Atlanterhavsblogging

Hei fra Atlanterhavet!

Nå får ikke jeg sjekket bloggen for å se om dette innlegget blir publisert, men jeg håper og tror at dette skal fungere bra.

 

Vi dro fra marinaen i Las Palmas den 14. juni, som planlagt. Men etter en liten stund fant far ut at ladingen ikke fungerte! Dette kunne ikke fikses i full sjø, så vi måtte enten slippe anker eller gå tilbake til marinaen for å få fikset dette. Men vi dro ikke tilbake til marinaen. I stedet slapp vi anker i den samme bukta som vi lå i første natta på seiltur med Anniken! Vi sto opp dagen etter, den 15. juni. Etter frokost fikk far fikset ladingsproblemet med hjelp av Thorstein, så da det var midt på dagen lettet vi anker og satte snuta mot Kapp Verde. Med mammas siste kontanter på den spanske telefonen ringte jeg hjem til Fedrelandet for å si hei og hade. Var kjempekoselig. Dagen var ganske overskyet, men utover ettermiddagen kom solen frem og skydekket løste seg opp. Så hadde vi en kjempefin kveld med kylling-og-bacon-og-ris middag. I dag sto Thorstein og jeg opp for å ta morgensvakta etter mamma og fars nattevakter slik at de skulle få sove ut. Dette er imidlertidig måten vi gjør det hver dag med vakter og soving. det var ganske overskyet hele morgenen, men også i dag har solen kommet frem. Så nå er det skikkelig sommervær, skyfri himmel og solkrem..selvom det er irriterende lite vind.. Vi har forresten hittil på turen fått i gang vindroret vårt, en erstatning til autopilot som ikke går på strøm! Den lager nesten ikke lyd, i motsetning til autopiloten, og den styrer faktisk bedre enn autopiloten også. Funker perfekt! Dessuten har vi sluppet ut slepegeneratoren vår, som vi også tror skal funke bra bare at vi går så sakte nå (circa 1,5 knop, hehe) at den ikke snurrer! Og pga. den dårlige vinden har vi oppe det ene lettvindsseilet. Men det er visst for lite vind til at det skal funke også.. Men vi har det bra! Nydelig vær og store, rolige bølger. Jeg har lyst til å bade. Men jeg tør ikke uten noen andre. Og de andre i familien min er så slappe at de ikke vil være med meg ut i vannet! Nå skal jeg mase litt mer på dem. Håper alt er bra der hjemme! Ha det godt, så snakkes vi!

Klem Ingeborg