Det skjer ikke så mange spesielle ting her på Leros for tiden, men bare for å oppdatere, skriver jeg et lite innlegg nå.
Forigårs på tavernaen, så måtte jeg som vanlig gå på favorittbutikken min i Alinda, der de har klær, sko, smykker, hatter, skjerf, øredobber, badetøy... Også har de en avdeling for sånne ting de har på bokhandlere. De har prøverom, så jeg prøver klær hver gang jeg er der. Jeg fant meg en kjole, noen tunikaer, armbånd og øredobber, men jeg ble dratt ut av mamma og far før jeg tok opp lommeboka. Jeg hadde gått og kikka der i over en halvtime, imens mamma, far og Thorstein spiste dessert. Jeg skulle ha kjøpt noe! Men jeg får flere sjanser, så det var sikkert like greit. Shortsen jeg har gått og siklet etter lenge, var faktisk på salg, men den kosta 18 € før, så plutselig kosta det 25 €, - 20 %... Jeg kjøpte ingenting, som sagt.
Aleksandra (På hotellet!) kom med en bok med engelske ord oversatt til norsk. Hun hadde kjøpt ny bok, hvor hun skriver alt hun lærer på norsk. Jeg ble helt forskrekka, jeg. Hun spør og spør, og er tydeligvis veldig opptatt av uttalelsen. "How do you pronounce the a?"... Jaja, men hun prøver virkelig!
I går spiste jeg souvlaki til middag med Cèlia. Lucky (Bikkja til Nancy & Dimitri) ville så klart ha, siden vi satt nede ved baren (Vi bestiller fra et sånt Souvlaki-sted), og der har han fri adgang. Men han blir syk av det, og kaster opp og promper (:P)...
Vi har kommet i gang med skolen og har skolearbeid hver dag nå. Når Sirius er klar, så blir det mer skole-skole, men nå har vi lekser hver dag, så vi lærer jo! Ved frokost, lunsj og middag blir det leksediskusjoner om radium og radioaktivitet. Thorstein har også om det, bare at han leser sånn for videregående skole... :-S
Det har vært skyer ute hver eneste dag nå, så det betyr èn ting... Nå blir det høst (Skyer betyr vel egentlig ikke noe om høsten i Norge, men her, så gjør de det ;-P)...
Nok for denne gang!
Hilser til Skien, Porsgrunn,Trondheim og Kolbotn!
Stoor klem fra Ingeborg
31. august 2008
29. august 2008
Waffel-power!
Vi, eller rettere sagt jeg, hadde bestemt meg for at vi skulle lage vafler til alle som ville ha på marinaen med det gamle, stygge vaffeljernet vårt. Det virker, men ledningen er full av blå teip og sprekker. Jeg fikk mamma til å hjelpe meg på morran med å lage vaffelrøre. Vi fylte røren oppi to melkeflasker, og tok med syltetøy og sukker. Slang tørkepapir oppi posen, sånn at det ikke skulle gå helt bananas der borte. Så dro vi til marinaen. Jeg fikk med meg Thorstein som skulle hjelpe til å lage vafler. Han måtte jo få et par hvis han skulle hjelpe, ikke noe problem det! Vi hentet skjeer & gafler i båten, og så var det klart ;-) Vi laget vafler til oss selv først så klart, så spurte vi Paniautis / Parnago (Mannen!) om han ville ha. Jada, etterpå, han måtte jobbe først. Søstra til Irini var med pappaen sin, og søt som hun er, alle skulle ha vaffel før vi skulle spise. Vi lurte på om hun ville ha både syltetøy og sukker, og Thorstein brukte læren sin fra Agian regatta til å spørre på gresk. Jeg ble selvfølgelig litt sur inni meg for jeg ante ikke hva det han sa betydde. Jeg spurte motvillig hva det var. Jeg må jo kunne mer enn alle i familien har jeg bestemt meg for, men får stadig konkuransse fra Thorstein. Han vet f.eks hva "Å dyppe brød i olje" er på gresk... "Papara" eller noe i den duren. ;-) Men over på vafler. Paniautis spiste storfornøyd opp vaffelen, og inne på kontoret forsynte både Antony, Steljos og Spiroz seg med vaffel. Alexandra spurte; "Avrio? Vafla Avrio?". Har funnet ut at Avrio også betyr I morgen, men grekerne bruker det vel mest som "Neste uke? Eller uka etter...". Men iallefall mente Alexandra ordet som "I morgen,". Vi dro hjem, storfornøyde over vaffel-suksessen. Mamma & far var litt, bare litt misfornøyde fordi vi hadde glemt å gi vafler til dem...
Jeg var klar for en ny dag morran etterpå. Vi hadde vaffelrøre igjen, og ingen tid å miste. Vel, vi mister alltid litt tid på morgenen og ved lunsj, men allikevel var jeg i toppform da vi duret avgårde litt forbausede over det merkelige været (Det var skyer over alt! HØSTEN KOMMER! :-S) den dagen. Vi laget vafler, og i dag var Irini med. Vi klæsja på med masse sjokoladepålegg. I dag ble det en til hver, fordi i dag måtte vi jo tenke på våre hardtjobbende foreldre. De fikk en vaffel hver de også, så var melkekartongen tom. Fin dag det også! ;-)
Paniautis har begynt å ta med seg den fete bilen sin bort på marinaen. "Beach bugget" tror jeg den heter... Det er en liten 4-hjuling med stenger sånn at den tåler å rulle! Elsker den. Vi sitter i den stadig vekk, men uten at han kjører da... Har kjørt i den også, jeg da! ;-) Alexandra klatrer på stengene hele tiden... Håper å kjøre flere ganger, den kjører råfort, og er kjempe kul! ;-)
Vi har begynt å lære dattera til Nancy & Dimitri (De som har hotellet), Aleksandra (20) å snakke norsk. Hun elsker språket fordi det er så "Musikalsk". Hun har fått gramatikk på et ark, og alfabet og tall. Uttalelsen hennes er heller ikke så verst, men etter litt læring i går, til min store forbauselse, kom hun opp med "Hvor er Thorstein" litt gebrokkent. "Good, that's right!" jublet Thorstein og jeg. Hun banket i bordet. "Yess!" sa hun. Hun kan å si "Hade" men det blir av & til "Håtto" og sånne ting. Hun kan si "Hva heter du" og "Hvordan har du det" også. Hun forstår fransk, snakker gresk og engelsk og snart norsk! Det er utrolig gøy å være lærer har jeg funnet ut. Gleder meg til å se hva hun har øvd på i morgen. Nå skal jeg rekke å bade før mamma og far og Thorstein kommer hjem, og vi drar til Alinda og spiser.
Jeg har funnet ut (tror jeg) akkurat hvordan
jeg skal få lagt ut bilder, ser du! Jeg må legge
inn bildene i en spesiell mappe! ;-) Begge bildene
er gamle, men må jo legge ut noe nå som jeg
får det til! ;-)
Dette er bilde av familien som skal ut å seile...
( - meg...) Jeg tok bildet ;-)
Her har vi Paniautis som jobber. Paniautis er
en liten mann med et bredt smil for å si det mildt!
Stor klem fra Ingeborg
Jeg var klar for en ny dag morran etterpå. Vi hadde vaffelrøre igjen, og ingen tid å miste. Vel, vi mister alltid litt tid på morgenen og ved lunsj, men allikevel var jeg i toppform da vi duret avgårde litt forbausede over det merkelige været (Det var skyer over alt! HØSTEN KOMMER! :-S) den dagen. Vi laget vafler, og i dag var Irini med. Vi klæsja på med masse sjokoladepålegg. I dag ble det en til hver, fordi i dag måtte vi jo tenke på våre hardtjobbende foreldre. De fikk en vaffel hver de også, så var melkekartongen tom. Fin dag det også! ;-)
Paniautis har begynt å ta med seg den fete bilen sin bort på marinaen. "Beach bugget" tror jeg den heter... Det er en liten 4-hjuling med stenger sånn at den tåler å rulle! Elsker den. Vi sitter i den stadig vekk, men uten at han kjører da... Har kjørt i den også, jeg da! ;-) Alexandra klatrer på stengene hele tiden... Håper å kjøre flere ganger, den kjører råfort, og er kjempe kul! ;-)
Vi har begynt å lære dattera til Nancy & Dimitri (De som har hotellet), Aleksandra (20) å snakke norsk. Hun elsker språket fordi det er så "Musikalsk". Hun har fått gramatikk på et ark, og alfabet og tall. Uttalelsen hennes er heller ikke så verst, men etter litt læring i går, til min store forbauselse, kom hun opp med "Hvor er Thorstein" litt gebrokkent. "Good, that's right!" jublet Thorstein og jeg. Hun banket i bordet. "Yess!" sa hun. Hun kan å si "Hade" men det blir av & til "Håtto" og sånne ting. Hun kan si "Hva heter du" og "Hvordan har du det" også. Hun forstår fransk, snakker gresk og engelsk og snart norsk! Det er utrolig gøy å være lærer har jeg funnet ut. Gleder meg til å se hva hun har øvd på i morgen. Nå skal jeg rekke å bade før mamma og far og Thorstein kommer hjem, og vi drar til Alinda og spiser.
Jeg har funnet ut (tror jeg) akkurat hvordan
jeg skal få lagt ut bilder, ser du! Jeg må legge
inn bildene i en spesiell mappe! ;-) Begge bildene
er gamle, men må jo legge ut noe nå som jeg
får det til! ;-)
Dette er bilde av familien som skal ut å seile...
( - meg...) Jeg tok bildet ;-)
Her har vi Paniautis som jobber. Paniautis er
en liten mann med et bredt smil for å si det mildt!
Stor klem fra Ingeborg
23. august 2008
Modig, ja... men smart?
I dag da vi var på marinaen, så holdt jeg på med hundene (som vanlig...)... Jeg elsker hunder! ;-) Men det var ikke poenget... Poenget var da vi stod rett ved porten ut til hovedveien. Porten var åpen. Det var menner som jobbet med en båt der, og Parnago (mannen) og Parnago (hunden) og jeg var der. Det kom plutselig en hvit bil i en voldsom fart ute på veien. Parnago måtte til aksjon, og løp rett ut på veien for så å løpe etter den hvite bilen. Akkurat da, kom det en taxi fra andre siden, her har jeg illustrert situasjonen på Paint:
Jaja, ellers har vi sett på OL i pausene våre. Andreas Thorkildsen, go go go! Yeey! OLYMPISK REKORD I SPYDKAST! Utrolig bra. Morsomt å se at grekerne intervjuet ham etterpå, kanskje de bryr seg litt om Nordmennene de også? Han vant sist gang i Athen også, så!
Nå har jeg begynt å spille litt trekkspill igjen, men bare repetisjon. Skolebøker kommer i posten snart, så vi får startet ordentlig med skolen. Far har fått lært meg litt om totallsystemet og titallsystemet. Skjønner nå littegranne mer iallefall. Vi prøver uten bøker inntil de kommer frem, så håper jeg at alle sammen har hatt en fantastisk sommer! Også håper jeg at dere får til å komme inn i hverdagslivet igjen.
Blir utrolig glad for mail / melding, foresten!
Her løper Parnago ut for å ta den HVITE bilen. Han løp, så kom det en TAXI fra andre siden! Taxiene i Hellas kjører LANGT over fartsgrensa og...
BOM! Parnago blir kjørt på av taxien, men ikke vær redd, han overlevde! :-) Jeg var jo så utrolig redd, men det gikk bra! Han var kjempe heldig! Den lyden som kom da Parnago ble kjørt på, har jeg hørt tusenvis av ganger i hodet mitt senere på dagen. Parnago fikk en liten blødning i leppa... og en under nesa. Og han gikk med halen litt lavt i dag... Dårlig dag på jobben (Jobben er å senke farten til alle biler...)! Parnago ertet heller ikke kattene mer i dag! Kanskje han lærte noe av ulykken?... Kanskje ikke så modig likevel?
Jaja, ellers har vi sett på OL i pausene våre. Andreas Thorkildsen, go go go! Yeey! OLYMPISK REKORD I SPYDKAST! Utrolig bra. Morsomt å se at grekerne intervjuet ham etterpå, kanskje de bryr seg litt om Nordmennene de også? Han vant sist gang i Athen også, så!
Nå har jeg begynt å spille litt trekkspill igjen, men bare repetisjon. Skolebøker kommer i posten snart, så vi får startet ordentlig med skolen. Far har fått lært meg litt om totallsystemet og titallsystemet. Skjønner nå littegranne mer iallefall. Vi prøver uten bøker inntil de kommer frem, så håper jeg at alle sammen har hatt en fantastisk sommer! Også håper jeg at dere får til å komme inn i hverdagslivet igjen.
Blir utrolig glad for mail / melding, foresten!
Stor klem fra Ingeborg ( og lille, smarte Parnago ;-P )
21. august 2008
Antivirus xp 2008 :-(
Jeg har ikke skrevet i det siste, men her kommer siste nytt!
Jeg ble ikke så veldig glad da jeg satt på dataen her om dagen... Jeg klikket meg inn på et bilde på google, hvor det var en videoknapp. Jeg var jo så klart helt dust som gjorde det, men jeg klikka på den falske videoknappen, og da kom det. Antivirus xp 2008. Den ble automatisk innstallert på dataen min, og da den var ferdig, poppet det opp at jeg hadde sikkerhetsproblemer. Jeg trykket, og det kom en pop-up opp på skjermen. Det var akkurat som alle andre data-beskyttere. Den "Scannet"... Det sto at jeg hadde over 3000 virus og troyanske hester. Jeg ble livredd. Thorstein har fortalt meg at troyanske hester ikke er særlig bra å ha på dataen. Jeg holdt inne SLÅ AV/SLÅ PÅ-knappen, med skjelvende, bekymrede fingre. Jeg skrudde på dataen igjen, og denne "Antivirus xp 2008"-pop up'en kom. Det stod at det var lurt å laste ned og betale Antivirus xp 2008 for å få sikkerhet på dataen. Nå har det seg slik at jeg ikke har noe sikkerhetsprogram på dataen, så jeg fikk lyst. Jeg ringte fortvilet mamma & far som var på marinaen. Thorstein er ikke her nå denne uka, så han var jo ikke der og kunne ikke hjelpe meg, heller! De sa at vi skulle fikse det når de kom hjem. Jeg roet meg ned ved baren med Cèlia (Det skrives ikke Cilia, har jeg funnet ut...) og vi så på film.
Mamma og far kom hjem, og vi gikk opp på rommet. Da far så på dette "Sikkerhetsprogrammet" lo han. Det var jo svindel-program. Programmet skulle ha meg til å gi kredittkort-informasjon, så forsyner de seg godt med pengene uten å gi meg noen form for sikkerhet på dataen. Problemet var bare at det var umulig å slette programmet! Vi prøvde på flere måter, men neida. Far gikk inn på dataen sin og fant noen filmer som viste hva man skulle gjøre. Vi lastet ned nye programmer, men akk... De kostet penger de også. Vi søkte, og far fant endelig noe som virket greit. Vi skrev ut arkene, og der stod det hva man skulle gjøre. Antivirus xp 2008 prøvde å få meg til å laste det ned og viste mange former for ting man ikke ønsker å ha på datamaskinen sin. Heldigvis var vi ikke så dumme (Eller, JEG var det, men... For jeg beit jo på den video-knappen!) Etter littegranne streving... Far klarte det til slutt. Jeg la meg til å sove, og ventet på morgendagen.
Det var midt på natta. Jeg våknet, og fikk heller ikke sove igjen. Jeg gikk ut på terassen, og drakk opp Tuborg Clubsoda'en min fra middagen. Det stod ute, men jeg var så tørst. Jeg gikk på do, men så fikk jeg altså ikke sove. Jeg tenkte bare på falske video-knapper og virus. Jeg gikk ned, og koste med bikkja til Nancy & Dimitri, så gikk jeg opp igjen. Da sovnet jeg...
Poenget med at jeg fortalte om det, var at da jeg sa det til mamma dagen etter, altså i dag, så sa hun at vi skulle jo være tidlige i dag, fordi mennene på marinaen skulle rive metall-rekkverket vårt... Eller hva det nå var... Da skulle jo jeg være med, og jeg måtte jo ikke være trøtt da! Vi kom på marinaen... Ingenting skjedde. Neida, vi var tidligere for ingenting. Så klart er jo ordtaket: Avrio, avrio eller Sigar, Sigar veldig vanlig her på Leros. Avrio betyr "Ro ned... Eller snart, snart.." Og sigar betyr det samme, men du skjønner jo at det liksom er... "Ta en sigar, og ro deg ned" eller noe lignende! Av & til er disse ordene veldig fine for oss... Men av & til ikke! Jeg fikk sjokolade av Parnago (Mannen som hunden er oppkaldt etter) og møtte noen franske barn. Hun ene var 12, og broren og søstra hennes var 8 tror jeg. Også møtte jeg to andre franske. Hun ene var 13 etter hva jeg forstod, og hun andre fikk jeg ikke helt med meg... Æh... De var veldig hyggelige, da! ;-)
Jeg husker dessverre ikke mer som har skjedd... :-( Men det er jo ikke så mye, da! Jeg har faktisk ingen bilder som passer denne gangen. Jeg får prøve neste gang! ;-)
Stor bamseklem fra Ingeborg
Jeg ble ikke så veldig glad da jeg satt på dataen her om dagen... Jeg klikket meg inn på et bilde på google, hvor det var en videoknapp. Jeg var jo så klart helt dust som gjorde det, men jeg klikka på den falske videoknappen, og da kom det. Antivirus xp 2008. Den ble automatisk innstallert på dataen min, og da den var ferdig, poppet det opp at jeg hadde sikkerhetsproblemer. Jeg trykket, og det kom en pop-up opp på skjermen. Det var akkurat som alle andre data-beskyttere. Den "Scannet"... Det sto at jeg hadde over 3000 virus og troyanske hester. Jeg ble livredd. Thorstein har fortalt meg at troyanske hester ikke er særlig bra å ha på dataen. Jeg holdt inne SLÅ AV/SLÅ PÅ-knappen, med skjelvende, bekymrede fingre. Jeg skrudde på dataen igjen, og denne "Antivirus xp 2008"-pop up'en kom. Det stod at det var lurt å laste ned og betale Antivirus xp 2008 for å få sikkerhet på dataen. Nå har det seg slik at jeg ikke har noe sikkerhetsprogram på dataen, så jeg fikk lyst. Jeg ringte fortvilet mamma & far som var på marinaen. Thorstein er ikke her nå denne uka, så han var jo ikke der og kunne ikke hjelpe meg, heller! De sa at vi skulle fikse det når de kom hjem. Jeg roet meg ned ved baren med Cèlia (Det skrives ikke Cilia, har jeg funnet ut...) og vi så på film.
Mamma og far kom hjem, og vi gikk opp på rommet. Da far så på dette "Sikkerhetsprogrammet" lo han. Det var jo svindel-program. Programmet skulle ha meg til å gi kredittkort-informasjon, så forsyner de seg godt med pengene uten å gi meg noen form for sikkerhet på dataen. Problemet var bare at det var umulig å slette programmet! Vi prøvde på flere måter, men neida. Far gikk inn på dataen sin og fant noen filmer som viste hva man skulle gjøre. Vi lastet ned nye programmer, men akk... De kostet penger de også. Vi søkte, og far fant endelig noe som virket greit. Vi skrev ut arkene, og der stod det hva man skulle gjøre. Antivirus xp 2008 prøvde å få meg til å laste det ned og viste mange former for ting man ikke ønsker å ha på datamaskinen sin. Heldigvis var vi ikke så dumme (Eller, JEG var det, men... For jeg beit jo på den video-knappen!) Etter littegranne streving... Far klarte det til slutt. Jeg la meg til å sove, og ventet på morgendagen.
Det var midt på natta. Jeg våknet, og fikk heller ikke sove igjen. Jeg gikk ut på terassen, og drakk opp Tuborg Clubsoda'en min fra middagen. Det stod ute, men jeg var så tørst. Jeg gikk på do, men så fikk jeg altså ikke sove. Jeg tenkte bare på falske video-knapper og virus. Jeg gikk ned, og koste med bikkja til Nancy & Dimitri, så gikk jeg opp igjen. Da sovnet jeg...
Poenget med at jeg fortalte om det, var at da jeg sa det til mamma dagen etter, altså i dag, så sa hun at vi skulle jo være tidlige i dag, fordi mennene på marinaen skulle rive metall-rekkverket vårt... Eller hva det nå var... Da skulle jo jeg være med, og jeg måtte jo ikke være trøtt da! Vi kom på marinaen... Ingenting skjedde. Neida, vi var tidligere for ingenting. Så klart er jo ordtaket: Avrio, avrio eller Sigar, Sigar veldig vanlig her på Leros. Avrio betyr "Ro ned... Eller snart, snart.." Og sigar betyr det samme, men du skjønner jo at det liksom er... "Ta en sigar, og ro deg ned" eller noe lignende! Av & til er disse ordene veldig fine for oss... Men av & til ikke! Jeg fikk sjokolade av Parnago (Mannen som hunden er oppkaldt etter) og møtte noen franske barn. Hun ene var 12, og broren og søstra hennes var 8 tror jeg. Også møtte jeg to andre franske. Hun ene var 13 etter hva jeg forstod, og hun andre fikk jeg ikke helt med meg... Æh... De var veldig hyggelige, da! ;-)
Jeg husker dessverre ikke mer som har skjedd... :-( Men det er jo ikke så mye, da! Jeg har faktisk ingen bilder som passer denne gangen. Jeg får prøve neste gang! ;-)
Stor bamseklem fra Ingeborg
15. august 2008
Tårn-tull
Jeg hadde gledet meg til den kvelden. Ja, i går. Fjortende august 2008. Først på shopping med Cilia (bardama, som jeg kanskje slipper å skrive i parantes fremover!) og vi kjørte i superfart på scooteren hennes. Altså, det føltes sånn for meg. Og jeg er utrolig stolt! Jeg holdt meg ikke fast foran, eller rundt magen hennes. Jeg holdt meg på en liten jern-stang nede på scooteren, bak meg! Da mamma og far leide scootere, så ble det mest klamring rundt livet på dem. De må vel ha hatt problemer med å puste? Iallefall var det utrolig kult! Vi kjørte rundt i Lakki, og stoppet på enhver klesbutikk vi kunne finne. De billigste da, så klart! Da vi kom inn på Chinese-shop, så fant jeg med først en utrolig "fin" KORT kjole. Den var gul! Da jeg prøvde den så den forferdelig ut! Æsj, altså! Den var kjempe stram over magen, og var derfor utrolig ubehagelig. Den ble hengt rett tilbake på stativet. Så fant Cilia en rød kjole. Jeg prøvde den, og den så ikke så verst ut. Jeg kjøpte den! ;-)
Etter shoppingrunden dro vi ned på en strand nedenfor bowlingen, som jeg aldri hadde sett før. Den var nydelig, og vannet var deilig! Spruter vann på dere i Norge! Vi hoppa fra en stein. Cilia gjorde et perfekt stup, imens jeg gjorde noe som lignet mer på et 4-åriges hopp. Bikiniene tørket, og vi fikk på oss klær. Så kjørte vi på den sorte, glodvarme scooteren hennes, bort til Aghia Marina for å spise lunsj. Vi bestilte to gigantiske hamburgere og chips med utrolig god saus på. Hamburgeren klarte jeg så vidt å få stappa ned i magen, og etterpå kjørte vi stappmette hjem til Hotel Marilen. Kjempe gøy!
Det var snart kvelden, og mamma og far skulle straks komme hjem. Jeg hadde lagt fram klær til alle (siden jeg vel er den som bryr meg mest om klær her på rommet vårt) og så frem til en lang vei opp trappene til tårnet. Jeg gledet meg noe forferdelig mye! Jeg hadde så klart på meg den nye, røde kjolen. Da mamma og far kom hjem, var det jo så klart sånn at far ikke ante noe om at vi skulle gå opp trappene. Etter litt krangling kom vi oss ut døren. Mamma og jeg var fast bestemte på å gå hele veien opp til Platanos-tårnet. Det tok en halvtime å gå for oss bort til Aghia Marina, som ligger inni bukta under Platanos by. Da innså mamma og jeg at det kom til å bli for sent. Far hadde rett. Thorstein skulle på nye regatta med Kalle i morgen, og han klaget på at han kom til å bli trøtt. Han skulle jo være i Lakki i dag klokken 09:00! Vi tenkte å gå på en taverna i Aghia Marina istedet for å slite oss oppover trappene, og bli helt daffe når vi skulle spise. Først gikk vi opp på en liten, trang, gresk restaurant oppi gata. Da vi fikk menyene fant vi ut at det ikke var helt som planlagt. All middagsmaten var på gresk, men det andre var på engelsk. Vi tok ikke sjansen på å spørre, så vi gikk helt utrolig flaue vekk fra bordet, og ned til Aghia Marina. Damen tok det ikke så dumt, heldigvis! Vi satte oss på den samme restauranten som Cilia og jeg hadde spist lunsj på. Jeg bestilte den hamburgeren, igjen. Denne gangen spiste jeg mindre enn halve, og litt chips. Det ble en nydelig kveld. Det var masse folk som gikk opp til tårnet, og vi satt nede på tavernaen. Vi hadde jo gått til Aghia Marina, og hadde derfor ikke bil til å komme oss tilbake igjen. Vi skulle gå. Jeg var helt ultra-trøtt, og hadde lyst til å legge meg på asfalten, og sovne. Da det kom en benk, måtte jeg så klart sette meg, og skyldte på at det var så fint å se på det glitrende havet, som ble belyst av månen. Men så gikk vi. Gikk og gikk, og jeg ble trøttere og trøttere. Mamma var veldig obs på trafikken, fordi de kjører så fort! Derfor prøvde jeg å være fornuftig og gå opp på en liten helle. Jeg strevde noe fryktelig, fordi jeg ikke klarte å bære meg selv opp. Da jeg kom opp, stod far og ristet på hodet. Jeg hadde strevd for 2 meter. Jeg kunne gå 2 meter oppå hellen, så måtte jeg hoppe ned igjen! Jeg fikk total latterkrampe, selvom jeg var utrolig trøtt. Da vi kom inn i hotel-lobbyen, eller hva det nå heter, lå Lucky, hunden til Nancy og Dimitri på sofan, og tok labbene opp sånn som han gjør når han vil at jeg skal klappe ham. Jeg satte meg ned i sofan vedsiden av Lucky. Mamma og far og Thorstein gikk inn på hotelrommet. Jeg følte meg veldig komfortabel i den myke sofaen. Det endte så klart med at jeg sovnet, og mamma måtte komme opp, og vekke meg. Lucky var søt, og prøvde å holde mamma unna meg. Han tok labben opp og viftet med den. Da var jeg våken. Vi gikk opp på rommet, og jeg sovnet. Det ble ikke noen trappe-gang, men en fin kveld ble det.
Det var morgen, og vi fikk såvidt det var kravlet oss til frokostbordet, ut i bilen, og så kjørte vi til Lakki. Thorstein kom seg på seilbåten til Kalle et par minutter før de drog avgårde ut på Agian Regatta. Vet ikke helt hvordan man staver Agian. Mamma var der med kameraet sitt, og tok bilder av avreisen fra brygga. Så gikk vi på Escape cafè som er cafèen til Agmar marine. Jeg spiste en gigant-sjokoladecroissant, og følte meg litt usunn. Vi så på stuping og boksing på den store TVen. OL så klart. Så hadde mamma og far bestemt seg for å kikke på seilbåter for å få idèer til vår egen. Det første jeg så på var så klart den svære motorbåten som lå inntil brygga. Den så utrolig moderne og ny ut. Det var ei jente på min alder som satt på båten, og jeg var nok noe sjalu... Mamma og far sa bare at det sikkert var kjedelig liv på den båten. Nei, det tror ikke jeg! Siden jeg var så sint fordi de var så heldige, kaldte jeg dem sjøldiggere. Ja, de tok ut septikk-tanken rett utenfor brygga så det stinka da, og da var de vel litt... Litt sjølgode!
Vi gikk bortover brygga, og fant en båt med mange likheter som vår egen. Den engelske mannen kom ut og forklarte at den faktisk også var en Colvic Victor. Samme som oss! Wow, det er faktisk ikke så ofte vi ser en samme type båt! Han hadde bygget båten selv, og den var veldig flott. De hadde båt-katt. Den het Skippa eller noe sånt. Båten het la Gabriella, og var kaldt opp etter barnebarnet hvis jeg skjønte riktig. Vi fikk nye, bra idèer, og vi satt der over 1 time, kanskje 2... Vi smakte på saft, så på doene, kabinene, kjøkkenet, ja, hele båten lang (Den var også 40 fot, sånn som vår egen). John og Jan ga oss seil-kortet til la Gabriella for at vi kan kontakte dem. Vi fikk også tips om en nydelig marina i Tyrkia som var veldig fin for barn i alle aldere. Det var basseng, hotell, biljard, aktivitetsrom, fester og alt mulig rart der. Den så fantastisk ut på brosjyren! Jeg koste mye med Skippa gjennom besøket, og tenkte mer og mer på at jeg hadde lyst på dyr. Det var hele formiddagen, og så drog vi hjem til hotellet. Så spiste vi litt lunsj, og så drog mamma og far. Ja, og nå sitter jeg her med vanningen i fanget. Helt alene, sånn som sist gang Thorstein var avgårde! Jeg må liksom vanne aleina... Jaja, sånn er livet.
Håper dere har hatt en fantastisk sommerferie, og så hilser jeg til Trondheim, Nordhorn i Tyskland, Kolbotn, Skien og Porsgrunn.
Stor klem Ingeborg
PS: Unnskyld at jeg ikke har satt inn bilder her heller, jeg har faktisk noen bilder, men jeg fikk det ikke til denne gangen. Legger ut en annen gang!
Etter shoppingrunden dro vi ned på en strand nedenfor bowlingen, som jeg aldri hadde sett før. Den var nydelig, og vannet var deilig! Spruter vann på dere i Norge! Vi hoppa fra en stein. Cilia gjorde et perfekt stup, imens jeg gjorde noe som lignet mer på et 4-åriges hopp. Bikiniene tørket, og vi fikk på oss klær. Så kjørte vi på den sorte, glodvarme scooteren hennes, bort til Aghia Marina for å spise lunsj. Vi bestilte to gigantiske hamburgere og chips med utrolig god saus på. Hamburgeren klarte jeg så vidt å få stappa ned i magen, og etterpå kjørte vi stappmette hjem til Hotel Marilen. Kjempe gøy!
Det var snart kvelden, og mamma og far skulle straks komme hjem. Jeg hadde lagt fram klær til alle (siden jeg vel er den som bryr meg mest om klær her på rommet vårt) og så frem til en lang vei opp trappene til tårnet. Jeg gledet meg noe forferdelig mye! Jeg hadde så klart på meg den nye, røde kjolen. Da mamma og far kom hjem, var det jo så klart sånn at far ikke ante noe om at vi skulle gå opp trappene. Etter litt krangling kom vi oss ut døren. Mamma og jeg var fast bestemte på å gå hele veien opp til Platanos-tårnet. Det tok en halvtime å gå for oss bort til Aghia Marina, som ligger inni bukta under Platanos by. Da innså mamma og jeg at det kom til å bli for sent. Far hadde rett. Thorstein skulle på nye regatta med Kalle i morgen, og han klaget på at han kom til å bli trøtt. Han skulle jo være i Lakki i dag klokken 09:00! Vi tenkte å gå på en taverna i Aghia Marina istedet for å slite oss oppover trappene, og bli helt daffe når vi skulle spise. Først gikk vi opp på en liten, trang, gresk restaurant oppi gata. Da vi fikk menyene fant vi ut at det ikke var helt som planlagt. All middagsmaten var på gresk, men det andre var på engelsk. Vi tok ikke sjansen på å spørre, så vi gikk helt utrolig flaue vekk fra bordet, og ned til Aghia Marina. Damen tok det ikke så dumt, heldigvis! Vi satte oss på den samme restauranten som Cilia og jeg hadde spist lunsj på. Jeg bestilte den hamburgeren, igjen. Denne gangen spiste jeg mindre enn halve, og litt chips. Det ble en nydelig kveld. Det var masse folk som gikk opp til tårnet, og vi satt nede på tavernaen. Vi hadde jo gått til Aghia Marina, og hadde derfor ikke bil til å komme oss tilbake igjen. Vi skulle gå. Jeg var helt ultra-trøtt, og hadde lyst til å legge meg på asfalten, og sovne. Da det kom en benk, måtte jeg så klart sette meg, og skyldte på at det var så fint å se på det glitrende havet, som ble belyst av månen. Men så gikk vi. Gikk og gikk, og jeg ble trøttere og trøttere. Mamma var veldig obs på trafikken, fordi de kjører så fort! Derfor prøvde jeg å være fornuftig og gå opp på en liten helle. Jeg strevde noe fryktelig, fordi jeg ikke klarte å bære meg selv opp. Da jeg kom opp, stod far og ristet på hodet. Jeg hadde strevd for 2 meter. Jeg kunne gå 2 meter oppå hellen, så måtte jeg hoppe ned igjen! Jeg fikk total latterkrampe, selvom jeg var utrolig trøtt. Da vi kom inn i hotel-lobbyen, eller hva det nå heter, lå Lucky, hunden til Nancy og Dimitri på sofan, og tok labbene opp sånn som han gjør når han vil at jeg skal klappe ham. Jeg satte meg ned i sofan vedsiden av Lucky. Mamma og far og Thorstein gikk inn på hotelrommet. Jeg følte meg veldig komfortabel i den myke sofaen. Det endte så klart med at jeg sovnet, og mamma måtte komme opp, og vekke meg. Lucky var søt, og prøvde å holde mamma unna meg. Han tok labben opp og viftet med den. Da var jeg våken. Vi gikk opp på rommet, og jeg sovnet. Det ble ikke noen trappe-gang, men en fin kveld ble det.
Det var morgen, og vi fikk såvidt det var kravlet oss til frokostbordet, ut i bilen, og så kjørte vi til Lakki. Thorstein kom seg på seilbåten til Kalle et par minutter før de drog avgårde ut på Agian Regatta. Vet ikke helt hvordan man staver Agian. Mamma var der med kameraet sitt, og tok bilder av avreisen fra brygga. Så gikk vi på Escape cafè som er cafèen til Agmar marine. Jeg spiste en gigant-sjokoladecroissant, og følte meg litt usunn. Vi så på stuping og boksing på den store TVen. OL så klart. Så hadde mamma og far bestemt seg for å kikke på seilbåter for å få idèer til vår egen. Det første jeg så på var så klart den svære motorbåten som lå inntil brygga. Den så utrolig moderne og ny ut. Det var ei jente på min alder som satt på båten, og jeg var nok noe sjalu... Mamma og far sa bare at det sikkert var kjedelig liv på den båten. Nei, det tror ikke jeg! Siden jeg var så sint fordi de var så heldige, kaldte jeg dem sjøldiggere. Ja, de tok ut septikk-tanken rett utenfor brygga så det stinka da, og da var de vel litt... Litt sjølgode!
Vi gikk bortover brygga, og fant en båt med mange likheter som vår egen. Den engelske mannen kom ut og forklarte at den faktisk også var en Colvic Victor. Samme som oss! Wow, det er faktisk ikke så ofte vi ser en samme type båt! Han hadde bygget båten selv, og den var veldig flott. De hadde båt-katt. Den het Skippa eller noe sånt. Båten het la Gabriella, og var kaldt opp etter barnebarnet hvis jeg skjønte riktig. Vi fikk nye, bra idèer, og vi satt der over 1 time, kanskje 2... Vi smakte på saft, så på doene, kabinene, kjøkkenet, ja, hele båten lang (Den var også 40 fot, sånn som vår egen). John og Jan ga oss seil-kortet til la Gabriella for at vi kan kontakte dem. Vi fikk også tips om en nydelig marina i Tyrkia som var veldig fin for barn i alle aldere. Det var basseng, hotell, biljard, aktivitetsrom, fester og alt mulig rart der. Den så fantastisk ut på brosjyren! Jeg koste mye med Skippa gjennom besøket, og tenkte mer og mer på at jeg hadde lyst på dyr. Det var hele formiddagen, og så drog vi hjem til hotellet. Så spiste vi litt lunsj, og så drog mamma og far. Ja, og nå sitter jeg her med vanningen i fanget. Helt alene, sånn som sist gang Thorstein var avgårde! Jeg må liksom vanne aleina... Jaja, sånn er livet.
Håper dere har hatt en fantastisk sommerferie, og så hilser jeg til Trondheim, Nordhorn i Tyskland, Kolbotn, Skien og Porsgrunn.
Stor klem Ingeborg
PS: Unnskyld at jeg ikke har satt inn bilder her heller, jeg har faktisk noen bilder, men jeg fikk det ikke til denne gangen. Legger ut en annen gang!
11. august 2008
Det ble Alinda-sølv på meg!
Nå skriver jeg igjen! I går skrev jeg, men senere på dagen, så skjedde det noe spennende:
Altså, har jeg virkelig ikke skrevet om seilingen på Leros?! Ihvertfall er det en seilklubb her på Leros. De har optimistjoller, og det passet jo utmerket for Thorstein og jeg, som tidligere har seilt så det suste ;-) Vi fikk høre dette av Karl, den svenske mannen til Birgitta, vet du, hvis du har lest de forrige innleggene mine. Han er iallefall svensk! Vi kom ned til seileklubben, og trivdes jo! Det ble etterhvert flere regattaer, men jeg var ikke med på alle sammen. Thorstein er vel litt mer gira enn meg, men jeg ble med på "Alinda Waterfestival" i går. Det var gøy! Vi seilte optimist, og det var 6 stykker med på regattaen. Det ble to regattaer, første fikk jeg 2. plass og andre fikk jeg 3. plass. Det ble likt mellom meg og Jack sammenlagt! Thorstein fikk to helt tydelige 1. plasser... Da vi kom inn stod vi og ble rost av mamma og far, men jeg ble bekymret da jeg så bort på noen folk som satte opp seierspaller!! "Mamma, se!!" hviska jeg redd. "Ånei, dette blir fælt," tenkte jeg da.
"Thorstein Julsrud, Ingeborg Julsrud..." sa mannen i høytaleren, og etter det sa han Jack og Sam. Jeg ble redd, men gikk opp på annen-plassen. Jack sto på samme pall. Thorstein stod glisende i midten og høyest oppe. En gammel mann kom bort til Thorstein: "Do you speak English?" sa han. "Congratulations!" sa han til alle fire. Vi fikk medalje og diplom og Thorstein fikk pokal! Jeg var spent på om han skulle strekke armen og pokalen i været, sånn som alle
grekerne gjorde før oss (det var jo flere konkurranser på Waterfestivalen! Og derfor var det jo flere som vant pokaler og sånt!), og det gjorde han. Han gliste som sola og strakk hånden med pokalen i opp i været. Han hadde ingen problemer med flauhet eller noe sånt, men mitt problem var jo at jeg ikke ante hvor jeg skulle ha hendene! "Jeg kan ikke putte dem i lomma, og jeg vet ikke om jeg skal stå rett opp & ned...? Skal jeg holde dem i hoftene? Skal jeg...." fløy tankene mine tvers gjennom hodet. Jeg vet ikke helt... Jeg stod litt forskjellig hele tiden... Jentene hylte og klappa og ropte "Bravo!" imens jeg bare venta til jeg skulle ned igjen... Det var en kamp å stå og smile når jeg egentlig hadde mest lyst til å krympe meg sammen. Det var jo en masse publikum!
Her ser du Thorstein, uredde Thorstein, og lille, redde meg..
Så var det sagt... Det var vel det eneste jeg ville berette nå.. Thorstein og jeg skal til Lakki for å få tak i linser og sko. Så skal vi vanne ;-)
Klem fra Sølv-Ingeborg
Altså, har jeg virkelig ikke skrevet om seilingen på Leros?! Ihvertfall er det en seilklubb her på Leros. De har optimistjoller, og det passet jo utmerket for Thorstein og jeg, som tidligere har seilt så det suste ;-) Vi fikk høre dette av Karl, den svenske mannen til Birgitta, vet du, hvis du har lest de forrige innleggene mine. Han er iallefall svensk! Vi kom ned til seileklubben, og trivdes jo! Det ble etterhvert flere regattaer, men jeg var ikke med på alle sammen. Thorstein er vel litt mer gira enn meg, men jeg ble med på "Alinda Waterfestival" i går. Det var gøy! Vi seilte optimist, og det var 6 stykker med på regattaen. Det ble to regattaer, første fikk jeg 2. plass og andre fikk jeg 3. plass. Det ble likt mellom meg og Jack sammenlagt! Thorstein fikk to helt tydelige 1. plasser... Da vi kom inn stod vi og ble rost av mamma og far, men jeg ble bekymret da jeg så bort på noen folk som satte opp seierspaller!! "Mamma, se!!" hviska jeg redd. "Ånei, dette blir fælt," tenkte jeg da.
"Thorstein Julsrud, Ingeborg Julsrud..." sa mannen i høytaleren, og etter det sa han Jack og Sam. Jeg ble redd, men gikk opp på annen-plassen. Jack sto på samme pall. Thorstein stod glisende i midten og høyest oppe. En gammel mann kom bort til Thorstein: "Do you speak English?" sa han. "Congratulations!" sa han til alle fire. Vi fikk medalje og diplom og Thorstein fikk pokal! Jeg var spent på om han skulle strekke armen og pokalen i været, sånn som alle
grekerne gjorde før oss (det var jo flere konkurranser på Waterfestivalen! Og derfor var det jo flere som vant pokaler og sånt!), og det gjorde han. Han gliste som sola og strakk hånden med pokalen i opp i været. Han hadde ingen problemer med flauhet eller noe sånt, men mitt problem var jo at jeg ikke ante hvor jeg skulle ha hendene! "Jeg kan ikke putte dem i lomma, og jeg vet ikke om jeg skal stå rett opp & ned...? Skal jeg holde dem i hoftene? Skal jeg...." fløy tankene mine tvers gjennom hodet. Jeg vet ikke helt... Jeg stod litt forskjellig hele tiden... Jentene hylte og klappa og ropte "Bravo!" imens jeg bare venta til jeg skulle ned igjen... Det var en kamp å stå og smile når jeg egentlig hadde mest lyst til å krympe meg sammen. Det var jo en masse publikum!
Her ser du Thorstein, uredde Thorstein, og lille, redde meg..
Så var det sagt... Det var vel det eneste jeg ville berette nå.. Thorstein og jeg skal til Lakki for å få tak i linser og sko. Så skal vi vanne ;-)
Klem fra Sølv-Ingeborg
10. august 2008
Biljard-feber
Thorstein og jeg har spilt biljard minst tusen ganger nå... Hver dag. Det har blitt seier for begge to, men Thorstein begynner å få taket på det nå, så jeg tror jeg må øve litt. De siste gangene har det blitt like mye tulling som spilling, men det er moro det og. Sinte blir vi jo, og da må vi jo jukse litt for å kunne klare å ligge likt! Det blir av & til krangling om reglene, men jeg tror Thorstein har rett. Jeg sier det jo bare når det ligger dårlig ann for meg, da så klart! Jeg er litt slu... Men Thorstein holder ut!
Nå har jo OL begynt og vi ser på når det ikke er noe annet å finne på. Akkurat nå er det basketball, og det er ikke det morsomste... Jeg liker å se på de sterke turnerene! Og jeg har jo startet min karriere ved å stå i to sekunder på nakken i sengen! Stupe kråke kan jeg også!! Men jeg tviler på at det blir noe OL-gull av å stupe kråke. Jeg gikk jo på turning da jeg var liten, men etter å ha tisset på gulvet på en framvisning, så slutta jeg. Vi gjorde ikke annet enn å rulle rundt på matter i rosa turnedrakter. Vel, jeg hadde nok forbedret meg hvis jeg hadde fortsatt, men jeg sluttet. Jeg husker ikke om det var på grunn av tisse-uhellet mitt eller fordi det begynte å bli kjedelig, men jeg sluttet. Uansett er jeg nesten sikker på at jeg ikke hadde nådd frem til å klare å ha bena rett ut i luften imens jeg holder meg i to enslige ringer og klare å holde meg der i 30 sekunder. Det er det nivået de er på... Jeg er imponert!
Den søte moren til Nancy (hotelleieren) har lyst til å se bilder fra Ålesund og Bergen, der noen i familien hennes bodde. De to skal kanskje ta hurtigruta til neste mai, og vi har vist dem bilder fra vår lille tur opp til Nord-Norge med Finnmarken (En av hurtigrute-båtene). Nå har de lyst til å se bilder fra Ålesund og Bergen, altså... Mamma har funnet noen bilder, men vi vet ikke når de har lyst til å se på dem. Vi får se, men vi skal nok vise dem snart! De er utrolig hyggelige, de to og vi er invitert i bryllup til datteren til Nancy til neste Juni, hvis vi fortsatt er på Leros! Haha, det var nok litt ironisk ja, for vi håper på å ha kommet oss av gårde før til neste år!
Dette ble et lite, bittelite innlegg, men bare for å fortelle litt. Det har faktisk ikke skjedd så mye mer enn dette her. Nå skal vi bort å spille biljard (!).
Hilser til alle kjente :-)
Store klemmer fra Ingeborg
Nå har jo OL begynt og vi ser på når det ikke er noe annet å finne på. Akkurat nå er det basketball, og det er ikke det morsomste... Jeg liker å se på de sterke turnerene! Og jeg har jo startet min karriere ved å stå i to sekunder på nakken i sengen! Stupe kråke kan jeg også!! Men jeg tviler på at det blir noe OL-gull av å stupe kråke. Jeg gikk jo på turning da jeg var liten, men etter å ha tisset på gulvet på en framvisning, så slutta jeg. Vi gjorde ikke annet enn å rulle rundt på matter i rosa turnedrakter. Vel, jeg hadde nok forbedret meg hvis jeg hadde fortsatt, men jeg sluttet. Jeg husker ikke om det var på grunn av tisse-uhellet mitt eller fordi det begynte å bli kjedelig, men jeg sluttet. Uansett er jeg nesten sikker på at jeg ikke hadde nådd frem til å klare å ha bena rett ut i luften imens jeg holder meg i to enslige ringer og klare å holde meg der i 30 sekunder. Det er det nivået de er på... Jeg er imponert!
Den søte moren til Nancy (hotelleieren) har lyst til å se bilder fra Ålesund og Bergen, der noen i familien hennes bodde. De to skal kanskje ta hurtigruta til neste mai, og vi har vist dem bilder fra vår lille tur opp til Nord-Norge med Finnmarken (En av hurtigrute-båtene). Nå har de lyst til å se bilder fra Ålesund og Bergen, altså... Mamma har funnet noen bilder, men vi vet ikke når de har lyst til å se på dem. Vi får se, men vi skal nok vise dem snart! De er utrolig hyggelige, de to og vi er invitert i bryllup til datteren til Nancy til neste Juni, hvis vi fortsatt er på Leros! Haha, det var nok litt ironisk ja, for vi håper på å ha kommet oss av gårde før til neste år!
Dette ble et lite, bittelite innlegg, men bare for å fortelle litt. Det har faktisk ikke skjedd så mye mer enn dette her. Nå skal vi bort å spille biljard (!).
Hilser til alle kjente :-)
Store klemmer fra Ingeborg
8. august 2008
Think pink!
Det har vel egentlig ikke skjedd så mye... Dere vet om at vi vanner hagen til Karen Anne og Jørgen? De har feriehus her ;-) Vi vanner hver dag! Altså, av og til er det en glipp, men hvem bryr seg? Ikke plantene iallefall! Vi har noen bilder fra hagen!
Pene planter! :-)
Det blomstrer, det betyr at vi har gjort en...
... god jobb! Her later Thorstein som at han skal
sprute på meg og kameraet til mamma...
Litt uskarpt...
Thorstein og jeg spiller biljard flere ganger om dagen, men det var dessverre opptatt i sta :-( Vi holder ut til etter guttene er ferdige! Det er kult biljardbord, fordi det er uten elektronikk, også klarer det å se forskjell på den hvite kulen og alle de andre kulene. Det er nok noe med den, at den er større eller noe, men når man har blitt ferdig, og alle kulene er nedi boksen sin, så triller den hvite kulen nedi boksen med alle de andre! Jeg forstår ikke helt, men det er vel samme det, det virker helt bra til å spille på!
Far kommer hjem i dag, og det var helt klart at det kom noen problemer! Det gjorde det ihvertfall, da mamma og jeg var i Lakki på skobutikk i går for å kjøpe joggesko til meg så ringte far og sa at flyet var forsinket og at han ikke rakk det neste til Kos. Derfor måtte han bo på hotell, og dra til Rhodos i dag, så ta en firetimers Katamaran-tur til Leros. Katamaranen er heller ingenting å skryte av... "Sliten som alltid, den er jo laget i Norge! :-)" fleipa far i telefonen i dag til morgenen. Og ja, det er faktisk laget i Norge. Vi har vært på den før, men ikke i 4 hele timer!
Uff, ja, men han kommer nå hjem klokken... ett tror jeg!
Da mamma og jeg var på sko/sportsbutikken i går og skulle kjøpe joggesko, så fant jeg meg noen veldig kule og bra joggesko som var sorte. Men akk, de var for små. Jeg spurte etter størrelse 39, men nei, de hadde bare 38. Mannen pekte på noen baby-rosa joggesko: "This is very nice! We have them in 39!" sa han, og tok skoen opp. Ehm, tenkte jeg, og kikket bekymret på mamma. Vi satte dem tilbake. Så fant jeg noen andre hvite joggesko i 39, som jeg prøvde.
Oi-sann! 39 var for lite! "Too small? We have these in 40!" smilte mannen og tok fram enda et par som var rosa. De var også lyserosa. Mamma sa jeg kunne prøve dem, men da mannen gikk for å finne den andre skoen, så fant han et ANNET rosa skopar som var i 40. Han hadde ikke den lyserosa modellen. Det var klart at han syntes jeg burde ha rosa sko! Alle folkene stirret meg opp i ansiktet, og jeg prøvde den mørkerosa skoen. Altså, den var ikke helt full av rosa, men litt KNASJ-ROSA ved lissene og sånt. Da jeg fikk dem på meg, kjentes de gode ut. Jeg var litt usikker på fargen, men det er kvaliteten som gjelder, sa mamma til meg. Det ble det paret. Til tross for den usikre fargen, var jeg fornøyd! Da vi stod ved kassa spurte mannen hvor vi kom fra, og da vi sa Norge, begynte han å ramse opp: "Vålerenga, Rosenborg, Ålesund, Brann, Hønefoss," og alle fotballagene i andre-divisjon! Vi ble imponerte overferdighetene hans, og vi lo godt. Morsomt!
Det var først i går jeg fant ut at jeg hadde den råeste sangen som finnes på Mc Music - CDen min som vi kjøpte i april! Malorcablusen, som handler om en stjålet bluse som en gammel dame hadde kjøpt i Malorca! En gammel dame fra Rogaland som "Rapper". HØR PÅ TEKSTEN (Prøv å forstå Rogalandsk!)!! Hvis du ikke allerede har hørt den og blitt lei av den, så anbefaler jeg deg å se denne! MALORCABLUSEN
Nå gleder vi oss til far kommer hjem, og Thorstein og jeg har bestemt oss for å lage omelett, selvom vi ikke akkurat er noen kokker å skryte av (Jeg stekte faktisk veldig gode pølser i forigårs, da, og de var ikke NOE brente!)...
Store klemmer til alle verdens land og steder,
fra Ingeborg
Pene planter! :-)
Det blomstrer, det betyr at vi har gjort en...
... god jobb! Her later Thorstein som at han skal
sprute på meg og kameraet til mamma...
Litt uskarpt...
Thorstein og jeg spiller biljard flere ganger om dagen, men det var dessverre opptatt i sta :-( Vi holder ut til etter guttene er ferdige! Det er kult biljardbord, fordi det er uten elektronikk, også klarer det å se forskjell på den hvite kulen og alle de andre kulene. Det er nok noe med den, at den er større eller noe, men når man har blitt ferdig, og alle kulene er nedi boksen sin, så triller den hvite kulen nedi boksen med alle de andre! Jeg forstår ikke helt, men det er vel samme det, det virker helt bra til å spille på!
Far kommer hjem i dag, og det var helt klart at det kom noen problemer! Det gjorde det ihvertfall, da mamma og jeg var i Lakki på skobutikk i går for å kjøpe joggesko til meg så ringte far og sa at flyet var forsinket og at han ikke rakk det neste til Kos. Derfor måtte han bo på hotell, og dra til Rhodos i dag, så ta en firetimers Katamaran-tur til Leros. Katamaranen er heller ingenting å skryte av... "Sliten som alltid, den er jo laget i Norge! :-)" fleipa far i telefonen i dag til morgenen. Og ja, det er faktisk laget i Norge. Vi har vært på den før, men ikke i 4 hele timer!
Uff, ja, men han kommer nå hjem klokken... ett tror jeg!
Da mamma og jeg var på sko/sportsbutikken i går og skulle kjøpe joggesko, så fant jeg meg noen veldig kule og bra joggesko som var sorte. Men akk, de var for små. Jeg spurte etter størrelse 39, men nei, de hadde bare 38. Mannen pekte på noen baby-rosa joggesko: "This is very nice! We have them in 39!" sa han, og tok skoen opp. Ehm, tenkte jeg, og kikket bekymret på mamma. Vi satte dem tilbake. Så fant jeg noen andre hvite joggesko i 39, som jeg prøvde.
Oi-sann! 39 var for lite! "Too small? We have these in 40!" smilte mannen og tok fram enda et par som var rosa. De var også lyserosa. Mamma sa jeg kunne prøve dem, men da mannen gikk for å finne den andre skoen, så fant han et ANNET rosa skopar som var i 40. Han hadde ikke den lyserosa modellen. Det var klart at han syntes jeg burde ha rosa sko! Alle folkene stirret meg opp i ansiktet, og jeg prøvde den mørkerosa skoen. Altså, den var ikke helt full av rosa, men litt KNASJ-ROSA ved lissene og sånt. Da jeg fikk dem på meg, kjentes de gode ut. Jeg var litt usikker på fargen, men det er kvaliteten som gjelder, sa mamma til meg. Det ble det paret. Til tross for den usikre fargen, var jeg fornøyd! Da vi stod ved kassa spurte mannen hvor vi kom fra, og da vi sa Norge, begynte han å ramse opp: "Vålerenga, Rosenborg, Ålesund, Brann, Hønefoss," og alle fotballagene i andre-divisjon! Vi ble imponerte overferdighetene hans, og vi lo godt. Morsomt!
Det var først i går jeg fant ut at jeg hadde den råeste sangen som finnes på Mc Music - CDen min som vi kjøpte i april! Malorcablusen, som handler om en stjålet bluse som en gammel dame hadde kjøpt i Malorca! En gammel dame fra Rogaland som "Rapper". HØR PÅ TEKSTEN (Prøv å forstå Rogalandsk!)!! Hvis du ikke allerede har hørt den og blitt lei av den, så anbefaler jeg deg å se denne! MALORCABLUSEN
Nå gleder vi oss til far kommer hjem, og Thorstein og jeg har bestemt oss for å lage omelett, selvom vi ikke akkurat er noen kokker å skryte av (Jeg stekte faktisk veldig gode pølser i forigårs, da, og de var ikke NOE brente!)...
Store klemmer til alle verdens land og steder,
fra Ingeborg
4. august 2008
Å stupe må være en seilers minste kunst!
Da vi skulle "grille på Blefotistranden klokken 6" for et par dager siden, hadde det blitt en misforståelse... Vi så til og med bilen til Angelos full av hele familien på vei bort. At vi ikke stoppet der! For da vi kom frem til stranden, satt vi der i over en halv time. Vi ventet på at de skulle komme, men de kom altså ikke. Jaja, vi drog til Alinda og spiste middag og dessert der i stedet. Det var nok like bra det!
Og da jeg skrev at jeg hadde fått tilbake internett... så... Det er faktisk et problem enda. Vi får internett mellom 10 om kvelden og 8 om morgenen! Nancy & Dimitri(hotelleierne) prøver å løse problemet. Det er flere som har hatt samme problem som oss. Marilen hotel ar aldri hatt det problemet før i år. De skal se om de får til å fikse det. Håper VIRKELIG de får det til! Hvis ikke må jeg bruke mamma sin data nå også... Ja, jeg bruker faktisk dataen til mamma nå, da... :-)
Har begynt så smått å jogge i håp om å få opp kondisen! Vi har en fast runde, rundt og ned til Gourna beach, så oppover opp til butikken og bort til kiosken og hjem til hotellet. Ikke så langt, men nesten hver dag jogger vi, så det hjelper nok! Det er på morgenen før solen står opp at vi jogger, sånn at det ikke skal bli så varmt! Må få meg nye joggesko, fordi jeg bruker bare vanlige "Vans" -sko til å jogge med, og da blir det litt vondt for de har så tynne såler. Derfor må vi snart få tak i nye sko. Jeg har iallefall ikke noe i mot å få nye sko ;-) Jeg elsker sko- og klesbutikker, og ihvertfall når vi kjøper noe der! Vi har fått anbefaling fra Cilia (damen i baren) om en fin klesbutikk i Lakki, så vi skal kanskje dra dit i morgen.
Jeg øver også på å stupe, men får det ikke til. Det er veldig flaut, og jeg har fått hjelp av Cilia, fetteren hennes, mamma, Thorstein... Ja, men iallefall så prøver jeg... Hvorfor må det være så utrolig vanskelig å stupe? Hvorfor må det være så utrolig vanskelig for meg å få armene og hodet uti først?! Å se ut som en delfin er en ting, men å klare å ta overkroppen uti før bena, hvorfor er det så VANSKELIG?! Håper på å kunne klare å stupe før vi drar fra Leros, men jeg er neimen ikke sikker på om jeg når det målet! Vi kommer nok til å bli her en stund til, ja, men det er så vanskelig å stupe!
Da vi snakket med Cilia, så fortalte hun at 14. august, torsdag neste uke, er det Maria sin bursdag (Kristendommen) og det er den tredje største høytiden i Hellas etter påske og jul. Vi fikk beskjed om at "DON'T STAY AT HOME THAT NIGHT!" fra Cilia, fordi først på kvelden, så går man hele den lange, hvite trappen opp til borgen (I Platanos) som er Leros' stolthet! Deretter går alle ned igjen, og spiser på Tavernaer(restauranter) og det er musikk i hver gate, og på hver taverna. Etter det kjører alle hjem i fylla.... Det har skjedd mange ulykker 14. august, men vi håper at det ikke skal skje ulykker denne gangen som vi er her! Cilia fortalte at man dresser opp i de fineste kjoler, og alle damene går til frisør og styler håret. Man bruker også høyhelte, pene sko her på tross av at man skal gå den lange trappen. Vi har ikke tenkt så være så utrolig høytidelige vi, da, siden vi bare er gjester på Leros. Utrolig kristne er vi heller ikke... så vi skal bare se på, og gå opp trappene, tror jeg! Det er visst også grunnen til at det er så mange turister her i august!
Gleder meg!!
Foresten dro far hjem til Norge i går, for å gå på noen møter med jobben. Han jobber 20 % nå også, skjønner du. Sånn at vi har litt pæng! Mamma er igjen alene med Thorstein og meg. Far kommer "hjem igjen" til Hellas på fredag eller lørdag tror jeg! Vi er jo på en måte "hjemme" her nå! Vi får hele tiden SMS'er på mobilen fra NetCom: "Wind welcomes you to Greece, enjoy youre stay!" står det. Jaja, det går fint det, vi holder ut, og jeg tror de har begynt å gå lei av å sende oss meldingen, fordi de sender den ikke så ofte nå lenger!
Hilser til alle sammen :-D
Store klemmer fra Ingeborg
Og da jeg skrev at jeg hadde fått tilbake internett... så... Det er faktisk et problem enda. Vi får internett mellom 10 om kvelden og 8 om morgenen! Nancy & Dimitri(hotelleierne) prøver å løse problemet. Det er flere som har hatt samme problem som oss. Marilen hotel ar aldri hatt det problemet før i år. De skal se om de får til å fikse det. Håper VIRKELIG de får det til! Hvis ikke må jeg bruke mamma sin data nå også... Ja, jeg bruker faktisk dataen til mamma nå, da... :-)
Har begynt så smått å jogge i håp om å få opp kondisen! Vi har en fast runde, rundt og ned til Gourna beach, så oppover opp til butikken og bort til kiosken og hjem til hotellet. Ikke så langt, men nesten hver dag jogger vi, så det hjelper nok! Det er på morgenen før solen står opp at vi jogger, sånn at det ikke skal bli så varmt! Må få meg nye joggesko, fordi jeg bruker bare vanlige "Vans" -sko til å jogge med, og da blir det litt vondt for de har så tynne såler. Derfor må vi snart få tak i nye sko. Jeg har iallefall ikke noe i mot å få nye sko ;-) Jeg elsker sko- og klesbutikker, og ihvertfall når vi kjøper noe der! Vi har fått anbefaling fra Cilia (damen i baren) om en fin klesbutikk i Lakki, så vi skal kanskje dra dit i morgen.
Jeg øver også på å stupe, men får det ikke til. Det er veldig flaut, og jeg har fått hjelp av Cilia, fetteren hennes, mamma, Thorstein... Ja, men iallefall så prøver jeg... Hvorfor må det være så utrolig vanskelig å stupe? Hvorfor må det være så utrolig vanskelig for meg å få armene og hodet uti først?! Å se ut som en delfin er en ting, men å klare å ta overkroppen uti før bena, hvorfor er det så VANSKELIG?! Håper på å kunne klare å stupe før vi drar fra Leros, men jeg er neimen ikke sikker på om jeg når det målet! Vi kommer nok til å bli her en stund til, ja, men det er så vanskelig å stupe!
Da vi snakket med Cilia, så fortalte hun at 14. august, torsdag neste uke, er det Maria sin bursdag (Kristendommen) og det er den tredje største høytiden i Hellas etter påske og jul. Vi fikk beskjed om at "DON'T STAY AT HOME THAT NIGHT!" fra Cilia, fordi først på kvelden, så går man hele den lange, hvite trappen opp til borgen (I Platanos) som er Leros' stolthet! Deretter går alle ned igjen, og spiser på Tavernaer(restauranter) og det er musikk i hver gate, og på hver taverna. Etter det kjører alle hjem i fylla.... Det har skjedd mange ulykker 14. august, men vi håper at det ikke skal skje ulykker denne gangen som vi er her! Cilia fortalte at man dresser opp i de fineste kjoler, og alle damene går til frisør og styler håret. Man bruker også høyhelte, pene sko her på tross av at man skal gå den lange trappen. Vi har ikke tenkt så være så utrolig høytidelige vi, da, siden vi bare er gjester på Leros. Utrolig kristne er vi heller ikke... så vi skal bare se på, og gå opp trappene, tror jeg! Det er visst også grunnen til at det er så mange turister her i august!
Gleder meg!!
Foresten dro far hjem til Norge i går, for å gå på noen møter med jobben. Han jobber 20 % nå også, skjønner du. Sånn at vi har litt pæng! Mamma er igjen alene med Thorstein og meg. Far kommer "hjem igjen" til Hellas på fredag eller lørdag tror jeg! Vi er jo på en måte "hjemme" her nå! Vi får hele tiden SMS'er på mobilen fra NetCom: "Wind welcomes you to Greece, enjoy youre stay!" står det. Jaja, det går fint det, vi holder ut, og jeg tror de har begynt å gå lei av å sende oss meldingen, fordi de sender den ikke så ofte nå lenger!
Hilser til alle sammen :-D
Store klemmer fra Ingeborg
Abonner på:
Innlegg (Atom)