Gratulerer med dagen!

Hurra! I dag er det 17. mai, og ingen steder er vel bedre å feire dagen på enn i Norge? Vi har det kjempebra, det er stort sett fint vær nå for tiden. Jeg går på skolen, kjempefint å treffe venner igjen nå etter lang tid..

Å, jeg glemte å nevne at jeg er 15 år nå. Hurra :-)
Stor klem fra Ingeborg

Nøfferter

De svømmende grisene vi svømte med i Stanley Cay!

Klem Ingeborg

Griser og fisker og blått vann og James Bond

Bahamas er helt klart et av de fineste stedene jeg har sett i mitt liv. Nå skal det sies at jeg verken har vært på Stillehavsøyene eller noe særlig i Afrika eller i et land ved Indiahavet, men det skal faktisk en del til å få et sted til å se så idyllisk ut som Bahamas. Jeg var imponert fra første stund, og har ikke blitt skuffet en eneste gang! Det turkise, gjennomsiktige, varme vannet som jeg har nevnt en del ganger er overalt, og det er masse undervannsliv en del steder!! Solned- og -oppgangene er utrolig flotte, og temperaturen er verken altfor varm eller for kald. Man finner sjeldent helt blått og gjennomsiktig vann i Spania, Hellas, Tyrkia etc., og likevel er havet på brosjyrene, og på andre bilder av de forskjellige turistmålene, like blått som i Bahamas. Derfor hadde jeg ingen grunn for å tro at bildene av Bahamas ikke var photoshoppa de også. Men nei!, dette er paradis på jord, i alle fall er det ett av dem! Et ganske utrolig sted egentlig...

Men nå, nå er to uker med cruising i Bahamas snart over, for nå skal Marit hjem, og vi følger etter henne om ikke så mange dager. Vi er i Nassau, storbyen hvor det ryktes at Kong Harald og Dronning Sonja har vært på påskeferie i, og her er det ikke lenger det fantastiske og idylliske Bahamas. Dette er en storby, så vi ligger ikke på to meter dybde med utsikt til en solfylt nasjonalpark eller en liten øy med fargerike småhus på – her er det to svære bruer over til Paradise Island, og svære hoteller og hus og noen skyskrapere. Og trafikk! Jeg hadde glemt hvordan det er å gå i trafikken, at man må vente mens en hel kø av biler kjører forbi før man kan krysse gaten!! Det har jo ikke vært noe mange biler siden...Trinidad...eller Brasil? Men det er fint likevel, for jeg liker jo storbyen. Jeg liker at det er folk rundt meg, og jeg liker å gå i litt posh butikker...

Så, ja – vi skal til Norge nå snart. Båten skal i marina, og så blir det sommerferie fra dette strevsomme stressa-livet... Vel, jeg skal ikke få sommerferie riktig ennå, for først blir det tentamen på skolen. Og Thorstein skal ha sine eksamener. De som vet at det kommer orkaner hit til Bahamas lurer vel på om vi har tenkt å etterlate båten her hele sommeren? Nei, først skal vi en tur til Norge, for visum-greier, før mamma og far skal reise tilbake hit og seile båten opp til en by i sør-øst USA hvor de setter den på land. Så skal far til USA på jobb, mens mamma kommer på ferie til Norge hun også!

Så vil du kanskje lese litt om hva vi har gjort og hvor vi har vært i Bahamas! Nå husker ikke jeg helt alle navnene på stedene, for vi har mest "øyhoppet" og blitt på stedene i kort tid. De første dagene var vi i Georgetown, en søt liten by med masse hyggelige mennesker. Så lettet vi anker og seilte oppover kysten i noen timer - vi fikk en wahoo med store tenner på kroken, som Marit skar opp og fileterte - og stoppet inne i en fin liten bukt som jeg ikke husker hva het. Det lignet litt på skjærgården egentlig, men med sandbunn og gjennomsiktig vann. Så ble det fiskemiddag i solnedgangen, faktisk utrolig godt! På dette tidspunktet fant vi ut at stekeovnen ikke fungerte, så fisken ble grillet på grillen vår i stedet.

Sjekk tenna!!!

Hvor reiste vi så?...hmm...jo, vi reiste fra den lille bukta og ut av "skjærgården" og til Lee Stocking Island. Her var det mye grunner å gå på, så vi lå egentlig midt inne i bukta, langt til land overalt. Der kom det faktisk et lite regnskur, men det gjorde bare lufta frisk og fin. Vi dro ikke til land pga. en del krappe bølger der ute i bukta. Så vi dro rett til...

Little Farmers Cay! Enda en idyllisk plass. Kremfargede strender og knallblått vann. Vi tok dinghyen inn til den lille landsbyen der, og fant oss Internett på en kafé som var åpen når de var der, men stengt når de hadde annet å gjøre... Det var derfra jeg skrev den lille snutten av et innlegg under her. Marit bestemte seg for å klippe håret sitt hos en liten lokal frisør! Det var moro, for frisørdamen hadde verken strøm eller rennende vann. Salongen var et uferdig lokale med en sofa, en stol, en liten hylle og en overfylt skrivepult. Marits hår ble shampooert inn mens det var tørt, før hun måtte ut av det lille huset og få en bøtte vann helt over håret. Frisørdamen hadde to små unger som løp rundt og ville bli tatt bilde av og var så hypre at de var overalt. Så ble det klippet en fin pannelugg, og litt kortere i nakken. Marit ble veldig fin! Ikke mye forandring, men hun mente selv at det beste var at nå var håret helt fritt for salt!!! Frisørdamen fortalte oss litt om henne selv og om Little Farmers Cay. Stedet hadde visstnok 45 innbyggere. Alle kjente hverandre, og alle var i slekt. Hun fortalte at folk dro derfra for å få seg kjæreste, og så kom tilbake dit med kjæresten. Og sånn ble det flere folk. Skolen hadde ni elever til sammen, og alle trinn var samlet til en klasse. Det er litt uvirkelig! At noen bor så langt fra...sivilisasjonen!

Pizza stekt på grillen

Europa på Boks

Hos frisøren...

Fra Little Farmers Cay dro vi til Staniel Cay. Der ble vi flere dager. Første kvelden dro bare Marit og mamma til land for å kjøpe noen dagligvarer. Den kvelden var det en helt magisk solnedgang som vi så fra båten. Dagen etter skulle far jobbe i båten, så alle måtte ut! Men null problem var det, for Staniel Cay hadde mye å tilby!! Først tok vi dinghyen bort til Thunderball Grotto...... Thunderball Grotto er en liten grotte man kan svømme inn i. Under vann er det et utrolig fiskeliv, det er helt fullt av fisk der inne! Det var ikke mørkt heller, for det er et hull i taket på grotta som slipper inn sollyset. Grunnen til at den heter Thunderball Grotto er at i James Bond-filmen Thunderball ble flere av scenene filmet der inne! Så Sean Connery har altså vært der inne hvor vi snorklet!!!! AWESOME!! Da det begynte å bli litt mye strøm svømte vi ut av grotta og tok dinghyen hele veien over til ei strand hvor det bor et, skal vi si, litt sjeldent dyr. SVØMMENDE GRISER! Hahaha! Ingen av de andre ville kjøre helt inntil den ene grisen som hadde kommet ned i vannet, de bare kastet vannmelonskallet til grisen. Det skal sies at grisene var gigantiske, men likevel...det er ikke gøy hvis man ikke går bort til dem! Snart kom det flere griser, og en liten grisunge, ned til stranda og ut i vannet. Det kom en motorbåt bort med noen amerikanske turister, og der hoppet barna uti vannet, så da kunne ikke mamma tvinge meg til å bli i båten! Så jeg hoppet uti til grisene og ga dem mat! Så hoppet Thorstein også uti, og til og med Marit! Men Marit svømte ikke til grisene, da, hun bare var i vannet for å avkjøle seg. Da vi gikk tom for vannmelon til grisene bestemte vi oss for å svømme tilbake til dinghyen. Mammagrisen fulgte etter oss, og Marit i vannet lå med ryggen til og pratet med de amerikanske foreldrene. Så vi sa ikke fra da grisen svømte mot henne, og da vi til slutt sa fra at grisen var bare et par meter fra Marit, skvatt hun så mye at hun nesten fløy bort til andre siden av gummibåten! HAHA! Priceless!!! Snart måtte vi ta farvel med amerikanerne og de herlige grisene, og kjørte dinghyen til Sirius. Der var far ferdig å jobbe, så da dro vi alle til land og sjekket ut en gavebutikk, en kafé, Yacht Club'en og en liten essentials-butikk. Ble en nydelig solnedgang den kvelden også. Dagen etter ble far med til Thunderball Grotto, og han var like imponert som vi var.

Rocker og nursesharks kom innom Yacht Cluben

Thunderball Grotto

En liten stingray

Fra Staniel Cay dro vi til Exuma National Sea & Land Park. Husker ikke hva den øya het, men det var i alle fall en nasjonalpark! Vi kalte opp Exuma National Park på radioen, og en radiostemme svarte. Vi fikk bøye E19. På vei inn gikk vi litt på grunn(:D)...men det var sandbunn, så det gikk bra. Vi kom oss inn på bøya vår så vi fikk med oss solnedgangen. Dagen etter gikk vi en av stiene i nasjonalparken, og så flere små iguaner. Det var veldig bra laget! Marit, Thorstein og jeg bestemte oss for å låne kajakkene som stod på et stativ ved stranda. "Feel free to use the kayaks." Marit i rosa, Thorstein i turkis, og jeg i en grønn kajakk. Det var faktisk veldig gøy! Vi padlet rundt bukta, og vi stoppet på verdens hviteste strand hvor vi bygget sandslott med demning og det hele, før vi padlet tilbake og satte kajakkene på stativet. I båten satt vi litt på Internett og gjorde litt lekser mens mamma og far tok en tur til på øya. Vi hadde kjøpt oss James Bond Thunderball på den eneste butikken som også var nasjonalparkkontoret den dagen, så den så vi på kvelden. James Bond i Bahamas; han reddet verden fra et atombomberi.

Plankene til venstre er planker som alle båter som er innom legger igjen, med navn på båt og dato. Sirius-planken ligger nå også der.

Kajakker!

Dagen etter dro vi til en øy jeg ikke aner hva het, men der tok vi oss en rotur til land på kvelden. En utrolig flott strand, ved palmer og nydelig gjennomsiktig vann. Der var ingen folk, og ingen fotspor i sanda før vi kom.

Marit = dinghyanker

smiiiiiiiiiil

barnslige...halloo....?.....

Med Sirius i bakgrunnen...

Etterpå la vi oss tidlig, for klokka fire den natta måtte vi opp igjen for å lette anker og seile mot Nassau. Dermed fikk Marit med seg en halv nattseilas også. Utpå morgenen kom en skilpadde forbi. Bare for å nevne det. Tidlig på ettermiddagen påskeaften kom vi fram til Nassau. Vi tok på oss rene pene klær (uten salt i), og jeg slo på stortromma med mine høyhælede espadrillos fra Gran Canaria. Vi gikk hele veien til målet vårt: Nassau Hard Rock Café! Cola i svære glass og Hickory BBQ cheeseburger!! Påskefeiring! Etterpå fikk jeg meg Hard Rock Café Thick Shake (milkshake) også. Og jeg var så sykt stappmett at jeg ikke orket å tenke på å gå stilfullt i mine høye hæler på veien hjem.

(Elton Johns sko)

I dag skal Marit hjem. Det har vært to fantastiske uker i paradis, og Marit har hatt en kjempebra ferie sier hun! Nå skal vi også snart hjemover, og jeg gleder meg til en norsk sommer med norske jordbær og venner og familie.

Klem fra Ingeborg

Bahamas cruising

Hei! Vi cruiser i Bahamas, og det er herlig! Det virker som Marit liker seg kjempegodt på båten. Akkurat nå er vi på Little Farmers Cay, en koselig liten øy. Alle øyene i Bahamas er små. Deilig blått vann, wahoo på kroken, nydelige solnedganger og Europa på Boks om kvelden. Vi bryr oss ikke om dato og tidspunkt, nå bare våkner og sovner vi med sola omtrent. Det er herlig å leve litt sånn i blant.

Stekeovnen vår er ikke i orden. Midlertidig har vi en liten gasstekeplate, og så har vi grillen. I går ville vi ha pizza, så Marit og mamma lager pizza og satte det like greit på grillen!! Og, jeg mener, det ble littegran brent, det vil si helt svart under, men likevel var det supergodt! Skikkelig yachtie-metode vet du.

Men nå skal Marit klippe seg hos lokal frisør, kan nesten ikke gå glipp av det!

Ingeborg

The ultimate paradise...

Hei! Gjett hvor vi er da?

THE BAHAMAS! Utenfor Georgetown på Grand Exuma er vi!

Bahamas er akkurat som du ser på bildene. Eller, det er enda finere! Det klare turkise vannet er som i et basseng med klor, og temperaturen er perfekt. Nå har ikke vi snorklet på rev ennå, men jeg kan nesten ikke vente! Det er sikkert utrolig fint! Og i tillegg er Marit kommet!!! Marit, vår kjære venn Marit ankom i dag tidlig med fly. Nå skal hun bo i båten i et par uker mens vi cruiser oppover i Bahamas. Det skal bli kjempebra! Hun hadde med seg to jenteblader til meg (og Pondus etc til Thorstein) , så nå skal jeg fordype meg i hvem som er Hollywoods hotteste par, hvordan jeg kan style denimshortsen og hvordan det NÅ er IN med rock-band-tskjorter!!!! Love it!!! :-D Vi har badet i dag, og så dro vi inn til byen for å slappe av på kafé. Det er supert å ha Marit her, har ventet på at hun skulle komme på besøk siden mai 2008!

Ja, dette er faktisk sjøen...

Vi seilte fra St Martin til Bahamas i ett strekk, det tok i overkant av en uke. Fin tur, ikke altfor mye sjø. Var likevel deilig å komme frem! Bahamas har bare flate øyer, så man må være veldig nærme før man skimter dem på horisonten. Høyeste punkt i hele Bahamas er faktisk 63 meter over havet, så vet man det.

Kommer nok med flere bilder i neste innlegg, dette stedet er jo NYDELIG!
Ha det fint, nå er det snart påske!
Klem fra Ingeborg

Fra Marigot til Marigot

Hei! Har virkelig ikke tid til å gjøre noen jobb med et innlegg til bloggen nå. Vi er travelt opptatt med øyhopping. Blir på hvert sted i to døgn før vi seiler videre nordover, og da får jeg ikke ro til å skrive langt og bra! Men uansett, vi er nå på St Martin, og båten ligger for anker på den franske sida i en bukt som faktisk heter Marigot akkurat som på St Lucia! St Martin er faktisk delt i to, den ene delen er fransk og den andre er hollandsk! Dette er altså EU, og jeg liker øya hittil. Byen er fin, og i bukta er vannet blågrønt (bassengfarge) med kjempebra sikt og sandbunn. Herlig!

Må fortelle om en liten fiskeepisode på en av seilturene! Vi hadde fått en tunfisk på et par kilo og var klare for å få oss mer. Vi liker å få sånne små fisker, for de er relativt lette å ha om å gjøre. Så vi kastet ut snøret igjen og...etter noen timer begynte hjulet å snurre! Dette var leggetid for alle utenom far (som hadde nattevakt), men alle mann på dekk nå! Far fikk seg noen svære brannsår da han skulle stanse hjulet, for denne fisken var ikke noe to kilo! Da hele snøret var snurret ut fikk far endelig has på det og snurret det inn igjen. Og snart fikk vi øye på fisken som forsøkte å dra snøret med seg ned i vannet - en BLUE MARLIN!!! Kjempesvær! Ok, ikke en rekordfisk, men den desidert største vi har snurret inn! Den hoppet opp og ned og splasja vann i alle retninger, jeg prøvde å ta bilde av den, men fikk bare sprutende vann på displayet. Og akkurat da alt var klart for å dra opp denne monsterfisken kom den seg løs og svømte avgårde i havets dyp med en piercing i leppa. Da vi fikk opp snøret igjen viste det seg at den hadde revet av mothaka på kroken! Mamma pustet ut i lettelse, og adrenalinfølelsen minket gradvis.. PUH!

Vel, i morgen drar vi mot Bahamas og stopper muligens på Turks&Caicos på veien, avhengig av været. Men nå skal vi spise french burger her!! God helg!

Klem Ingeborg

Vårsøg Mygo

Video fra en liten gåtur den 8. mars.

Ha det fint!
Klem Ingeborg

Saint Lucia

Vi dro fra Grenada noen dager etter forrige innlegg, husker ikke nøyaktig dato, og seilte helt opp til Rodney Bay, Saint Lucia. Det var en helt grei tur, men med lite vind, så vi det tok to døgn. Vi dro altså fra Grenada, som hittil er den fineste øya vi har vært på i Karibien.

Solnedgang på havet

Soloppgang utenfor Saint Lucia

Vi la oss for anker i bukta utenfor lagunen, framfor ei lang turiststrand. Det var en del svell der, så vi hadde lyst til å enten legge oss på bøye inne i lagunen eller i marinaen der, men fant et enda finere sted! S/Y Fortia hadde nemlig reist fra Grenada før oss, og de hadde lagt seg i Marigot Bay her på Saint Lucia, så vi tok buss over dit for å hilse på og gi tilbake en lånt bok osv. Samme dagen tok far fly og dro til USA (igjen) for å jobbe (igjen)... Uansett - i Marigot Bay lå S/Y Fortia og tre andre norske båter til brygga hos Doreen og Truls(nordmann!) som eier restauranten Chateau Mygo med brygge etc. Det var veldig stille og rolig i Marigot Bay, og der var både internett og strøm, spa og frisør, basseng og dusjer. Det var ganske langt fra byen, og noen bratte bakker måtte vi gå opp for å komme oss fra restauranten. Likevel, de hadde matbutikk der også, så alt vi trenger fantes der i Marigot Bay.

Stranda utafor lagunen Rodney Bay

En fyr på stranda laget meg palmehatt, han laget den superraskt!

Så for aller første gang seilte Thorstein, mamma og jeg alene fra et sted til et annet! Thorstein dro opp ankeret, mamma manøvrerte, og det gikk som smurt med seilinga. Det var herlig vær! Vi kom oss til Marigot Bay lett som bare det, knapt 2 timer. Men vi hadde reist fra Rodney Bay litt seint, for det ble mørkt.. Så vi fumla rundt i mørket og kjørte hit og dit - det var stappfullt i bukta! Brygga på Chateau Mygo var full foreløpig, men det hadde vi forventa, så vi la oss på bøye. Denne prosessen innebar mange bøyer, og ned med anker, men så dragga ankeret, så opp med anker, og så til slutt tilbake på den første bøya som vi trodde lå for nærme en annen båt... Men det gikk bra! Vi spiste middag på Chateau Mygo sammen med vikingene fra de andre norske båtene, og så rett til køys.

Det var bare så vidt vi kom oss unna, virkelig. PUH.

På vei mot Marigot Bay

På lørdag dro Fortia og Johanne fra brygga på Chateau Mygo, så da fikk Sirius plass der. Trond og Erna på båten Bogenvilla lå ved siden av oss. Nå har vi altså både internett og strøm, og det er kjempefint her i Marigot. Det er masse partykatamaraner som kommer inn, det er leiebåter, det er turiststrand, det er hotel resort...altså en del turisme, men likevel rolig og fint.

Men nå må jeg vel i gang med skole tenker jeg..
Klem fra Ingeborg
PS: Vi har hjulpet Trond og Erna med å lage seg blogg, så sjekk ut S/Y Bogenvillas blogg her!