Så her er fortsettelsen på det forrige innlegget... :-)
Hmm.. Hvor var jeg? Jo, vi våknet på det rene, nydelige og fine gjestehuset (hotellet) i Schönberg rett utenfor Innsbruck. Vi fikk veldig fin frokost, så skulle vi dra videre. Vi hadde riktignok problemer med å få starta p.g.a kulden, men det fiksa vi. Vi frøs noe forferdelig med en gang og det var rim i gresset, men da vi kom til Innsbruck var vi ikke kalde, men beundret de nydelige alpene og de frodige gresslettene. Vi stoppet på et sted med flott utsikt, men dessverre kom det noen andre rett før oss og satte seg på benken som var snudd mot utsikten. Det var nemlig høye trær som skygget for overalt...det var bare ved den ene benken man kunne se, så det endte med at vi bare dro uten suksess... Vi fikk tatt noen portretter av oss selv, da, for å få noe ut av den aldri så lille stoppen vår. Så fortsatte reisen gjennom de vakre Alpene.
En liten hytte i de frodige Alpene
De vakre gresslettene måtte fotograferes...
Bilde av meg på stoppen som egentlig var ment for å få bilder av utsikten...
Oi, plutselig. Nå var vi i Tyskland. Hva var det som skilte Østerriket fra Tyskland, tro? Vi var nå hvertfall i Tyskland! Vi begynte å bli sultne, så vi stoppet i en liten by og mamma spurte til min forbauselse på tysk om noen folk visste hvor man kunne få tak i mat... Jeg ante ikke at hun kunne tysk...? Folka sa at vi skulle ta til høyre og venstre og .. Ja... Men vi fortsatte etter at vi egentlig skulle stoppe. Det var egentlig bra at vi gjorde, fordi da var vi plutselig i en nydelig by fullstappa med folk. Den var ihvertfall 100 år gammel, den byen, sa mamma. Det så hun på husene og bygningene i byen. Dinkelsbühl. Vi hadde først vanskeligheter med å få parkert, men fant en plass ved en park eller noe. Det var ihvertfall masse folk som gikk inn der enten med hund, eller i joggebukse. Vi gikk til torget igjen og fant både bakerier, isbutikker, matbutikker, cafèer, restauranter og mye mer. Vi satte oss på en cafè, og jeg hadde først ikke så veldig lyst til å smake på min "Nürnberger Wurst und Sauerkraut", men da jeg prøvde var det ganske... OK. Pølsene var gode, men kanskje litt i overkant mye av den derre surkålen. Etterpå skulle vi egentlig gå på isbutikk og kjøpe is og kaffe, men vi kunne ikke dy oss, og løp rett inn på en kakebakebutikk. Der kjøpte vi to gigantiske pikekyss og ostebrød-aktige rundstykker. Men jeg tenkte fornuftig og sa at jeg ikke trengte noen is. Mamma hadde jo tatt kaffe på kakebakebutikken, så det gikk greit. Så var det bare å beundre byen helt til vi måtte fortsette vår ferd gjennom Europa.
Bygningene i Dinkelsbühl var minst 100 år gamle, sa mamma...
Vi hadde kommet oss til et helt greit hotell i Bremen - Vel, det var ganske bra, vi hadde blitt litt bortskjemt i Schönberg... - og vi hadde kjørt på motorvei ganske lenge og det blir etterhvert litt kjedelig. Mille kjørte så fort som mulig og det bråka så vi sikkert ikke hadde hørt at en bombe traff bakken 20 meter unna... Vi tok oss noe å drikke i baren på hotellet. Vi prata med den hyggelige dama som jobba der og hun fortalte at det var så vidt det var ledig rom. Så vi var heldige. Dagen etter skulle det bli smekkfullt i hele Bremen og ingen rom var ledige i en mils omkrets... Dette var fordi de skulle ha en slags oktoberfest eller noe der. Vi sov godt den natta også, da :-)
Dagen etter våknet vi og spiste en nydelig frokost. Jeg hadde lyst på alt som var der, men etter første rundstykket, så hadde jeg ikke klart å stappe i meg frukten og sjokoladefrokostblandingen og alt det delikate pålegget og alle rundstykkene og... Ja, jeg klarte bare ett rundstykke og et egg. Vi var mette og klare for å finne SVB-butikken som vi skulle ha så mangt fra til båten. Den var gjemt inni en liten gate, så vi kjørte over den samme brua 3 ganger uten å finne butikken, men vi fant den etterhvert. I over 3 timer gikk vi rundt og stappa alle mulige ting oppi handlevogna vår. Innimellom alle andre ting lå mine nye båtsko! Kjøpte også seiledresser til Thorstein og meg. Og lamper og små skruer og dingser og lifelines og luftegreier og noen pumpegreier og sånne ting til å ha på "Fein"-maskinen vår. I tillegg kjøpte vi masse andre båtgreier. Jeg må innrømme at jeg ble litt lei etterhvert. Da vi hørte prisen på dette her, så ble vi egentlig ikke så overraska, fordi vi visste jo hvor mye vi kjøpte, men det var jo ganske mye penger, da. Etterpå dundret vi avgårde og stoppet på Burger-king drive in for å kjøpe litt fastfood. Vi kjørte og kjørte. På autobahn.
Plutselig begynte lyset på dieselmålegreia å lyse. Vi så med en gang etter bensinstasjoner. Vi hadde ikke funnet noen enda. Mamma ble litt bekymra og svingte av veien - noe som var det dummeste vi kunne ha gjort - vi kjørte inn i noen byer som ikke var kartlagt og leita og leita. Jeg hadde ikke sett på kartet da vi svingte av, så nå ante vi hvertfall ikke hvor vi var. Da vi fant navnet på den lille mini-byen på kartet, så var det jo selvfølgelig nesten umulig å se. Det er nemlig en bok vi har som kart, og byen vi var i var imellom fire av arkene i boka, hvis du skjønner... Vi måtte liksom bla om for å finne det øverste delen av byen og... Ja, vi surra rundt og tiden og dieselen rant ut. Til slutt kom vi fram til Autobahn igjen og havnet på omtrent samme sted osm vi hadde kjørt av - uten diesel. Ut av bilen skulle vi ikke gå, så mamma ringte NAF og de ordnet det. På en og en halv time... Vi kjørte til neste bensinstasjon og var sikre på at vi skulle ikke komme til å rekke ferja vår. Men vi fikk beskjed om at Kystlink skulle gå litt over 01, så vi håper at det var riktig. Vi kjørte inn i Danmark og jammen. Vi kom frem til ferja og fikk lugarer. Der skulle vi sove helt til morgenen etter. Etter vår mening var ikke lugarene helt perfekte. Ikke helt lufta der og litt sånn småtteri, men så var det ikke dyrt heller, og vi var veldig glad for å komme oss til Norge morgenen etter!
Det var rart å se Langesund og Porsgrunn igjen, og vi var ganske glade for å være "hjemme". Fullt så glad var vi ikke for at E18 var stengt og vi måtte stå i kø i lange tider, men da vi kom til vår kjære Marit så ble alle sorger glemt. Det var en fin følelse å være i Norge. Marit skulle på jobb etterpå, så vi tok en tur til Downtown og vasket og spylte bilen og så litt i butikkene og gikk på cafè. Etterpå skulle jeg treffe Anniken og det var veldig koselig å se henne igjen! Riktignok visste ikke hun at vi var her på tirsdagen, heller, hun trodde vi skulle komme på onsdagen. Vi var der et par timer, så skulle vi hjem. Hjem. Ja, vi bor jo hos Marit! Det er der vi har vår norske adresse. Det må nevnes, Marit tar inn post, ser på posten og sender det til oss og... Ja, hun hjelper oss virkelig mye.
Norgesturen var en flott tur, og det var veldig fint å være med på årets "høsttur" på skolen. Lang ble den ikke, men mamma fikk solgt bilen, jeg fikk treffe venner, vi fikk treffe Marit (ikke minst), vi fikk se Europa og vi fikk rett og slett en opplevelse. Jeg tror ikke jeg kommer til å glemme turen.
Synes at jeg var ganske flink, og husket på ganske mye. Hvis dere lurer på hva som skjer her på Leros nå for tiden, så... Æh... Ikke så veldig mye, men jeg har lært meg å strikke! Noe jeg aldri har vært borti før, men nå kan jeg det! Vel, jeg kan bare strikke rettstrikking og kan ikke legge masker enda, men det kommer! Og endelig. Skolebøkene kom i forrige uke! Når jeg bare har kommet meg inn i bøkene og noe av hva de andre har gjort, så skal det nok gå bra. Nå trenger jeg ikke å bruke andre, gamle bøker!
Nå må jeg hilse til dere og si at jeg hadde en fantastisk tur, og det var supert å se dere igjen!
Stor klem fra Ingeborg
PS: Kystlinks ansatte hadde visst fått sparken alle sammen på dagen vi var med ferja... Men de skulle vel fortsette ut måneden, hvis jeg skjønte riktig...?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar