And now, the.....commercial break

Det å se på TV i USA er noe helt annet enn hvordan jeg husker det var å se på TV der hjemme. Nå hadde vi vel aldri en sånn superpakke med masse kanaler i Norge, for vi brukte vel TVen for å se på NRK eller DVD-filmer for det meste, men vi hadde jo TV2 og TV Norge også husker jeg. Her i huset i Moses Lake er det andre boller - vi har over 50 kanaler. Fox News Channel, HGTV (viser kun husprogrammer, typ Forandring Fryder), CNN, NBC, TBS, Comedy Central, History Channel - også videre. Typen programmer som vises varierer veldig fra kanal til kanal, selvsagt, men alle sammen har én ting til felles - reklame. Og ikke bare reklame, men denne typen reklame:

Eight hundred-five-eight-eight, two-three hundred, EMPIIIRE!!! Today.

For ikke å snakke om alle prescription drug-reklamene, hvor over halvparten av reklametiden brukes på en fast forward-stemme som forteller om side effects som kan forekomme ved bruk. Jeg skjønner at å bli saksøkt er en stor fare for disse selskapene, og at det dermed er nødvendig. Men når det for eksempel nevnes i en reklame for antidepressiva at den godt kan gi deg selvmordstanker, så skjønner jeg ikke annet enn at det er bedre å la være å lage reklame. Men hva vet jeg!

Det som er så rart er at jeg mener å huske at reklamene på TV i Norge, correct me if I'm wrong, pleide å være underholdende, eller litt meningsfylte, for det meste. Mens her i USA, her i det store moderne USA, sendes madrassreklamer som ser ut som de er laget for 20-30 år siden - HELE TIDEN...

Jeg har vel ikke riktig humoristisk sans eller noe, kanskje. Dessuten kan jeg ikke si at det ikke sendes noen reklamer som jeg ler av, men det er ikke akkurat Doffen Har Daua! Og nå har jeg skrevet et helt innlegg om TV-reklamer, noe så meningsfylt!
Ha en fin dag videre :)
Klem Ingeborg

Januar

Hei! God 2013! Er tilbake på skolebenken, og har vært det i snart fire uker nå. Selvom juleferien var avslappende og fin er det faktisk greit å være tilbake i hverdagen også! Blir en del som må gjøres i løpet av ei uke, men da blir det jo også ekstra godt med helg når den kommer.

Og det går bare bra på college! Det er et eller annet ved college som gjør at jeg liker det bedre enn high school. Campuset er i alle fall ganske mye finere etter min mening, fordi det er gåstier og svære gressplener utendørs, og det er mye mer "luft" i gangene. (Det går ekstremt mange som går på high school her, og mellom timene er det stappfullt i korridorene der.) Dessuten har vi mye mer frihet, noe som også selvsagt fører med seg at man må ha disiplin selv. Det går bedre og bedre ettersom jeg blir mer vant til denne måten å gå på skole, og jeg trives.

Moses Lake for en liten stund siden

Håper alle har det bra! Har hørt at det er iiiskaldt der hjemme, så husk å holde varmen. Vi snejks!
Klem Ingeborg

Hei og god jul

Nå er førster quarter'n over på college, det er ferie, og jula er rett rundt hjørnet. Har vært utfordrende å starte på college synes jeg, men det kan vel ses på som bra, det. At det er utfordrende liksom. Er faktisk noe helt annet enn high school, spesielt med tanke på at man ikke får leselekser - man må lese uten å bli bedt om det. Uten å få tildelt sider som skal leses til da og da. Høres kanskje ut som en veldig liten forandring, men jeg merker det er en stor forskjell. I alle fall for meg.

Etter opplevelsen i fjor med det gigantiske plastikkjuletreet som måtte tjores til veggen bestemte vi oss i år for å kjøpe oss ekte juletre. De har solgt dem i lang tid nå, og flesteparten av amerikanerne har hatt dem oppe siden slutten av november. Så i forgårs dro vi ut for å kjøpe oss juletre. For oss var dette vanlig - om ikke tidlig - innkjøpstid av juletre, men slik er det ikke her. Selgeren sa de prøvde bare å få solgt ut de siste trærne nå, sesongen er over, så vi fikk et stort og flott tre for halv pris. Haha! 

Ellers har det så langt vært en rolig ferie. Har ryddet og vasket etter en eksamenperiode hvor slikt ikke ble prioritert, og vi er kommet langt i pyntingen også. Som de kjedelige nordmennene vi er (....) har vi ikke julelys utenpå huset, men det er vel strengt tatt ikke julebelysning som mangler i gata her.. :)

Har også bakt pepperkaker. Her har du bilde av en av dem:

God jul, folkens! :)
Klem fra Ingeborg
PS: Var en skuffende vanlig dag i dag til å være 21. desember 2012!

La det sne, la det sne

God dag verden!
Hva har skjedd siden sist? For meg: Skole!

Går på college nå, vet dere. Jeg skrev om det (Running Start) i forrige innlegg. Fant ut at det er en Wikipedia-artikkel om det også, for spesielt interesserte... Uansett, poenget var at college er noe ganske annet enn high school når det kommer til mengden lesestoff og vanskelighetsgrad.. Det er en del fra high school som gjør det samme som Thorstein og meg, så det er en del folk jeg kjenner der, og jeg liker college veldig godt! Men som sagt, det er på et annet nivå fagmessig, og tar mye tid!

Denne helga har det snødd litt! Er det ikke fantastisk! Juleentusiasten Ingeborg er hoppende glad, selvom snøen nå er blitt litt slapsete. Ikke akkurat skiføre, men fin er snøen uansett.

Nå må jeg gjøre litt kjemilekser, så vi får snakkes igjen senere! Skal prøve å ikke glemme bort bloggen helt igjen!
Hvordan er det med dere?
Klem Ingeborg

Fine steder i USA

Hei dere! Da har jeg vært på en 16-årsdag til, og kan fortelle at ikke alle Sweet 16s feires med tiaraer og bryllupskaker. Den siste jeg var på var derimot en rolig kveld i hagen, med volleyball, take-away taco og koselig prating utover kvelden.

Ellers skjer ikke så mye for tiden; vi har fremdeles ferie. Thorstein og jeg skal gå på college nå til høsten, i et program som heter Running Start, så det blir spennende! Running Start er et opplegg her i Washington state som lar high school-elever ta fag på college i stedet for på high school, uten å betale for klassene man tar (til en viss mengde klasser). Man får studiepoeng, eller credits, for både college OG high school, og kan på den måten få en college degree samtidig som man går ut av high school! Det eneste er at de ikke begynner før midt i september på college, så denne ferien blir nesten uutholdelig(!) lang.. Det blir godt å komme inn i rutiner igjen.

Jeg tenkte jeg skulle poste noen flere bilder fra turen vår, så her har dere en serie med bilder! Hvis du vil lese om turen kan du scrolle ned til brevet som heter "Roadtrip nummer 2"!

Old Faithful geysir i Yellowstone!

Chicago var en kjempefin storby!

Gettysburg!

Minnesmerke i Washington D.C.

Nydelig soloppgang i Monument Valley

Mamma i Monument Valley

Monument Valley var forresten der Forrest Gump bestemte seg for at han var sliten og at den tre år lange løpeturen hans var over!!

Hilser til Skien, Porsgrunn, Trondheim, Kolbotn, og til alle kjentfolk :-) Håper alle har det bra!
Klem Ingeborg

Sweet 16

I mellom disse to roadtrippene som vi har vært på i sommer var vi et par uker hjemme i Moses Lake. Det var ikke spesielt avslappende forøvrig, for både Thorstein og jeg måtte pløye oss gjennom pensum på sommerskolen på ei uke, før fristen gikk ut! Det gikk heldigvis bra. En lørdag var jeg invitert på Sweet 16-party for ei venninne fra historieklassen min. Lørdag kom, og mamma ble med meg ut i byen for å kjøpe gave. Hva gir man i gave på en Sweet 16? Jeg var veldig usikker, men endte opp med iTunes-gavekort, for det virket som det sikreste da jeg ikke visste om penger var riktig å gi..

Hjemme igjen fikk jeg på meg finstasen som jeg antok var riktig for anledningen, og så kjørte jeg avsted i mammas røde cruiser (jepp, jeg har fått lappen). Bursdagen ble holdt på et leid lokale selvsagt, og det var skilting med "Sweet Sixteen Party This Way" fra parkeringsplassen. Inne i bygningen var det kommet en del folk, men bursdagsbarnet var ikke der ennå. Gjestene bestod av både familiemedlemmer og venner, så gjestelisten var satt opp litt som på en konfirmasjon nesten. Inne på selve selskapsrommet var det runde bord med rosa og sebrastripede duker. Alt i hele rommet var merket med klistremerker i dette temaet, til og med mye av det spiselige var i disse fargene.. Gjestene var kledd ganske forskjellig, noen stivpyntede i gallakjoler (!) og andre i jeans og t-skjorter.

Bursdagsbarnet var "fashionably late" (antar jeg) en halvtimes tid etter gjestene kom, og entret rommet i noe som var et show i seg selv. I rosa satengkjole, rosa pumps og tiara stod hun i stil med hele rommet, og det ble applaus og ivrig fotografering da hun spankulerte ut på gulvet. Det var ikke satt spesielt fokus på måltidet på denne festen. Det var en stående buffet der, men det var mest potetgull og marshmallows det gikk i! Etter hvert ble det også kake, og det var altså en gigakake som selvsagt også var rosa og sebrastripet. Jeg fikk et stykke, men fikk sukkersjokk av all den 3 centimeter tjukke rosa glasuren, så jeg klarte ikke hele.. De hadde også leid inn en DJ til partyet. Han spilte alt av populær klubb- og popmusikk og hadde massevis av fancy discolys som danset rundt i takt med musikken. Etter hvert ble det dansing, med obligatoriske fugledansen og makarena i tillegg til popmusikken. Da jeg skulle dra fikk jeg goodiebag med masse godteri og sukkerspinn, alt i stil med rommet selvsagt...happy birthday!

Snart legger jeg ut bilder fra plasser vi besøkte på roadtrippen!
Klem Ingeborg

Roadtrip nummer 2

Hei! Akkurat nå befinner jeg meg i Albuquerque. Vi har vært på enda en roadtrip, og nå er mamma og jeg på vei hjem igjen mot Moses Lake.

Vi kjørte avgårde østover fra Moses Lake på fredag for omtrent tre uker siden. Første stoppested var Yellowstone National Park, hvor vi teltet for natta. Da det ble lørdag morgen kjørte vi videre gjennom parken og stoppet ved varme kilder langs veien. Vi så utbrudd fra Old Faithful (geysir), og det var skikkelig fint! Old Faithful har utbrudd mange ganger om dagen, med omtrent en og en halv times mellomrom mellom dem. Vi så også en geysir kalt Beehive ha utbrudd, og da var vi heldige, for den hadde kun utbrudd med en til fem dagers mellomrom! Beehive var litt mer spennende fordi man kunne stå så nærme - en del uheldige (eller heldige, jeg vet ikke!) ble klissvåte! I tillegg til geysirer og varme kilder så vi et par bison som vandret rundt i parken. Yellowstone var generelt skikkelig fint, og det var et spesielt landskap der. Morsomt å tenke på at vi var i en vulkan hele tiden!

Vi kjørte videre østover, gjennom westernbyer og cowboylandskap. Vi teltet og kjørte og teltet og kjørte, før vi på mandag kom fram til Oshkosh AirVenture! AirVenture er en ukeslang flyfestival, og det kommer sikkert 50 000 folk dit hvert år! Og 10 000 kommer i eget fly! Der var masse flyshow, flyboder, flyforelesninger, flyworkshops, fly til salgs, og MANGE flyentusiaster. Vi så flere flyshow og var på workshops for både nagling (sheet metal riveting) og sveising. Var på forelesninger og så på utallige fly (og andre flyvende maskiner.) Vi så et show kalt "Tora! Tora! Tora!", som var en gjenskapelse av det japanske angrepet på Pearl Harbour under andre verdenskrig. Ganske spesielt, og interessant å se! På campingplassen teltet vi, og selv om vi har seksmannstelt var ikke det spesielt luksuriøst i forhold til mange av de andre 36 000 camperne. De fleste hadde svære campingvogner, gjerne fullsize BUSSER (selv om de ikke var mer enn et par eller en familie), og generatorene gikk hver natt! Det er bra at folk er miljøvennlige!!

I Oshkosh ble vi i fem dager, og på fredagen kjørte vi sørover til Chicago! Vi bodde på hotell ute i Hyde Park ved universitetet, og det var skikkelig koselig der! Vi var på Chicago Museum of Science and Industry, og det var skikkelig bra, men nok en gang hadde vi ikke tid til å se mer enn en brøkdel. Chicago sentrum var også kjempefint, for de er så flinke til å holde det i stand. Var på kunstmuseet der, og det var så svært at vi måtte gå to dager på rad, og selv da hadde vi mye igjen å se...men vi rakk ikke alt. Det er faktisk det som er problemet med kunstmuseer og utstillinger her i landet, de lager dem så svære at det er umulig å få med seg alt selv om man bruker en hel dag - eller to - der.. Kunstmuseet var uansett det fineste kunstmuseet jeg har besøkt! Anbefales!! Ellers vandret vi bare rundt i storbyen. Masse fine attraksjoner, og en kjempefin by rett og slett! Må også nevne at vi kjørte toetasjers tog i Chicago :-)

Mandag dro vi til Gettysburg som har en historie fra USAs borgerkrig, da det var et svært slag som foregikk på jordene rundt byen. Vi tok en Auto Tour (opplegg hvor man kan sitte i bil hele turen) for å se områdene hvor amerikanerene kriget for 150 år siden. Jeg lærte mye om borgerkrigen i alle fall!

Onsdag kjørte vi videre sørover til Washington D.C.! Hovedstaden var helt annerledes enn de andre storbyene jeg har sett i USA, for jeg tror ikke jeg så en eneste skyskraper der. De hadde heller mange minnesmerker rundt der, og byen var veldig fredelig og fin. Vi var oppe ved gjerdet rundt Det Hvite Hus også, men så kom politi/Secret Service og fikk alle oss turistene til å gå, og plutselig var hele området stengt av for alle. Merkelig, men det kan være noe de gjør av og til for sikkerhet. Eller kanskje Michelle skulle ut i hagen en tur, haha! Tror ikke presidenten eller kona var hjemme, da, så... I tillegg til generell sightseeing var vi på Smithsonian-muséet for romfart og flyving. Det er helt gratis å komme inn på alle Smithsonian-muséene, og det var skikkelig flott altså! Jeg så månestein!! Neste dag var vi på et annet Smithsonian flymuseum i utkanten av byen, og det var spesialisert på sjeldne flyvemaskiner og romskip. Vi så Concorde-fly, Norma Ray (som slapp Hiroshima-bomba), SpaceShuttle, månelandingskapsler og mange, MANGE, flere.

Vi ble på museet så lenge at vi ikke rakk frem til Deltaville den dagen (som egentlig var planlagt), men måtte stoppe på et Dollar Inn i en liten by på veien. Dagen etter stod vi opp og kom oss avgårde til Deltaville. I Deltaville står båten på land, og vi ville se hvordan det stod til med Sirius etter all denne tiden. Vi hadde ingen stige, så vi måtte kjøre avgårde til nærmeste Walmart, som lå i Gloucester en halvtime unna, for å kjøpe en som var sammenleggbar. Vi endte opp med å ta en kaffe i Gloucester. Da vi omsider kom tilbake til båten var det begynt å regne, så vi bestemte oss for å vente til dagen etter med å gå opp for ikke å få regn inn i båten. (Vi bodde på en Inn ved marinaen, for det er ikke lov å bo i båtene der på marinaen.) Dagen etter kom vi oss opp i båten, og det første vi ser er at en fugl har laget rede i bommen vår! Det var en stakkars død fuglunge som hadde falt ned i cockpiten også, så det var trist.. Ellers fikk vi vasket, ryddet litt, og tatt med oss en del bøker og sånt. Det var fint å se Sirius igjen :)

Så var det bare mamma og jeg, for både Thorstein og far var reist hjem med fly, og vi har kjørt i vei vestover. Gjennom sørstatene har vi kjørt. Virginia, Tennessee, Arkansas, Oklahoma, Texas, New Mexico... Vi kjører for det meste om dagene, men stopper av og til for å se kjente attraksjoner.

I Nashville var vi for eksempel på Grand Ole Opry, som er et country-konserthus hvor alle de store countryartistene har spilt og spiller, og vi var på tour backstage! Vi er ikke spesielt countryfrelste, så det meste av de superberømte tingene guiden viste frem var helt nye for oss! "We all know what Minnie used to say!!" sa liksom guiden lurt, og alle de andre på touren bare "HowDYYYY!!" mens vi ikke visste hvem Minnie var en gang..

Nå er vi i Alburquerque, og i morgen skal vi videre. Vet ikke hvor mange stater vi har vært innom i sommer, men det er mange! Nå gleder jeg meg litt til å slappe av i Moses Lake før skolen begynner igjen. Ja, vi har ekstremt lang ferie her. Håper alle har hatt en kjempefin sommer!

Klem Ingeborg

På tur i en 15-seters Chevrolet!

Hei dere! Hvordan har dere det? Har dere godt vær? Det har vi!

Vi har vært på roadtrip til California sammen med familie fra Norge. Vi kjørte the "scenic road", det vil si ute på kysten hvor det er veldig fint og "scenic". De store stedene vi var innom var Portland, San Francisco og sist men ikke minst Los Angeles. Min favoritt var desidert Portland, i og med at den var en rolig, pen, men også ganske stor by. Det var mye trær og sånt plantet i sentrum, så det var veldig koselig der. Jeg har skrevet mer om hva vi opplevde der i det forrige blogginnlegget.

Portland

Powell's bookstore i Portland...whoa!

 Etter det kjørte vi inn mot Redwood-skogene i California, som består av høye og ekstremt tykke trær. Der bodde vi ei natt i telt, på et campingsted blant alle trærne. Vi var åtte stykker i et seksmannstelt! Haha! Neste dag kom, da, og vi vandra litt i skogen før vi hoppa i bilen og kjørte avsted igjen. San Francisco var også en fin by, men den var av de travlere.. Vi campet en vei unna byen, så det var litt langt å kjøre. Men, men. Det var en veldig fin campingplass - KOA het den. Vi kjørte på Golden Gate Bridge (som ikke var av gull :(, men var rødmalt i stedet (den var fin, altså)), kjørte trikk, så Fisherman's Wharf og gikk i de ekstremt bratte bakkene. I San Francisco var det kaldt, forresten, og tåke hver morgen!

I Redwood-skogen

Tåke over den "gyldne" brua

På vei videre sørover stoppet vi på en nydelig strand med sand, sol og surfebølger i ordentlig Californiastil. Kjempefint! Etter det var vi innom i Santa Cruz på tour hos en gitarmaker (onkel Arnt er gitarmaker han også), og så Monterey, og så.....L.A.! Vi var i Hollywood og så The Walk of Fame og Hollywood-bokstavene, vi var i Disneyland (joho!), og vi var rundt på noen andre plasser også. Men byen er jo gigantisk, så det var umulig å få med seg alt! Vi var der kun i ca. tre dager, så det er jo åpenbart at ikke alt fikk plass når byen er så svær. Men, men - sånn er det når man er på roadtrip!

Sjøløver på vei til L.A.!! Den i midten skal til å klø seg! :D

Disneyland!!

Hadde en veldig fin tur, og tusen takk for besøket! :-) 

Nå er vi tilbake i Moses, og det har vi vært i ei uke nå.
Vi snakkes!
Klem Ingeborg

Portlandia

Hei verden! Gjett hvor jeg er? I Portland, ja! Det er sol, sommerferie og roadtrip med familien. Mormor og Ragna med familien har kommet til oss, og vi er paa vei mot California. Vi kjorer en morkeblaa Chevrolet, Blaamann, en 15-seter (!) som vi leide i Seattle. Akkurat naa er vi som sagt i Portland, en nydelig, ganske stor by.

I dag har vaert en innholdsrik dag. En superfin fiolinbutikk som minnet om Oliwander-butikken i Harry Potter var forste stopp. Det var riktignok etter en del feilkjoring. Det er ikke alltid lett aa skulle finne fram i en stor by. Vi tar det positivt, da, for vi fikk litt sightseeing i suburbia :-) Etter fiolinbutikken dro vi inn til sentrum. 15-seteren var det litt troblete aa finne parkeringsplass til, men med onkel Arnt bak rattet gikk det bra! Vi gikk litt foer vi fant Powell's Bookstore, en av verdens storste uavhengige bokhandlere. Og den var svaer!! Fire etasjer fulle av boeker! Ganske overveldende, men helt fantastisk! Anbefales paa det sterkeste - er man i naeromraadet maa Powell's Bookstore besokes. Vi alle fant oss noe der inne. Vi spiste en tidlig middag etter det, paa en liten restaurant. Skikkelig amerikansk, og veldig godt. Bilen stod paa samme plass da vi kom tilbake til parkeringsplassen, og heldigvis hadde en av nabobilene kjort avgaarde, saa det var enkelt aa kjore ut igjen. Vi kjorte et par omveier foer vi kom til den japanske hagen vi saa etter, og det skulle vise seg at det var verdt det. Den japanske hagen var en av de fineste plassene jeg har vaert, medsmaa steinstier, blanke dammer, krokete traer og ubeskrivelig kunst. Veldig flott.

I morgen kjorer vi videre selvom Portland sikkert har mye mer aa by paa. Saann er det naar man er paa roadtrip!
Klem fra Ingeborg

Karakterer og sånn

Hei verden!
Nå er det helg etter nok en skoleuke. Ingenting er som en fredags ettermiddag. :-) I dag har jeg vært på skolen; jeg gjorde en grammar-test, en vocabulary-test og et prosjekt som har med kloning å gjøre. Nå som track-sesongen er over dro jeg rett hjem etter skolen. Litt merkelig etter å ha hatt trening hver dag etter skolen i to måneder! Vi har fått herlig mai-vær.

På high school får vi karakterer på absolutt alt. Det vil si at vi får karakterer på lekser, på-skolen-oppgaver, notater og quizzer, i tillegg til prøver selvsagt. Hvis noe ikke er gjort - nei, da blir det en F. All infoen legges inn på Skyward på Internett, og på denne måten har foreldre til en hver tid mulighet til å følge med. Dette er jo selvsagt fint fordi foreldrene får vite hvordan det går på skolen fra læreren. Det eneste som er et problem med dette systemet med karakterlegging på alt, er at karakterer blir alt som betyr noe. Får man 93% riktig på en prøve eller lekse, da er det en A. Det blir alt som betyr noe. Hva en gjorde feil gjør ingenting - det er jo en A! En A er en A. Mattelæreren min, som Thorstein også har i sin matteklasse, er en veldig god lærer. Ikke bare er han kul, men han kan det han driver med. Klassen min hadde hatt en liten quiz en dag som mange ikke var klare for, og da han ga den tilbake dagen etter skrev han ingen karakter på. Det eneste som stod var hvor mange feil som var gjort. Han sa han gjorde det sånn fordi han ikke syntes at vi skulle se på det som bare en karakter. Hvis vi hadde gjort det dårlig, så skulle vi se på det som en "challenge" til å gjøre det bedre, og lære oss det som trengtes. For skolen er jo ikke bare om karakterer. Poenget er å lære noe.

Under her sitter jeg på taket utenfor vinduet mitt. Det er mitt nye favorittsted. Utsikt til innsjøen og solnedgangen. :-)

Klem Ingeborg

Grand Coulee Dam

I forgår kjørte vi på tur til Grand Coulee Dam, et oppdemningsanlegg av Columbia River ikke så veldig langt fra Spokane.

På vei dit kjørte vi gjennom et nydelig landskap av rare fjell. Fjellene var formet helt flate på toppen og med sprekker og streker som gjorde at det så ut som mange store steiner lagt oppå hverandre. De var, som vi fikk vite da vi kom fram, formet slik under istiden, da Lake Missoula opptil mange ganger flommet over på grunn av isbreer som smeltet, av flommende vann. Lava fra vulkanutbrudd skal ha kjøltes ned (krympet) og størknet så steinen fikk sprekker. Det var ganske spesielt å se, og å tenke på at landskapet har vært fullstendig under vann!

Vi kjørte gjennom noen småbyer, blant annet Electric City som var en bitteliten by med et tøft navn, før vi kom fram til Grand Coulee. Og oppdemningsanlegget var svært, altså! Det er det aller største i USA, og hvis jeg husker riktig er det det tredje største i verden. Anlegget produserer nok strøm for to storbyer her i USA, så da kan du jo tenke deg..!! Vi stoppet på et par steder med utsikt over dette gigantiske anlegget før vi kjørte opp til museet vi hadde lest at skulle være der. Så leste vi om hvordan det var laget, hvordan det fungerte og mye mer. Anlegget ble bygget på godt over 10 år fra 1933, men så ble det bygget enda en powerplant i 1974. Det var selvsagt konsekvenser for denne byggingen (du får ikke omelett uten å knuse egg), for store områder måtte jo ryddes. Så flere bysamfunn måtte rives eller flyttes, og mange av folkene hadde bodd der ved Columbia River i mange generasjoner. Dessuten blokkerte anlegget for laks.

I dag skal vi på Boeing-fabrikken (flyfabrikk!) i Seattle, så det blir spennende! Mandag er påskeferien over, og det er tilbake på skolebenken.
Klem fra Ingeborg

No bli' det vår

Hola chicos!
Gjett hva jeg har begynt med? Track & field! Altså friidrett. Jeg bestemte meg for at når jeg nå går på high school i USA må jeg jo prøve en skolesport. Først trodde jeg at track & field var løping generelt, og jeg er strengt tatt ikke verdensmester i løping. Ikke helt der, liksom. Så da var jeg usikker på om jeg ville bli med. Men da jeg fikk vite at man kan velge blant friidrettsgrener ble jeg med likevel. Den første uka var jeg med på sprintegruppa, og da ble vi kjørt skikkelig fra dag én. Det var ganske mange som ga opp etter den første dagen faktisk!! (Det er mulig det har noe med at man kun får noen få dager på å velge en vår-sport..) Uansett, den neste uka fikk vi prøve alle de forskjellige grenene. Etter den uka var vi med i det første friidrettsstevnet, og vi måtte velge to grener vi ville bli med i. Jeg valgte spydkast og lengdehopp. Og etter det første stevnet har det vært tre stevner til, så det er ganske mye! I tillegg til stevner har vi to timers trening hver dag rett etter skolen. Men det er supergøy! Nå har jeg begynt med 100-meter igjen også, mest fordi treneren ville at jeg skulle... Likevel, som sagt, det er gøy!

Spydkaster'n!

Thorstein har vært med på skolelaget i en robot-konkurranse, First Robotics Competition - som er internasjonalt om man kommer så langt med sin robot, hvor de bygget en robot på hjul som skulle spille en type basketball. De har jobbet med roboten siden semesterstart, og konkurransen fant sted i Seattle forrige helg. Og det var tydeligvis en stor greie! Mange lag hadde jo vært med før og var veldig forberedt, med ganske proffe roboter og sponsorer og greier. Andre var ikke det, men jeg tror det var gøy likevel. Vi kom og så på dem i aksjon, og selv om spillet var litt vanskelig å forstå var det moro å se! Thorstein har tenkt å bli med neste år også.

Ellers går det fint på skolen også! Gjør det greit i alle klassene, og nå som jeg er vant med mengden lekser og sånn er det ikke for vanskelig heller. Metal Art som jeg har snakket om en gang før her er veldig gøy, og jeg begynner å få til sveising nå. Arc-welding, tig-welding, mig-welding, og oxy acetylene-welding. Mitt prosjekt nå for tiden er en liten frosk i metall. I engelsk leser vi for det meste bøker, noe som går bedre og bedre hele tiden. Så har jeg matte og biologi i tillegg, og de er da ikke så verst heller.

Nå er det spring break, så vi har en liten pause fra skole. (Men ikke fra track & field, nei, trening hele uka. :P) Vi vurderte å reise til California, men nå tror jeg ikke det blir før til sommeren.. Mulig vi reiser et annet sted, men foreløpig har vi ingen klare planer. Ferie er fint uansett.

Håper alle har det kjempefint så langt i 2012, og at våren er på vei slik den er her! Ha det bra!

Klem Ingeborg

Mine sløydprosjekter

Hei! Woodshop Construction var et av fagene jeg hadde forrige semester. Woodshop var et kjempebra fag, hvor vi lærte å bruke powertools og maskiner til å bygge fine, nyttige ting, fra scratch. Det var veldig gøy! Da jeg hadde sløyd på barneskolen lagde vi alltid tretog som vi snekret sammen med hammer og spiker. De var fine de, men se her da!:

Prosjekt 1: knaggrekke med andemotiv

Prosjekt 2: et lite bord

Prosjekt 3: stort smykkeskrin

Prosjekt 4: kommode/nattbord med skuff!

Prosjekt 5 (valgfritt): navneskilt

Det siste prosjektet, navneskiltet, laget jeg de to siste dagene, fordi jeg var ferdig med alle de planlagte prosjektene til læreren. Det var en som var ferdig kanskje en uke før semesteret var slutt, og han lagde en baseballkølle! Den ble skikkelig stilig!

 Nå har det nye semesteret begynt! Så jeg har fire nye fag hver dag! Det mest spennende faget jeg har nå er Metal Art. Det første prosjektet er å lage en rose i metall. Foreløpig er jeg ikke så veldig god i å sveise, men det kommer sikkert etter hvert!
Klem Ingeborg

2012

Hei og godt nyttår!
Skolen begynte igjen på onsdag etter ferien, så nå er det fullt kjør igjen med lekser og prøver! Og semesteret mitt er ikke over før slutten av januar, det vil si at alle final exams for dette semesteret kommer nå framover. Etter semesteret er over starter semester 2, og da får jeg fire nye fag! Det er sånn systemet funker her, vi har fire fag det første semesteret, og går gjennom et helt års pensum på den tiden, og fire fag det andre semesteret. Så får vi til sammen åtte fag på et år; åtte ettårs-pensum fag!

Romjula var avslappet, vi var mest hjemme og snudde døgnrytmen! Hehe. Nyttårsaften feiret vi med denne gjengen, her i Moses Lake:

Vi møtte dem i Cartagena for snart to år siden, som jeg skrev om her. De bor faktisk i Seattle nå, så det passet kjempefint :-) Da nyttårsaften kom hadde vi lett etter fyrverkeri eller i det minste stjerneskudd på butikkene, men hadde ikke funnet noen ting! Så vi var spente på om det kom til å bli noe i det hele tatt, i lille Moses Lake. Da klokken ble tolv nyttårsaften var det faktisk litt fyrverkeri lengre inn i byen, men ikke noe å skryte av for oss nordmenn! Så vi laget en varmluftsballong(oppskrift her), vi! Vi dynket bomullsdotten og satte fyr på den, men med all den tunge metalltråden, pluss bittelitt vind, ville den ikke engang lette. Så metalltråd ble tatt av og mer bomull ble festet og dynket, og på andre forsøk lettet ballongen! Fornøyde så vi at ballongen steg til værs og....falt ned på andre siden av et tre i hagen :-) Men den fløy, det gjorde den!

I 2011 skjedde det masse! Vi startet året på Trinidad med gode venner, og endte året i Moses Lake med gode venner :-) Innimellom rakk vi å seile oppover hele Karibien og Bahamas, være en hel sommer i Norge, se New York, og så gå et halvår på high school i Moses Lake.

Jeg hilser til alle som jeg kjenner!
Godt nyttår!
Klem fra Ingeborg

Juletreet

Det var en gang en familie som hadde flyttet til et land langt, langt borte. De hadde et hus, og i huset var det et juletre av plast som lå igjen fra den forrige eieren av huset. Familien tenkte, da slipper vi å kjøpe et juletre selv når julen kommer! Så dagene og ukene og månedene gikk og snart var det jul.

Det var like før julaften, og moren i huset bestemte seg for at treet måtte tas ned fra den mørke boden som det lå i, så skulle de sjekke at alt var i orden med det før julekvelden. Det viste seg at treet var veldig stort, og måtte settes sammen av tre deler. I stammen var det en metallstang, som gjorde at det hele ble veldig tungt. Sønnen og datteren i huset hjalp til, og de fikk endelig treet ned trappen og ut i stuen hvor de hadde planlagt at treet skulle stå. Dattera i huset gledet seg til å gå rundt juletreet på julaften, og synge de gamle julesangene.

Familien fant en slags juletrefot laget av hvite plastrør, som var lite pen å se på, men som virket som den var stor nok til dette juletreet. De satte i gang å sette sammen tredelene, og fikk det store juletreet ned i "juletrefoten" av plastrør. Snart stod det rett opp, i omtrent tre sekunder, før det begynte å tippe over. Sønnen i huset reddet treet før det falt ned på gulvet. Så forsøkte de å skru treet lengre ned i foten, de forsøkte alt! Men treet ville ikke annet enn å tippe over. Litt triste satte de treet inn mot veggen og lot det lene seg til et hjørne. Hva skulle de gjøre nå?

Juletreet sto der som et mørkt troll, skjevt inn mot hjørnet i rommet. Etter sju korte og sju lange bestemte de seg for å binde treet fast i veggen med halmtråd slik at det i alle fall så pent og rett ut. Dattera i huset var veldig skuffet - hvordan skulle de klare å danse rundt et juletre som var bindt fast i veggen? Litt trist hjalp hun likevel til med pyntingen, for det var jo gøy det..

Julaften kom og dattera satt litt trist i en lenestol og så på juletreet. Fint var det jo, med blanke julekuler, girlandere i sølv og filthjerter i sterke farger. Snart skulle de tenne lysene i treet, slik at julen kunne begynne. Hva skulle de gjøre?, tenkte jenta. Hva skulle de danse rundt mens de sang julesanger, slik de hadde gjort i fjor og året før. Hun satt der i tre lange og tre korte, og snart fikk hun en glimrende idé. Hun skyndte seg ut på spisestua og tok en av stolene ved langbordet. De trengte da ikke alle de stolene ved bordet, for de var bare fire personer! Hun bar stolen ut i stua og fant sølvglitter som ikke var i bruk, som hun dekorerte stolen med. Så pyntet hun i vei med ting hun fant nederst i den nesten tomme juleesken. Snart var det en virkelig julete stol hun stod framfor. Hun følte seg JAMMEN lur!

Og kvelden kom, moren og faren i huset var litt overraskede over den glitrende stolen som stod midt på teppet i stua. De var ikke så veldig imponerte over jentas idé, men ble da med på å gå rundt julestolen og synge et par julesanger. I bakgrunnen stod juletreet litt snurt og så på hvordan julestolen stjal oppmerksomheten. Det skyndte seg å tygge over alle halmtrådene, og ble litt ustabilt med på dansingen rundt stolen.

Og snipp, snapp, snute, så var eventyret ute.

PS: Hadde en kjempefin julaften, vi gjorde det på den norske måten! Deilig mat og fine gaver! God jul videre!

En høst i USA

Hei! I går var siste skoledag for i år, så nå har vi juleferie! I to uker! Det har vært veldig travelt med high school, så nå blir det godt med en rolig jul. Far har ennå å jobbe i et par dager, før han også tar seg en velfortjent ferie. I ferien kommer vi til å bli her i Moses Lake, også kanskje vi drar på noen dagsturer til andre byer. For eksempel er det alpinbakke i Leavenworth, så vi tenkte kanskje å dra en tur dit.

Denne høsten har vært fin! Selv om jeg savner det å seile rundt uten å vite hva man gjør dagen etter, så har det vært både lærerikt og gøy å være her, gå på high school, få nye venner.. Jeg antar det er viktig å kunne gjøre begge deler. Både A4-liv og seilerliv har sine sider, det må jeg si. Jeg har absolutt ikke fått nok av reising og eventyr, jeg gleder meg til vi skal ut igjen, men for eksempel kan man få flere gode venner hvis man er i ro. Og jeg lærer nok andre ting på high school enn på Siriusskolen.

For en uke eller to siden var mamma og jeg på juleballett: The Nut Cracker, satt opp på high school. Vi presterte å få feil info om tidspunkter, så vi fikk bare med oss akt to, men det var kjempeflott! Talentfulle dansere, i alle aldre. Det hadde sikkert vært kjempegøy å være så flink i ballett.

Det er forresten noe jeg ikke har fortalt på bloggen! Jeg har skrevet en minibok! Den heter Ingeborg på Jordomseiling, og er med i en bokserie/-pakke fra Cappelen Damm som heter Leseuniverset 5-7, og boka mi er i boksen samfunnsfag 2. Det er altså en bok ment for skolebruk, for lesetrening i mellomtrinnet. Boka handler om seilturen vår hittil, sånn som jeg har opplevd det. Jeg skrev den for Cappelen Damm da de kontaktet meg gjennom bloggen min for et år siden. Jeg som er så glad i å skrive ble jo såå glad! Boka er gitt ut nå, og man kan finne den på mange bokhandleres nettsider i alle fall. :-) Og tenk, den er oversatt til nynorsk også!

Jeg planla å bli forfatter lenge, jeg! Da jeg var rundt 10 var jeg spesielt oppglødd i denne drømmen, så jeg registrerte meg på Skrivebua.no, hvor jeg la ut tre fortellinger som jeg nå kan finne igjen på nettet. Jeg fant dem faktisk i dag.

Slik ser profilen min ut på Skrivebua, med dette flotte profilbildet av en blå fugl med kyse, og hvis du ser nøye etter kan du se den flotte tittelen på et av mesterverkene jeg la ut, "Gubben fra Sandefjord!"

Ellers klarer vi å få julestemning, selv i dette store huset. Det er ikke snø som har lagt seg ennå, men det har da snødd noen ganger! Dessuten ser rim ut som snø, og det er ofte rim på trærne hele dagen. Vi har pyntet huset, ikke like ekstremt som samtlige hus i nabolaget riktignok; vi har mest pynt inne. Sånn som vi er vant til. Vi har satt sammen et pepperkakehus, meget enkelt, med instruksjoner og absolutt alt inkludert i et "Gingerbread House kit".
God jul, dere!

Klem fra Ingeborg

Snø og Thanksgiving

Hei! Nå har jeg ikke skrevet på en stund, og da er det alltid hardt å komme i gang igjen. Men jeg vet jeg burde, både for meg og for dere som ennå titter innom her av og til. Vel, greia er at dagene går veldig fort - og de er stort sett fylt med high school og lekser. Og dette har da blitt en hverdag for meg, og jeg finner liksom ikke på hva jeg skal skrive. Men hei, jeg kan jo prøve :-)

Dagene starter med at alarmen min hyler 05:30, og så står jeg opp en eller annen gang mellom det og 05:45... Så tar jeg en dusj og steller meg og sånn. Deretter, frokost med familien. Hvor fort vi må spise avhenger av hvor langt fra 06:45 vi er. For da går skolebussen. Vi ser den oppe på høgda, og da rekker vi akkurat å gå og kle på oss sko og jakker, stappe matpakken i sekken og gå bort til busstoppen. Ofte må vi løpe da, men.. Skolebussen tar tre kvarter, fordi den stopper så mange steder på veien til high school. Ofte blir den stappfull, og man må sitte presset tre på hvert sete. Bussene er akkurat som på film, vet dere, gule MED snute! Morsomt! Og systemet med skolebuss her er jo kjempebra, for alle får buss, og det er gratis. Etter denne lange bussturen ankommer vi endelig high school. Skolen går vanligvis fort, og de fleste dager har jeg en eller annen prøve.. Vi har fire en-og-en-halv-timers timer hver dag, pluss fem minutter mellom dem og en halvtimes lunsj. Skolen er ferdig kvart på tre på ettermiddagen. Vår skolebuss går ti over tre, så vi må vente en liten stund før vi kommer oss på bussen hjemover..

OK, da, denne bussen hadde ikke snute, da, men....Mange av dem har det!!

Dette bildet leder meg rett over på tema #2! Ser dere snøen? Det var på onsdagen forrige uke. Også snødde det på lørdag også. Jeg ble jo kjempeglad selvsagt - så utrolig vakkert det er med snø! Kan ikke si jeg savner varmen ennå :-) Det har gått bort igjen nå; har vært mildt vær de siste dagene. Skal visst ikke bli snø igjen med det første, men det kan ikke være så lenge til det kommer igjen vel..! Var i alle fall lykkelig da det snødde, jeg.

Nå er det torsdag, og jeg har fri fra skolen! For det er jo Thanksgiving i dag! Vi fikk dra fra skolen tre timer tidligere i går, og nå har vi fri fram til mandag. Dette er jo tiden på året det reises mest rundt i USA.. Vi skal bare bli her, og forsøke oss på en kalkun. I morgen er det Black Friday: salgsdag i hele USA. Det vil si at mange butikker åpner kjempetidlig, og så er det masse salgsvarer - førstemann til mølla! Vi har fått masse reklame med avisa så vi vet hvor vi skal gå... Mamma og jeg hadde egentlig tenkt å dra til Spokane eller en av de større byene, men det er tydelig at de fleste butikkene her også har masse salg på Black Friday. Vi får jo se, da, om vi reiser noe sted.. Har lest en del om gale shoppere som trykker på dørene og løper rundt i butikken for å få tak i de beste, billigste varene. Man må nok ha spisse albuer for å lykkes i et sånt kappløp, noe jeg IKKE har i det hele tatt. Jeg er så dårlig til å stå i kø i en butikk at det ikke går an.. Jeg godtar sniking og tør aldri å gå inn i en ny kø. UANSETT, det blir jo gøy å se på de gale shopperne! Søk på YouTube, det er massevis av videoer.. Ganske sykt!

I dag skal vi bare slappe av. Så skal vi feire litt Thanksgiving i kveld.
Ha en fantastisk helg, og happy Thanksgiving!
Klem fra Ingeborg

Se hva jeg har laget i woodshop!

Her er en knaggrekke som jeg laget i woodshop og tok med hjem for et par uker siden :-)

Bare for å komme med en liten update :-) Alt bra i fedrelandet? Her er vi kommet inn i hverdagsrytmen! Og Thorstein og jeg har bestått teorieksamen på kjøreskolen, så nå har vi Final Drive (kjøreeksamen) til uka...håper det går bra!
Klem Ingeborg

Busy days

Hei verden! Skolen har begynt.. Det er derfor jeg ikke har latt meg høre fra i det siste. Vi har nemlig lekser i minst to fag hver dag, i tillegg til kjøreskole tre ganger i uka. Og helga er gjerne fin å bruke til å slappe av..og øvekjøre. Og gjøre helgelekser, så klart. :-)

Det går greit på skolen. Det som er litt spesielt, er at vi blir testet nesten hele tiden på om vi har lest lekser, forstått alt etc. Har allerede hatt to "store" prøver i Algebra, og har warm-up prøver hver dag i flere av fagene. Det vil si at man bør ha lest leksene... Og jeg som ikke er raskest i klassen akkurat, til å lese engelsk, bruker jo masse tid på bare lesingen! Men så er det ikke bare det heller, vi skal jo skrive "Cornell Notes", en spesiell type notater med summary og questions og mye greier. Men det er jo gøy, og jeg merker at jeg lærer noe nytt hele tiden! Det er jo poenget!

Jeg har valgt et fag som heter Woodshop Construction, altså en form for sløyd. Det er skikkelig gøy! Akkurat nå driver vi og lager en knaggrekke med en and på, og jeg er nesten ferdig :) Det eneste som står igjen er knaggene og sanding (pussing med sandpapir). Ellers har vi prøve hver fredag i målesystemet med 1/16 of an inch, 1/8 of an inch osv., pluss Safety tests. Hvis vi får en feil på prøvene må vi skrive det rette svaret så og så mange ganger på et ark, avhengig av hvor mange feil vi hadde. Og hvis vi har glemt vernebrillene en dag må vi ta 25 push-ups. Hahaha!

I tillegg til high school går vi på kjøreskole. Det er to timer om kvelden, tre ganger i uka. Og vi har hatt drives, det vil si kjøretester, hvor vi skal kunne forskjellige ting.. Til fredag har vi neste drive, og da skal vi kunne kjøre (komfortabelt) på FREEWAY, pluss LUKEPARKERING. Og instruktøren er streng.. :( Hittil har det gått greit, så det er vel mulig å pass-e på fredag også. Håper jeg!

øvelseskjøring

Setter virkelig pris på helgene med sånne travle dager. :-)
Ha en fin uke!
Klem fra Ingeborg

Hvem er det som sitter bak rattet?

Hei! Tenkte å vise hva jeg bedriver tiden med...

Øvelseskjører!

Det hadde du ikke forventa! Ingeborg i førersetet. Ikke jeg heller, og det er fremdeles veldig nytt og skummelt. Dere vet, aldersgrensa her i USA for bilsertifikatet er 16, og jeg som er 15 kan begynne å øvelseskjøre. Thorstein er også i gang, og han kan få sertifikatet etter så og så lenge med øvelseskjøring og så og så mange timer på kjøreskolen, i og med at han er over 16. Mens jeg må vente til bursdagen min neste år. Vi kjører foreløpig kun runder rundt nabolaget vårt. Her er det ikke noe særlig med trafikk, så vi kan bli vant med svinger, skilt, bakker og innkjørseler uten mange andre biler å ta forhold til. I starten er det greit! Det er automatgir på bilen vår, så det blir nok ikke like lett å kjøre med manuelt gir når jeg en gang skal det. Likevel er det jo kjekt å ha øvelseskjørt her i USA, sånn at jeg har kjørt en del før jeg eventuelt tar lappen igjen i Norge! Det er veldig spennende, det her, bilen reagerer jo på det jeg gjør. Det er ganske kult, men jeg trenger masse øvelse fremdeles - det er sikkert. Må jo få beina til alltid å tråkke på rett pedal, uten at jeg hele tiden må tenke "hvilken pedal var brems..hvilken var gass igjen nå da.." Dette var altså "overraskelsen" jeg nevnte i forrige blogginnlegg. Jeg fikk nemlig begynne å øvelseskjøre i forgårs! Det er kjempe gøy!

Det er messe i byen disse dagene! Det er nesten som Dyrsku'n i Seljord, bare litt mindre og andre ting å gjøre. Det er et tivoli, det er ganske mange staller og hus med dyr i, en del utstillinger fra lokale speidere, klubber eller konkurranser, og det er masse matboder med diverse delikatesser som pølser, burgere, chips, smoothies og brus. Faktisk har de en type burger, Space Burger, som KUN lages her! En til to ganger i året! Også har de Curly Fries og Elephant Ears (!) som visstnok også skal være lokale delikatesser. Her om dagen var vi på Demolition Derby på messa, altså stygge falleferdige biler som kjører om kapp i søla! Du kan jo tenke deg hvordan det så ut! De hadde pynta bilene sine på forskjellige måter - spray, lys, flagg, you name it. Det spruta søle/jord, motorer stoppa og bilene ble slengt hit og dit. Det var fullt av folk på tribunene som hylte og klappet. Da det var premieutdeling var det gjort skikkelig, med Miss Rodeo Moses Lake 2011 som sang nasjonalsangen. De beste bilene representerte blant annet The US Army og The US Marines med flagg ut av vinduet, og publikum reiste seg under seremonien. Ganske annerledes å være der og se en sånn seremoni, enn å se det på TV. Dette gjelder selvsagt hele bilshowet.

I går var vi på messa igjen en tur og ruslet rundt i steikvarmen. Også var vi på Farmers Market! Der hadde de de beste jordbærene som jeg har smakt, UTENFOR Norge. Ingen jordbær slår de norske, men disse var ikke verst...

I morgen skal vi på registration (med alle klubbene man kan bli med i og....) på high school!! Så her skjer det ting!!

Meg i min nye gym-uniform!

Klem fra Ingeborg