På tur i en 15-seters Chevrolet!

Hei dere! Hvordan har dere det? Har dere godt vær? Det har vi!

Vi har vært på roadtrip til California sammen med familie fra Norge. Vi kjørte the "scenic road", det vil si ute på kysten hvor det er veldig fint og "scenic". De store stedene vi var innom var Portland, San Francisco og sist men ikke minst Los Angeles. Min favoritt var desidert Portland, i og med at den var en rolig, pen, men også ganske stor by. Det var mye trær og sånt plantet i sentrum, så det var veldig koselig der. Jeg har skrevet mer om hva vi opplevde der i det forrige blogginnlegget.

Portland

Powell's bookstore i Portland...whoa!

 Etter det kjørte vi inn mot Redwood-skogene i California, som består av høye og ekstremt tykke trær. Der bodde vi ei natt i telt, på et campingsted blant alle trærne. Vi var åtte stykker i et seksmannstelt! Haha! Neste dag kom, da, og vi vandra litt i skogen før vi hoppa i bilen og kjørte avsted igjen. San Francisco var også en fin by, men den var av de travlere.. Vi campet en vei unna byen, så det var litt langt å kjøre. Men, men. Det var en veldig fin campingplass - KOA het den. Vi kjørte på Golden Gate Bridge (som ikke var av gull :(, men var rødmalt i stedet (den var fin, altså)), kjørte trikk, så Fisherman's Wharf og gikk i de ekstremt bratte bakkene. I San Francisco var det kaldt, forresten, og tåke hver morgen!

I Redwood-skogen

Tåke over den "gyldne" brua

På vei videre sørover stoppet vi på en nydelig strand med sand, sol og surfebølger i ordentlig Californiastil. Kjempefint! Etter det var vi innom i Santa Cruz på tour hos en gitarmaker (onkel Arnt er gitarmaker han også), og så Monterey, og så.....L.A.! Vi var i Hollywood og så The Walk of Fame og Hollywood-bokstavene, vi var i Disneyland (joho!), og vi var rundt på noen andre plasser også. Men byen er jo gigantisk, så det var umulig å få med seg alt! Vi var der kun i ca. tre dager, så det er jo åpenbart at ikke alt fikk plass når byen er så svær. Men, men - sånn er det når man er på roadtrip!

Sjøløver på vei til L.A.!! Den i midten skal til å klø seg! :D

Disneyland!!

Hadde en veldig fin tur, og tusen takk for besøket! :-) 

Nå er vi tilbake i Moses, og det har vi vært i ei uke nå.
Vi snakkes!
Klem Ingeborg

Portlandia

Hei verden! Gjett hvor jeg er? I Portland, ja! Det er sol, sommerferie og roadtrip med familien. Mormor og Ragna med familien har kommet til oss, og vi er paa vei mot California. Vi kjorer en morkeblaa Chevrolet, Blaamann, en 15-seter (!) som vi leide i Seattle. Akkurat naa er vi som sagt i Portland, en nydelig, ganske stor by.

I dag har vaert en innholdsrik dag. En superfin fiolinbutikk som minnet om Oliwander-butikken i Harry Potter var forste stopp. Det var riktignok etter en del feilkjoring. Det er ikke alltid lett aa skulle finne fram i en stor by. Vi tar det positivt, da, for vi fikk litt sightseeing i suburbia :-) Etter fiolinbutikken dro vi inn til sentrum. 15-seteren var det litt troblete aa finne parkeringsplass til, men med onkel Arnt bak rattet gikk det bra! Vi gikk litt foer vi fant Powell's Bookstore, en av verdens storste uavhengige bokhandlere. Og den var svaer!! Fire etasjer fulle av boeker! Ganske overveldende, men helt fantastisk! Anbefales paa det sterkeste - er man i naeromraadet maa Powell's Bookstore besokes. Vi alle fant oss noe der inne. Vi spiste en tidlig middag etter det, paa en liten restaurant. Skikkelig amerikansk, og veldig godt. Bilen stod paa samme plass da vi kom tilbake til parkeringsplassen, og heldigvis hadde en av nabobilene kjort avgaarde, saa det var enkelt aa kjore ut igjen. Vi kjorte et par omveier foer vi kom til den japanske hagen vi saa etter, og det skulle vise seg at det var verdt det. Den japanske hagen var en av de fineste plassene jeg har vaert, medsmaa steinstier, blanke dammer, krokete traer og ubeskrivelig kunst. Veldig flott.

I morgen kjorer vi videre selvom Portland sikkert har mye mer aa by paa. Saann er det naar man er paa roadtrip!
Klem fra Ingeborg

Karakterer og sånn

Hei verden!
Nå er det helg etter nok en skoleuke. Ingenting er som en fredags ettermiddag. :-) I dag har jeg vært på skolen; jeg gjorde en grammar-test, en vocabulary-test og et prosjekt som har med kloning å gjøre. Nå som track-sesongen er over dro jeg rett hjem etter skolen. Litt merkelig etter å ha hatt trening hver dag etter skolen i to måneder! Vi har fått herlig mai-vær.

På high school får vi karakterer på absolutt alt. Det vil si at vi får karakterer på lekser, på-skolen-oppgaver, notater og quizzer, i tillegg til prøver selvsagt. Hvis noe ikke er gjort - nei, da blir det en F. All infoen legges inn på Skyward på Internett, og på denne måten har foreldre til en hver tid mulighet til å følge med. Dette er jo selvsagt fint fordi foreldrene får vite hvordan det går på skolen fra læreren. Det eneste som er et problem med dette systemet med karakterlegging på alt, er at karakterer blir alt som betyr noe. Får man 93% riktig på en prøve eller lekse, da er det en A. Det blir alt som betyr noe. Hva en gjorde feil gjør ingenting - det er jo en A! En A er en A. Mattelæreren min, som Thorstein også har i sin matteklasse, er en veldig god lærer. Ikke bare er han kul, men han kan det han driver med. Klassen min hadde hatt en liten quiz en dag som mange ikke var klare for, og da han ga den tilbake dagen etter skrev han ingen karakter på. Det eneste som stod var hvor mange feil som var gjort. Han sa han gjorde det sånn fordi han ikke syntes at vi skulle se på det som bare en karakter. Hvis vi hadde gjort det dårlig, så skulle vi se på det som en "challenge" til å gjøre det bedre, og lære oss det som trengtes. For skolen er jo ikke bare om karakterer. Poenget er å lære noe.

Under her sitter jeg på taket utenfor vinduet mitt. Det er mitt nye favorittsted. Utsikt til innsjøen og solnedgangen. :-)

Klem Ingeborg

Grand Coulee Dam

I forgår kjørte vi på tur til Grand Coulee Dam, et oppdemningsanlegg av Columbia River ikke så veldig langt fra Spokane.

På vei dit kjørte vi gjennom et nydelig landskap av rare fjell. Fjellene var formet helt flate på toppen og med sprekker og streker som gjorde at det så ut som mange store steiner lagt oppå hverandre. De var, som vi fikk vite da vi kom fram, formet slik under istiden, da Lake Missoula opptil mange ganger flommet over på grunn av isbreer som smeltet, av flommende vann. Lava fra vulkanutbrudd skal ha kjøltes ned (krympet) og størknet så steinen fikk sprekker. Det var ganske spesielt å se, og å tenke på at landskapet har vært fullstendig under vann!

Vi kjørte gjennom noen småbyer, blant annet Electric City som var en bitteliten by med et tøft navn, før vi kom fram til Grand Coulee. Og oppdemningsanlegget var svært, altså! Det er det aller største i USA, og hvis jeg husker riktig er det det tredje største i verden. Anlegget produserer nok strøm for to storbyer her i USA, så da kan du jo tenke deg..!! Vi stoppet på et par steder med utsikt over dette gigantiske anlegget før vi kjørte opp til museet vi hadde lest at skulle være der. Så leste vi om hvordan det var laget, hvordan det fungerte og mye mer. Anlegget ble bygget på godt over 10 år fra 1933, men så ble det bygget enda en powerplant i 1974. Det var selvsagt konsekvenser for denne byggingen (du får ikke omelett uten å knuse egg), for store områder måtte jo ryddes. Så flere bysamfunn måtte rives eller flyttes, og mange av folkene hadde bodd der ved Columbia River i mange generasjoner. Dessuten blokkerte anlegget for laks.

I dag skal vi på Boeing-fabrikken (flyfabrikk!) i Seattle, så det blir spennende! Mandag er påskeferien over, og det er tilbake på skolebenken.
Klem fra Ingeborg

No bli' det vår

Hola chicos!
Gjett hva jeg har begynt med? Track & field! Altså friidrett. Jeg bestemte meg for at når jeg nå går på high school i USA må jeg jo prøve en skolesport. Først trodde jeg at track & field var løping generelt, og jeg er strengt tatt ikke verdensmester i løping. Ikke helt der, liksom. Så da var jeg usikker på om jeg ville bli med. Men da jeg fikk vite at man kan velge blant friidrettsgrener ble jeg med likevel. Den første uka var jeg med på sprintegruppa, og da ble vi kjørt skikkelig fra dag én. Det var ganske mange som ga opp etter den første dagen faktisk!! (Det er mulig det har noe med at man kun får noen få dager på å velge en vår-sport..) Uansett, den neste uka fikk vi prøve alle de forskjellige grenene. Etter den uka var vi med i det første friidrettsstevnet, og vi måtte velge to grener vi ville bli med i. Jeg valgte spydkast og lengdehopp. Og etter det første stevnet har det vært tre stevner til, så det er ganske mye! I tillegg til stevner har vi to timers trening hver dag rett etter skolen. Men det er supergøy! Nå har jeg begynt med 100-meter igjen også, mest fordi treneren ville at jeg skulle... Likevel, som sagt, det er gøy!

Spydkaster'n!

Thorstein har vært med på skolelaget i en robot-konkurranse, First Robotics Competition - som er internasjonalt om man kommer så langt med sin robot, hvor de bygget en robot på hjul som skulle spille en type basketball. De har jobbet med roboten siden semesterstart, og konkurransen fant sted i Seattle forrige helg. Og det var tydeligvis en stor greie! Mange lag hadde jo vært med før og var veldig forberedt, med ganske proffe roboter og sponsorer og greier. Andre var ikke det, men jeg tror det var gøy likevel. Vi kom og så på dem i aksjon, og selv om spillet var litt vanskelig å forstå var det moro å se! Thorstein har tenkt å bli med neste år også.

Ellers går det fint på skolen også! Gjør det greit i alle klassene, og nå som jeg er vant med mengden lekser og sånn er det ikke for vanskelig heller. Metal Art som jeg har snakket om en gang før her er veldig gøy, og jeg begynner å få til sveising nå. Arc-welding, tig-welding, mig-welding, og oxy acetylene-welding. Mitt prosjekt nå for tiden er en liten frosk i metall. I engelsk leser vi for det meste bøker, noe som går bedre og bedre hele tiden. Så har jeg matte og biologi i tillegg, og de er da ikke så verst heller.

Nå er det spring break, så vi har en liten pause fra skole. (Men ikke fra track & field, nei, trening hele uka. :P) Vi vurderte å reise til California, men nå tror jeg ikke det blir før til sommeren.. Mulig vi reiser et annet sted, men foreløpig har vi ingen klare planer. Ferie er fint uansett.

Håper alle har det kjempefint så langt i 2012, og at våren er på vei slik den er her! Ha det bra!

Klem Ingeborg

Mine sløydprosjekter

Hei! Woodshop Construction var et av fagene jeg hadde forrige semester. Woodshop var et kjempebra fag, hvor vi lærte å bruke powertools og maskiner til å bygge fine, nyttige ting, fra scratch. Det var veldig gøy! Da jeg hadde sløyd på barneskolen lagde vi alltid tretog som vi snekret sammen med hammer og spiker. De var fine de, men se her da!:

Prosjekt 1: knaggrekke med andemotiv

Prosjekt 2: et lite bord

Prosjekt 3: stort smykkeskrin

Prosjekt 4: kommode/nattbord med skuff!

Prosjekt 5 (valgfritt): navneskilt

Det siste prosjektet, navneskiltet, laget jeg de to siste dagene, fordi jeg var ferdig med alle de planlagte prosjektene til læreren. Det var en som var ferdig kanskje en uke før semesteret var slutt, og han lagde en baseballkølle! Den ble skikkelig stilig!

 Nå har det nye semesteret begynt! Så jeg har fire nye fag hver dag! Det mest spennende faget jeg har nå er Metal Art. Det første prosjektet er å lage en rose i metall. Foreløpig er jeg ikke så veldig god i å sveise, men det kommer sikkert etter hvert!
Klem Ingeborg

2012

Hei og godt nyttår!
Skolen begynte igjen på onsdag etter ferien, så nå er det fullt kjør igjen med lekser og prøver! Og semesteret mitt er ikke over før slutten av januar, det vil si at alle final exams for dette semesteret kommer nå framover. Etter semesteret er over starter semester 2, og da får jeg fire nye fag! Det er sånn systemet funker her, vi har fire fag det første semesteret, og går gjennom et helt års pensum på den tiden, og fire fag det andre semesteret. Så får vi til sammen åtte fag på et år; åtte ettårs-pensum fag!

Romjula var avslappet, vi var mest hjemme og snudde døgnrytmen! Hehe. Nyttårsaften feiret vi med denne gjengen, her i Moses Lake:

Vi møtte dem i Cartagena for snart to år siden, som jeg skrev om her. De bor faktisk i Seattle nå, så det passet kjempefint :-) Da nyttårsaften kom hadde vi lett etter fyrverkeri eller i det minste stjerneskudd på butikkene, men hadde ikke funnet noen ting! Så vi var spente på om det kom til å bli noe i det hele tatt, i lille Moses Lake. Da klokken ble tolv nyttårsaften var det faktisk litt fyrverkeri lengre inn i byen, men ikke noe å skryte av for oss nordmenn! Så vi laget en varmluftsballong(oppskrift her), vi! Vi dynket bomullsdotten og satte fyr på den, men med all den tunge metalltråden, pluss bittelitt vind, ville den ikke engang lette. Så metalltråd ble tatt av og mer bomull ble festet og dynket, og på andre forsøk lettet ballongen! Fornøyde så vi at ballongen steg til værs og....falt ned på andre siden av et tre i hagen :-) Men den fløy, det gjorde den!

I 2011 skjedde det masse! Vi startet året på Trinidad med gode venner, og endte året i Moses Lake med gode venner :-) Innimellom rakk vi å seile oppover hele Karibien og Bahamas, være en hel sommer i Norge, se New York, og så gå et halvår på high school i Moses Lake.

Jeg hilser til alle som jeg kjenner!
Godt nyttår!
Klem fra Ingeborg

Juletreet

Det var en gang en familie som hadde flyttet til et land langt, langt borte. De hadde et hus, og i huset var det et juletre av plast som lå igjen fra den forrige eieren av huset. Familien tenkte, da slipper vi å kjøpe et juletre selv når julen kommer! Så dagene og ukene og månedene gikk og snart var det jul.

Det var like før julaften, og moren i huset bestemte seg for at treet måtte tas ned fra den mørke boden som det lå i, så skulle de sjekke at alt var i orden med det før julekvelden. Det viste seg at treet var veldig stort, og måtte settes sammen av tre deler. I stammen var det en metallstang, som gjorde at det hele ble veldig tungt. Sønnen og datteren i huset hjalp til, og de fikk endelig treet ned trappen og ut i stuen hvor de hadde planlagt at treet skulle stå. Dattera i huset gledet seg til å gå rundt juletreet på julaften, og synge de gamle julesangene.

Familien fant en slags juletrefot laget av hvite plastrør, som var lite pen å se på, men som virket som den var stor nok til dette juletreet. De satte i gang å sette sammen tredelene, og fikk det store juletreet ned i "juletrefoten" av plastrør. Snart stod det rett opp, i omtrent tre sekunder, før det begynte å tippe over. Sønnen i huset reddet treet før det falt ned på gulvet. Så forsøkte de å skru treet lengre ned i foten, de forsøkte alt! Men treet ville ikke annet enn å tippe over. Litt triste satte de treet inn mot veggen og lot det lene seg til et hjørne. Hva skulle de gjøre nå?

Juletreet sto der som et mørkt troll, skjevt inn mot hjørnet i rommet. Etter sju korte og sju lange bestemte de seg for å binde treet fast i veggen med halmtråd slik at det i alle fall så pent og rett ut. Dattera i huset var veldig skuffet - hvordan skulle de klare å danse rundt et juletre som var bindt fast i veggen? Litt trist hjalp hun likevel til med pyntingen, for det var jo gøy det..

Julaften kom og dattera satt litt trist i en lenestol og så på juletreet. Fint var det jo, med blanke julekuler, girlandere i sølv og filthjerter i sterke farger. Snart skulle de tenne lysene i treet, slik at julen kunne begynne. Hva skulle de gjøre?, tenkte jenta. Hva skulle de danse rundt mens de sang julesanger, slik de hadde gjort i fjor og året før. Hun satt der i tre lange og tre korte, og snart fikk hun en glimrende idé. Hun skyndte seg ut på spisestua og tok en av stolene ved langbordet. De trengte da ikke alle de stolene ved bordet, for de var bare fire personer! Hun bar stolen ut i stua og fant sølvglitter som ikke var i bruk, som hun dekorerte stolen med. Så pyntet hun i vei med ting hun fant nederst i den nesten tomme juleesken. Snart var det en virkelig julete stol hun stod framfor. Hun følte seg JAMMEN lur!

Og kvelden kom, moren og faren i huset var litt overraskede over den glitrende stolen som stod midt på teppet i stua. De var ikke så veldig imponerte over jentas idé, men ble da med på å gå rundt julestolen og synge et par julesanger. I bakgrunnen stod juletreet litt snurt og så på hvordan julestolen stjal oppmerksomheten. Det skyndte seg å tygge over alle halmtrådene, og ble litt ustabilt med på dansingen rundt stolen.

Og snipp, snapp, snute, så var eventyret ute.

PS: Hadde en kjempefin julaften, vi gjorde det på den norske måten! Deilig mat og fine gaver! God jul videre!

En høst i USA

Hei! I går var siste skoledag for i år, så nå har vi juleferie! I to uker! Det har vært veldig travelt med high school, så nå blir det godt med en rolig jul. Far har ennå å jobbe i et par dager, før han også tar seg en velfortjent ferie. I ferien kommer vi til å bli her i Moses Lake, også kanskje vi drar på noen dagsturer til andre byer. For eksempel er det alpinbakke i Leavenworth, så vi tenkte kanskje å dra en tur dit.

Denne høsten har vært fin! Selv om jeg savner det å seile rundt uten å vite hva man gjør dagen etter, så har det vært både lærerikt og gøy å være her, gå på high school, få nye venner.. Jeg antar det er viktig å kunne gjøre begge deler. Både A4-liv og seilerliv har sine sider, det må jeg si. Jeg har absolutt ikke fått nok av reising og eventyr, jeg gleder meg til vi skal ut igjen, men for eksempel kan man få flere gode venner hvis man er i ro. Og jeg lærer nok andre ting på high school enn på Siriusskolen.

For en uke eller to siden var mamma og jeg på juleballett: The Nut Cracker, satt opp på high school. Vi presterte å få feil info om tidspunkter, så vi fikk bare med oss akt to, men det var kjempeflott! Talentfulle dansere, i alle aldre. Det hadde sikkert vært kjempegøy å være så flink i ballett.

Det er forresten noe jeg ikke har fortalt på bloggen! Jeg har skrevet en minibok! Den heter Ingeborg på Jordomseiling, og er med i en bokserie/-pakke fra Cappelen Damm som heter Leseuniverset 5-7, og boka mi er i boksen samfunnsfag 2. Det er altså en bok ment for skolebruk, for lesetrening i mellomtrinnet. Boka handler om seilturen vår hittil, sånn som jeg har opplevd det. Jeg skrev den for Cappelen Damm da de kontaktet meg gjennom bloggen min for et år siden. Jeg som er så glad i å skrive ble jo såå glad! Boka er gitt ut nå, og man kan finne den på mange bokhandleres nettsider i alle fall. :-) Og tenk, den er oversatt til nynorsk også!

Jeg planla å bli forfatter lenge, jeg! Da jeg var rundt 10 var jeg spesielt oppglødd i denne drømmen, så jeg registrerte meg på Skrivebua.no, hvor jeg la ut tre fortellinger som jeg nå kan finne igjen på nettet. Jeg fant dem faktisk i dag.

Slik ser profilen min ut på Skrivebua, med dette flotte profilbildet av en blå fugl med kyse, og hvis du ser nøye etter kan du se den flotte tittelen på et av mesterverkene jeg la ut, "Gubben fra Sandefjord!"

Ellers klarer vi å få julestemning, selv i dette store huset. Det er ikke snø som har lagt seg ennå, men det har da snødd noen ganger! Dessuten ser rim ut som snø, og det er ofte rim på trærne hele dagen. Vi har pyntet huset, ikke like ekstremt som samtlige hus i nabolaget riktignok; vi har mest pynt inne. Sånn som vi er vant til. Vi har satt sammen et pepperkakehus, meget enkelt, med instruksjoner og absolutt alt inkludert i et "Gingerbread House kit".
God jul, dere!

Klem fra Ingeborg

Snø og Thanksgiving

Hei! Nå har jeg ikke skrevet på en stund, og da er det alltid hardt å komme i gang igjen. Men jeg vet jeg burde, både for meg og for dere som ennå titter innom her av og til. Vel, greia er at dagene går veldig fort - og de er stort sett fylt med high school og lekser. Og dette har da blitt en hverdag for meg, og jeg finner liksom ikke på hva jeg skal skrive. Men hei, jeg kan jo prøve :-)

Dagene starter med at alarmen min hyler 05:30, og så står jeg opp en eller annen gang mellom det og 05:45... Så tar jeg en dusj og steller meg og sånn. Deretter, frokost med familien. Hvor fort vi må spise avhenger av hvor langt fra 06:45 vi er. For da går skolebussen. Vi ser den oppe på høgda, og da rekker vi akkurat å gå og kle på oss sko og jakker, stappe matpakken i sekken og gå bort til busstoppen. Ofte må vi løpe da, men.. Skolebussen tar tre kvarter, fordi den stopper så mange steder på veien til high school. Ofte blir den stappfull, og man må sitte presset tre på hvert sete. Bussene er akkurat som på film, vet dere, gule MED snute! Morsomt! Og systemet med skolebuss her er jo kjempebra, for alle får buss, og det er gratis. Etter denne lange bussturen ankommer vi endelig high school. Skolen går vanligvis fort, og de fleste dager har jeg en eller annen prøve.. Vi har fire en-og-en-halv-timers timer hver dag, pluss fem minutter mellom dem og en halvtimes lunsj. Skolen er ferdig kvart på tre på ettermiddagen. Vår skolebuss går ti over tre, så vi må vente en liten stund før vi kommer oss på bussen hjemover..

OK, da, denne bussen hadde ikke snute, da, men....Mange av dem har det!!

Dette bildet leder meg rett over på tema #2! Ser dere snøen? Det var på onsdagen forrige uke. Også snødde det på lørdag også. Jeg ble jo kjempeglad selvsagt - så utrolig vakkert det er med snø! Kan ikke si jeg savner varmen ennå :-) Det har gått bort igjen nå; har vært mildt vær de siste dagene. Skal visst ikke bli snø igjen med det første, men det kan ikke være så lenge til det kommer igjen vel..! Var i alle fall lykkelig da det snødde, jeg.

Nå er det torsdag, og jeg har fri fra skolen! For det er jo Thanksgiving i dag! Vi fikk dra fra skolen tre timer tidligere i går, og nå har vi fri fram til mandag. Dette er jo tiden på året det reises mest rundt i USA.. Vi skal bare bli her, og forsøke oss på en kalkun. I morgen er det Black Friday: salgsdag i hele USA. Det vil si at mange butikker åpner kjempetidlig, og så er det masse salgsvarer - førstemann til mølla! Vi har fått masse reklame med avisa så vi vet hvor vi skal gå... Mamma og jeg hadde egentlig tenkt å dra til Spokane eller en av de større byene, men det er tydelig at de fleste butikkene her også har masse salg på Black Friday. Vi får jo se, da, om vi reiser noe sted.. Har lest en del om gale shoppere som trykker på dørene og løper rundt i butikken for å få tak i de beste, billigste varene. Man må nok ha spisse albuer for å lykkes i et sånt kappløp, noe jeg IKKE har i det hele tatt. Jeg er så dårlig til å stå i kø i en butikk at det ikke går an.. Jeg godtar sniking og tør aldri å gå inn i en ny kø. UANSETT, det blir jo gøy å se på de gale shopperne! Søk på YouTube, det er massevis av videoer.. Ganske sykt!

I dag skal vi bare slappe av. Så skal vi feire litt Thanksgiving i kveld.
Ha en fantastisk helg, og happy Thanksgiving!
Klem fra Ingeborg