Jeg har blitt krølltopp!

Altså, jeg har jo alltid vært en slags krølltopp, men nå er jeg nesten like kort på håret som da jeg var liten. Det er fint med litt variasjon, vet dere!

Siden jeg har begynt på et innlegg kan jeg jo fortsette like greit. Så, vi har sett et par filmer av Andrej Tarkovsky... Første var Andrej Rublev, som jeg sa på videobloggen. Andre var Stalker. Stalker var mye enklere å skjønne enn Rublev, selv om den også var hard på et vis. Men den var jo veldig spennende (litt for spennende). Den er verdt å se!

Nå har myggen innvadert båten igjen! Det er helt forferdelig. Jeg som i noen måneder har sovet uten myggnetting! Så plutselig skal de komme igjen, de krypene. Æsj..


FORN CAFÈ - Denne har etter hvert blitt vår favorittcafè her på Ibiza. Minner litt om cafèene i Norge, etter min mening :-)

Jeg avslutter med dette, et mesterverk! Er ikke dette maleriet av masthavariet fantastisk? Jeg ser talentet mitt spire :-D Mamma er den røde skyen, mens far er den gule skyen. Utrolig!

Ha en flott dag videre! :-)

- Blogger jeg for ofte nå?
- Hva synes du om håret?

Videoblogg: De siste to dagene her på Ibiza

Hei alle sammen!

Her får dere en ny videoblogg :-) Beklager morrastemmen min og det dumme smilet mitt. Jeg skal lage en mye finere video neste gang.



- Ingeborg Ingeborg

Jeg har forresten klipt meg i dag. Jeg er ganske mye kortere, noe som er litt uvant. Selvfølgelig skjedde det verste som kan skje når man skal betale ting alene, at jeg ikke fant pengene. Selvfølgelig hadde jeg mistet dem da jeg satt i stolen, og fant dem mellom alle hårstråene på gulvet. Puh! :-)

PS: Noen andre enn meg som har begynt å tenke på jul, julegaver og julestemning? :-D

Masthavari og hverdag på Ibiza

Beklager folkens. Jeg har glemt bloggen. Jeg har tenkt litt over saken. For at blogging ikke skal bli et ork kommer jeg til å begynne med ganske små innlegg. Uansett hvor kort tid det tar å lese innleggene mine, pleier det ofte å ta lang tid å skrive dem. Men jeg mener ikke å klage på dere! Jeg vil bare ikke at dette skal bli kjedelig for meg. Denne kan bli lang, men det får bare være...

Denne bloggen kommer ikke til å handle om da jeg var på besøk til skolen i Norge i en uke. Men her er i alle fall et bilde!

Plutselig hørte jeg fem-seks smell ovenfra. Hva var det? tenkte jeg. Far var på vakt i rotesjø, regnvær, lyn og torden. Vi andre prøvde å sove, men husker jeg riktig, fikk jeg ikke blund på øynene mer enn to sekunder den natten. Jeg satte meg opp i senga og så mamma forsvinne ut gjennom døra til cockpiten. Jeg satt spent og ventet på henne til å komme ned og formidle hva som hadde skjedd. Mamma åpnet døra igjen, og sa høyt og tydelig, uten angst i stemmen, som om det var «Det e' delfina her!» eller noe sånt, «MASTA HAR GÅTT OVERBORD!». Jeg så Thorstein sprette ut fra rommet sitt. HVA NÅ?

Thorstein og jeg satt i dekshuset, altså innendørs og kikket på mamma og far som prøvde å få dratt masta opp, noe som så ut til å være umulig. Det så helt forferdelig ut at de skulle være på dekk i de bølgene. Etter hvert gikk jeg ut i cockpiten for å kunne høre det hvis de trengte hjelp. Ute i vannet lå stormasta, med de nye, hvite seilene på. Dessuten lå den store fenderen også der. Hva skulle vi gjøre? Få masta opp på siden og kjøre videre med håp om at ingen tau forviklet seg i propellen? Skulle vi dra den etter båten? Eller, skulle vi kutte stagene og la masten synke ned på 1500 meters dyp?

Jeg tror ikke det hadde gått helt opp for meg at masta hadde falt, og lå bøyd/knekt med fulle seil nede i vannet. Så når far kom inn i cockpiten med en utløst, oransje, stor redningsvest som han ikke fikk av seg, kunne jeg ikke annet enn å le inne i alt det forferdelige. Han hadde ved et uhell dratt i en snor som utløste den..Jeg klarte ikke å få av ham vesten fort nok, så han ropte til Thorstein at han skulle hente kniven. «Nei, nei!» ropte jeg. Da Thorstein kom opp med en kniv måtte jeg bare si «Thorstein, ikke gi far kniven! Ikke gi den!» som om far var en sinnsyk eller noe. Vi fikk redningsvesten av etter litt (uten kniv), og far fikk låne Thorsteins vest for å kunne fortsette arbeidet.

Dette var håpløst. Vi dreiv i 0,6 knops fart, vi kunne jo ikke ha på motoren og risikere at tau skulle komme inn i propellen. Dette var kanskje det verste som kunne skje, tenkte jeg. Men vi vet jo at det ordnar sej. Det gör det alltid. Det löser sej. På en eller annen måte måtte det jo ordne seg.

Nå er vi på Ibiza. Masten og seilene er borte. 1500 meters dyp. Gone. Mamma og far har kontakt med forsikringen, noe jeg vet lite om. Vi kan ikke bli her på Ibiza, vi skal tilbake til Mallorca eller til fastlandet for å få ordnet med ny mast. Noen som har erfaring? Noen som vet hvor lang tid det tar å lage ny mast? Nye seil har vi jo prøvd selv, noe som tok relativt lang tid..? Men seilene var jo bra. De er jo også borte nå. Vi har messanmasten, den i cockpiten, men stormasten, altså hovedmasten og forstaget er borte. Det er nå vi husket på en båt vi hadde sett på Kreta som hadde mistet masten. Jeg husker vi lo litt og sa "De har vært litt uheldige!". Fy, fy! Stakkars dem. Det er ikke noe å le av.

Ellers har vi laget oss et bra system med skolen. Jeg får ukeplaner fra skolen i Norge, og holder på med det. Dessuten gjør vi Spansk nesten hver dag. I går eller forigårs kjøpte vi oss bøker for å skrive spanske ord hver dag. Minst ett. Nå begynner høstferien, men jeg har noe skolearbeid å gjøre i ferien også.

Bilder:

Se på disse kule treningsapparatene vi fant på veien til byen. Offentlig! Tøff idè!




Flink jente :-)

PS: Jeg har ny telefoooon!! :) Ikke helt ny, men ubrukt..

So, this is Africa?

Hei!

Bare en liten melding først; jeg har begynt å prøve å blogge oftere. Håper dere merker det :-)

Ja, nå er vi i Tunis. Jeg skrev det i forrige innlegg. Jeg sa ikke så mye mer, da. Så her kommer det. Da vi kom hit, var liksom en av de første tankene som falt inn i mitt hode: "Er dette Afrika?". Ja, for denne byen som båten ligger i - Hammamet - er nok en Kardemommebyplass. Husene og bygningene er helt like de vi ser i Hellas og Tyrkia. Nå har ikke jeg noe mot denne stilen, tvert i mot, men Afrika. Dette skal jo være Afrika! Det var heller ikke sånn at jeg ikke syntes det var fint her, for det er det jo. Jeg ble kanskje mer.....skuffet? Så da vi bestemte oss for å leie bil og dra nærmere Sahara hadde jeg ingenting imot det!

Skal dette forestille Afrika?

Så, vi leide en vanlig bil, som hadde fått seg noen smell, men var helt grei, og kjørte avgårde. Motorvei, motorvei. Først var det ikke superspennende. Men da vi hadde kjørt en stund, stoppet vi ved en kjempesøt liten arabisk by som lå ved en svær moskè. Der var det vanskelig å finne en cafè, til tross for at byen hadde mye butikker. Men vi fant en. Og det var veldig gøy å kikke på menneskene, hestevognene, butikkene...alt var fint. Mamma tok bilder herfra, så du finner nok det på > hjemmesiden <. Ja, så bar det videre.

Landskapet forandret seg fra by til fjell og øde busk- og steinlandskap. Var dette ørken? Det lignet ikke på TV-ørken! Det var riktignok litt øde, men det var ikke bare sand så langt øye kunne se! Men, dette var bare i utkanten av ørkenen. Vi så også "Berberhus". Hus i fjellene. Hus som er hogd inn i fjellet! Det sto en kamel eller et esel ved siden av, og det sto gjerne et par plastikkstoler utenfor. Det var litt spesielt å se det. Jeg lurer sånn på hvordan disse blåmennene - som de heter - kan bo så langt unna byer og andre folk. Jeg mener, det var ikke så langt fra byer og andre folk, men det var liksom så øde! Så, etter hvert kom vi til en liten landsby. Matmata. Vi sjekket inn på et koselig hotell, tydelig inspirert av berberhusene. Mamma og jeg tok oss en liten ettermiddagstur, og du!: Jeg har ikke skrevet om at det var (og er nå) Ramadan! Folk verken spiser eller drikker når solen er oppe. Vi så hvordan folk ble slitne utover dagen. Og når klokken var sju på kvelden, et kvarter eller noe før solen gikk ned, gikk folk rundt med poser fylt med brød og brus. Men de rørte ikke maten før solen hadde gått ned. Jeg lurer på hvordan det hadde vært å være muslim?

Dagen etter dro vi videre. Vi skulle se sand-Sahara. Det er det jeg liksom har drømt om å se tidligere. Men det var mest det samme landskapet som vi så dagen før. Det jeg syntes var morsomt, var da vi plutselig så en dromedar som tydeligvis skulle over veien. Vi bremset ned, men dromedaren stanset også! Den var nok vant med biler. Den sto der og ventet til vi hadde kjørt forbi, og da vi hadde kjørt forbi og var ca. 10 meter unna dromedaren, begynte den å traske over veien. Jeg syntes de var veldig morsomme, disse dyrene :-) Så kjørte vi videre mot Douz. Vi stoppet for å få i oss noe, før vi kjørte videre. Vi kjørte ut i overgangen. Overgangen fra grønt og brunt til lysebrunt. Med andre ord, sand!

Første "sandfjell" vi så på turen!

Nå var jeg helt i hundre. SANDFJELL! Sand! Nå skal vi inn i ordentlig ørken! Jeg hoppet i setet som en unge og kunne ikke vente til vi skulle stoppe. Og vi kjørte inn i den lille byen Sabria. Her møtte vi en glad fyr som gjerne ville vise oss ørkenen. Til slutt sa vi ja, og ble med ham inn i ørkenen. Det var helt utrolig gøy! Thorstein og jeg løp ned, også opp bakkene, og det var bare helt utrolig morsomt! Ikke bare fordi vi løp ned bakker, men også fordi dette faktisk var en ørken. Vi hadde ikke gress eller asfalt under føttene. Vi hadde ordentlig ØRKENSAND under føttene. Sanden var veldig fin (LES: Veldig små korn!) og det var deilig i starten å gå barføtt, men etterhvert ble det så varmt at jeg var redd jeg skulle svi av føttene. Det var veldig varmt i lufta også, men jeg var for lykkelig til å tenke på det. Etterpå ble vi med til et gammelt fransk fort litt lenger ute i ørkenen hvor vi fikk kald drikke. Man kunne overnatte der også, men vi måtte hjem til båten. Sikkert kjempefint, men vi får ikke med oss absolutt alt.

Now this looks like television-desert! Finally!

Storsmiler :D

Så kjørte vi hjem på en humplete vei, og turen vår var over. Vi kom hjem relativt seint, og middagen vår besto av kjeks og sesambarer i bilen på vei hjem. Uansett, jeg er evig glad for at vi tok oss tid til denne turen. Det er jo ikke sikkert at vi skal se Sahara seinere!

Dagen etter, altså i går, dro vi til Karthago. Den som romerne ødela en gang for over 2000 år siden. Men nå er byen bygd opp på ny, og jeg ble litt skuffet da dette lignet mer eller mindre på Hammamet. Men mamma skriver om dette. Nå skal vi spise middag, og i morgen drar vi antakeligvis. Vi skal på en lang overfart til Mallorca. Rundt en uke? Ja, noe sånt.

Klem fra Ingeborg :-)

Yes, Ingeborg! This is Africa!

Minner fra Leros

Heisann! Nå sitter jeg her, i Afrika. Hammamet, Tunis. Grunnen til at jeg blogger nå, er at jeg gjerne vil legge ut noen bilder som jeg ikke har lagt ut. Bilder som jeg synes er verdt å vise. De er fra Leros. Det ble ikke mye blogging på slutten av tiden vi var der, men jeg får nå legge ut noen bilder som jeg synes er fine. Skal prøve å ikke legge det hulter til bulter, men jeg husker ikke helt datoene, så det får bare bli som det blir.

Disse små valpene fant Thorstein og jeg i vinter. Husker du at jeg har skrevet om at vi syklet fra hotellet til marinaen for å spise lunsj og sånt? Det var da vi fant disse små.

Et av de første bildene av Zuna og valpene. I starten av april ble de født :-)

Lucy, en hund som må oppleves. Det var i vinter/vår at vaskedama viste oss hunden sin. Villeste valpen jeg noen gang har sett! Og mamma strikket den vesle genseren for vaskedama :-)

"It wasn't me! It wasn't me!" Lille Oliviër som Harriët har tatt med seg nå.

Tjukkasen Ingas motto er: "Mat, mat, mere mat!"

Det er veldig mye plunder å legge ut bilder. Jeg får heller legge ut noen andre bilder senere. Lover :-)

I morgen leier vi bil og kjører inn i landet. Jeg har alltid hatt lyst til å se Sahara, og i morgen skal vi se den!! Blir borte èn natt før vi kjører tilbake til marinaen i overimorgen.

Vi blogges!

- Ingeborg

Opplevelser på Malta

Nå har vi vært på Malta i litt over ei uke, og skal dra i dag. Som dere sikkert skjønner, synes vi det er flott her. Jeg får skrive litt om hva vi har gjort og hva vi har opplevd her på Malta! Ja, vi har vært på en rekke museer hvor vi har fått nye kunnskaper om Maltas historie. Det er en veldig lang og full historie. Vi var først på Maritime museum, hvor vi leste om johanittere og krigsskip, dampmotorer og Viktoriansk tid. Og fikk se forskjellige modeller av skuter, malerier av krig, flotte uniformer og andre maritime «effekter». Dette var et flott museum, hvor jeg likte spesielt godt måten de hadde laget en scene av en kanon inne i et skip. Det var en liten hule med lavt tak hvor de hadde plassert en kanon. Dunkelt og med kuler, kanonklargjørings-tilbehør, knirkete gulv og det hele. Man fikk liksom en liten feeling på hvordan det var å jobbe på et sånt skip. Det var ganske flott. For meg i alle fall. Og utenpå kunne man se at kanonen stakk ut av skroget på et skip. Anbefales! Malta maritime museum rett ved Grand Harbour Marina.

Det neste museet vi var innom, var Malta at War museum. Dette likte jeg også godt. Vi fikk først se en film, med originale bilder fra krigen. Deretter fikk vi på oss hetter og hjelmer for å gå ned i tilfluktsrommene. Skal si dette var en stor labyrint! Trange steinganger med trapper, smårom, sykerom og andre nødvendigheter. Antakeligvis så jeg ikke alle gangene, for de var lange, og førte til forskjellige steder vi hadde sett når vi hadde gått den veien og den veien. Når noen angrep Malta, gikk (løp) folk ned i rommene og var der helt til angrepet var over. Så fikk de se hvor stor ødeleggelse som var gjort på husene og skolene deres. Jeg vil anbefale dette museet også, for den som liker å ha følelsen av å være der.

Det neste museet vi var på, er The Saluting Battery. Dette ligger i Valletta. Vi er ikke akkurat i Valletta, bare et kvarter med buss unna. Men over på The Saluting Battery. Dette var også fint! Vi fikk se og høre om kanoner, vi fikk se og høre om kanonkuler, og vi fikk høre om krigen. Det fineste var allikevel slutten. Da masjerte guiden, som hele tiden hadde hatt på seg uniform, bort til en kanon. Han klargjorde kanonen med riktig gang og rekkefølge. Så ropte han «FIRE!», eller..jeg vet ikke hva han ropte, men det var noe sånt. Han ropte i alle fall. Så tente han på kanonen som ga fra seg en svær røyksky og et smell. Det var også fint museum. Eller, jeg vet ikke om det kalles museum, men..bra var det i alle fall!

Det neste vi var på, var Fort Rinella. Her var hovedattraksjonen en 100 tonns kanon. Dette var den første kanonen laget av sitt slag, men også den siste. Guiden fortalte oss mest om kanonen og forskjellige sverd og våpen. Han viste fram ulike gevær, og skjøt med nesten hver av dem. Ikke den store kanonen, for den skytes bare med 1 gang om året! Men også dette var fint! Måten de lager museum av et gammelt fort, er veldig flott.

Det neste vi fikk se, var The Malta Experience! Dette var en slags kinosal hvor vi fikk se en film på «kinovis». Vi hadde på oss hodetelefoner, for da kunne vi velge språk selv. De hadde ikke norsk, men de hadde svensk og dansk. Også engelsk, men jeg valgte svensk for å være sikker på å forstå mest mulig. Jeg likte filmen veldig godt, og fikk mye ut av den.

Det siste museet, er Malta War Museum. De hadde tatt vare på den minste ting! Det er litt mye detaljer for meg, men far syntes det var veldig interessant. Flyet Faith hadde de på utstilling, og det var ganske fint. Problemet var at de hadde så uendelig mye tekst! Det var svære plakater med info og historier. Mye fint, men også noe uinteressant og litt kjedelig for meg. Vinflasker funnet i vrak på havets bunn, sommer- og vinteruniformer, millitære biler og motorsykler, medaljer og priser, gamle flyvinger funnet i fiskegarn, flagg, bøker, brev, kors og andre ting fra krigen. Det handlet mest om 2. verdenskrig, og det hadde vel vært fint hvis de hadde tatt med noe fra noen andre kriger også, siden dette faktisk er et land med veldig innholdsrik krigshistorie!

Vi har ikke sett andre musèer enn disse, men Thorstein og jeg har vært på kino her! Vi så Harry Potter and the Half Blood Prince. Det var annerledes enn i Norge. Ikke bedre, men ikke dårligere heller! Det var en bra film også :-)

Alle disse musèene delte vi utover dagene, og vi har nå vært her, som skrevet, i litt over èn uke. Jeg skrev i forrige innlegg at det har vært «fiesta» her! Det er ikke så mye mer å si enn det jeg skrev i innlegget under. Masse pynt, folk, fyrverkeri og kirkeklang.

Ja, nå drar vi snart til Tunis. Først skal vi innom ei bukt for å bade og kanskje dykke, men neste havn blir Tunis. Så vi blogges!

Klem, Ingeborg

PS: Bilder legger jeg ut senere ;-)

Ja, vi er på Malta. Det er helt nydelig her. Tilfeldigvis (!) kom vi hit rett før den store «fiestaen» skulle holdes. Stor fest med fyrverkeri, is- og matboder, lys, flagg, faner, statuer, korps ogmasse folk! Vi kom hit etter en lang, 5 dagers reise fra Peloponnes. Å, jeg kan ikke tro at jeg ikke har skrevet siden vi dro fra Leros. Men de fleste som leser her har vel sjekket innom hjemmesiden, der mamma har oppdatert oftere enn meg. Unnskyld. Men jeg har laget en video av bilder og film som jeg tok fra overfarten i hvertfall. Forresten, bildene tok jeg de siste dagene på turen, fordi jeg hadde rota bort kameraet før jeg lette ordentlig... Ja, her er det i hvertfall!

Klem Ingeborg

PS! ..jeg lovte å skrive om Leros også. Mulig jeg legger ut mer bilder enn tekst, men jeg skal se hva jeg får til. Det kommer! Om ikke nå, blir det senere en gang.

Ny videoblogg: Vi drar fra Leros!

Klem fra

Ingeborg

Fire hjerteknusere

Jeg kan nesten ikke tro at jeg har glemt av å skrive om de små vakre...

..valpene ♥ De er så søte!

Valpene ble født natta mellom 1. og 2. april. Jeg hadde så mye å gjøre den første uka, med både å lage hus til Zuna og stelle med valpene, og å hjelpe til med båten..og senere ble dataskjermen ødelagt, og jeg glemte bloggen pga. at vi var i Tyrkia. Men her kommer blogginnlegget som kanskje har blitt savnet?
Valpene har vokst så utrolig mye! Før vi dro til Tyrkia hadde de halvparten av størrelsen de har nå. Men, de er fortsatt kjempesmå!
Og de har også navn!

Den hvite heter Parnago junior, imens den svarte med brune "øyenbryn" heter Inga! Inga er kallenavnet mitt for grekerne, så denne er faktisk oppkalt etter meg :-D Kjempegøy!


Den til venstre heter som skrevet Inga, den hvite heter Parnago Junior, den svarte som banker opp Junior heter Bibi og den til høyre heter Dot!

Om disse valpene er friske? Ja! Tynne - Nei. Heller feite. Inga er tjukkest, imens Junior er den minste. Men alle er friske og fine! Zuna er ei god mor! Men hun er vel egentlig ganske så tynn. Hun får mat fire ganger om dagen, så hun får vel nok mat? En grunn kan jo være at valpene drikker så mye melk, men har hørt at det kan være Worms...Ja, men hun er nå i alle fall ikke redd eller lei seg av den grunn. Halen vifter og beina går!

Nå er vi i Lakki. Det er på Leros. Veien er lang til Partheni boatyard herifra, så jeg får ikke sett valpene så ofte. Men jeg har vel nok å gjøre, i og med at jeg skal ha heldagsprøver.. Må jo jobbe for det også. Ønsk meg lykke til hvis jeg ikke får skrevet før 13. mai, når vi skal ha engelskprøve..dagen etter skal vi ha norskprøve og 28. mai skal vi ha matteprøve. (Merk deg at 13. mai er bursdagen min. Jeg får vel håpe at det er et godt tegn?)

Takk til Harriet for bildene av valpene!
Klem Ingeborg

We are afloat ;-)

Ja, da er vi på vannet! :-D Du har kanskje lest det på hjemmesiden? Da vet du vel også at vi for tiden holder til i Kusadasi, Tyrkia! Jeg har ikke blogget på så kjempe lenge at jeg må bare prøve å oppsummere hva som har skjedd. Her skrubber vi fordekket!

Vi hadde jo fristen 7. april. Syvende april måtte vi dra fra EU og inn i Tyrkia. Jeg jobbet hardt de siste dagene, i og med at det var da det gikk opp for meg at vi hadde mye igjen. Mamma og far har jobbet hardt hver dag, men de var ekstra stressa og jobbet ekstra hardt siste dagene. Kanskje derfor vi var oppe og jobbet til klokka var tolv - ett, og spiste på gulvet (?)... Siste natta sov mamma èn time... Okei, så var sjøsettingsdagen kommet, og vi trengte bare litt hjelp med motoren før båten skulle på vannet. Ja, så klarte de å fikse det. Så kom båten på vannet, vi dro avgårde, skulle til Tyrkia... Men da gikk motoren varm.
Dette medbar noen dager ekstra i bassenget på yarden. 9. april kom vi oss til Samos for å sjekke ut av Hellas, Sirius fungerte som den skulle, og morra'n etter, 10. april, sjekket vi ut og satte kursen mot Tyrkia. I Tyrkia ventet jo Arnt og familien! Rebekka, Rasmus, Ragna, tante Ingjerd og onkel Arnt skulle bo i båten en uke :-)

Dag 1, 10. april:
Vi hadde vært på Samos, hvor Port Police'n var villige til å la oss slippe bot fordi vi ikke kom oss ut før 7. april. Vi hadde jo engineproblems! Turen over til Kusadasi, Tyrkia tok vel en tre timer, og der var 5 kjente personer iført shorts og solbriller - Herlig! Denne dagen brukte vi på å pakke inn sakene deres, og rydde, leke og spise. Dette var starten på en kjempefin uke!

Dag 2, 11. april:
Dagen startet med en frokost. Deretter satte vi i gang med å sy og klippe hatter. I dag skulle det være "Fancy hat-party", påskefest på marinaen! Vi fikk en gammel hatt hver, og vi klippet i filt, sydde det på hatten, knyttet fast skjerf og tau og alt mulig, som resulterte i skikkelig fancy hatter ;-) Vi kom på festen, og trodde vi var de eneste med hatter. Men etterhvert skjønte vi at det var det ikke noe fare med. Det kom mange folk med hatter! Vi spiste god mat og koste oss kjempe mye! Det ble eggjakt og hattekonkuransse. Og på konkuranssen var det tre dommere som valgte ut beste voksenhatt og beste barnehatt. Rebekka, med sin bamsehatt kom på førsteplass for barna. Ragna på andre og Thorstein på tredje(!). Det er sant! Rebekka vant også et par andre konkuransser...ganske enkelt fordi hun er så søt. Hun ble fotografert sammen med veldig mange som var på festen. Alle var helt klart sjarmerte. Er det noe rart, da? Vel, premiene på konkuranssene var ølglass, vin, middag på restaurant, passholder og avtale-/kalenderbok. Herlig dag! God påske! ;-)
God mat, påskeegg og fancy hatter!

Dag 3, 12. april:
Tredje dag med besøk av søskenbarn gikk med på en bytur, litt kortspill og noe annet.. Det var noe litt morsomt som skjedde i byen! Der skulle onkel Arnt se etter et par sandaler. Han fant et par, og mannen i butikken sa prisen som var over 100 lire...Haha, så det skulle Arnt betale? Nei, han begynte å prute. Man skal si en noe lav pris med en gang når man pruter, og dette resulterte naturligvis i et svar som dette: "What? Are you sick?! Are you crazy?"... Arnt fikk prutet dem ned veldig masse, men orket ikke kjøpe dem, i og med at butikkmannen var så ivrig.
Ragna og jeg ville finne på noe litt mer enn bare avslapping, så vi la ut på tur til stranda etter lunsj iført våtdrakter...for å bade i det litt kalde vannet. Det var morsomt! Irriterende nok var det to smågutter som ikke ville la oss gå opp fra vannet. Han minste skjønte ikke at det var farlig å kaste stein! Dette var jo farlig, men ikke nok med det, for sand i håret fikk vi jo også av han andre. Vi ville jo ikke virke truende, så vi kastet ingenting, men etter en diskusjon med vår tyrkisk-kunnskap; Gulè gulè = Ha det, Merhaba = Hei, og masse peking og vifting kom vi oss avgårde. Han minste, som kastet stein gjorde så Ragna sparket bort i en stein da hun skulle løpe bakover, og fikk et blodig sår på foten. Dum gutt!

Dag 4, 13. april:
I dag var vi på Ladies beach. Dvs. tante, onkel, Rebekka, Rasmus, Ragna, Thorstein og jeg. Mamma og far jobbet på båten... Turen dit var med en bitteliten buss, som kjørte enten KJEMPE fort, eller saakte... På stranda var Ragna og jeg pyser, og brukte våtdrakt. Vi svømte faktisk en stund, og de i bare badetøy vasset bare litt i vannkanten og duppet hodet under et par ganger før de begynte å leke seg i sanda i stedet for å bade. Etterpå spiste vi sju middag på restaurant, men mamma og far, som var hjemme måtte nøye seg med rester. Fin dag, som alle de andre :-)

Dag 5, 14. april:
I dag var det Ephesus som stod på programmet. Det tok litt lang tid på morra'n, men vi kom oss avgårde. Ragna m. familien hadde vært der før, men ikke vi. Først tok vi en buss til en plass i nærheten av Ephesus, og taxisjåføren som var på plass ved bussholdeplassen, skulle absolutt ha oss til å tro at det var så langt mellom her og der og den ruinen og den ruinen. Men vi gikk til fots. Vi må holde oss i form. Da vi kom frem til inngangen til Ephesus, spiste vi lunsj på en cafè. Der bestemte vi oss for at ikke alle skulle gå sammen.. Ragna gikk sammen med oss, og Rebekka, Rasmus, tante og onkel gikk sammen, bare dem. Da vi gikk inn var det jo kjempe mye å se! Det var et helt utrolig sted. De har bevart så mye! "Mary's church". Der har paven vært og greier. I Mary's church har visst Maria bodd henne selv hvis jeg husker riktig. Der var døpefonn for barn. Den var gigantisk og i stein. Det var et som var bare for voksne også. Det var et hull i bakken med trapper og sånt i stein. Også var det kors på veggene rundt omkring. Det var utrolig flott, og kirken virket ganske svær. Etterpå så vi bibliotek, teater med plass til tusener av folk, utrolig flotte statuer, gamle toalett, bolighus, gigantisk torg, gater og nydelig mosaikk. Helt fantastisk!
Absolutt anbefalt fra vår side, men du bør dra på en dag som det ikke er så varmt. Du skal gå ganske lenge for å se hele Ephesus. Vi dro på en litt overskyet dag. Dette var en opplevelse!

Dag 6, 15. april:
I dag var vi på tyrkisk bad! Det var det gamleste badet i byen, og kjempegøy! Først ble vi kledd i et slags håndkle som vi skulle ha på oss gjennom hele behandlingen, og ble satt i et varmt rom. Her satt vi i tjue minutter i alle fall! Og deretter ble vi tatt ut èn og èn, og vasket og skyldt i håret og ansiktet. Etter det ble vi skrubbet med en slags grov klut, for å få vekk gammal hud. Det varme rommet var liksom basen hvor de som ikke ble skrubbet/vasket satt. Og så, etter skrubbingen var det "Doush", som han kalte det, og deretter innsåping. Han hadde en sånn rar greie som han la i såpe, og blåste så den ble full av skum, og så såpet han oss inn. Da var vi ferdige, og "Doushet", og gikk på garderoben. Han massør-/såpør-/skrubbøren (haha) ordnet sånne håndklegreier rundt hodet og kroppen. Jeg delte garderobe med Ragna, og hun hadde vært her før, så hun visste at vi skulle vente med å kle på oss til vi hadde fått te! Turkish appletea in my heart! Den var utrolig god! I arabiske land bruker de visst sånne litt rare tekopper. Det er små glass på et fat... Uansett - Kjempegøy! Etterpå skulle vi spille "Min venn" i båten, og det er sånn at en skal ut, så skal de andre bestemme en "venn". Onkel Arnt skulle ut, og vi valgte han på det tyrkiske badet! Det eneste vi visste var at han hadde "litt sånn kulemage", og da, når Arnt spurte oss om "Min venn", ble svarene "..litt sånn rund.." og "litt sånn ølmage..". Onkel Arnt skjønte jo at vi ikke akkurat visste så mye om denne vennen, så han gjettet riktig...Jaja!

Dag 7, 16. april:
I dag var planen å dra ut og seile! Ikke Sirius, men vår nydøpte miniseilbåt, Follie! Hun er sammenleggbar, og vi brukte vel rundt en time på å få henne opp. Thorstein ble styrmann. Han og jeg tok den første turen. Denne båten har fokk også, så jeg kontrollerte fokken, og han styrte. Det gikk veldig bra! Etter det ble Ragna med oss ut, så kunne hun og jeg kontrollere fokken sammen. Det gikk også bra, og Ragna synes visst at det var gøy. Vi seilte ganske langt ut, altså ut der det var ganske mye vind, og det var veldig gøy. Selv om Ragna aldri har seilt jolle før, var det jeg som var den mest redde ute i vinden. Men det var jo bare gøy, da ;-) Rebekka, Rasmus, Arnt og Thorstein tok også en liten tur ut. Til slutt seilte mamma og far en tur. Dette ble hovedaktiviteten denne dagen. Kjempefin dag!

Dag 8, 17. april:
I dag dro vi på Ladies beach litt tidligere på dagen enn sist gang. Mamma og far var ikke med, de ble hjemme. Først gikk vi på butikken og kjøpte masse frukt og litt annet godt; ananas, kiwi, epler, banan, kokosnøtt (!), peanøtter, pistachenøtter (skriveleif?), kjeks og vannflasker. Da vi kom på stranda var det herlig vær og deilig vann. Denne gangen droppa vi våtdrakter. Vi dykket og snorklet. Også gravde vi ned hele Ragna og Rasmus. Kjempegøy! Etterpå dro vi på "Zeus restaurant" fordi Rebekka vant jo de to på Fancy hat-party! Der spiste vi god mat, og etterpå hjem og legge seg..

Dag 9, 18. april + natt til 19. april:
I dag dro vi på "Guiness buffey record"-greier. Det skulle være Guiness recordbook-rekord. Verdens lengste buffet....... Off, for et rot! Det var alt for høy musikk, man fant ikke bestikk, folk gafflet i seg mat, man kunne gå seg vill hvis man ikke hadde øynene klistret på foreldrene sine hele tiden, det var kø og alt sånt...Vel, vi fikk tatt oss vann og noe potetmos som vi måtte spise med hendene, men ellers var det ikke noe spesielt hyggelig plass å være. Vi gikk heller og kjøpte is og gikk på lekeplassen, vi. Minst like gøy der. Dette var siste dagen til Ragna og de, så vi måtte prøve å nyte siste tiden med dem. Vi spiste hjemme, og så spilte vi "Europa på boks", et spørsmålsspill. Besøket skulle dra klokken 02 på natta, så Arnt skulle være oppe helt til da. Vi satt der og ble bare mer og mer trøtte. Spørsmålene var vanskelige nok, og svarene ble mer og mer absurde. Vitsene ble dårligere og dårligere, vi lo høyere og høyere...Haha, for en kveld! Ragna og jeg la oss klokka 11, så vi hadde sovet 3 timer før de skulle dra med drosja. Vi hjalp litt til med å bære bort dit. Så var det helt stille i båten. Ingen krangling, ingen latter, ingen skriking...for mye plass i sofaen..

Til Ragna & familien :-)
Jeg savner dere. Jeg hadde ikke hatt noen norsksnakkende jevnaldrende venninne siden mai 2008, så det ble et stort savn i går. Jeg var liksom så alene. Det er jeg nå også, da. Men sånn er det vel å være på jordomseiling. Jeg kommer nok til å bli bedre på engelsk også, så jeg kan få meg nye venninner. Det har virkelig vært en helt fantastisk uke sammen med dere! Jeg har hatt det utrolig gøy. Jeg gleder meg bare til neste besøk. Jeg fikk ikke til å rydde rommet i går, så jeg sov bokstavelig talt oppå en søppelhaug - Du vet hva jeg prater om, Ragna! - med et teppe oppå meg i natt. Vi snakket med en amerikaner som sa han var glad når besøk kom og glad når besøk dro. Sånn er det ikke med meg. Jeg skulle bare ønske dere kunne blitt en måned ekstra! Det har vært så utrolig gøy å ha en venninne som jeg kan være med. Og kjempe gøy å se dere igjen etter det året. Kommer nok til å savne dere en lang stund. Antakelig helt frem til dere kommer neste gang. Klemklem

Nå skal vi snart seile til Samos, antakeligvis i dag, og sjekke inn i EU, og så til Leros igjen. Gleder meg til å se hundene igjen!
Klem fra Ingeborg - Ship 'o hoi!

---------------------------------------------
Bilder:


Her settes Sirius på vannet på Leros! Første gang på flere år!


Virkelig kledd på! Dette er på Leros under sjøsettingen ;-)



Byebye Pythagorion! På vei fra Samos - mot Tyrkia!


Her ser vi Kusadasi! Snart fremme!

Hat party :-) Ragnas hatt fikk 2. plass!


Meg på hatparty :-) God påske!


Ragna og jeg i våtdrakter..min er litt vell stor...


Ephesus, på biblioteket ;-)

I Mary's church... Ragna filmet..ruinene..

Rebekka i Ephesus på teateret, der som orkesteret pleide å sitte!
Ragna, Thorstein og jeg var ute og seilte

Guiness record - Scenen og masse folk!

Guiness, dette også.

Litt av buffeten!