Kald november

Nå er det folketomt. Det er ikke folk å se på hotellet eller på marinaen. Jo'a, det er folk på marinaen. Blandt annet noen fiskere som maler og steller trebåtene sine.

- Porta, porta *Tut, tut*

- Ne! sier jeg og går og henter nøkkelen til porten.

Så løper jeg og åpner porten med en sånn elektrisk knapp-sak. Da kjører mange av fiskerne ut i bilene sine. "Efkaristo! Thank you!" sier de.

Jeg lukker porten og går tilbake til det jeg holder på med.

- Porta, porta!

Jeg går og åpner porten for de som skal inn igjen. Jeg blir ikke irritert, selvom jeg kanskje skriver som om jeg var det. De er veldig hyggelige. Ehh, jeg ikke skjønner noe særlig av det de sier...

Nederlandske Harriet og Paul var på marinaen og vi har byttet e-poster og skype. De dro for noen dager siden. Det samme gjorde Eduard og Annelou. Nå har vi grunn til å begynne med litt engelsk på hjemmesida! Jeg holder meg til norsk... Siste dagen til Harriet og Paul gikk de en tur og kom tilbake med en kilo fisk. De hadde heller ikke kjøpt det, bare fått det av noen fiskemenner nede på brygga. De klarte selvfølgelig ikke å stappe i seg all fisken, så vi fikk to fisk. Visste ikke hvordan fisk dette var, men det var verdt å smake på! Vi hadde jo ikke spist fisk på lenge... Det var godt, selvom jeg må innrømme at jeg ikke er sånn super-fan av fisk. Det må spises, det også. Det er ikke sånn at jeg ikke liker det...men.... Øhh, det var litt vanskelig å forklare, men du har det vel sånn med noen ting, du også? At det ikke er favorittretten din, på en måte... Dette ble litt klussete, men du skjønner sikkert hvis du leser det igjen.

Unnskyld hvis jeg gjør deg kvalm... Jeg ville ha inn et bilde :-)

I dag er mamma syk, dessverre. Far har dratt på marinaen, imens mamma blir her på hotellet. Det er jo søndag ;-) Hun har hodepine i tillegg til forkjølelse. Det har vært litt forkjølelse i det siste. Hører jo med til november, hva? Skal absolutt ikke klage. Dere har det vel verre (Eller bedre?). Og i går var det en forferdelig vindstorm. Hadde litt hodepine, men gikk jeg ut på verandaen var det borte på sekundet.

Ellers har vi det fint. Bare bra. Vet ikke hvor mange som følger med her, jeg, men i tilfelle det er noen, så oppdaterer jeg ;-) Hadde vært fint med en kommentar! Jeg blir kjempe glad for det! Selvom du ikke skriver mer enn "Hei!", så blir jeg lykkelig, og dagen min har fått mening :-)

Må hilse til fedrelandet igjen, da.

Klem Ingeborg

ET HALVT ÅR?!

Nå har vi vært her i 6 måneder circa. Det føles...rart. Tiden har gått fort. Det er så deilig å tenke på at vi snart er ferdige med båten (?). Vi håper før jul, men hvem vet? Det er vår tur, vår glede og vår båt, ikke sant? Det er ikke andres, så det er ingen grunn for å være flau, egentlig. Vel, vi håper jo på besøk, men det kan jo bli når som helst. Vi har ingen tidsfrist! Det er deilig. :-)

Ellers har det blitt kaldt og mørkt her. Sent på kvelden er det ikke så veldig koselig å sitte ute, i og med at alle bare må pakke seg inn. Vi sitter ute på verandaen med jakker og sko. Det blåser noen ganger og er meldt regn hele tiden (Det kommer jo ikke en eneste dråpe, da).

Det er ikke så veldig lenge til Thorsteins 15-års bursdag, så enda en feiring må arrangeres...Vi gjør det jo bare for moro! Mammas bursdag ble jo vellykket. Selvom vi håper på å være på vannet til jul, så er det jo sikkert ikke grusomt å være her på julaften, hva? Det skremmer dere kanskje litt at vi har vært her et halvt år, men det er ikke noe fælt å være her og bli hilst "Kali mera, tikanis?" hver dag, hva? Det betyr foresten "God morgen, hvordan har du det?". Vi kan såpass! :-)

Ord / Setningsliste (Stavingen min er ikke riktig!!):
Kali mera - God morgen / god dag
Kali spera - God ettermiddag
Kali nichta - God natt
Ne - Ja
Ochi - Nei
Tikanis - Hvordan har du det?
Tikanitè - Hvordan har De / Dere det? (Flere personer, en som har høyere status eller er eldre.)
Banjo - Svømme
Mikro - Liten
Mavro - Mørkt
Aspro - Lyst
Jaso - Hei / Hade
Jasas - Hei, Dere (?) / Hadebra, Dere (Flere personer, en som har høyere status eller er eldre.)
Skafos (?) - Båt
Ligo - Litt
Efkaristo - Takk
Efkaristo bolji - Tusen takk
Ella - Ja, jeg skjønner / Jeg hører / Kom igjen... Et slengord, altså
Ella dhor - Kom
Katse - Sitt ned
Orea - Bra
Oreo - Fint / Godt

Kommer ikke på flere nå, dessverre. Du får nøye deg med dette.

Gutta er tilbake. Vi har fått ny døgnrytme. Det blir nemlig veldig tidlig mørkt her. Derfor legger vi oss tidlig og står opp tidlig. På den måten får vi mer lys på arbeidet på båten! Thorstein og jeg er som regel bare med i ettermiddagsøktene, da. Vi jobber med skolearbeid før mamma og far kommer hjem for å spise. Etter det blir vi med dem. Når det blir mørkt setter vi oss inn i vår røde leiebil og kjører tilbake til hotellet.

Sånn går dagene her. Vi har det veldig bra! Håper du / dere også har det fint.
Hilser til gamlelandet!
Klem fra Ingeborg

Snart innflyttingsklart?

Akkurat nå sitter jeg i båten, ja i båten. Det er faktisk mulig å sitte i båten! Mitt rom er naturligvis lagringsrom akkurat nå, så jeg bruker Thorsteins pult gi og med at han ikke er her. Han er på vei til Norge, faktisk. Han og far. Mamma og jeg er igjen og vi er i båten. Jeg tok med meg skolesaker for å kunne gjøre litt fornuftig her. Jeg hjelper mamma med båten og jobber med skole.

Kjøkkenet har blitt kjempe fint! Det er bare takplater, vannkraner, lamper og siste finish på kjøleboksen som er igjen. Mikrobølgeovnen varmer, kjøleboksen kjøler ned, ovnen trenger bare diesel og vanntilkobling og skapene er lakka. Thorstein sitt rom er også utrolig fint. Ny bokhylle, nytt bord, ny seng, ja..alt er nytt her. Det er rotete og ikke så veldig fint på rommet mitt for tida, men det går bra, bare det en gang skal bli ferdig. Badene er ikke ferdige, men vi tror ikke det skal være så mye jobb (Så får tiden vise. Hvem var det som trodde vi skulle være ferdig i juni, tro?).

Lurer dere mer på hvorfor Thorstein og far skal hjem? Jo, far har jo jobb fortsatt og stiller opp i Norge noen ganger. Jeg har jo vært i Norge for litt siden, så Thorstein fikk være med far. Ca. en uke hjemme i Norge. Vi skal prøve å stå på her imens de er borte sånn at de blir fornøyde når de kommer hjem. Nå må jeg jobbe litt og hjelpe litt, så Ciao!

Klem og kos fra Ingeborg i båten.

PS: Hører rapport om snø i Skien. Mamma lengter ikke, men jeg, jeg må innrømme at jeg kanskje savner kulda litt. Jeg går i shorts, så det er ikke akkurat kaldt her. Mamma lengter ikke til snø, sier hun.

Kaker, grekere og oss

Nå er det på tide å skrive blogg igjen, synes jeg. Og for å ha sagt det, jeg synes det er utrolig gøy å blogge. Det er jo også morsomt for meg å lese det jeg har skrevet før. Jeg er veldig glad i skrive, og det blir som en helt vanlig dagbok, lagt ut på internett, ikke sant?

Nå har det skjedd ting her på Leros. Vi fikk høre en gang vi besøkte Dimitri og Nancy at Dimitri skulle ha navnedag søndag 26. oktober. Ehh... Navnedag? Hvem bryr seg? Det tenkte vi den dagen, men det viste seg at det her var store greier i Hellas. Men jeg vil først fortelle om FN-dagen. 24. oktober. Mammas bursdag. Thorstein og jeg ville forberede dette, og dagen før Dagen kjøpte vi noen gaver: Røde blomster, en liten søt kaktus med rosekrans på "hodet", pluss en liten flaske Ouzo (Da jeg kom til butikken der jeg skulle kjøpe alkohol-drikken, var jeg veldig alvorlig og ville fortelle at dette her var til min mor. Damen skjønte visst ikke. Hun kan ikke så mye engelsk akkurat. Jeg prøvde å synge en liten bursdagstrall for henne for å faktisk fortelle at dette her var ikke til meg, men til mamma på bursdagen hennes. Damen pekte på innpakningspapir, og jeg skjønte at det var greit. Det var helt greit at barn under 18 fikk kjøpe Ouzo. Ja...). Vi planla hva som skulle bli middag på dagen, og desserten hadde vært klar lenge. Honningkake fra Jørgen. Jørgen er eieren av hagen vi vanner, og kom på en liten visitt for å sjekke at alt var bra. Vi fikk belønning, og det var litt av hvert. Ialle fall. Vi skulle ha honningkake til dessert på bursdagen. Både Thorstein og jeg syntes det hørtes artig ut å lage middag og ordne i stand en bursdag. Vi kjøpte inn mat og snacks. Vi kjøpte vel kanskje litt mye kjøttdeig, men vi visste jo ikke hvor mye 1 kilo var? Vi hadde bestemt oss for å lage potetmos, pølser og kjøttdeig. Hørtes jo veldig enkelt ut, hva?

På ettermiddagen 24. oktober ble det stelt i stand med maten. Vi hadde laget frokost på sengen og perfekte speilegg og karbonader til lunsj. Det gikk ganske bra med maten vår på ettermiddagen. Riktignok ble kjøkkenet bombardert av kjøttdeig og potetmos som føyk til alle kanter, men resultatet ble bra. Etter sprutende kjøttdeig, løpeturer til kiosken for å kjøpe de siste varer, kokende vann, skitne benker og bord, potetmos på gulvet, skjeer og kniver alle veier og forming av vårt nydelige resultat, var vi ferdige. Maten var laget sånn at det lignet på et pinnsvin med oliven som øyne og nese og pølser som forben. Kjøttdeigen var liksom laget til "piggene" og potetmosen var bare en eneste klump under. Vi var ganske så fornøyde. Resten av pølsene våre satte vi på noen glitrende pinner som vi egentlig skulle bruke på is, men som vi kjøpte før vi så at is-sesongen var over. Mamma fikk ansiktet på pinnsvinet og gumlet fornøyd i seg olivnene sine. Vi spiste opp, og var snart klare for dessert. Thorstein og jeg strevde litt med å tenne lysene på kaken (Alt må med!), men kaken var fin. Vi spiste ikke opp alt, men etterpå spiste vi litt sjokolade og snacks. Vi spilte litt trekkspill og gitar, så var det på tide å ta fatt i ryddingen. Et fat med resten av kjøttdeigen stod på gulvet oppå et forkle som jeg slengte fra meg da jeg i en fart måtte bort på kiosken for å handle. Det var masse kjøttdeig på benken og smuler overalt. Vi ryddet og vasket opp og så var kjøkkenet blankt, og jeg trøtt.

Søndag 26. oktober. Vi var invitert på navnedagen til Dimitri. Da vi kom dit var det ganske så stille, men plutselig var vi plassert i et eneste stort virvarr. Greske ord og folk overalt. Høylytte grekere, hyggelige engelskmenn, søte små babyer, løpende unger... og vi. Det var vanvittig store greier. Folk hadde kommet fra Aten og mange andre steder. Dimitri er i bystyret, så han hadde besøk av ganske mange politikere og alvorlige folk. Vi spiste oss mette på mange greske retter og søte, gode kaker. Og så var det ferdig. Siste klokkeslettet jeg hørte var tolv, men jeg vet ikke om det var helt på slutten av festen eller midt i. De er jo seininger, disse grekerne. De holder seg ganske lenge oppe her, skjønner du. Vi la oss og sovnet ganske fort.

I dag har det ikke skjedd stort. Skolearbeidet fortsetter. Nå skal vi ha middag og høring av lekser.
God natt! :-)
Klem fra Ingeborg

Fortsettelse på Norgesturen!

Nå føler jeg at jeg har dummet meg ut fullstendig. Jeg har glemt bloggen en liten stund nå, også tenkte jeg på at, oi, jeg skrev jo ikke hele historien om turen til Norge! :-S Nå får jeg bare håpe at tankene kommer så fort jeg begynner å skrive...

Så her er fortsettelsen på det forrige innlegget... :-)

Hmm.. Hvor var jeg? Jo, vi våknet på det rene, nydelige og fine gjestehuset (hotellet) i Schönberg rett utenfor Innsbruck. Vi fikk veldig fin frokost, så skulle vi dra videre. Vi hadde riktignok problemer med å få starta p.g.a kulden, men det fiksa vi. Vi frøs noe forferdelig med en gang og det var rim i gresset, men da vi kom til Innsbruck var vi ikke kalde, men beundret de nydelige alpene og de frodige gresslettene. Vi stoppet på et sted med flott utsikt, men dessverre kom det noen andre rett før oss og satte seg på benken som var snudd mot utsikten. Det var nemlig høye trær som skygget for overalt...det var bare ved den ene benken man kunne se, så det endte med at vi bare dro uten suksess... Vi fikk tatt noen portretter av oss selv, da, for å få noe ut av den aldri så lille stoppen vår. Så fortsatte reisen gjennom de vakre Alpene.


En liten hytte i de frodige Alpene

De vakre gresslettene måtte fotograferes...

Bilde av meg på stoppen som egentlig var ment for å få bilder av utsikten...

Portrett av mamma på den lille stoppen vår.

Oi, plutselig. Nå var vi i Tyskland. Hva var det som skilte Østerriket fra Tyskland, tro? Vi var nå hvertfall i Tyskland! Vi begynte å bli sultne, så vi stoppet i en liten by og mamma spurte til min forbauselse på tysk om noen folk visste hvor man kunne få tak i mat... Jeg ante ikke at hun kunne tysk...? Folka sa at vi skulle ta til høyre og venstre og .. Ja... Men vi fortsatte etter at vi egentlig skulle stoppe. Det var egentlig bra at vi gjorde, fordi da var vi plutselig i en nydelig by fullstappa med folk. Den var ihvertfall 100 år gammel, den byen, sa mamma. Det så hun på husene og bygningene i byen. Dinkelsbühl. Vi hadde først vanskeligheter med å få parkert, men fant en plass ved en park eller noe. Det var ihvertfall masse folk som gikk inn der enten med hund, eller i joggebukse. Vi gikk til torget igjen og fant både bakerier, isbutikker, matbutikker, cafèer, restauranter og mye mer. Vi satte oss på en cafè, og jeg hadde først ikke så veldig lyst til å smake på min "Nürnberger Wurst und Sauerkraut", men da jeg prøvde var det ganske... OK. Pølsene var gode, men kanskje litt i overkant mye av den derre surkålen. Etterpå skulle vi egentlig gå på isbutikk og kjøpe is og kaffe, men vi kunne ikke dy oss, og løp rett inn på en kakebakebutikk. Der kjøpte vi to gigantiske pikekyss og ostebrød-aktige rundstykker. Men jeg tenkte fornuftig og sa at jeg ikke trengte noen is. Mamma hadde jo tatt kaffe på kakebakebutikken, så det gikk greit. Så var det bare å beundre byen helt til vi måtte fortsette vår ferd gjennom Europa.


Bygningene i Dinkelsbühl var minst 100 år gamle, sa mamma...

Vi hadde kommet oss til et helt greit hotell i Bremen - Vel, det var ganske bra, vi hadde blitt litt bortskjemt i Schönberg... - og vi hadde kjørt på motorvei ganske lenge og det blir etterhvert litt kjedelig. Mille kjørte så fort som mulig og det bråka så vi sikkert ikke hadde hørt at en bombe traff bakken 20 meter unna... Vi tok oss noe å drikke i baren på hotellet. Vi prata med den hyggelige dama som jobba der og hun fortalte at det var så vidt det var ledig rom. Så vi var heldige. Dagen etter skulle det bli smekkfullt i hele Bremen og ingen rom var ledige i en mils omkrets... Dette var fordi de skulle ha en slags oktoberfest eller noe der. Vi sov godt den natta også, da :-)

Dagen etter våknet vi og spiste en nydelig frokost. Jeg hadde lyst på alt som var der, men etter første rundstykket, så hadde jeg ikke klart å stappe i meg frukten og sjokoladefrokostblandingen og alt det delikate pålegget og alle rundstykkene og... Ja, jeg klarte bare ett rundstykke og et egg. Vi var mette og klare for å finne SVB-butikken som vi skulle ha så mangt fra til båten. Den var gjemt inni en liten gate, så vi kjørte over den samme brua 3 ganger uten å finne butikken, men vi fant den etterhvert. I over 3 timer gikk vi rundt og stappa alle mulige ting oppi handlevogna vår. Innimellom alle andre ting lå mine nye båtsko! Kjøpte også seiledresser til Thorstein og meg. Og lamper og små skruer og dingser og lifelines og luftegreier og noen pumpegreier og sånne ting til å ha på "Fein"-maskinen vår. I tillegg kjøpte vi masse andre båtgreier. Jeg må innrømme at jeg ble litt lei etterhvert. Da vi hørte prisen på dette her, så ble vi egentlig ikke så overraska, fordi vi visste jo hvor mye vi kjøpte, men det var jo ganske mye penger, da. Etterpå dundret vi avgårde og stoppet på Burger-king drive in for å kjøpe litt fastfood. Vi kjørte og kjørte. På autobahn.

Plutselig begynte lyset på dieselmålegreia å lyse. Vi så med en gang etter bensinstasjoner. Vi hadde ikke funnet noen enda. Mamma ble litt bekymra og svingte av veien - noe som var det dummeste vi kunne ha gjort - vi kjørte inn i noen byer som ikke var kartlagt og leita og leita. Jeg hadde ikke sett på kartet da vi svingte av, så nå ante vi hvertfall ikke hvor vi var. Da vi fant navnet på den lille mini-byen på kartet, så var det jo selvfølgelig nesten umulig å se. Det er nemlig en bok vi har som kart, og byen vi var i var imellom fire av arkene i boka, hvis du skjønner... Vi måtte liksom bla om for å finne det øverste delen av byen og... Ja, vi surra rundt og tiden og dieselen rant ut. Til slutt kom vi fram til Autobahn igjen og havnet på omtrent samme sted osm vi hadde kjørt av - uten diesel. Ut av bilen skulle vi ikke gå, så mamma ringte NAF og de ordnet det. På en og en halv time... Vi kjørte til neste bensinstasjon og var sikre på at vi skulle ikke komme til å rekke ferja vår. Men vi fikk beskjed om at Kystlink skulle gå litt over 01, så vi håper at det var riktig. Vi kjørte inn i Danmark og jammen. Vi kom frem til ferja og fikk lugarer. Der skulle vi sove helt til morgenen etter. Etter vår mening var ikke lugarene helt perfekte. Ikke helt lufta der og litt sånn småtteri, men så var det ikke dyrt heller, og vi var veldig glad for å komme oss til Norge morgenen etter!

Det var rart å se Langesund og Porsgrunn igjen, og vi var ganske glade for å være "hjemme". Fullt så glad var vi ikke for at E18 var stengt og vi måtte stå i kø i lange tider, men da vi kom til vår kjære Marit så ble alle sorger glemt. Det var en fin følelse å være i Norge. Marit skulle på jobb etterpå, så vi tok en tur til Downtown og vasket og spylte bilen og så litt i butikkene og gikk på cafè. Etterpå skulle jeg treffe Anniken og det var veldig koselig å se henne igjen! Riktignok visste ikke hun at vi var her på tirsdagen, heller, hun trodde vi skulle komme på onsdagen. Vi var der et par timer, så skulle vi hjem. Hjem. Ja, vi bor jo hos Marit! Det er der vi har vår norske adresse. Det må nevnes, Marit tar inn post, ser på posten og sender det til oss og... Ja, hun hjelper oss virkelig mye.

Norgesturen var en flott tur, og det var veldig fint å være med på årets "høsttur" på skolen. Lang ble den ikke, men mamma fikk solgt bilen, jeg fikk treffe venner, vi fikk treffe Marit (ikke minst), vi fikk se Europa og vi fikk rett og slett en opplevelse. Jeg tror ikke jeg kommer til å glemme turen.

Synes at jeg var ganske flink, og husket på ganske mye. Hvis dere lurer på hva som skjer her på Leros nå for tiden, så... Æh... Ikke så veldig mye, men jeg har lært meg å strikke! Noe jeg aldri har vært borti før, men nå kan jeg det! Vel, jeg kan bare strikke rettstrikking og kan ikke legge masker enda, men det kommer! Og endelig. Skolebøkene kom i forrige uke! Når jeg bare har kommet meg inn i bøkene og noe av hva de andre har gjort, så skal det nok gå bra. Nå trenger jeg ikke å bruke andre, gamle bøker!

Nå må jeg hilse til dere og si at jeg hadde en fantastisk tur, og det var supert å se dere igjen!

Stor klem fra Ingeborg

PS: Kystlinks ansatte hadde visst fått sparken alle sammen på dagen vi var med ferja... Men de skulle vel fortsette ut måneden, hvis jeg skjønte riktig...?

En liten biltur - gjennom Europa ;-)

Okei, mamma og far kom hjem fordi de hadde vært på marinaen og jobbet på båten. De sa at nå har bilen vært så lenge som den har lov til, her i Hellas, derfor må den hjem... Den må selges, og mamma skulle kjøre. Det var jo ikke akkurat helt bra timing, da... Altså, vi visste jo at bilen måtte hjem en eller annen gang.. De fortalte dette og jeg var rett på og spurte om jeg kunne være med :-) Mamma skulle, og jeg ville. De advarte om at turen var laaang og at jeg sikkert kom til å kjede meg halvt ihjel. Mamma hadde jo lyst på litt selskap på turen, men sutring og sånt ville hun ikke ha, da. Jeg var helt (nesten) sikker på at jeg skulle klare en sutrefri tur. Thorstein var nok litt molefunken da han fikk høre at mamma ikke kunne ha med mer enn en person...og det hadde vi faktisk bestemt at skulle bli meg fordi han hadde vært på Rhodos cup og Aegean regatta. Jeg var utrolig glad hele dagen, også gleda jeg meg utrolig masse. Vi muntra Thorstein opp med at vi skulle kjøpe salte sild og det han måtte ønske seg... Vi pakket dagen etter og snart skulle vi ut på vår ferd.

Vi hadde kjørt til Lakki, og jeg hadde sverget på å klare å ikke si noe til venner i Skien om at vi skulle hjemom en tur. Faktisk klarte jeg å holde det skjult helt til vi kom til Lakki og stod i ferjekøen. Jeg bare måtte ringe Anniken :-P Men det var ikke helt røpt, fordi Anniken kan å holde hemmeligheter :-) Jaja, vi kjørte inn på ferja, og vi klarte så vidt å presse oss ut av bilen når vi skulle opp i båten. Lugarene var fulle, så vi snek oss inn på en salong med stoler for å sove. Mamma skulle gå å kjøpe noe mat, men det ble til kjeks og sjokolade. Dermed kikka vi litt på en eller annen gresk film på tv som vi egentlig ikke skjønte bæret av, også sovna vi.

Rett etter at vi våkna etter en god natts søvn...

Vi våknet dagen etter. Mamma skulle skaffe noe frokost, men det var for mye kø i cafèen til at hun gadd å vente. Derfor spiste vi Twix og saltkjeks fra dagen før, og det ble frokosten vår den dagen. Etter "frokosten" gikk vi ned til Mille (bilen). Der måtte vi vente littegran, så vi tok litt bilder for å få tiden til å gå.

Her er et av dem...

Vi kjørte i land i Pireus, og mamma smilte som en sol...men ikke lenge. Etter litt var det bare sure miner fordi vi hadde kjørt feil. Vi havnet i en kø ute på landsbygda... Jeg prøvde å holde humøret oppe ved å tilby halv-smeltede twix-sjokolader og knuste kjeks. Men, plutselig, bak et høyt tre: "Korinthos". Ja! Vi skulle mot Korint. Vi skulle forbi Korint. Vi skulle til Italia. Vi kjørte glade og fornøyde på motorveiene, og stoppet på Goodies for å få i oss noe mat. Vi spiste noen ikke så altfor gode chips og hamburger, og noe å drikke. På en bensinstasjon like ved Goodies, kjøpte vi litt vaskemiddel og papir. Det ble altså mye koseligere i Mille etter en liten rengjøring! :-)

Morgenrush i Aten et sted... Det var her vi ikke visste hvor vi var...

Fikk øye på et hjerte i fjellet da vi stod i køen på landsbygda. Måtte knipse et bilde!

Mamma smilte fra øre til øre da vi fant veien.

På goodies... Chipsene var egentlig ikke så veldig gode, men ikke si det til noen :-P

Vi fant avkjørsel til Patra, og jeg var overrasket over den tøffe dama som stod midt i et digert kryss, og dirigerte trafikken. Vi fant fort et stort, rødt skilt:

(Den med gul ring rundt var den ferja vi tok. )

...og skjønte at her måtte vi stoppe. Dama bak disken var helt vanvittig rask. Ikke noe sløvt der i gata! Nei, hun skrev som et lyn på dataen, og det var bare når vi skulle gjøre noe, f.eks skrive under, tenke hvordan type lugar vi ville ha at det tok litt tid. Dermed var vi raskt "On the road again"! Vi kjørte der dama bak disken hadde fortalt at vi skulle kjøre. Vi kom til ferjekaia, kjørte litt hit og dit, så kom vi til Superfast-ferjen som vi skulle på. En mann kikket forundret på bilen og mannskapet. En dame bak rattet på en millitærbil? Ei lita snørrunge i passasjersetet? Det kan vel umulig være farlig... men: "Can I have a look inside please?". Forståelig måtte han ta en titt inne i Mille. Han smilte raskt og sa at vi bare kunne kjøre inn. Inne i ferja skulle Mille snus rundt omkring og svinges og bakkes og mamma var utrolig glad for at mannen som dirigerte var optimistisk og skjønte at det var tungt... Mille er tung å svinge og sånt.

På vei til ferja, Egeerhavet!

Vi kom opp til en strøken lugar, og mamma foreslo å slappe av. Hæ? SLAPPE AV? Nei, vi må sjekke ut butikkene! Mamma ble med, men det var jo bare tre butikker å sjekke ut, egentlig... Litt shopping og så slappe av. Noe jeg sa okei til. Men etter noen minutter måtte jeg opp. Jeg skulle ikke sløse bort tida. Jeg ville spille på noen spillemaskin-greier. Det ble lastebilspill. Jeg klarte det aldeles IKKE. Ratt, gass og brems og knapper er alt for mye å passe på for meg. På tross av at det var ganske dyrt ville jeg spille igjen, men ombestemte meg. Vi gikk opp på rommet. Tredje forsøk på å slappe av. Littegranne fikk mamma slappe av. Ikke jeg, jeg gikk opp og ut av lugaren, mens mamma sov. Prøvde å finne meg et lite hjørne for meg selv. Kanskje jeg skulle snakke med noen? Nei, kanskje ikke. Nei, jeg vet ikke helt, jeg, men middag ble det etterhvert, og etter en porsjon spaghetti bolognese la vi oss til å sove klokka åtte helt til morgenen etter. Utvilte og glade. Vi så på soloppgangen imens vi spiste frokost. Deilig frokost. Etterpå var jeg unødvendig fornærmet...jeg fikk ikke donut fordi jeg var stappmett! Jeg kunne sikkert ha klart å stappe i meg en donut..eller ikke... (:P)

Første blikk på Italia :-)

Circa klokken 11 kjørte vi i land i Ancona, og nå var jeg i et nytt land! Italiaaa! Vel, jeg hadde ikke satt føttene på italiensk jord ennå, men snart! :-) Vi holdt oss inne i bilen imens vi stod i køen rett utenfor ferja. Der stod det en gul, fet lamborghini. Vi måtte bare ta et raskt bilde av den der den ble beundret av de fleste. Men vi var egentlig mest opptatt av politiene som stod og nærmest viste fram mannen uten papirer. Ja, han ble kjørt til politistasjonen øyeblikkelig. Jeg fikke en liten mistanke om at...kanskje noen kom til å stoppe oss også, fordi det stod menner samlet og stirret og pekte på stakkars Mille og oss. Det gikk bra, da, vi kom oss avgårde uten å måtte stoppe. Først kjørte vi litt "glidelåskjøring", så over et par bruer, så merket vi de merkelige trafikkskiltene de hadde midt i byen. Etterhvert måtte vi ta en aldri så liten stopp på en bensinstasjon for å få beina på Italia, for å ta ut penger, også måtte vi ha noe å gnage på. Etterpå kjørte vi sjarmerte ved vakre drueåkrer, gjennom magiske tunneler (Det regna da vi kjørte inn, så var det solfint på den andre siden av tunnelen..?), forbi haugevis av Italian Fashion-skilt, og akkurat det siste ble jeg litt lei av fordi vi så ikke en eneste klesbutikk noe sted...men plutselig svingte vi av og gikk inn på et stort shopping outlet-senter. Det var et stort torg fullt av butikker og cafèer overalt, men vi var forsiktige. Bare litt handling i to av butikkene, og en Foccatia og drikke til hver av oss. Vi ble der en bitteliten stund, så dro vi avgårde. Vi kjørte, og hadde mål om Innsbruck i Østerrike. Vi kjørte inn i de NYDELIGE Italienske Alpene.

De Italienske Alpene

Det var landsbyer med store slott oppover i fjellet over landsbyen. Det så ut som ekte, gammeldagse prinsesseslott. Det var Subarufabrikk og Tortellini-fabrikk og mange andre. Det ble kveld, og vi fant en kjempe søt liten - bitteliten by som het Schönberg rett utenfor Innsbruck. Og gjett om! Vi klarte det! Vi sov godt i "gjestehuset" i Schönberg den natta. Jeg legger ut dette stykket nå, så skriver jeg mer litt senere! :-) Ha en fin dag!

Klem og kos fra Ingeborg

Hekleminne

Nå har vi fått tak i et nytt gulvteppe, og i går klippet mamma det i biter sånn at det passer overalt. I dag ga vi det til butikken som skal sy trå rundt alle kanter på dem. Vi får dem i morgen tidlig! Det blir sikkert fint ;-) Det blir liksom et lite skritt fremover, det! Og vi har jo kjøpt de nye doene våre også. De er ikke på plass ennå, da. Instrumenter og sånne ting er på plass, men alt er ikke koblet til. Jeg vet egentlig ikke så mye, men jeg synes nå vi har kommet fremover! Eller.. vi? Mamma og far jobber hver dag, og det gjør ikke Thorstein og jeg :-P Skolearbeid har vi jo (Hadde sjansen til å jobbe hele ferien... Hehe)... Må nok si at vi har vært ganske slappe, vi matrosene!

Har også funnet noen garnnøster i båten og tatt de med hjem! Det er skikkelig koselig å fingerhekle om kvelden og sånt. Jeg tenker på dere hjemme i Skien... på SFO hekla vi hele tiden og det er utrolig koselig å tenke på det. Det er ingen vits i å sløse garnet på å lage lange strimler, så jeg løser det opp igjen ;-)

Det minner meg kjempemye om dere hjemme i Skien!

Husker dere det?

Cèlia sitt fly i dag ble kansellert og hun var fortvila. Så klart! Hun skal prøve å komme seg på flyet i morgen tidlig eler båten i morgen kveld som tar 12 timer (!). Men hun kom for å prate med meg i dag hit til hotellet, ble veldig glad :-) Får kanskje se henne i morgen også når hun drar på flyplassen. Marinaen er nabo til flyplassen, så det passer jo utmerket om jeg blir med mamma og far i morra.

Nå føler jeg liksom for første gang at det ikke er så lenge til vi drar! Gleder meg veldig masse!

Fint om dere sender en mail eller to ;-) Da blir jeg utrolig glad! Får en liten følelse av at dere i Norge liksom bryr dere litt om oss :-P

Stor klem fra Ingeborg

Ny mal!

OBS: Heihei, ville bare si at jeg har ny mal. Skulle ha inn et bilde, og da så det finere ut med denne! ;-)

Klemklem fra Ingeborg

The Large Hadron Rap!

For tiden har Cern opptatt oss i Hellas ganske mye. Vi har funnet en rå & funky rap, som jeg har lyst til å dele med deg hvis du ikke allerede har hørt den: Large Hadron Rap. Anbefaler den på det sterkeste (Selvom jeg ikke egentlig skjønner særlig mye av både saken og rapen...)! Det er dansende fysikkfolk og en rapper som heter Alpinekat. Legg merke til rulleteksten: "Backup dancers: Prefer anonymity" ;-) Se også komentarene! Vi satt og ventet på at jorda skulle gå under da de skrudde på. Det ser ut til at det har gått bra hittil!!

Ellers har det vært en strålende skolegang her! Egentlig bør vel ikke jeg si det, fordi jeg er ikke så særlig begeistret over akkurat skole. Men viktig er det, jo! Vi får oppgaver helst kvelden før eller ved frokostbordet, så gjør vi dem helt til lunsj. Etter lunsj har vi kanskje litt arbeid på data, og litt lekser da også, men ellers har vi ganske mye "Tulletid" som vi kaller det. Når det blir kveld og vi har spist middag er det høring av leselekser.

Skole
Gymmen er jogging og svømming. Naturfag er skriving med fakta og oppgaver vi har tatt fra internett. Matte er det samme, i tillegg til oppgaver på ark (Rep. for dere som vet hva jeg mener) fra Steinar (kontaktlærer). Samfunn er lesing. Lesing, lesing, lesing av verdenshistorien... foreløpig har jeg kommet til rundt år 400 - 800 e.kr. Norsk er diktat, lesing og skriving i forskjellige fag. Engelsk er sterke verb for tiden + mammas gamle engelskbøker fra videregående + ... å prate med alle folkene rundt meg.

Cèlia er ferdig med barjobben nå og skal dra om noen dager tilbake til Frankrike. Det er litt rart... Men dagene går nå også, og det på en fornuftig måte! :-) Kommer sikkert til å savne henne, men sånt må jeg bli vant til... Vi kommer jo til å møte folk etterhvert på jordomseilingen og vi kan ikke bli evig i alle land!

Og hvis noen lurer på om jeg har klart å stupe, så nei... Det har jeg ikke klart enda. Thorstein blir bedre og bedre, mens jeg blir reddere og reddere. Jeg SKAL, skal, skal, SKAL klare det til slutt! ;-) Må bare få mot til det! Da søskenbarnet til Cèlia prøvde å hjelpe meg ble jeg utrolig flau. "It's just water!!" ropte han. "I know..." sa jeg og jeg kjente at jeg sank mer og mer sammen... Det er lenge siden nå og han er i Frankrike! Så det tenker jeg ikke mer på.

Må hilse til Skien, Porsgrunn, Trondheim, Kolbotn og til alle som leser denne bloggen :-)

Mvh Ingeborg

Ikke anbefalt oppskrift...

Det skjer fortsatt ikke mange ting her, bortsett fra at jeg nå skal legge ut oppskrift til alle som digger usunn mat.
Min nye oppskrift:


Du trenger: Sjokopålegg & ... Tsanos-pinner eller lignende!

Så dypper du en tsanos-pinne i sjoko-pålegget, og spiser!

♫ Hvis det er sånn at sjokolade gjør deg glad og det er sunt å være glad, da må jo sjokolade ganske enkelt være bra! ♫

Det er (ikke) å anbefale ;-)

Ellers har vi kjøpt skolepermer, blyanter og penner. Vi har jo startet før i dag med skolen, men hadde jo bare gamliser av bøker og sånt! ;-)
Nå har det seg sånn at jeg faktisk vet AKKURAT hva jeg må gjøre for å legge inn bilder her og gliser fra øre til øre fordi jeg får det til! Må bare forminske bilde, så... TATAAAAAA! Derfor har jeg enda et bilde jeg har lyst til å vise deg / dere! Det er altså skolearbeid-bilder...

Intens jobbing...

Av & til må man klistre på et smil! :-)

Vi storkoser oss, men det begynner nå å stilne litt til her på hotellet. Folk kommer og går, og Cèlia drar om litt over ei uke tilbake til Frankrike og... Ja, men snart er det nok på tide å si Ship o' hoi og kaste loss for oss også! Da begynner eventyret... Jeg gleder meg kjempe mye til det er på tide å skrive "Nå er vi i Tyrkia!" eller "JA! Båten er klar!" og sånt... .... .... ... Men! Må ikke drømme meg helt bort her... :-P

Blir utrooooolig glad for e-post. Sjekker den omtrent daglig, så jeg garanterer at du får svar! ;-)
Stor klem fra Ingeborg