, men etterpå spiste vi litt sjokolade og snacks. Vi spilte litt trekkspill og gitar, så var det på tide å ta fatt i ryddingen. Et fat med resten av kjøttdeigen stod på gulvet oppå et forkle som jeg slengte fra meg da jeg i en fart måtte bort på kiosken for å handle. Det var masse kjøttdeig på benken og smuler overalt. Vi ryddet og vasket opp og så var kjøkkenet blankt, og jeg trøtt.

Søndag 26. oktober. Vi var invitert på navnedagen til Dimitri. Da vi kom dit var det ganske så stille, men plutselig var vi plassert i et eneste stort virvarr. Greske ord og folk overalt. Høylytte grekere, hyggelige engelskmenn, søte små babyer, løpende unger... og vi. Det var vanvittig store greier. Folk hadde kommet fra Aten og mange andre steder. Dimitri er i bystyret, så han hadde besøk av ganske mange politikere og alvorlige folk. Vi spiste oss mette på mange greske retter og søte, gode kaker. Og så var det ferdig. Siste klokkeslettet jeg hørte var tolv, men jeg vet ikke om det var helt på slutten av festen eller midt i. De er jo seininger, disse grekerne. De holder seg ganske lenge oppe her, skjønner du. Vi la oss og sovnet ganske fort.

I dag har det ikke skjedd stort. Skolearbeidet fortsetter. Nå skal vi ha middag og høring av lekser.
God natt! :-)
Klem fra Ingeborg

15. oktober 2008

Fortsettelse på Norgesturen!

Nå føler jeg at jeg har dummet meg ut fullstendig. Jeg har glemt bloggen en liten stund nå, også tenkte jeg på at, oi, jeg skrev jo ikke hele historien om turen til Norge! :-S Nå får jeg bare håpe at tankene kommer så fort jeg begynner å skrive...

Så her er fortsettelsen på det forrige innlegget... :-)

Hmm.. Hvor var jeg? Jo, vi våknet på det rene, nydelige og fine gjestehuset (hotellet) i Schönberg rett utenfor Innsbruck. Vi fikk veldig fin frokost, så skulle vi dra videre. Vi hadde riktignok problemer med å få starta p.g.a kulden, men det fiksa vi. Vi frøs noe forferdelig med en gang og det var rim i gresset, men da vi kom til Innsbruck var vi ikke kalde, men beundret de nydelige alpene og de frodige gresslettene. Vi stoppet på et sted med flott utsikt, men dessverre kom det noen andre rett før oss og satte seg på benken som var snudd mot utsikten. Det var nemlig høye trær som skygget for overalt...det var bare ved den ene benken man kunne se, så det endte med at vi bare dro uten suksess... Vi fikk tatt noen portretter av oss selv, da, for å få noe ut av den aldri så lille stoppen vår. Så fortsatte reisen gjennom de vakre Alpene.


En liten hytte i de frodige Alpene

De vakre gresslettene måtte fotograferes...

Bilde av meg på stoppen som egentlig var ment for å få bilder av utsikten...

Portrett av mamma på den lille stoppen vår.

Oi, plutselig. Nå var vi i Tyskland. Hva var det som skilte Østerriket fra Tyskland, tro? Vi var nå hvertfall i Tyskland! Vi begynte å bli sultne, så vi stoppet i en liten by og mamma spurte til min forbauselse på tysk om noen folk visste hvor man kunne få tak i mat... Jeg ante ikke at hun kunne tysk...? Folka sa at vi skulle ta til høyre og venstre og .. Ja... Men vi fortsatte etter at vi egentlig skulle stoppe. Det var egentlig bra at vi gjorde, fordi da var vi plutselig i en nydelig by fullstappa med folk. Den var ihvertfall 100 år gammel, den byen, sa mamma. Det så hun på husene og bygningene i byen. Dinkelsbühl. Vi hadde først vanskeligheter med å få parkert, men fant en plass ved en park eller noe. Det var ihvertfall masse folk som gikk inn der enten med hund, eller i joggebukse. Vi gikk til torget igjen og fant både bakerier, isbutikker, matbutikker, cafèer, restauranter og mye mer. Vi satte oss på en cafè, og jeg hadde først ikke så veldig lyst til å smake på min "Nürnberger Wurst und Sauerkraut", men da jeg prøvde var det ganske... OK. Pølsene var gode, men kanskje litt i overkant mye av den derre surkålen. Etterpå skulle vi egentlig gå på isbutikk og kjøpe is og kaffe, men vi kunne ikke dy oss, og løp rett inn på en kakebakebutikk. Der kjøpte vi to gigantiske pikekyss og ostebrød-aktige rundstykker. Men jeg tenkte fornuftig og sa at jeg ikke trengte noen is. Mamma hadde jo tatt kaffe på kakebakebutikken, så det gikk greit. Så var det bare å beundre byen helt til vi måtte fortsette vår ferd gjennom Europa.


Bygningene i Dinkelsbühl var minst 100 år gamle, sa mamma...

Vi hadde kommet oss til et helt greit hotell i Bremen - Vel, det var ganske bra, vi hadde blitt litt bortskjemt i Schönberg... - og vi hadde kjørt på motorvei ganske lenge og det blir etterhvert litt kjedelig. Mille kjørte så fort som mulig og det bråka så vi sikkert ikke hadde hørt at en bombe traff bakken 20 meter unna... Vi tok oss noe å drikke i baren på hotellet. Vi prata med den hyggelige dama som jobba der og hun fortalte at det var så vidt det var ledig rom. Så vi var heldige. Dagen etter skulle det bli smekkfullt i hele Bremen og ingen rom var ledige i en mils omkrets... Dette var fordi de skulle ha en slags oktoberfest eller noe der. Vi sov godt den natta også, da :-)

Dagen etter våknet vi og spiste en nydelig frokost. Jeg hadde lyst på alt som var der, men etter første rundstykket, så hadde jeg ikke klart å stappe i meg frukten og sjokoladefrokostblandingen og alt det delikate pålegget og alle rundstykkene og... Ja, jeg klarte bare ett rundstykke og et egg. Vi var mette og klare for å finne SVB-butikken som vi skulle ha så mangt fra til båten. Den var gjemt inni en liten gate, så vi kjørte over den samme brua 3 ganger uten å finne butikken, men vi fant den etterhvert. I over 3 timer gikk vi rundt og stappa alle mulige ting oppi handlevogna vår. Innimellom alle andre ting lå mine nye båtsko! Kjøpte også seiledresser til Thorstein og meg. Og lamper og små skruer og dingser og lifelines og luftegreier og noen pumpegreier og sånne ting til å ha på "Fein"-maskinen vår. I tillegg kjøpte vi masse andre båtgreier. Jeg må innrømme at jeg ble litt lei etterhvert. Da vi hørte prisen på dette her, så ble vi egentlig ikke så overraska, fordi vi visste jo hvor mye vi kjøpte, men det var jo ganske mye penger, da. Etterpå dundret vi avgårde og stoppet på Burger-king drive in for å kjøpe litt fastfood. Vi kjørte og kjørte. På autobahn.

Plutselig begynte lyset på dieselmålegreia å lyse. Vi så med en gang etter bensinstasjoner. Vi hadde ikke funnet noen enda. Mamma ble litt bekymra og svingte av veien - noe som var det dummeste vi kunne ha gjort - vi kjørte inn i noen byer som ikke var kartlagt og leita og leita. Jeg hadde ikke sett på kartet da vi svingte av, så nå ante vi hvertfall ikke hvor vi var. Da vi fant navnet på den lille mini-byen på kartet, så var det jo selvfølgelig nesten umulig å se. Det er nemlig en bok vi har som kart, og byen vi var i var imellom fire av arkene i boka, hvis du skjønner... Vi måtte liksom bla om for å finne det øverste delen av byen og... Ja, vi surra rundt og tiden og dieselen rant ut. Til slutt kom vi fram til Autobahn igjen og havnet på omtrent samme sted osm vi hadde kjørt av - uten diesel. Ut av bilen skulle vi ikke gå, så mamma ringte NAF og de ordnet det. På en og en halv time... Vi kjørte til neste bensinstasjon og var sikre på at vi skulle ikke komme til å rekke ferja vår. Men vi fikk beskjed om at Kystlink skulle gå litt over 01, så vi håper at det var riktig. Vi kjørte inn i Danmark og jammen. Vi kom frem til ferja og fikk lugarer. Der skulle vi sove helt til morgenen etter. Etter vår mening var ikke lugarene helt perfekte. Ikke helt lufta der og litt sånn småtteri, men så var det ikke dyrt heller, og vi var veldig glad for å komme oss til Norge morgenen etter!

Det var rart å se Langesund og Porsgrunn igjen, og vi var ganske glade for å være "hjemme". Fullt så glad var vi ikke for at E18 var stengt og vi måtte stå i kø i lange tider, men da vi kom til vår kjære Marit så ble alle sorger glemt. Det var en fin følelse å være i Norge. Marit skulle på jobb etterpå, så vi tok en tur til Downtown og vasket og spylte bilen og så litt i butikkene og gikk på cafè. Etterpå skulle jeg treffe Anniken og det var veldig koselig å se henne igjen! Riktignok visste ikke hun at vi var her på tirsdagen, heller, hun trodde vi skulle komme på onsdagen. Vi var der et par timer, så skulle vi hjem. Hjem. Ja, vi bor jo hos Marit! Det er der vi har vår norske adresse. Det må nevnes, Marit tar inn post, ser på posten og sender det til oss og... Ja, hun hjelper oss virkelig mye.

Norgesturen var en flott tur, og det var veldig fint å være med på årets "høsttur" på skolen. Lang ble den ikke, men mamma fikk solgt bilen, jeg fikk treffe venner, vi fikk treffe Marit (ikke minst), vi fikk se Europa og vi fikk rett og slett en opplevelse. Jeg tror ikke jeg kommer til å glemme turen.

Synes at jeg var ganske flink, og husket på ganske mye. Hvis dere lurer på hva som skjer her på Leros nå for tiden, så... Æh... Ikke så veldig mye, men jeg har lært meg å strikke! Noe jeg aldri har vært borti før, men nå kan jeg det! Vel, jeg kan bare strikke rettstrikking og kan ikke legge masker enda, men det kommer! Og endelig. Skolebøkene kom i forrige uke! Når jeg bare har kommet meg inn i bøkene og noe av hva de andre har gjort, så skal det nok gå bra. Nå trenger jeg ikke å bruke andre, gamle bøker!

Nå må jeg hilse til dere og si at jeg hadde en fantastisk tur, og det var supert å se dere igjen!

Stor klem fra Ingeborg

PS: Kystlinks ansatte hadde visst fått sparken alle sammen på dagen vi var med ferja... Men de skulle vel fortsette ut måneden, hvis jeg skjønte riktig...?

6. oktober 2008

En liten biltur - gjennom Europa ;-)

Okei, mamma og far kom hjem fordi de hadde vært på marinaen og jobbet på båten. De sa at nå har bilen vært så lenge som den har lov til, her i Hellas, derfor må den hjem... Den må selges, og mamma skulle kjøre. Det var jo ikke akkurat helt bra timing, da... Altså, vi visste jo at bilen måtte hjem en eller annen gang.. De fortalte dette og jeg var rett på og spurte om jeg kunne være med :-) Mamma skulle, og jeg ville. De advarte om at turen var laaang og at jeg sikkert kom til å kjede meg halvt ihjel. Mamma hadde jo lyst på litt selskap på turen, men sutring og sånt ville hun ikke ha, da. Jeg var helt (nesten) sikker på at jeg skulle klare en sutrefri tur. Thorstein var nok litt molefunken da han fikk høre at mamma ikke kunne ha med mer enn en person...og det hadde vi faktisk bestemt at skulle bli meg fordi han hadde vært på Rhodos cup og Aegean regatta. Jeg var utrolig glad hele dagen, også gleda jeg meg utrolig masse. Vi muntra Thorstein opp med at vi skulle kjøpe salte sild og det han måtte ønske seg... Vi pakket dagen etter og snart skulle vi ut på vår ferd.

Vi hadde kjørt til Lakki, og jeg hadde sverget på å klare å ikke si noe til venner i Skien om at vi skulle hjemom en tur. Faktisk klarte jeg å holde det skjult helt til vi kom til Lakki og stod i ferjekøen. Jeg bare måtte ringe Anniken :-P Men det var ikke helt røpt, fordi Anniken kan å holde hemmeligheter :-) Jaja, vi kjørte inn på ferja, og vi klarte så vidt å presse oss ut av bilen når vi skulle opp i båten. Lugarene var fulle, så vi snek oss inn på en salong med stoler for å sove. Mamma skulle gå å kjøpe noe mat, men det ble til kjeks og sjokolade. Dermed kikka vi litt på en eller annen gresk film på tv som vi egentlig ikke skjønte bæret av, også sovna vi.


Rett etter at vi våkna etter en god natts søvn...

Vi våknet dagen etter. Mamma skulle skaffe noe frokost, men det var for mye kø i cafèen til at hun gadd å vente. Derfor spiste vi Twix og saltkjeks fra dagen før, og det ble frokosten vår den dagen. Etter "frokosten" gikk vi ned til Mille (bilen). Der måtte vi vente littegran, så vi tok litt bilder for å få tiden til å gå.
Her er et av dem...
Vi kjørte i land i Pireus, og mamma smilte som en sol...men ikke lenge. Etter litt var det bare sure miner fordi vi hadde kjørt feil. Vi havnet i en kø ute på landsbygda... Jeg prøvde å holde humøret oppe ved å tilby halv-smeltede twix-sjokolader og knuste kjeks. Men, plutselig, bak et høyt tre: "Korinthos". Ja! Vi skulle mot Korint. Vi skulle forbi Korint. Vi skulle til Italia. Vi kjørte glade og fornøyde på motorveiene, og stoppet på Goodies for å få i oss noe mat. Vi spiste noen ikke så altfor gode chips og hamburger, og noe å drikke. På en bensinstasjon like ved Goodies, kjøpte vi litt vaskemiddel og papir. Det ble altså mye koseligere i Mille etter en liten rengjøring! :-)



Morgenrush i Aten et sted... Det var her vi ikke visste hvor vi var...

Fikk øye på et hjerte i fjellet da vi stod i køen på landsbygda. Måtte knipse et bilde!


Mamma smilte fra øre til øre da vi fant veien.


På goodies... Chipsene var egentlig ikke så veldig gode, men ikke si det til noen :-P

Vi fant avkjørsel til Patra, og jeg var overrasket over den tøffe dama som stod midt i et digert kryss, og dirigerte trafikken. Vi fant fort et stort, rødt skilt:

(Den med gul ring rundt var den ferja vi tok. )

...og skjønte at her måtte vi stoppe. Dama bak disken var helt vanvittig rask. Ikke noe sløvt der i gata! Nei, hun skrev som et lyn på dataen, og det var bare når vi skulle gjøre noe, f.eks skrive under, tenke hvordan type lugar vi ville ha at det tok litt tid. Dermed var vi raskt "On the road again"! Vi kjørte der dama bak disken hadde fortalt at vi skulle kjøre. Vi kom til ferjekaia, kjørte litt hit og dit, så kom vi til Superfast-ferjen som vi skulle på. En mann kikket forundret på bilen og mannskapet. En dame bak rattet på en millitærbil? Ei lita snørrunge i passasjersetet? Det kan vel umulig være farlig... men: "Can I have a look inside please?". Forståelig måtte han ta en titt inne i Mille. Han smilte raskt og sa at vi bare kunne kjøre inn. Inne i ferja skulle Mille snus rundt omkring og svinges og bakkes og mamma var utrolig glad for at mannen som dirigerte var optimistisk og skjønte at det var tungt... Mille er tung å svinge og sånt.

På vei til ferja, Egeerhavet!

Vi kom opp til en strøken lugar, og mamma foreslo å slappe av. Hæ? SLAPPE AV? Nei, vi må sjekke ut butikkene! Mamma ble med, men det var jo bare tre butikker å sjekke ut, egentlig... Litt shopping og slappe av. Noe jeg sa okei til. Men etter noen minutter måtte jeg opp. Jeg skulle ikke sløse bort tida. Jeg ville spille på noen spillemaskin-greier. Det ble lastebilspill. Jeg klarte det aldeles IKKE. Ratt, gass og brems og knapper er alt for mye å passe på for meg. På tross av at det var ganske dyrt ville jeg spille igjen, men ombestemte meg. Vi gikk opp på rommet. Tredje forsøk på å slappe av. Littegranne fikk mamma slappe av. Ikke jeg, jeg gikk opp og ut av lugaren, mens mamma sov. Prøvde å finne meg et lite hjørne for meg selv. Kanskje jeg skulle snakke med noen? Nei, kanskje ikke. Nei, jeg vet ikke helt, jeg, men middag ble det etterhvert, og etter en porsjon spaghetti bolognese la vi oss til å sove klokka åtte helt til morgenen etter. Utvilte og glade. Vi så på soloppgangen imens vi spiste frokost. Deilig frokost. Etterpå var jeg unødvendig fornærmet...jeg fikk ikke donut fordi jeg var stappmett! Jeg kunne sikkert ha klart å stappe i meg en donut..eller ikke... (:P)


Første blikk på Italia :-)
Circa klokken 11 kjørte vi i land i Ancona, og nå var jeg i et nytt land! Italiaaa! Vel, jeg hadde ikke satt føttene på italiensk jord ennå, men snart! :-) Vi holdt oss inne i bilen imens vi stod i køen rett utenfor ferja. Der stod det en gul, fet lamborghini. Vi måtte bare ta et raskt bilde av den der den ble beundret av de fleste. Men vi var egentlig mest opptatt av politiene som stod og nærmest viste fram mannen uten papirer. Ja, han ble kjørt til politistasjonen øyeblikkelig. Jeg fikke en liten mistanke om at...kanskje noen kom til å stoppe oss også, fordi det stod menner samlet og stirret og pekte på stakkars Mille og oss. Det gikk bra, da, vi kom oss avgårde uten å måtte stoppe. Først kjørte vi litt "glidelåskjøring", så over et par bruer, så merket vi de merkelige trafikkskiltene de hadde midt i byen. Etterhvert måtte vi ta en aldri så liten stopp på en bensinstasjon for å få beina på Italia, for å ta ut penger, også måtte vi ha noe å gnage på. Etterpå kjørte vi sjarmerte ved vakre drueåkrer, gjennom magiske tunneler (Det regna da vi kjørte inn, så var det solfint på den andre siden av tunnelen..?), forbi haugevis av Italian Fashion-skilt, og akkurat det siste ble jeg litt lei av fordi vi så ikke en eneste klesbutikk noe sted...men plutselig svingte vi av og gikk inn på et stort shopping outlet-senter. Det var et stort torg fullt av butikker og cafèer overalt, men vi var forsiktige. Bare litt handling i to av butikkene, og en Foccatia og drikke til hver av oss. Vi ble der en bitteliten stund, så dro vi avgårde. Vi kjørte, og hadde mål om Innsbruck i Østerrike. Vi kjørte inn i de NYDELIGE Italienske Alpene.
De Italienske Alpene
Det var landsbyer med store slott oppover i fjellet over landsbyen. Det så ut som ekte, gammeldagse prinsesseslott. Det var Subarufabrikk og Tortellini-fabrikk og mange andre. Det ble kveld, og vi fant en kjempe søt liten - bitteliten by som het Schönberg rett utenfor Innsbruck. Og gjett om! Vi klarte det! Vi sov godt i "gjestehuset" i Schönberg den natta. Jeg legger ut dette stykket nå, så skriver jeg mer litt senere! :-) Ha en fin dag!

Klem og kos fra Ingeborg

15. september 2008

Hekleminne

Nå har vi fått tak i et nytt gulvteppe, og i går klippet mamma det i biter sånn at det passer overalt. I dag ga vi det til butikken som skal sy trå rundt alle kanter på dem. Vi får dem i morgen tidlig! Det blir sikkert fint ;-) Det blir liksom et lite skritt fremover, det! Og vi har jo kjøpt de nye doene våre også. De er ikke på plass ennå, da. Instrumenter og sånne ting er på plass, men alt er ikke koblet til. Jeg vet egentlig ikke så mye, men jeg synes nå vi har kommet fremover! Eller.. vi? Mamma og far jobber hver dag, og det gjør ikke Thorstein og jeg :-P Skolearbeid har vi jo (Hadde sjansen til å jobbe hele ferien... Hehe)... Må nok si at vi har vært ganske slappe, vi matrosene!

Har også funnet noen garnnøster i båten og tatt de med hjem! Det er skikkelig koselig å fingerhekle om kvelden og sånt. Jeg tenker på dere hjemme i Skien... på SFO hekla vi hele tiden og det er utrolig koselig å tenke på det. Det er ingen vits i å sløse garnet på å lage lange strimler, så jeg løser det opp igjen ;-)


Det minner meg kjempemye om dere hjemme i Skien!
Husker dere det?
Cèlia sitt fly i dag ble kansellert og hun var fortvila. Så klart! Hun skal prøve å komme seg på flyet i morgen tidlig eler båten i morgen kveld som tar 12 timer (!). Men hun kom for å prate med meg i dag hit til hotellet, ble veldig glad :-) Får kanskje se henne i morgen også når hun drar på flyplassen. Marinaen er nabo til flyplassen, så det passer jo utmerket om jeg blir med mamma og far i morra.
Nå føler jeg liksom for første gang at det ikke er så lenge til vi drar! Gleder meg veldig masse!
Fint om dere sender en mail eller to ;-) Da blir jeg utrolig glad! Får en liten følelse av at dere i Norge liksom bryr dere litt om oss :-P
Stor klem fra Ingeborg

12. september 2008

Ny mal!

OBS: Heihei, ville bare si at jeg har ny mal. Skulle ha inn et bilde, og da så det finere ut med denne! ;-)

Klemklem fra Ingeborg

11. september 2008

The Large Hadron Rap!

For tiden har Cern opptatt oss i Hellas ganske mye. Vi har funnet en rå & funky rap, som jeg har lyst til å dele med deg hvis du ikke allerede har hørt den: Large Hadron Rap. Anbefaler den på det sterkeste (Selvom jeg ikke egentlig skjønner særlig mye av både saken og rapen...)! Det er dansende fysikkfolk og en rapper som heter Alpinekat. Legg merke til rulleteksten: "Backup dancers: Prefer anonymity" ;-) Se også komentarene! Vi satt og ventet på at jorda skulle gå under da de skrudde på. Det ser ut til at det har gått bra hittil!!

Ellers har det vært en strålende skolegang her! Egentlig bør vel ikke jeg si det, fordi jeg er ikke så særlig begeistret over akkurat skole. Men viktig er det, jo! Vi får oppgaver helst kvelden før eller ved frokostbordet, så gjør vi dem helt til lunsj. Etter lunsj har vi kanskje litt arbeid på data, og litt lekser da også, men ellers har vi ganske mye "Tulletid" som vi kaller det. Når det blir kveld og vi har spist middag er det høring av leselekser.

Skole
Gymmen er jogging og svømming. Naturfag er skriving med fakta og oppgaver vi har tatt fra internett. Matte er det samme, i tillegg til oppgaver på ark (Rep. for dere som vet hva jeg mener) fra Steinar (kontaktlærer). Samfunn er lesing. Lesing, lesing, lesing av verdenshistorien... foreløpig har jeg kommet til rundt år 400 - 800 e.kr. Norsk er diktat, lesing og skriving i forskjellige fag. Engelsk er sterke verb for tiden + mammas gamle engelskbøker fra videregående + ... å prate med alle folkene rundt meg.

Cèlia er ferdig med barjobben nå og skal dra om noen dager tilbake til Frankrike. Det er litt rart... Men dagene går nå også, og det på en fornuftig måte! :-) Kommer sikkert til å savne henne, men sånt må jeg bli vant til... Vi kommer jo til å møte folk etterhvert på jordomseilingen og vi kan ikke bli evig i alle land!

Og hvis noen lurer på om jeg har klart å stupe, så nei... Det har jeg ikke klart enda. Thorstein blir bedre og bedre, mens jeg blir reddere og reddere. Jeg SKAL, skal, skal, SKAL klare det til slutt! ;-) Må bare få mot til det! Da søskenbarnet til Cèlia prøvde å hjelpe meg ble jeg utrolig flau. "It's just water!!" ropte han. "I know..." sa jeg og jeg kjente at jeg sank mer og mer sammen... Det er lenge siden nå og han er i Frankrike! Så det tenker jeg ikke mer på.

Må hilse til Skien, Porsgrunn, Trondheim, Kolbotn og til alle som leser denne bloggen :-)

Mvh Ingeborg

3. september 2008

Ikke anbefalt oppskrift...

Det skjer fortsatt ikke mange ting her, bortsett fra at jeg nå skal legge ut oppskrift til alle som digger usunn mat.
Min nye oppskrift:


Du trenger: Sjokopålegg & ... Tsanos-pinner eller lignende!

Så dypper du en tsanos-pinne i sjoko-pålegget, og spiser!

♫ Hvis det er sånn at sjokolade gjør deg glad og det er sunt å være glad, da må jo sjokolade ganske enkelt være bra! ♫
Det er (ikke) å anbefale ;-)

Ellers har vi kjøpt skolepermer, blyanter og penner. Vi har jo startet før i dag med skolen, men hadde jo bare gamliser av bøker og sånt! ;-)
Nå har det seg sånn at jeg faktisk vet AKKURAT hva jeg må gjøre for å legge inn bilder her og gliser fra øre til øre fordi jeg får det til! Må bare forminske bilde, så... TATAAAAAA! Derfor har jeg enda et bilde jeg har lyst til å vise deg / dere! Det er altså skolearbeid-bilder...


Intens jobbing...


Av & til må man klistre på et smil! :-)

Vi storkoser oss, men det begynner nå å stilne litt til her på hotellet. Folk kommer og går, og Cèlia drar om litt over ei uke tilbake til Frankrike og... Ja, men snart er det nok på tide å si Ship o' hoi og kaste loss for oss også! Da begynner eventyret... Jeg gleder meg kjempe mye til det er på tide å skrive "Nå er vi i Tyrkia!" eller "JA! Båten er klar!" og sånt... .... .... ... Men! Må ikke drømme meg helt bort her... :-P

Blir utrooooolig glad for e-post. Sjekker den omtrent daglig, så jeg garanterer at du får svar! ;-)
Stor klem fra Ingeborg

31. august 2008

Høst, høst, høst

Det skjer ikke så mange spesielle ting her på Leros for tiden, men bare for å oppdatere, skriver jeg et lite innlegg nå.

Forigårs på tavernaen, så måtte jeg som vanlig gå på favorittbutikken min i Alinda, der de har klær, sko, smykker, hatter, skjerf, øredobber, badetøy... Også har de en avdeling for sånne ting de har på bokhandlere. De har prøverom, så jeg prøver klær hver gang jeg er der. Jeg fant meg en kjole, noen tunikaer, armbånd og øredobber, men jeg ble dratt ut av mamma og far før jeg tok opp lommeboka. Jeg hadde gått og kikka der i over en halvtime, imens mamma, far og Thorstein spiste dessert. Jeg skulle ha kjøpt noe! Men jeg får flere sjanser, så det var sikkert like greit. Shortsen jeg har gått og siklet etter lenge, var faktisk på salg, men den kosta 18 € før, så plutselig kosta det 25 €, - 20 %... Jeg kjøpte ingenting, som sagt.

Aleksandra (På hotellet!) kom med en bok med engelske ord oversatt til norsk. Hun hadde kjøpt ny bok, hvor hun skriver alt hun lærer på norsk. Jeg ble helt forskrekka, jeg. Hun spør og spør, og er tydeligvis veldig opptatt av uttalelsen. "How do you pronounce the a?"... Jaja, men hun prøver virkelig!

I går spiste jeg souvlaki til middag med Cèlia. Lucky (Bikkja til Nancy & Dimitri) ville så klart ha, siden vi satt nede ved baren (Vi bestiller fra et sånt Souvlaki-sted), og der har han fri adgang. Men han blir syk av det, og kaster opp og promper (:P)...

Vi har kommet i gang med skolen og har skolearbeid hver dag nå. Når Sirius er klar, så blir det mer skole-skole, men nå har vi lekser hver dag, så vi lærer jo! Ved frokost, lunsj og middag blir det leksediskusjoner om radium og radioaktivitet. Thorstein har også om det, bare at han leser sånn for videregående skole... :-S

Det har vært skyer ute hver eneste dag nå, så det betyr èn ting... Nå blir det høst (Skyer betyr vel egentlig ikke noe om høsten i Norge, men her, så gjør de det ;-P)...
Nok for denne gang!

Hilser til Skien, Porsgrunn,Trondheim og Kolbotn!
Stoor klem fra Ingeborg

29. august 2008

Waffel-power!

Vi, eller rettere sagt jeg, hadde bestemt meg for at vi skulle lage vafler til alle som ville ha på marinaen med det gamle, stygge vaffeljernet vårt. Det virker, men ledningen er full av blå teip og sprekker. Jeg fikk mamma til å hjelpe meg på morran med å lage vaffelrøre. Vi fylte røren oppi to melkeflasker, og tok med syltetøy og sukker. Slang tørkepapir oppi posen, sånn at det ikke skulle gå helt bananas der borte. Så dro vi til marinaen. Jeg fikk med meg Thorstein som skulle hjelpe til å lage vafler. Han måtte jo få et par hvis han skulle hjelpe, ikke noe problem det! Vi hentet skjeer & gafler i båten, og så var det klart ;-) Vi laget vafler til oss selv først så klart, så spurte vi Paniautis / Parnago (Mannen!) om han ville ha. Jada, etterpå, han måtte jobbe først. Søstra til Irini var med pappaen sin, og søt som hun er, alle skulle ha vaffel før vi skulle spise. Vi lurte på om hun ville ha både syltetøy og sukker, og Thorstein brukte læren sin fra Agian regatta til å spørre på gresk. Jeg ble selvfølgelig litt sur inni meg for jeg ante ikke hva det han sa betydde. Jeg spurte motvillig hva det var. Jeg må jo kunne mer enn alle i familien har jeg bestemt meg for, men får stadig konkuransse fra Thorstein. Han vet f.eks hva "Å dyppe brød i olje" er på gresk... "Papara" eller noe i den duren. ;-) Men over på vafler. Paniautis spiste storfornøyd opp vaffelen, og inne på kontoret forsynte både Antony, Steljos og Spiroz seg med vaffel. Alexandra spurte; "Avrio? Vafla Avrio?". Har funnet ut at Avrio også betyr I morgen, men grekerne bruker det vel mest som "Neste uke? Eller uka etter...". Men iallefall mente Alexandra ordet som "I morgen,". Vi dro hjem, storfornøyde over vaffel-suksessen. Mamma & far var litt, bare litt misfornøyde fordi vi hadde glemt å gi vafler til dem...

Jeg var klar for en ny dag morran etterpå. Vi hadde vaffelrøre igjen, og ingen tid å miste. Vel, vi mister alltid litt tid på morgenen og ved lunsj, men allikevel var jeg i toppform da vi duret avgårde litt forbausede over det merkelige været (Det var skyer over alt! HØSTEN KOMMER! :-S) den dagen. Vi laget vafler, og i dag var Irini med. Vi klæsja på med masse sjokoladepålegg. I dag ble det en til hver, fordi i dag måtte vi jo tenke på våre hardtjobbende foreldre. De fikk en vaffel hver de også, så var melkekartongen tom. Fin dag det også! ;-)

Paniautis har begynt å ta med seg den fete bilen sin bort på marinaen. "Beach bugget" tror jeg den heter... Det er en liten 4-hjuling med stenger sånn at den tåler å rulle! Elsker den. Vi sitter i den stadig vekk, men uten at han kjører da... Har kjørt i den også, jeg da! ;-) Alexandra klatrer på stengene hele tiden... Håper å kjøre flere ganger, den kjører råfort, og er kjempe kul! ;-)

Vi har begynt å lære dattera til Nancy & Dimitri (De som har hotellet), Aleksandra (20) å snakke norsk. Hun elsker språket fordi det er så "Musikalsk". Hun har fått gramatikk på et ark, og alfabet og tall. Uttalelsen hennes er heller ikke så verst, men etter litt læring i går, til min store forbauselse, kom hun opp med "Hvor er Thorstein" litt gebrokkent. "Good, that's right!" jublet Thorstein og jeg. Hun banket i bordet. "Yess!" sa hun. Hun kan å si "Hade" men det blir av & til "Håtto" og sånne ting. Hun kan si "Hva heter du" og "Hvordan har du det" også. Hun forstår fransk, snakker gresk og engelsk og snart norsk! Det er utrolig gøy å være lærer har jeg funnet ut. Gleder meg til å se hva hun har øvd på i morgen. Nå skal jeg rekke å bade før mamma og far og Thorstein kommer hjem, og vi drar til Alinda og spiser.


Jeg har funnet ut (tror jeg) akkurat hvordan
jeg skal få lagt ut bilder, ser du! Jeg må legge
inn bildene i en spesiell mappe! ;-) Begge bildene
er gamle, men må jo legge ut noe nå som jeg
får det til! ;-)


Dette er bilde av familien som skal ut å seile...
( - meg...) Jeg tok bildet ;-)

Her har vi Paniautis som jobber. Paniautis er
en liten mann med et bredt smil for å si det mildt!

Stor klem fra Ingeborg

23. august 2008

Modig, ja... men smart?

I dag da vi var på marinaen, så holdt jeg på med hundene (som vanlig...)... Jeg elsker hunder! ;-) Men det var ikke poenget... Poenget var da vi stod rett ved porten ut til hovedveien. Porten var åpen. Det var menner som jobbet med en båt der, og Parnago (mannen) og Parnago (hunden) og jeg var der. Det kom plutselig en hvit bil i en voldsom fart ute på veien. Parnago måtte til aksjon, og løp rett ut på veien for så å løpe etter den hvite bilen. Akkurat da, kom det en taxi fra andre siden, her har jeg illustrert situasjonen på Paint:


Her løper Parnago ut for å ta den HVITE bilen. Han løp, så kom det en TAXI fra andre siden! Taxiene i Hellas kjører LANGT over fartsgrensa og...



BOM! Parnago blir kjørt på av taxien, men ikke vær redd, han overlevde! :-) Jeg var jo så utrolig redd, men det gikk bra! Han var kjempe heldig! Den lyden som kom da Parnago ble kjørt på, har jeg hørt tusenvis av ganger i hodet mitt senere på dagen. Parnago fikk en liten blødning i leppa... og en under nesa. Og han gikk med halen litt lavt i dag... Dårlig dag på jobben (Jobben er å senke farten til alle biler...)! Parnago ertet heller ikke kattene mer i dag! Kanskje han lærte noe av ulykken?... Kanskje ikke så modig likevel?


Jaja, ellers har vi sett på OL i pausene våre. Andreas Thorkildsen, go go go! Yeey! OLYMPISK REKORD I SPYDKAST! Utrolig bra. Morsomt å se at grekerne intervjuet ham etterpå, kanskje de bryr seg litt om Nordmennene de også? Han vant sist gang i Athen også, så!


Nå har jeg begynt å spille litt trekkspill igjen, men bare repetisjon. Skolebøker kommer i posten snart, så vi får startet ordentlig med skolen. Far har fått lært meg litt om totallsystemet og titallsystemet. Skjønner nå littegranne mer iallefall. Vi prøver uten bøker inntil de kommer frem, så håper jeg at alle sammen har hatt en fantastisk sommer! Også håper jeg at dere får til å komme inn i hverdagslivet igjen.


Blir utrolig glad for mail / melding, foresten!
Stor klem fra Ingeborg ( og lille, smarte Parnago ;-P )




21. august 2008

Antivirus xp 2008 :-(

Jeg har ikke skrevet i det siste, men her kommer siste nytt!

Jeg ble ikke så veldig glad da jeg satt på dataen her om dagen... Jeg klikket meg inn på et bilde på google, hvor det var en videoknapp. Jeg var jo så klart helt dust som gjorde det, men jeg klikka på den falske videoknappen, og da kom det. Antivirus xp 2008. Den ble automatisk innstallert på dataen min, og da den var ferdig, poppet det opp at jeg hadde sikkerhetsproblemer. Jeg trykket, og det kom en pop-up opp på skjermen. Det var akkurat som alle andre data-beskyttere. Den "Scannet"... Det sto at jeg hadde over 3000 virus og troyanske hester. Jeg ble livredd. Thorstein har fortalt meg at troyanske hester ikke er særlig bra å ha på dataen. Jeg holdt inne SLÅ AV/SLÅ PÅ-knappen, med skjelvende, bekymrede fingre. Jeg skrudde på dataen igjen, og denne "Antivirus xp 2008"-pop up'en kom. Det stod at det var lurt å laste ned og betale Antivirus xp 2008 for å få sikkerhet på dataen. Nå har det seg slik at jeg ikke har noe sikkerhetsprogram på dataen, så jeg fikk lyst. Jeg ringte fortvilet mamma & far som var på marinaen. Thorstein er ikke her nå denne uka, så han var jo ikke der og kunne ikke hjelpe meg, heller! De sa at vi skulle fikse det når de kom hjem. Jeg roet meg ned ved baren med Cèlia (Det skrives ikke Cilia, har jeg funnet ut...) og vi så på film.

Mamma og far kom hjem, og vi gikk opp på rommet. Da far så på dette "Sikkerhetsprogrammet" lo han. Det var jo svindel-program. Programmet skulle ha meg til å gi kredittkort-informasjon, så forsyner de seg godt med pengene uten å gi meg noen form for sikkerhet på dataen. Problemet var bare at det var umulig å slette programmet! Vi prøvde på flere måter, men neida. Far gikk inn på dataen sin og fant noen filmer som viste hva man skulle gjøre. Vi lastet ned nye programmer, men akk... De kostet penger de også. Vi søkte, og far fant endelig noe som virket greit. Vi skrev ut arkene, og der stod det hva man skulle gjøre. Antivirus xp 2008 prøvde å få meg til å laste det ned og viste mange former for ting man ikke ønsker å ha på datamaskinen sin. Heldigvis var vi ikke så dumme (Eller, JEG var det, men... For jeg beit jo på den video-knappen!) Etter littegranne streving... Far klarte det til slutt. Jeg la meg til å sove, og ventet på morgendagen.

Det var midt på natta. Jeg våknet, og fikk heller ikke sove igjen. Jeg gikk ut på terassen, og drakk opp Tuborg Clubsoda'en min fra middagen. Det stod ute, men jeg var så tørst. Jeg gikk på do, men så fikk jeg altså ikke sove. Jeg tenkte bare på falske video-knapper og virus. Jeg gikk ned, og koste med bikkja til Nancy & Dimitri, så gikk jeg opp igjen. Da sovnet jeg...

Poenget med at jeg fortalte om det, var at da jeg sa det til mamma dagen etter, altså i dag, så sa hun at vi skulle jo være tidlige i dag, fordi mennene på marinaen skulle rive metall-rekkverket vårt... Eller hva det nå var... Da skulle jo jeg være med, og jeg måtte jo ikke være trøtt da! Vi kom på marinaen... Ingenting skjedde. Neida, vi var tidligere for ingenting. Så klart er jo ordtaket: Avrio, avrio eller Sigar, Sigar veldig vanlig her på Leros. Avrio betyr "Ro ned... Eller snart, snart.." Og sigar betyr det samme, men du skjønner jo at det liksom er... "Ta en sigar, og ro deg ned" eller noe lignende! Av & til er disse ordene veldig fine for oss... Men av & til ikke! Jeg fikk sjokolade av Parnago (Mannen som hunden er oppkaldt etter) og møtte noen franske barn. Hun ene var 12, og broren og søstra hennes var 8 tror jeg. Også møtte jeg to andre franske. Hun ene var 13 etter hva jeg forstod, og hun andre fikk jeg ikke helt med meg... Æh... De var veldig hyggelige, da! ;-)

Jeg husker dessverre ikke mer som har skjedd... :-( Men det er jo ikke så mye, da! Jeg har faktisk ingen bilder som passer denne gangen. Jeg får prøve neste gang! ;-)
Stor bamseklem fra Ingeborg

15. august 2008

Tårn-tull

Jeg hadde gledet meg til den kvelden. Ja, i går. Fjortende august 2008. Først på shopping med Cilia (bardama, som jeg kanskje slipper å skrive i parantes fremover!) og vi kjørte i superfart på scooteren hennes. Altså, det føltes sånn for meg. Og jeg er utrolig stolt! Jeg holdt meg ikke fast foran, eller rundt magen hennes. Jeg holdt meg på en liten jern-stang nede på scooteren, bak meg! Da mamma og far leide scootere, så ble det mest klamring rundt livet på dem. De må vel ha hatt problemer med å puste? Iallefall var det utrolig kult! Vi kjørte rundt i Lakki, og stoppet på enhver klesbutikk vi kunne finne. De billigste da, så klart! Da vi kom inn på Chinese-shop, så fant jeg med først en utrolig "fin" KORT kjole. Den var gul! Da jeg prøvde den så den forferdelig ut! Æsj, altså! Den var kjempe stram over magen, og var derfor utrolig ubehagelig. Den ble hengt rett tilbake på stativet. Så fant Cilia en rød kjole. Jeg prøvde den, og den så ikke så verst ut. Jeg kjøpte den! ;-)

Etter shoppingrunden dro vi ned på en strand nedenfor bowlingen, som jeg aldri hadde sett før. Den var nydelig, og vannet var deilig! Spruter vann på dere i Norge! Vi hoppa fra en stein. Cilia gjorde et perfekt stup, imens jeg gjorde noe som lignet mer på et 4-åriges hopp. Bikiniene tørket, og vi fikk på oss klær. Så kjørte vi på den sorte, glodvarme scooteren hennes, bort til Aghia Marina for å spise lunsj. Vi bestilte to gigantiske hamburgere og chips med utrolig god saus på. Hamburgeren klarte jeg så vidt å få stappa ned i magen, og etterpå kjørte vi stappmette hjem til Hotel Marilen. Kjempe gøy!

Det var snart kvelden, og mamma og far skulle straks komme hjem. Jeg hadde lagt fram klær til alle (siden jeg vel er den som bryr meg mest om klær her på rommet vårt) og så frem til en lang vei opp trappene til tårnet. Jeg gledet meg noe forferdelig mye! Jeg hadde så klart på meg den nye, røde kjolen. Da mamma og far kom hjem, var det jo så klart sånn at far ikke ante noe om at vi skulle gå opp trappene. Etter litt krangling kom vi oss ut døren. Mamma og jeg var fast bestemte på å gå hele veien opp til Platanos-tårnet. Det tok en halvtime å gå for oss bort til Aghia Marina, som ligger inni bukta under Platanos by. Da innså mamma og jeg at det kom til å bli for sent. Far hadde rett. Thorstein skulle på nye regatta med Kalle i morgen, og han klaget på at han kom til å bli trøtt. Han skulle jo være i Lakki i dag klokken 09:00! Vi tenkte å gå på en taverna i Aghia Marina istedet for å slite oss oppover trappene, og bli helt daffe når vi skulle spise. Først gikk vi opp på en liten, trang, gresk restaurant oppi gata. Da vi fikk menyene fant vi ut at det ikke var helt som planlagt. All middagsmaten var på gresk, men det andre var på engelsk. Vi tok ikke sjansen på å spørre, så vi gikk helt utrolig flaue vekk fra bordet, og ned til Aghia Marina. Damen tok det ikke så dumt, heldigvis! Vi satte oss på den samme restauranten som Cilia og jeg hadde spist lunsj på. Jeg bestilte den hamburgeren, igjen. Denne gangen spiste jeg mindre enn halve, og litt chips. Det ble en nydelig kveld. Det var masse folk som gikk opp til tårnet, og vi satt nede på tavernaen. Vi hadde jo gått til Aghia Marina, og hadde derfor ikke bil til å komme oss tilbake igjen. Vi skulle gå. Jeg var helt ultra-trøtt, og hadde lyst til å legge meg på asfalten, og sovne. Da det kom en benk, måtte jeg så klart sette meg, og skyldte på at det var så fint å se på det glitrende havet, som ble belyst av månen. Men så gikk vi. Gikk og gikk, og jeg ble trøttere og trøttere. Mamma var veldig obs på trafikken, fordi de kjører så fort! Derfor prøvde jeg å være fornuftig og gå opp på en liten helle. Jeg strevde noe fryktelig, fordi jeg ikke klarte å bære meg selv opp. Da jeg kom opp, stod far og ristet på hodet. Jeg hadde strevd for 2 meter. Jeg kunne gå 2 meter oppå hellen, så måtte jeg hoppe ned igjen! Jeg fikk total latterkrampe, selvom jeg var utrolig trøtt. Da vi kom inn i hotel-lobbyen, eller hva det nå heter, lå Lucky, hunden til Nancy og Dimitri på sofan, og tok labbene opp sånn som han gjør når han vil at jeg skal klappe ham. Jeg satte meg ned i sofan vedsiden av Lucky. Mamma og far og Thorstein gikk inn på hotelrommet. Jeg følte meg veldig komfortabel i den myke sofaen. Det endte så klart med at jeg sovnet, og mamma måtte komme opp, og vekke meg. Lucky var søt, og prøvde å holde mamma unna meg. Han tok labben opp og viftet med den. Da var jeg våken. Vi gikk opp på rommet, og jeg sovnet. Det ble ikke noen trappe-gang, men en fin kveld ble det.

Det var morgen, og vi fikk såvidt det var kravlet oss til frokostbordet, ut i bilen, og så kjørte vi til Lakki. Thorstein kom seg på seilbåten til Kalle et par minutter før de drog avgårde ut på Agian Regatta. Vet ikke helt hvordan man staver Agian. Mamma var der med kameraet sitt, og tok bilder av avreisen fra brygga. Så gikk vi på Escape cafè som er cafèen til Agmar marine. Jeg spiste en gigant-sjokoladecroissant, og følte meg litt usunn. Vi så på stuping og boksing på den store TVen. OL så klart. Så hadde mamma og far bestemt seg for å kikke på seilbåter for å få idèer til vår egen. Det første jeg så på var så klart den svære motorbåten som lå inntil brygga. Den så utrolig moderne og ny ut. Det var ei jente på min alder som satt på båten, og jeg var nok noe sjalu... Mamma og far sa bare at det sikkert var kjedelig liv på den båten. Nei, det tror ikke jeg! Siden jeg var så sint fordi de var så heldige, kaldte jeg dem sjøldiggere. Ja, de tok ut septikk-tanken rett utenfor brygga så det stinka da, og da var de vel litt... Litt sjølgode!
Vi gikk bortover brygga, og fant en båt med mange likheter som vår egen. Den engelske mannen kom ut og forklarte at den faktisk også var en Colvic Victor. Samme som oss! Wow, det er faktisk ikke så ofte vi ser en samme type båt! Han hadde bygget båten selv, og den var veldig flott. De hadde båt-katt. Den het Skippa eller noe sånt. Båten het la Gabriella, og var kaldt opp etter barnebarnet hvis jeg skjønte riktig. Vi fikk nye, bra idèer, og vi satt der over 1 time, kanskje 2... Vi smakte på saft, så på doene, kabinene, kjøkkenet, ja, hele båten lang (Den var også 40 fot, sånn som vår egen). John og Jan ga oss seil-kortet til la Gabriella for at vi kan kontakte dem. Vi fikk også tips om en nydelig marina i Tyrkia som var veldig fin for barn i alle aldere. Det var basseng, hotell, biljard, aktivitetsrom, fester og alt mulig rart der. Den så fantastisk ut på brosjyren! Jeg koste mye med Skippa gjennom besøket, og tenkte mer og mer på at jeg hadde lyst på dyr. Det var hele formiddagen, og så drog vi hjem til hotellet. Så spiste vi litt lunsj, og så drog mamma og far. Ja, og nå sitter jeg her med vanningen i fanget. Helt alene, sånn som sist gang Thorstein var avgårde! Jeg må liksom vanne aleina... Jaja, sånn er livet.

Håper dere har hatt en fantastisk sommerferie, og så hilser jeg til Trondheim, Nordhorn i Tyskland, Kolbotn, Skien og Porsgrunn.

Stor klem Ingeborg

PS: Unnskyld at jeg ikke har satt inn bilder her heller, jeg har faktisk noen bilder, men jeg fikk det ikke til denne gangen. Legger ut en annen gang!

11. august 2008

Det ble Alinda-sølv på meg!

Nå skriver jeg igjen! I går skrev jeg, men senere på dagen, så skjedde det noe spennende:

Altså, har jeg virkelig ikke skrevet om seilingen på Leros?! Ihvertfall er det en seilklubb her på Leros. De har optimistjoller, og det passet jo utmerket for Thorstein og jeg, som tidligere har seilt så det suste ;-) Vi fikk høre dette av Karl, den svenske mannen til Birgitta, vet du, hvis du har lest de forrige innleggene mine. Han er iallefall svensk! Vi kom ned til seileklubben, og trivdes jo! Det ble etterhvert flere regattaer, men jeg var ikke med på alle sammen. Thorstein er vel litt mer gira enn meg, men jeg ble med på "Alinda Waterfestival" i går. Det var gøy! Vi seilte optimist, og det var 6 stykker med på regattaen. Det ble to regattaer, første fikk jeg 2. plass og andre fikk jeg 3. plass. Det ble likt mellom meg og Jack sammenlagt! Thorstein fikk to helt tydelige 1. plasser... Da vi kom inn stod vi og ble rost av mamma og far, men jeg ble bekymret da jeg så bort på noen folk som satte opp seierspaller!! "Mamma, se!!" hviska jeg redd. "Ånei, dette blir fælt," tenkte jeg da.

"Thorstein Julsrud, Ingeborg Julsrud..." sa mannen i høytaleren, og etter det sa han Jack og Sam. Jeg ble redd, men gikk opp på annen-plassen. Jack sto på samme pall. Thorstein stod glisende i midten og høyest oppe. En gammel mann kom bort til Thorstein: "Do you speak English?" sa han. "Congratulations!" sa han til alle fire. Vi fikk medalje og diplom og Thorstein fikk pokal! Jeg var spent på om han skulle strekke armen og pokalen i været, sånn som alle
grekerne gjorde før oss (det var jo flere konkurranser på Waterfestivalen! Og derfor var det jo flere som vant pokaler og sånt!), og det gjorde han. Han gliste som sola og strakk hånden med pokalen i opp i været. Han hadde ingen problemer med flauhet eller noe sånt, men mitt problem var jo at jeg ikke ante hvor jeg skulle ha hendene! "Jeg kan ikke putte dem i lomma, og jeg vet ikke om jeg skal stå rett opp & ned...? Skal jeg holde dem i hoftene? Skal jeg...." fløy tankene mine tvers gjennom hodet. Jeg vet ikke helt... Jeg stod litt forskjellig hele tiden... Jentene hylte og klappa og ropte "Bravo!" imens jeg bare venta til jeg skulle ned igjen... Det var en kamp å stå og smile når jeg egentlig hadde mest lyst til å krympe meg sammen. Det var jo en masse publikum!

Her ser du Thorstein, uredde Thorstein, og lille, redde meg..

Så var det sagt... Det var vel det eneste jeg ville berette nå.. Thorstein og jeg skal til Lakki for å få tak i linser og sko. Så skal vi vanne ;-)

Klem fra Sølv-Ingeborg

10. august 2008

Biljard-feber

Thorstein og jeg har spilt biljard minst tusen ganger nå... Hver dag. Det har blitt seier for begge to, men Thorstein begynner å få taket på det nå, så jeg tror jeg må øve litt. De siste gangene har det blitt like mye tulling som spilling, men det er moro det og. Sinte blir vi jo, og da må vi jo jukse litt for å kunne klare å ligge likt! Det blir av & til krangling om reglene, men jeg tror Thorstein har rett. Jeg sier det jo bare når det ligger dårlig ann for meg, da så klart! Jeg er litt slu... Men Thorstein holder ut!

Nå har jo OL begynt og vi ser på når det ikke er noe annet å finne på. Akkurat nå er det basketball, og det er ikke det morsomste... Jeg liker å se på de sterke turnerene! Og jeg har jo startet min karriere ved å stå i to sekunder på nakken i sengen! Stupe kråke kan jeg også!! Men jeg tviler på at det blir noe OL-gull av å stupe kråke. Jeg gikk jo på turning da jeg var liten, men etter å ha tisset på gulvet på en framvisning, så slutta jeg. Vi gjorde ikke annet enn å rulle rundt på matter i rosa turnedrakter. Vel, jeg hadde nok forbedret meg hvis jeg hadde fortsatt, men jeg sluttet. Jeg husker ikke om det var på grunn av tisse-uhellet mitt eller fordi det begynte å bli kjedelig, men jeg sluttet. Uansett er jeg nesten sikker på at jeg ikke hadde nådd frem til å klare å ha bena rett ut i luften imens jeg holder meg i to enslige ringer og klare å holde meg der i 30 sekunder. Det er det nivået de er på... Jeg er imponert!

Den søte moren til Nancy (hotelleieren) har lyst til å se bilder fra Ålesund og Bergen, der noen i familien hennes bodde. De to skal kanskje ta hurtigruta til neste mai, og vi har vist dem bilder fra vår lille tur opp til Nord-Norge med Finnmarken (En av hurtigrute-båtene). Nå har de lyst til å se bilder fra Ålesund og Bergen, altså... Mamma har funnet noen bilder, men vi vet ikke når de har lyst til å se på dem. Vi får se, men vi skal nok vise dem snart! De er utrolig hyggelige, de to og vi er invitert i bryllup til datteren til Nancy til neste Juni, hvis vi fortsatt er på Leros! Haha, det var nok litt ironisk ja, for vi håper på å ha kommet oss av gårde før til neste år!

Dette ble et lite, bittelite innlegg, men bare for å fortelle litt. Det har faktisk ikke skjedd så mye mer enn dette her. Nå skal vi bort å spille biljard (!).
Hilser til alle kjente :-)
Store klemmer fra Ingeborg

8. august 2008

Think pink!

Det har vel egentlig ikke skjedd så mye... Dere vet om at vi vanner hagen til Karen Anne og Jørgen? De har feriehus her ;-) Vi vanner hver dag! Altså, av og til er det en glipp, men hvem bryr seg? Ikke plantene iallefall! Vi har noen bilder fra hagen!




Pene planter! :-)

Det blomstrer, det betyr at vi har gjort en...




... god jobb! Her later Thorstein som at han skal
sprute på meg og kameraet til mamma...
Litt uskarpt...

Thorstein og jeg spiller biljard flere ganger om dagen, men det var dessverre opptatt i sta :-( Vi holder ut til etter guttene er ferdige! Det er kult biljardbord, fordi det er uten elektronikk, også klarer det å se forskjell på den hvite kulen og alle de andre kulene. Det er nok noe med den, at den er større eller noe, men når man har blitt ferdig, og alle kulene er nedi boksen sin, så triller den hvite kulen nedi boksen med alle de andre! Jeg forstår ikke helt, men det er vel samme det, det virker helt bra til å spille på!

Far kommer hjem i dag, og det var helt klart at det kom noen problemer! Det gjorde det ihvertfall, da mamma og jeg var i Lakki på skobutikk i går for å kjøpe joggesko til meg så ringte far og sa at flyet var forsinket og at han ikke rakk det neste til Kos. Derfor måtte han bo på hotell, og dra til Rhodos i dag, så ta en firetimers Katamaran-tur til Leros. Katamaranen er heller ingenting å skryte av... "Sliten som alltid, den er jo laget i Norge! :-)" fleipa far i telefonen i dag til morgenen. Og ja, det er faktisk laget i Norge. Vi har vært på den før, men ikke i 4 hele timer!
Uff, ja, men han kommer nå hjem klokken... ett tror jeg!

Da mamma og jeg var på sko/sportsbutikken i går og skulle kjøpe joggesko, så fant jeg meg noen veldig kule og bra joggesko som var sorte. Men akk, de var for små. Jeg spurte etter størrelse 39, men nei, de hadde bare 38. Mannen pekte på noen baby-rosa joggesko: "This is very nice! We have them in 39!" sa han, og tok skoen opp. Ehm, tenkte jeg, og kikket bekymret på mamma. Vi satte dem tilbake. Så fant jeg noen andre hvite joggesko i 39, som jeg prøvde.
Oi-sann! 39 var for lite! "Too small? We have these in 40!" smilte mannen og tok fram enda et par som var rosa. De var også lyserosa. Mamma sa jeg kunne prøve dem, men da mannen gikk for å finne den andre skoen, så fant han et ANNET rosa skopar som var i 40. Han hadde ikke den lyserosa modellen. Det var klart at han syntes jeg burde ha rosa sko! Alle folkene stirret meg opp i ansiktet, og jeg prøvde den mørkerosa skoen. Altså, den var ikke helt full av rosa, men litt KNASJ-ROSA ved lissene og sånt. Da jeg fikk dem på meg, kjentes de gode ut. Jeg var litt usikker på fargen, men det er kvaliteten som gjelder, sa mamma til meg. Det ble det paret. Til tross for den usikre fargen, var jeg fornøyd! Da vi stod ved kassa spurte mannen hvor vi kom fra, og da vi sa Norge, begynte han å ramse opp: "Vålerenga, Rosenborg, Ålesund, Brann, Hønefoss," og alle fotballagene i andre-divisjon! Vi ble imponerte overferdighetene hans, og vi lo godt. Morsomt!

Det var først i går jeg fant ut at jeg hadde den råeste sangen som finnes på Mc Music - CDen min som vi kjøpte i april! Malorcablusen, som handler om en stjålet bluse som en gammel dame hadde kjøpt i Malorca! En gammel dame fra Rogaland som "Rapper". HØR PÅ TEKSTEN (Prøv å forstå Rogalandsk!)!! Hvis du ikke allerede har hørt den og blitt lei av den, så anbefaler jeg deg å se denne!
MALORCABLUSEN


Nå gleder vi oss til far kommer hjem, og Thorstein og jeg har bestemt oss for å lage omelett, selvom vi ikke akkurat er noen kokker å skryte av (Jeg stekte faktisk veldig gode pølser i forigårs, da, og de var ikke NOE brente!)...

Store klemmer til alle verdens land og steder,
fra Ingeborg

4. august 2008

Å stupe må være en seilers minste kunst!

Da vi skulle "grille på Blefotistranden klokken 6" for et par dager siden, hadde det blitt en misforståelse... Vi så til og med bilen til Angelos full av hele familien på vei bort. At vi ikke stoppet der! For da vi kom frem til stranden, satt vi der i over en halv time. Vi ventet på at de skulle komme, men de kom altså ikke. Jaja, vi drog til Alinda og spiste middag og dessert der i stedet. Det var nok like bra det!
Og da jeg skrev at jeg hadde fått tilbake internett... så... Det er faktisk et problem enda. Vi får internett mellom 10 om kvelden og 8 om morgenen! Nancy & Dimitri(hotelleierne) prøver å løse problemet. Det er flere som har hatt samme problem som oss. Marilen hotel ar aldri hatt det problemet før i år. De skal se om de får til å fikse det. Håper VIRKELIG de får det til! Hvis ikke må jeg bruke mamma sin data nå også... Ja, jeg bruker faktisk dataen til mamma nå, da... :-)

Har begynt så smått å jogge i håp om å få opp kondisen! Vi har en fast runde, rundt og ned til Gourna beach, så oppover opp til butikken og bort til kiosken og hjem til hotellet. Ikke så langt, men nesten hver dag jogger vi, så det hjelper nok! Det er på morgenen før solen står opp at vi jogger, sånn at det ikke skal bli så varmt! Må få meg nye joggesko, fordi jeg bruker bare vanlige "Vans" -sko til å jogge med, og da blir det litt vondt for de har så tynne såler. Derfor må vi snart få tak i nye sko. Jeg har iallefall ikke noe i mot å få nye sko ;-) Jeg elsker sko- og klesbutikker, og ihvertfall når vi kjøper noe der! Vi har fått anbefaling fra Cilia (damen i baren) om en fin klesbutikk i Lakki, så vi skal kanskje dra dit i morgen.
Jeg øver også på å stupe, men får det ikke til. Det er veldig flaut, og jeg har fått hjelp av Cilia, fetteren hennes, mamma, Thorstein... Ja, men iallefall så prøver jeg... Hvorfor må det være så utrolig vanskelig å stupe? Hvorfor må det være så utrolig vanskelig for meg å få armene og hodet uti først?! Å se ut som en delfin er en ting, men å klare å ta overkroppen uti før bena, hvorfor er det så VANSKELIG?! Håper på å kunne klare å stupe før vi drar fra Leros, men jeg er neimen ikke sikker på om jeg når det målet! Vi kommer nok til å bli her en stund til, ja, men det er så vanskelig å stupe!

Da vi snakket med Cilia, så fortalte hun at 14. august, torsdag neste uke, er det Maria sin bursdag (Kristendommen) og det er den tredje største høytiden i Hellas etter påske og jul. Vi fikk beskjed om at "DON'T STAY AT HOME THAT NIGHT!" fra Cilia, fordi først på kvelden, så går man hele den lange, hvite trappen opp til borgen (I Platanos) som er Leros' stolthet! Deretter går alle ned igjen, og spiser på Tavernaer(restauranter) og det er musikk i hver gate, og på hver taverna. Etter det kjører alle hjem i fylla.... Det har skjedd mange ulykker 14. august, men vi håper at det ikke skal skje ulykker denne gangen som vi er her! Cilia fortalte at man dresser opp i de fineste kjoler, og alle damene går til frisør og styler håret. Man bruker også høyhelte, pene sko her på tross av at man skal gå den lange trappen. Vi har ikke tenkt så være så utrolig høytidelige vi, da, siden vi bare er gjester på Leros. Utrolig kristne er vi heller ikke... så vi skal bare se på, og gå opp trappene, tror jeg! Det er visst også grunnen til at det er så mange turister her i august!
Gleder meg!!

Foresten dro far hjem til Norge i går, for å gå på noen møter med jobben. Han jobber 20 % nå også, skjønner du. Sånn at vi har litt pæng! Mamma er igjen alene med Thorstein og meg. Far kommer "hjem igjen" til Hellas på fredag eller lørdag tror jeg! Vi er jo på en måte "hjemme" her nå! Vi får hele tiden SMS'er på mobilen fra NetCom: "Wind welcomes you to Greece, enjoy youre stay!" står det. Jaja, det går fint det, vi holder ut, og jeg tror de har begynt å gå lei av å sende oss meldingen, fordi de sender den ikke ofte nå lenger!

Hilser til alle sammen :-D
Store klemmer fra Ingeborg