27. oktober 2008

Kaker, grekere og oss

Nå er det på tide å skrive blogg igjen, synes jeg. Og for å ha sagt det, jeg synes det er utrolig gøy å blogge. Det er jo også morsomt for meg å lese det jeg har skrevet før. Jeg er veldig glad i skrive, og det blir som en helt vanlig dagbok, lagt ut på internett, ikke sant?

Nå har det skjedd ting her på Leros. Vi fikk høre en gang vi besøkte Dimitri og Nancy at Dimitri skulle ha navnedag søndag 26. oktober. Ehh... Navnedag? Hvem bryr seg? Det tenkte vi den dagen, men det viste seg at det her var store greier i Hellas. Men jeg vil først fortelle om FN-dagen. 24. oktober. Mammas bursdag. Thorstein og jeg ville forberede dette, og dagen før Dagen kjøpte vi noen gaver: Røde blomster, en liten søt kaktus med rosekrans på "hodet", pluss en liten flaske Ouzo (Da jeg kom til butikken der jeg skulle kjøpe alkohol-drikken, var jeg veldig alvorlig og ville fortelle at dette her var til min mor. Damen skjønte visst ikke. Hun kan ikke så mye engelsk akkurat. Jeg prøvde å synge en liten bursdagstrall for henne for å faktisk fortelle at dette her var ikke til meg, men til mamma på bursdagen hennes. Damen pekte på innpakningspapir, og jeg skjønte at det var greit. Det var helt greit at barn under 18 fikk kjøpe Ouzo. Ja...). Vi planla hva som skulle bli middag på dagen, og desserten hadde vært klar lenge. Honningkake fra Jørgen. Jørgen er eieren av hagen vi vanner, og kom på en liten visitt for å sjekke at alt var bra. Vi fikk belønning, og det var litt av hvert. Ialle fall. Vi skulle ha honningkake til dessert på bursdagen. Både Thorstein og jeg syntes det hørtes artig ut å lage middag og ordne i stand en bursdag. Vi kjøpte inn mat og snacks. Vi kjøpte vel kanskje litt mye kjøttdeig, men vi visste jo ikke hvor mye 1 kilo var? Vi hadde bestemt oss for å lage potetmos, pølser og kjøttdeig. Hørtes jo veldig enkelt ut, hva?

På ettermiddagen 24. oktober ble det stelt i stand med maten. Vi hadde laget frokost på sengen og perfekte speilegg og karbonader til lunsj. Det gikk ganske bra med maten vår på ettermiddagen. Riktignok ble kjøkkenet bombardert av kjøttdeig og potetmos som føyk til alle kanter, men resultatet ble bra. Etter sprutende kjøttdeig, løpeturer til kiosken for å kjøpe de siste varer, kokende vann, skitne benker og bord, potetmos på gulvet, skjeer og kniver alle veier og forming av vårt nydelige resultat, var vi ferdige. Maten var laget sånn at det lignet på et pinnsvin med oliven som øyne og nese og pølser som forben. Kjøttdeigen var liksom laget til "piggene" og potetmosen var bare en eneste klump under. Vi var ganske så fornøyde. Resten av pølsene våre satte vi på noen glitrende pinner som vi egentlig skulle bruke på is, men som vi kjøpte før vi så at is-sesongen var over. Mamma fikk ansiktet på pinnsvinet og gumlet fornøyd i seg olivnene sine. Vi spiste opp, og var snart klare for dessert. Thorstein og jeg strevde litt med å tenne lysene på kaken (Alt må med!), men kaken var fin. Vi spiste ikke opp alt, men etterpå spiste vi litt sjokolade og snacks. Vi spilte litt trekkspill og gitar, så var det på tide å ta fatt i ryddingen. Et fat med resten av kjøttdeigen stod på gulvet oppå et forkle som jeg slengte fra meg da jeg i en fart måtte bort på kiosken for å handle. Det var masse kjøttdeig på benken og smuler overalt. Vi ryddet og vasket opp og så var kjøkkenet blankt, og jeg trøtt.

Søndag 26. oktober. Vi var invitert på navnedagen til Dimitri. Da vi kom dit var det ganske så stille, men plutselig var vi plassert i et eneste stort virvarr. Greske ord og folk overalt. Høylytte grekere, hyggelige engelskmenn, søte små babyer, løpende unger... og vi. Det var vanvittig store greier. Folk hadde kommet fra Aten og mange andre steder. Dimitri er i bystyret, så han hadde besøk av ganske mange politikere og alvorlige folk. Vi spiste oss mette på mange greske retter og søte, gode kaker. Og så var det ferdig. Siste klokkeslettet jeg hørte var tolv, men jeg vet ikke om det var helt på slutten av festen eller midt i. De er jo seininger, disse grekerne. De holder seg ganske lenge oppe her, skjønner du. Vi la oss og sovnet ganske fort.

I dag har det ikke skjedd stort. Skolearbeidet fortsetter. Nå skal vi ha middag og høring av lekser.
God natt! :-)
Klem fra Ingeborg

Ingen kommentarer: