Frokostsamtale

"Husker dere de engelske ungene på nabobåten i Lakki på Leros?" spurte jeg. Vi satt ved frokostbordet og spiste. Jeg har sett filmen "Mamma Mia" tre-fire ganger i det siste skjønner du, og siden disse barna som vi snakket om var helt gale etter Mamma Mia, så kom jeg på det. De var på besøk hos bestemor og bestefar som hadde seilbåt i Lakki. Bestefaren hadde fortalt dem at Mamma Mia var spilt inn på en gresk øy. Ungene, Thomas og Maddi, trodde dermed at Leros var øya, og at hvis de bare lette litt ville de finne skuespillerne og stedene filmen ble spilt inn. Disse barna var veldig snakkesalige og ville stadig ha meg ut av skolearbeidet og ut for å snakke med dem. "Where is your daughter?" spurte de mamma. Det viste seg uansett hver gang at de egentlig ikke hadde noe å spørre om. Til slutt sa de "Should we leave you in peace now?" og jeg fikk gå inn igjen. Fem minutter etterpå fikk jeg enda fler spørsmål med mye mening. "Do you like chocolate?" Dum som jeg er skjønte jeg ikke hva hun sa pga. den engelske aksenten, så jeg spurte hva hun mente. "It is something brown that you eat.." Hadde ikke mamma kommet og sagt at det var sjokolade de pratet om, hadde jeg ikke forstått hva de mente da heller, jeg. Dessuten lurte Maddi på "What is that strap on your shoulder?". Fint spørsmål. De fikk komme inn i båten vår og se også. De fant mye interessant å plukke på, blant annet dagboka mi som har lås. "Where is the key for this?" spurte de. Selvfølgelig. Jeg måtte late som om jeg ikke visste hvor den var, men de var fast bestemt på å finne den. De gikk ut til mamma og spurte om hun hadde sett nøkkelen også. Etter litt leting ga de seg, da. De var også veldig interessert i hva vi brukte klessnora til og hva vi skulle ha "for tea".. Søte barn. "Jeg tror egentlig besteforeldrene var glade da de dro hjem igjen. "Silence at last", var det ikke det bestefaren sa?" sa Thorstein.

Vi pratet videre om tiden på Leros. "Det var vel mens Thomas og Maddi var på Leros at det var båtrace i bukta også?" sa mamma. Ja, det var et ganske stort race i bukta da. Masse racerbåter kom til Leros dagene i forveien. Vi hadde ganske god utsikt til en av bøyene som båtene skulle runde. De lagde store bølger og det sprutet som bare det. Helikopter fløy over banen og fulgte med og filmet. Mamma har funnet en av filmene på YouTube, så jeg tror hun la ut link til det på hjemmesiden i mai.

Det var vel egentlig mer morsomt helga før da det var 17. mai og Eurovisions-finale. Vi fikk med oss Bjørn fra Kristiansand og S/Y Courage bort på Escape Cafè for å se showet på storskjerm. Vi hadde med oss flagg siden vi hadde en mistanke om at det skulle gå bra for Alexander Rybak. Grekerne på bordet ved siden av sa at de likte ham, men var skuffet på vegne av Hellas' bidrag. Vi jublet og feiret med is og hurrarop. Dagen etter, sikret vi at alle vi møtte på visste om Norges seier. Engelske John i båten ved siden av ristet på hodet og sa "Poor people.. Now you'll have to arrange it next year.." Ingen stor eurovisionfan, han.

"Også bryllupet den 30., da.." sa jeg. Vi hadde fått se det nye huset til Elena og Odysseus uka før, huset var skikkelig koselig, og de hadde to skilpadder i hagen! Og så kom bryllupskvelden. "Jeg var skikkelig flau når du gikk for å bli med på den greske dansen. Også ti minutter etterpå dansa jeg også!" sa jeg til mamma. Det var litt av en opplevelse, og jeg som ikke har vært i noe bryllup (i mitt bevisste liv) før!

Noe annet som skjedde på den tiden, var jo at Ingvar og Seija kom tilbake til deres S/Y Marieke. De hadde kjørt ned med en bil stappet full av svensk hermetikk. Nå skulle de også på jordomseiling! Vi kom oss avgårde før dem, men nå er de allerede på vei over Atlanteren. Vi håper å kunne følge etter dem så snart som mulig. Dvs. når far kommer tilbake til oss og den nye masten!

Lunsj sammen med Ingvar og Seija hos norske Jennys restaurant på Leros! Jeg hadde ikke hjerte til å engang smake på hummeren, siden jeg så den levende i et akvarium en halvtime før den var servert. 

 "Jeg tar oppvasken i dag," sa mamma og begynte å rydde ned fra bordet.

Nå må jeg nok gå, for jeg skal se Mamma Mia!
Klem Ingeborg