Okei. I dag kom seilmakeren (8. februar, som planlagt) for å sette på seilene. Når vi så hadde fått forseilet opp, var det alt for kort. Nærmere en meter for kort. Fy flate, altså. Jeg mener, det tar flere uker å få seilet, og så..er det for lite! Det er umulig å spille optimistisk nå. Men hei! Jeg tror jeg skal gjøre det likevel, jeg.
For noen dager siden kjøpte vi oss to nye båtsykler! 98 euro! Vi får jo se om det var en god deal, men hittil ser det bra ut. I går dro vi på sykkeltur opp til en borg som en gang hadde vært fengsel. Det var mulig å gå inn i den og opp på toppen. Der var det en helt fantastisk utsikt! Dessuten var det herlig vær, så ingen bruk for boblejakka :-)
Fin borg også!
Nydelig!
Se så fine..
Vi er ikke sikre på hvordan vi skal løse det med seilet. Det blir litt dumt å seile med alltid revet forseil. Mamma og far sitter på en cafè og finner ut om det. Så håper jeg på det beste. Selv om jeg ikke vet hva det beste er.
Klem Ingeborg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar